Arkiv

Hei, jeg lurer på om det er noen ordning for krav av gyldige sykedager/fraværsdager for ungdom med kronisk sykdom cøliaki på vgs.

Adelina, 06. september 2023 08:42

Tror ikke det fordi man betrakter en glutenfri cøliaker som frisk fra sin cøliakisykdom og ikke kronisk syk. Dersom man trenger ekstra sykedager så må nok det behandles individuelt på grunnlag av legeattest (f.eks. når man er nydiagnostisert og fortsatt plaget)

Trond S. Halstensen, 06. september 2023 18.49

Hei Trond, jeg lurte på hvordan jeg ligger an i løypa. Tok nylig blodprøve etter ett år på glutenfritt kosthold 1. september. Er det forventet nedgang av S-Anti-tTG IgA? Her har du resultatetene av alle blodprøvene jeg har tatt: - 15.08.2022: >120 * - 28.02.2023: 29* - 30.08.2023: 18* S-Anti-Deam glia IgG var (13, 6, 4). På de samme datoene. Er det forventet at den synker så lite fra 28.02 til 30.08 datoen?

Tommy, 04. september 2023 08:59

Ser fint ut, dette går den rette veien. Du er en voksendiagnostisert cøliaker som hadde høye antistoffnivåer. Da tar det noen år (2-3 ++) før immunsystemet har roet seg ned og antistoffnivået blir normalisert. Det tar ennå lengere tid før slimhinnen i tarmen har blitt normal, men det er sånn det er. Du er på bedringens vei, så dette klarer du fint.

Trond S. Halstensen, 06. september 2023 18.33

Hei. Vi har en sønn på 6 år, som fekk diagnosen cøliaki i april '23 og har vært på glutenfri diett siden da. Diagnose ble stilt ved 2 påfølgende blodprøver, da verdiene på antistoffer var sterk positiv. (tTG) lgA sterk positiv (>250,0)*H([14,9). Han hadde også jernmangel anemi. Vi tok nylig nye blodprøver og verdiene var fortsatt like høye (>250,0). Han fikk jerntilskudd fra midten av april til juni og vi har nå startet på dette igjen. Så vidt vi vet har vi kun hatt en liten glipp (soyasaus i en grillolje). Så godt som alle middager er helt glutenfrie, og om ikke så er det gjerne pasta kokt for seg selv. Vi har andre barn, så litt forurensing fra hender som tatt i brød og så i ting som tallerkener kan definitivt ha skjedd. Vi spiser også svært sjeldent ute eller hos andre. Vi har også kastet alt av vanlig mel. Kan heller ikke se at vi har noe i skapene han kan forsyne seg av som inneholder gluten. Det har også vært lang sommerferie uten skole og barnehage (25 juni - 17 august). Kan det ta så lang tid for at han responderer på glutenfri diett? Eller får han jevnlig i seg gluten? Blei fortalt at de fleste med cøliaki tåler havregryn, men det betyr vel og at noen ikke gjør det, og han spiser veldig ofte havregryn (glutenfrie).

Andreas H, 31. august 2023 10:56

Det er  4 mnd siden diagnosen, og han hadde veldig høye antistoffnivåer i blodet. Dels har slike antistoffer lang halveringstid, dels har immunsystemet hukommelse, så ja det tar tid før ting roer seg. Avhengig av hvor syke barna er, så tar det lett 1-2 år før antistoffene kommer ned mot normalområdet, og for noen tar det ennå lengere tid. Selv når antistoffnivået er normalisert så tar det ennå lengere tid før tarmslimhinnen er tilhelet. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som bruker tid på å utvikle seg til cøliakisykdommen, og immunsystemet bruker tid på å nedregulere reaksjonen, selv på glutenfri kost. Bare fortsett å hold ham glutenfri så går dette bra.

