Arkiv

Hei, jeg er født i 1945, født med cøliaki, som ingen visste navnet på den gangen. Ved tannfelling, og nye tenner, viste det seg at halve tennene kom opp uten emalje. Kunne ikke gjøre noe med det før etter fylte 17 år, da kunne jeg sette på kroner, har totalt 12, 6 oppe og 6 nede. Dette er utgifter som mine foreldre tok, og ved utskiftning senere, selvfølgelig, jeg. Nå må jeg gjennom en runde, hvor 6 kroner må byttes, og siden det er fokus på cøliaki og tenner, lurer jeg på om det denne gangen er muligheter for en refusjon? Har fått stønad siden diagnosen cøliaki ble stillet i 1985, så systemet «vet» om meg. Setter stor pris på å kunne få et svar på spørsmålet mitt.

Laila, 16. november 2020 14:53

I prinsippet burde du få støtte, men det er avhengig av hvilken dokumentasjon du kan vise til. Er det ført notater fra skoletannlegen om at du ikke hadde emalje på de permanente tennene dine? Har du noen andre dokumenter fra barndommen som viser at du nok hadde cøliaki da? Man er avhengig av at du kan dokumentere at du har hatt ubehandlet cøliaki under tanndannelsen (<7år) skal man kunne innvilge støtte.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 18.38

Hei. Jeg sliter veldig med fatigue, magetrøbbel og hodepine, og en følelse av infeksjon i kroppen etter 9 mnd med glutenfri diett. Prøver å forske litt selv, og lurer på: Er det normalt for en person med aktiv cøliaki/inaktiv cøliaki å ha lave verdier på lymfocytter? Jeg har ligget mellom 0,9-1,0 (Ref.1,1-3,3) siden 2016, og dette har ikke endret seg det siste året med endret kost.

Annika, 11. november 2020 23:36

Litt ahengig av alderen din, men blir du ikke noe bedre på GFD, så bør man undersøke om det er noe annet som er forklaringen og at cøliakien kun ble oppdaget da de undersøkte deg pga dine plager, men at cøliakien ikke var hovedårsaken. Jeg antar man har undersøkt deg og ikke funnet noen mangler på jern, og andre sporstoffer/vitaminer. Det er ikke vanlig å ha lave lymfocytter hverken for en cøliaker på GFD eller andre, selv om det kan forekomme uten noen spesiell årsak, Dine nivåer var ikke spesielt lave, men i kombinasjon med slapphet etc så kan dette ha betydning. Ta dette opp med legen din og selvom det er riktig at det kan ta tid å bli bra av cøliaki (1-3 år hos voksendiagnostiserte cøliakere), så må man på ett eller annet tidspunkt som lege kunne vurdere om det er noe mer som bedre forklarer plagene ettersom plagene ikke forsvinner når cøliakisykdommen behandles.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 18.14

Hei, jeg har slitt med kvalme og magesmerter i over et år, har mye problemer med luft i magen spesielt etter inntak av mat med høyt glutennivå og har nå også begynt og få en del plager med halsbrann og sure oppstøt. Har/har hatt mor, mormor og oldemor med cøliaki, og har dermed blitt testet for dette flere ganger gjennom oppveksten, men alltid med negativt prøve svar. Tok tarmbiopsi i januar/februar 2020 og hadde da visuelle tegn på avflatede tarmtotter, men uspesifisert prøve svar og lurer da på hva dette betyr, og om jeg burde bli testet på nytt da kvalmen og magesmertene har forverret seg den siste tiden.

Thea, 11. november 2020 15:22

Vanskelig å vite hvordan samlingen av prøvesvar har vært for deg, inkludert hva patologen sin konklusjon har vært. Ta dette opp med legen din, og si du vil øke glutenmengden i kosten og spis mye gluten i en 6 ukerstid (om du orker) og ta nye cøliakiprøver. Du burde bli sykere desto mer gluten du spiser, så sykdommen burde bli lettere å diagnostisere desto mer cøliakisyk du gjør degselv. 

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 20.12

Hei. I vår familie er det stor opphoping av cøliaki. Jeg har, begge mine foreldre, og flere av besteforeldrene og tanter/søskenbarn. Jeg har tre barn. Eldste har fått påvist cøliaki, positiv blodprøve og gastroskopi. Yngste, på 3 år, er under utredning, da IgA hadde verdi 10 og IgG 16. Men mellomste, på 5 år, er den jeg er mest bekymret over. Han har over lang tid klaget på magevondt og hatt varierende avføring, brekninger/raping og til tider dårlig matlyst. Men hans prøver viser [1, men positiv gentype. Jeg klarer ikke falle til ro før jeg får sjekket ved gastroskopi om det kan være cøliaki. Er det mulig at han kan ha det, selv om prøvene er negative? Tips til hvordan jeg kan gå frem hos legen? Legen vil vi skal prøve ut glutenfritt en periode, jeg er skeptisk til det før vi har bekreftet at det ikke er cøliaki. Takk for svar. 

Beate, 11. novbemer 2020 10:35

Mulig glutenbelastningen hos dere ikke er så høy siden dere har et barn med cøliaki, så da kan det være vanskelig å diagnostisere en cøliaki. Skal man diagnostisere en cøliaki så bør den være aktiv og det er den på glutenholdig kost, så om dere heller øker glutenholdigheten i kosten (pizza/spagetti/kaker/brød etc) så burde cøliakien bli mer frentredende og lettere å få en konklusiv diagnose på. Går han glutenfritt og blir bra av det kan det vise seg veldig vanskelig å få ham med på en glutenprovosering som trengs for å kunne stille diagnosen om han reagerer akutte på gluten, som endel gjør når de har spist glutenfritt en stund.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 20.06

Hei! Jeg har et spørsmål til hvordan jeg bør gå frem videre som jeg håper dere kan svare på. Hele familien har tatt blodprøver etter at jenta vår på sju fikk diagnosen cøliaki. Da fikk jeg beskjed om at jeg hadde gentypen til å kunne ha cøliaki, men at jeg ikke hadde utviklet det. Etter den tid har vi stort sett spist glutenfritt hjemme alle sammen for enkelhets skyld. Men jeg klarer ikke helt legge fra meg beskjeden i forhold til meg selv. Jeg får nå akutt mageknip om jeg spiser pasta eller hvetebakst. Det har aldri gitt en sterk reaksjon tidligere. I tillegg leser jeg dette om tannemaljen og det bekymrer meg litt, jeg får lett hull i tennene og har skyldt på brusdrikking i ungdommen som årsak. Nå lurer jeg på om det kan være mer enn som så. Jeg lurer på om jeg burde undersøke nøyere om jeg faktisk har cøliaki likevel til tross for hva blodprøven viste. Har dere noen tips til hvordan jeg kan gå frem videre?

Emma, 11. november 2020 08:41

Som du sikkert har lest her på nettpraten så kan man kun diagnostisere en cøliaki som er aktiv og da må man spise gluten. Når du nå i praksis spiser glutenfritt vil det ikke være så enkelt å finne ut om du har cøliaki. Det å ha vevstypen som cøliakere har sier veldig lite, for det har ca 30% av oss, så det er veldig vanlig. Om dine mange hull kommer av at du har en dårligere emalje pga cøliaki i barneårene er det ingen som vet, men det er ikke slike emljedefekter vi vanligvis snakker om ved cøliaki. Det er emaljedefekter som fremkommer i det de permanente tennene kommer frem og som er assosiert med ubehandlet cøliaki i barneårene. Så man ser defektene med en gang.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 19.50

Hei! Som nydiagnostisert cøliaker for 16 år siden ble jeg anbefalt å kutte ut melk og melkeprodukter i en periode, for så å gradvis innføre det i kosten igjen. Fulgte dette rådet, og innførte det igjen etter 3-4 mnd. Magen var kranglete i minst 15 år før jeg fikk cøliakidiagnosen, og hadde et håp om bedring da jeg begynte på streng glutenfri kost. Ble bedre, men har også IBS, og den har fått "skylden" for mine mageproblemer de senere år. Har nå funnet ut at mine symptomer stemmer overens med laktoseintoleranse, men er ikke veldig motivert for å gå over til laktoseredusert kost uten nærmere utredning hos lege. Begynner derfor her med å spørre om det er mulig at eventuell laktoseintoleranse i forbindelse med cøliaki kan vedvare selv etter mange år på glutenfri kost? Og om man kan utvikle laktoseintoleranse som voksen uavhengig av om man har cøliaki eller ikke? Mvh Heidi

Heidi, 10. november 2020 16:22

Ja noen cøliakere får ikke tilstrekkelig normalisering av tarmen til at det melkesukkernedbrytende enzymet: laktase, kommer tilbake og da har de en vedvarende laktoseintoleranse (doseavhengig plager). Men IBS har også det i seg at man uforutsigbart reagerer på melkeprodukter, uten at det er laktoseintoleranse som gjør det. Men det er bare å prøve med laktosereduserte produkter.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 19.40

Hei. Sønnen har hatt påvist cøliaki i snart 1 år. Han sliter fremdeles endel med magen, smerter og til tider diare.. Vi var i møte med skolen pga litt høyt fravær, og der for der første sier rektor vi kan jo gi han smertestillende eller noe da,og det er drøyt og uvitende, samt helsesykepleier sier så lenge han spiser glutenfritt så skal han være såkalt frisk. Jeg prøver å påpeke at ikke alle med cøliaki blir bra i magen og han har kun hatt diagnosen i 1 år... hun sier at nei det stemmer ikke fordi det har hun lært. Jeg prøver å si i mot, men hun vet bedre. Og dette foran sønnen.. finnes det noe dokumentasjon jeg kan komme med som kan jekke henne ned litt..?

Hilde Merethe , 9. november 2020 18:20

Det stemmer at de aller fleste cøliakibarna blir klinisk bra av sin cøliaki i løpet av ett år, men ca 5-10% må gå 2 år på GFD før de betrakter seg selv som friske fra de plagene som man identifiserte som cøliakirelevante. Hvor lang tid det tar for barna å bli slimhinnefriske er det mindre kunnskap på. Plagene hans kan ha mange årsaker i tillegg til cøliakien (og man kan aldri utelukke muligheten for at det spises kjeks/kakere/brød i smug, men det får dere nok aldri vite). Det er ikke sikkert plagene hans har sammenheng med cøliakien (forutsetter GFD), men det endrer ikke på det faktum at han har plager. Den lille "kunnskapskonkuransen" dere har skal du bare overse, selv om de aller fleste blir klinisk friske på GFD innen det første året, gjelder det ikke alle.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 18.44

Hei. Barnet mitt på 8,5 ble diagnostisert med noncøliaki gluten intoleranse da hen var 3 pga sine symptomer; hardnakket forstoppelse, hyppige tømmeregimer på barneavdelinga, samt positiv HLA-DQ2. Ble utført en gastroskopi som var negativ. Hen hadde selv kutta ut gluten fra kost, matpakkene fra barnehagen var uspist. Hen ville kun spise middager og sinlac grøt. Har melkeproteinallergi og andre matvareallergier. Nå mistet hen støtten. Og skal innføre gluten i kosten i 3 mnd før ny gastroskopi. Hen har prøvd i litt over 1 mnd nå. Men vil ikke ha brød, boller, rundstykker. Blir omtrent tvang rundt kjøkkenbordet. Kjenner ikke barnet mitt igjen. Endret personlighet. Søvnproblemer. Mat går rett igjennom. Ligger og flyter i toalettet også etter skylt ned. Mer gulgrønt på farge. Hen skifter undertøy opptil 3-4 ganger daglig. Går også på toalettet på natten. Vegrer seg til skole og toalettbesøk der. Orker ikke trening. Sliter med ekstremt mye luft i magen. Høylytt luftavgabg. Er blek og har mørke ringer under øynene. Hen skal ikke til barneavdelinga eller ta blodprøver før uken før gastroskopi. Føler jeg terroriserer barnet. Hva bør jeg gjøre? Er i kontakt med helsesykepleier. Tusen takk på forhånd for svar. Med vennlig hilsen Kathrine-46, fortvilet mor.

Kathrine-46, 6. november 2020 11:54

Det høres ikke lett ut. Du burde be om fornyet vurdering utfra hvordan hen reagerer på glutenprovokasjonen. De kommer nok til å gjenta cøliakidiagnostiseringen som muligens er lettere nå som hen er blitt eldre, men det forutsetter at hen faktisk spiser gluten. Uavhengig av hva som egentlig feiler hen, så illusterer det hvor sykt man må gjøre barnet sitt for at NAV skal være fornøyd. Snakk med legen hens om dette er verdt det, lag en beskrivelse av hverdagen hens og søk NAV igjen.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 18.26

Hei, slik eg har forstått det kan de fleste med cøliaki ete "kan innehalde/kan innehalde spor av gluten". Eg sjølv har ennå ikkje reagert på det. Men kva når det står i ingredienslista maltekstrakt fra bygg, samtidig som det stend kan inneholde hvete? Dette her gjeld sjokoladen Japp. Og gjeng du på nettet å les ingredienslista er det markert att det er gluten i sjokoladen. Kan dei da merke med KAN inneholde hvete? Er det trykt for ein med cøliaki å ete eller burde det heller stått "inneholder hvete/gluten"?

Gro, 5. november 2020 22:23

Det er riktig at de aller fleste med cøliaki kan spise produkter merket «kan inneholde spor av gluten/hvete» eller «kan inneholde gluten/hvete». Grunnen til at noen produsenter velger å merke produktene med denne advarselen er at de blir produsert i samme lokaler, og i noen tilfeller på samme maskiner som glutenholdige produkter.

Er enig med deg i at den merkingen som er på Japp kan virke forvirrende. I ingredienslisten står det at Japp inneholder blant annet «maltekstrakt fra bygg», det vil si at det er en ingrediens – noe som tilsier at Japp er glutenholdig. Derfor er den også merket som glutenholdig på nettet.

Nå er det lite gluten i maltekstrakt og lite maltekstrakt i Japp, så det er ikke sikkert at det er så mye gluten i sluttproduktet, men siden ingen har testet, heller ikke Freia, er det er umulig å si om den er glutenfri eller ikke (men det hadde vært interessant å vite). Derfor anbefales den ikke til cøliakere.

I tillegg til at det står «maltekstrakt fra bygg» i ingredienslisten, står det også «kan inneholde (spor av) peanøtter, nøtter og hvete» under ingrediensene. Denne merkingen står på de fleste av Freia sine produkter fordi de ikke kan garantere at produktene har blitt forurenset under produksjonen. Her dreier det seg om veldig lite forurensing, så produkter merket på denne måten er trygge for de aller fleste cøliakere.

Lise Friis Pedersen, 11. november 2020 18.00

Jeg er 19 år og har hatt cøliaki i ett år. Følger en glutenfri diett og lurer på om det er greit å spise mat som inneholder spor av gluten? Hva betyr det at mat har spor av gluten?

Hani , 10. november 2020 18:42

De aller fleste cøliakere kan spise produkter merket «kan inneholde spor av gluten/hvete» eller «kan inneholde gluten/hvete». Grunnen til at noen produsenter velger å merke produktene med denne advarselen er at de blir produsert i samme lokaler, og i noen tilfeller på samme maskiner som glutenholdige produkter. Noen cøliakere er veldig følsomme for gluten og kan reagere på spor av, men for de aller fleste går det som sagt helt bra.

Lise Friis Pedersen, 11. november 2020 18.00

Hei. Det er snart tre år siden jeg fikk cøliakidiagnose med helt flat tynntarm i en alder av 71 år. Jeg ble bedre med glutenfri kost, men tålte plutselig ikke havre, mandler, epler og skarpe krydder. Brukte laktosefrie melkeprodukter. I mai i år ble jeg plutselig dårlig konstant i magen. Prøver og gastroskopi viste ikke noe, så jeg begynte på Lav FodMap kost i tolv uker, men ble bare verre og fikk tidvis utslett i ansiktet som hudlegen sa var en type elveblest. Legen sa at jeg måtte finne ut selv hva jeg ikke tålte ved å utelukke en og en matsort av gangen. Jeg startet med å ta vekk laktosefrie melkeprodukter i tre uker og ble mot slutten noe bedre, så jeg provoserte med en dose melk igjen og ble straks verre. Tok bort egg og ble litt bedre. Tåler ikke brød med frø og korn, og lever på lys melblanding i brødene. Jeg spiser jo mye grønnsaker, fisk og kjøtt, men blir ikke ordentlig mett. Blir dette et ufullstendig kosthold? Jeg tar multivitamin og d-vitamin i tillegg. Går jeg fram på riktig måte?

Wenche, 3. november 2020 20:19

Det kan virke som du har utviklet en klassisk matvareintoleranse, og den kan man i en viss grad diagnostisere via blodprøver. Jeg ser klart at du kunne ha fått problemer med FODMAP-karbohydrater, men dersom det ikke hjalp med en streng FODMAP-fri diet i flere uker så var/er det neppe det. Tåler ikke brød med frø og korn, og lever på lys melblanding i brødene. At du reagerer på egg og melk er muligens ikke så uvanlig da det er mange som reagerer på disse matvarene. Slik du beskriver kosten din så fremstår den ikke ensidig i det hele tatt, men er du i tvil burde du kontakte en klinisk ernæringsfysiolog som kunne gå igjennom kosten din og gi deg råd om hvordan den evnt. burde endres. Jeg forundrer meg over noe du skrev, at du: "Tåler ikke brød med frø og korn, og lever på lys melblanding i brødene". Jeg håper vi snakker om glutenfrie frø/korn (?) og lyse, glutenfrie melblndinger. Brøderstatningene har oftest ikke den samme næringsverdien som de brødene de erstatter, de ineholder mer hurtigabsorberende karbohydrater, noe som kan gi økt sultfølelse, og de mangler mye B-vitaminer og jern, men vi har andre kilder til dette i kostholdet så noen mangeltilstand er det vanskelig å se at du burde få. 

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 19.08

Hei, jeg er gravid og har hatt cøliaki siden jeg var 8 år. Jeg lurer på sannsynligheten for at barnet i magen får cøliaki når jeg har det? Og hvordan prosessen er rundt å finne ut dette etter barnet er født?

Marte, 2. november 2020 18:31

De aller fleste (>80%) barn av cøliakere får selv ikke cøliaki, så det er ikke en så arvelig reaksjon på gluten. Vi anbefaler vanlig kostholdsråd og vente med å innføre gluten til 4 mnds alder slik alle barn anbefales og fortsette med de vanlige norske rådene om mengde hvetemelsgrøt og hyppighet. Det å ta blodprøver av de minste barna < 2 år kan selvsagt stille en cøliakidiagnose (når den er positiv), men problemet er at ca 50% av cøliakibarn under 2 år ikke har forhøyete IgA anti-TG2 verdier i blodet så en negativ test betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke har cøliaki. Da må man se etter andre tegn til cøliakisykdommen som at barnet fremstår plaget med redusert vektoppgang, redusert høydevekst etc.  

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 18.43

Hei, jeg er 26 år, og for rett under en uke siden fikk jeg vite at jeg har cøliaki. Jeg skal på et startkurs for cøliakere, men det er ikke før i desember. Dermed har jeg noen spørsmål. 1. Jeg kuttet straks ut all gluten, men føler jeg har mer magesmerter nå enn før jeg fikk vite at jeg har cøliaki. Jeg tenker at dette kan være pga jeg har blitt mer oppmerksom på magesmertene, men lurer fortsatt på om det kan være noe annet som kan være årsaken? 2. Jeg fikk sterke magesmerter som kom og gikk i periodevis etter en kort antibiotikakur i vår, og det var pga de magesmertene at jeg gikk til legen og fikk vite at jeg har cøliaki. Dermed har tanken slått meg om antibiotikabehandling kan ha vært delvis årsaken til at jeg har fått cøliaki? Resultatene fra blodprøvene og gastroskopi undersøkelse er: s-anti-tTG-IgA på 22 (normal [ 7) s-anti-deamidert-Gliadin-IgG på 9 (normal [ 7) Biopsier fra duodenum bekrefter subtotal totteatrofi og kronisk betennelse forenlig med cøliaki i Marsh grad 3C. Beklager at dette ble langt.

Thea, 1. november 2020 17:26

Muligens er hendelsesforløpet  litt anderledes. Selvom det diskuteres om mange antibiotikakurer i barneårene kan bidrar til en cølikaiutvikling, er det ikke kjent at en kort antibiotikakurer direkte utløser en cøliaki. Derimot er det mulig du utviklet en antibiotika indusert irritabel tykktarmskatar (IBS), som ga deg luftsmerter (kolikk) som fikk deg til legen. Siden du hadde mageplager ble det tatt blodprøver mhp cøliaki, og cøliakien din ble diagnostisert. Men muligens er/var ikke cøliakien din årsaken til magesmertene. Du fikk din cøliaki tilfeldigvis oppdaget da man søkte etter årsaken til dine mageplager. Dette ville også forklart hvorfor magesmertene ikke er blitt borte på glutenfri diet, det er en annen årsak til plagene dine. Om det er en IBS så burde en FODMAP-redusert-fri diet hjelpe deg (må spises i en 10 dagerstid før du kan vurdere om det hjelper). Hjelper ikke en slik glutenfri + FODMAP fri diet bør du ta dette opp med legen din. Det er mange årsaker til magesmerter.

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 18.26

Hei. Det eg lurer på er om spirebrødet og chiabrødet fra PureFood, som selges på blant anna Meny, er sunne valg for en cøliaker? Eg er opptatt av at eg må spise sunt, tross cøliaki, og det er slettes ikkje lett. Må ha et enormt fokus på kostholdet nå etter diagnose. Det burde vera merka om brødene/bakevarene er sunne! Ikkje lett for unge cøliakere å sette seg inn i alt dette med ernæring. Det er like viktig for oss med cøliaki, som for alle andre «vanlige» mennesker å spise sunt og riktig. Dette er et problem, og dårlig kosthold påvirker heile livskvaliteten til oss med cøliaki også, om enn ikkje endå meir på oss.

Lene, 29. oktober 2020 17:39

Flott at du er opptatt av et sunt kosthold! Jeg er enig med deg i at de glutenfrie brødene burde ha en «sunnhetsskala». Men så lenge de ikke har det, kan man lese ingredienslisten og sammenligne med vanlige glutenholdige grovbrød. Er det veldig stort avvik med hensyn til fordelingen av karbohydrater, fett, protein og fiber, bør man kanskje velge et annet brød.

Jeg synes at ekstra grovt spirebrød og mellomgrovt chiabrød, men også grovt fiberbrød fra PureFood er sunne valg for cøliakere. Sammenlignet med et vanlig glutenholdig grovbrød ligger alle brødene godt an med hensyn til fiberinnhold. Alle brødene inneholder mindre protein enn et vanlig grovbrød, men mer protein enn andre glutenfrie brød. Spirebrødet og fiberbrødet inneholder en del fett, men det er for det meste umettet - så det er jo bra – mens chiabrødet har et lavere fettinnhold enn vanlig brød. Gode glutenfrie alternativer med andre ord!

Lise Friis Pedersen, 04. november 2020 18.00

Er det sant som denne artikkelen sier at vi pga høyere inntak av rismel har mer tungmetaller i kroppen og derav har økt risiko for diverse sykdommer?

https://fedon.no/innlegg/glutenfritt-kosthold-kan-oke-eksponering-for-tungmetaller-ny-forskning/

Janne, 2. november 2020 14:35

På grunn av denne artikklene og faren for for høyt inntak analyserte Mattilsynet innholdet av arsen og tungmetaller i 29 risprodukter, inkludert glutenfrie produkter. Samtlige viste lave nivåer av uorganisk arsen, bly, kadmium og kvikksølv og under grenseverdiene i regelverket. Så det skal ikke være en fare for at cøliakere skal få i seg for mye tungmetaller.

Imidlertid har Mattilsynet en advarsel om at små barn bør avstå fra risdrikker og riskaker da de kan få i seg for mye arsen. 

Her er lenke til rapporten: https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/frukt_bar_gronnsaker_og_korn/analyser_av_arsen_tungmetaller_og_naeringsstoffer_i_risprodukter_2018.32012

Lise Friis Pedersen, 04. november 2020 18.00

Hei! Er student og bor i kollektiv. Hvor nøye må jeg være? Mer konkret: Kan jeg bruke samme trebrødfjøl, bare jeg børster bort smulene? Kan jeg bruke samme brødkniv, bare jeg børster av den? Kan jeg bruke brødristeren uten brødristerposer? Kan jeg bruke samme toastjern? Kan jeg bruke samme vaffeljern? Hvor godt må jeg vaske over en flate hvis noen har lagd pizza med gluten på den eller annen mjølbakst og jeg skal lage min bakst etterpå? Kan jeg bruke samme bakepapir etter dem så jeg slipper å kaste det hver gang? Kan jeg bruke samme rømmeboks og skje som de har brukt til å smøre ut på sin tacolefse? Kan jeg ta kjøtt fra tacokjøttpanna selv om de har vært borti lefsa si med stekespaden og så lagt den tilbake oppi kjøttet? Kan jeg spise brødskiva mi selv om de har tatt på den rett etter at de tok på sin, og må jeg vaske hendene før jeg spiser med hendene hvis jeg har tatt på ting med gluten? Kan jeg spise smågodt som de har kjøpt når de også tok med biter med gluten i blandingen så de kan ha vært borti de bitene jeg kan spise? Kan jeg ta en slurk fra samme glass selv om de sitter og spiser brødskiver? Kan jeg låne syltetøy fra dem selv om jeg ikke veit om det kan befinne seg smuler oppi der? Kan jeg låne gaffelen selv om de har brukt den på pasta? Hvis vi begge steiker pannekaker ved siden av hverandre, og litt røre eller smør/olje-rester spruter over til min panne, kan jeg da ikke spise pannekaka jeg steiker og må vaske steikepanna? Går det fint om det spruter litt av deres pastavann over i mitt pastavann? Går det fint å kysse noen selv om de drikker øl eller har spist mat med gluten? Har vært ekstra forsiktig nå som jeg er nylig diagnostisert og har prøvd å bli frisk, men nå har jeg ikke glutenantistoffer i blodet lenger, så tenker at jeg kan begynne å danne meg rutiner for resten av livet nå. Veit det blei mange spørsmål, så et enkelt ja eller nei holder på mange av dem, men lurer veldig, for dette er situasjoner jeg støter på hver dag. Takk!

Marte, 25. oktober 2020 12:04

Kjære Marte,

Dette er det litt vanskelig å gi konkrete råd om, så her må du vurdere litt selv. Små mengder gluten i størrelsesorden 100 mg pr kg mat, er godkjent som godt nok for cøliakere, selvom det meste av det glutenfrie som tilbys er < 20 mg gluten pr kg mat/liter drikke. 100mg er ikke så mye, 1/10 gram, så det skal ikke så mye til av brødsmuler før man kommer for høyt opp. Men livet skal leves så normalt som mulig og noen ganger må man muligens ta det litt avslappet ,for ikke å lage for mye problemer for seg selv. I tillegg er følsomheten for gluten veldig varierende, noen reagerer på spormengder mens andre tåler dette uten plager. Jeg har forsøkt å skissere ut noen svar, men her er dte ehentlig ingen som vet hvor nøye man må være siden følsomheten varierer mye.

Kan jeg bruke samme trebrødfjøl, bare jeg børster bort smulene? Tja, et kollektiv kan bli temmelig uoversiktlig med tanke på rengjøring, så her må du nesten vurdere tilstanden før du forsøker å kun børste bort synlige smuler på en trefjøl. Tror jeg ville anbefalt deg å bruke en fuktet klut eventuelt å snu fjøla rundt eller bruk din egen.

Kan jeg bruke samme brødkniv, bare jeg børster av den? Igjen må du vurdere hvor ille den er, er det synlig brødspor/belegg så ta en runde med varmt vann under springen og vask den.

Kan jeg bruke brødristeren uten brødristerposer?  Det er alltid en risiko for smuler som sitter fastbrent i brødristeren som dermed blir med over til deg. Muligens kan du redusere risikoen ved å dunke ned evnt brødsmuler til bunnen av risteren og igjen, hvor mye smuler liggger det i bunnen av risteren, kan noen passe på så det ikke er for mye smuler der? Ikke at de hopper opp til dine brødskiver, men prøver du å dunke ned evet brødsmuler på ristegitteret, så kan mengden (haugen) av brødsmuler i bunnen hoppe opp.

Kan jeg bruke samme toastjern? Ofte er dette med slippbelegg (sort teflon) som gjør rengjøring enklere så ta en fuktig klut å dra over, så minimeres risikoen for kontaminering.

Kan jeg bruke samme vaffeljern? Samme som for toastjern, stek først dine glutenfrie vafler, eller vask den/fuktet mikrofiberklut som du drar rundt  før du steker dine glutenfrie vafler (eller lag glutenfrie vafler til alle)

Hvor godt må jeg vaske over en flate hvis noen har lagd pizza med gluten på den eller annen mjølbakst og jeg skal lage min bakst etterpå? Anbefaler din egen bakematte 

Kan jeg bruke samme bakepapir etter dem så jeg slipper å kaste det hver gang? Bruk eget bakepapir så slipper du å lure

Kan jeg bruke samme rømmeboks og skje som de har brukt til å smøre ut på sin tacolefse? Er den uten synlige spor av lefsebiter så burde det være innafor, men bruk egen skje (Taco er vel maisbasert om enn med noe hvetemel)

Kan jeg ta kjøtt fra tacokjøttpanna selv om de har vært borti lefsa si med stekespaden og så lagt den tilbake oppi kjøttet? Tja du kan benytte anledningen til litt god gammel oppdragelse. Har man tatt fra pannen og du er der så legges steksspaden på en talerken ved siden av, og du bruker din egen skje. Men jeg tror ikke det spiller så mye rolle da man ikke skraper opp lefsa, men smører kjøttet utover oppå lefsa, men bare du kjenner de du lever med.

Kan jeg spise brødskiva mi selv om de har tatt på den rett etter at de tok på sin? Normalt ja, men igjen du må vurdere hvor "grafsete" de er og hvor mye som potensielt kommer over.

Må jeg vaske hendene før jeg spiser med hendene hvis jeg har tatt på ting med gluten? Neppe, men vask hendene før måltidene (generell regel), og igjen hvor mye grafsete er du når du tar på noe med gluten. Er du ren før og etter, så kan det ikke være mye med over.

Kan jeg spise smågodt som de har kjøpt når de også tok med biter med gluten i blandingen så de kan ha vært borti de bitene jeg kan spise? Tror jeg hadde stått over den, mulig det ikke betyr så mye, men man kan ikke vite.

Kan jeg ta en slurk fra samme glass selv om de sitter og spiser brødskiver? Tja igjen, forutsetningen er at det ikke er noen synlige "ubåter" i vannet/vinen/ølet

Kan jeg låne syltetøy fra dem selv om jeg ikke veit om det kan befinne seg smuler oppi der? Igjen må du vurdere risikoen for slumset forhold til rene skjer i deres syltetøy. Tror jeg hadde vært forsiktig i bunnen av et syltetøyglass fra noen med uttalt lempfeldig forhold til hva som går ned i syltetøyglasset. Bruk primært ditt eget syltetøy.

Kan jeg låne gaffelen selv om de har brukt den på pasta? Skyll og papirtørk den først, ikke bar bruk den på direkte, men mengden spagettig som ligger på den vil variere ettersom hvordan man spiser spagettien og om den er adante eller "soggi"

 Hvis vi begge steiker pannekaker ved siden av hverandre, og litt røre eller smør/olje-rester spruter over til min panne, kan jeg da ikke spise pannekaka jeg steiker og må vaske steikepanna? Igjen må du vurdere mengden, en dråpe spiller ingen rolle, men ikke gjenbruk fettet som har stekt de glutenholdige pannekakene.

Går det fint om det spruter litt av deres pastavann over i mitt pastavann? Tror jeg ville unngått det, og igjen er det snakk om mengdene. En sprutdråpe går nok greit, men ikke gjenbruk kokevannet.

Går det fint å kysse noen selv om de drikker øl eller har spist mat med gluten? Ja, ved vanlig munnhygiene så behøver de ikke pusse tennene før kyssing, men unngå å kysse dem mens de har mat i munnen.

Trond S. Halstensen, 28. oktober 2020 19.25

Hei! Har cøliaki. Når jeg skal spise på en restaurant og sier at jeg har cøliaki og må ha glutenfri mat, så spør de ofte om jeg tåler spor av gluten. De gjør f.eks. dette på Egon. Skal jeg si ja eller nei da?

Marte, 25. oktober 2020 12:00

Huff, hva mener Egon med "spor av"? Den risikoen hadde ikke jeg tatt, før man vet mer om hva de mener med uttrykket, så jeg anbefaler at du sier du ikke tåler spor av gluten når du er på Egon Resturant.

Trond S. Halstensen, 28. oktober 2020 19.19

Hei. Bra foredrag i Tromsø 14.okt. Mye nyttig info og mye som falt på plass. Fikk påvist cøliaki mars 2020 og har ikke spist gluten bevist siden. Ble fort kvitt "kaos/tåke" i hodet og tåle mere lyd og støy. Kunne ha radio på og ungene kunne støye mere. Men plages enda med ubahag innimellom, føler meg uvell, er kvalm, får frysninger, opplever nummenhet og lignende. Mye falt på plass etter foredraget ditt og ting ta ta tid. Blidprøvene mine er beg å stige samte men sikkert, men lav D- vitaminmangel. Lise ba meg om å kanskje teste hveteallergi. Innimellom, når ubehaget dukker opp, stiger pulsen plutselig... så mitt spørsmå er: Er det andre ting jeg kan be fastlegen min sjekke ut, eller må jeg bare ta tida til hjelp siden jeg har gått med lavt energinivå og onter i 15-16 år..? Men alt i alt er livet blitt mye bedre og mange onter er forsvunnet. 

Ann-Tone, 23. oktober 2020 12:25

Takk for tilbakemeldingen. Det var fint å få snakket med dere i Tromsø. Du har "nettopp" fått diagnosen og har ikke spist GFD så lenge, så du har nok fortsatt aktivitet i din tarmcøliaki. Det tar lang tid på GFD å normalisere tarmen, noen vil si at voksendiagnostiserte cøliakere må forvente å bruke 2-4 år før de føler seg normalisert. Men ser vi på internasjonale undersøkelser så tar det optill 12 år før 90% av voksendiagnostiserte cøliakere har fått en helt normal tynntarm (Finske studier), så dette kan ta tid. Desto eldre man er ved diagnosetidspunktet og desto dårligere tarmen er, desto lengere tid tar det å bli helt frisk. Så smør deg med tålmodighet og ta vitamintilskudd (inkludert D-vitamin og Zink). Du vil nok merke at ting blir bedre, men det kan ta litt tid før du er "normalisert".

Trond S. Halstensen, 28. oktober 2020 18.30

Hvorfor blir man aldri frisk av cøliaki? Jeg syns det er trist å få vite at jeg må følge gfd resten av livet selvom jeg føler meg frisk i magen igjen

Hani , 22. oktober 2020 23:45

Cøliaki var en potensiell dødlig sykdom, før man fant ut at hele prosessen ble drevet av glutenspising. Den glutenfrie dietten (GFD) gjør deg frisk fra en autoimmun reaksjon som ikke bare rammer tarmen, men i større eller mindre grad, hele kroppen. Sykdomsprosessen kommer snikende og forsvinner langsomt på GFD. Dette er ikke en enkelt reaksjon på gluten som ved allergi, den autoimmune reaksjonen og konsekvensene av å spise gluten er mye mer komplisert. Det kan være tøft å oppdage at man er anderledes enn de andre, at man aldri skal kunne spise mel-basert mat igjen. Det kan føles urettferdig og man må ofte gjennom en sorgreksjon, før man godtar sin "sjebne" som, sett utenfra, ikke er så alvorlig fordi man blir frisk fra sykdommen bare man spiser glutenfritt. Så gjelder det å finne sin diett. Du kan hente inspirasjon fra glutenfrie kulturelle matvaner som f. eks. fra det asiatiske kjøkken hvor det er ris og ikke hvetemel som er den store karbohydratkilden. Det meste av det vi kan spise er naturlig glutenfritt, så de fleste cøliakere venner seg til det, men noe spesielle glutenholdige matretter/kaker vil man savne og i noen sosiale situasjoner kan man nok føle seg veldig utenfor. Det kan derfor være en fordel å delta på NCF sine ungdoms/voksen-treff så man ser at det er mange i samme situasjon og man kan lære seg triks fra de andre som gjør hverdagen lettere.

Trond S. Halstensen, 28. oktober 2020 18.05

Hei!

Min datter har cøliaki. Hun elsker å lage mat, og har startet på restaurant og matfag på videregående skole. Men er det forenlig med diagnosen? Hun har ikke merket noen plager selv om de har brukt hvetemel på kjøkkenet.

Therese, 20. oktober 2020 18:54

Ja det er mange cøliakere som arbeider på kjøkken inkludert de som er bakere. Noen reagerer om det er mye hvetemelsstøv i rommet og da bør man bruke en støvmaske, men man må spise hvetemel skal det være skaldelig for tarmen.

Trond S. Halstensen, 21. oktober 2020 19.19