Trond S. Halstensen, 06. september 2023 18.00

Hei Jeg har akkurat mottatt en tilbakemeling fra legen på antigen vevsprøve som viser at jeg er disponert for cøliaki - HLADQ2, men prøvene som måler aktiv sykdom viser at jeg ikke har aktiv sykdom. Hva betyr dette? Jeg plages av akutt maveknip etterfulgt av rennende avføring, noe som gjør at jeg av og til ikke rekker på do. Jeg har også veldig ofte avføring. Noen dager går jeg på do opp til 7-8 ganger. Etter en sånn runde blir jeg helt utslått og slapp og ligger bare på sofaen fordi jeg ikke orker noe. I tilegg får jeg noen ganger også veldig maveknip, så vondt at jeg må legge meg ned på badegulvet og blir likblek og svetter, men da kan avføringen være fast. Jeg er også plaget med mye luft og oppblåst mave. Noen ganger virker det som jeg kan spise uendelig uten å bli mett. Jeg har siden jeg var liten, ca. 6 år, hatt problemer med maven. Jeg ble tatt med til legen uten at det ble funet noe. Jeg hadde også i barneårne 1 uke med oppkast hver vår uten at noen andre i familien hadde det. Jeg var også plaget med jernmangel i tenårene. I begynnelsen av 20-årene spiste jeg type lavkarbo diett for å gå ned i vekt og fungerte mye bedre, uten at jeg tenke noe over at det kunne ha sammenheng med at jeg ikke spiste hvete, rug osv. Jeg hadde det da mye bedre i mange år frem til begynnelsen av 40-årene. Da ble jeg igjen veldig plaget av maveknip, diare osv. Jeg må innrømme at lavkarbodietten da hadde sklidd ut. Jeg tok da kontakt med lege for sjekke av laktose og cøliaki, og ble sendt på Ullevål for sjekk av tarmtottene via tynntarmsbiopsier, men det var vist greit. Jeg hadde ikke utslag på blodprøver for laktose og cøliaki . Legen diagnostiserte meg da med irritabel tarm. Jeg la da om kostholdet til lavkarbo igjen. Jeg har hatt det fint noen år, men har selfølgelig hatt mavesjauer ukentlig, men mindre enn daglig. Helt til min datter flyttet hjem igjen etter studier for ca 2 år siden, og jeg igjen begynte med normal kost. Nå sliter jeg veldig igjen, og ba derfor legen om en ny blodprøve. Dette er ikke noe liv, og utrolig mange planer går i vasken pga dette. Og så blir jeg så utrolig slapp. Jeg har også opplevd mange nedverdigende episoder da jeg ikke har rukket toalettet. Og jeg skal ikke nevne hvor mange truser jeg har kastet i søpla på fellestoaletter pga. dette. Jeg har også en nevø som har cøliaki, det ble oppdaget da han var 3 år gammel, pluss en onkel som ikke spiser brød eller pasta. Han spiser bare helt rene produkter som ris, grønnsaker, fisk og kjøtt uten at han har fått stilt diagnosen cøliaki. Men han har funnet ut på egenhånd at da fungerer han greit. Han var plaget med maveproblemer og vektnedgang når han spise brødmat og pasta. Hva tror du jeg bør gjøre? Skal jeg bare prøve meg på en glutenfri diett og se om dette hjelper? Og gjør det det blir jeg jo selfølgelig utrolig glad. Men dette koster jo en del ekstra, og i disse tider ønsker jeg ikke mere utgifter. Samt at et glutenfritt kosthold er jo ikke idelt med tanke på vitaminer osv. Eller skal jeg ta løypa en gang til og be om tynntarmsbiopsier? Men hva hvis jeg får samme tilbakemelding om at det virker greit? Er tynntarmsbiopsier den eneste måten å konstatere cøliaki på? Jeg er nå litt rådevill, og har mest lyst til å bare prøve ut glutenfritt kosthold, men det vet jeg jo er krevende og hvis jeg ikke har det, blir det jo det helt feil. Jeg er nå 54 år gammel og orker snart ikke dette mere.
Mvh Matvrak

Matvrak, 29. august 2023 11:48

Det å ha genet betyr i seg selv lite da det er så mange som har det, uten å ha cøliaki. Skal man diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv og det forutsetter at man spiser mer enn 2 brødskiver pr. dag i mer enn 6 uker, til cøliakien er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Du har nok (eventuelt også) en irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som typisk gir de plagene du beskriver. Og da må du holde inntaket av ikke-absorberbare karbohydrater nede (såkalt FODMAP-redusert diett), Hvete inneholder mye FODMAP-karbohydratene som fruktaner, så derfor er det mange som reagerer på hvetemel-basert mat med mage-tarmplager. I tillegg er det mye annet som inneholder mye FODMAP-karbohydrater (som sopp, hvitløk, løk etc), og det er totalmengden FODMAP man spiser i løpet av 1-2 uker som påvirker tarmens oppførsel. Skal du få det bedre så må du holde deg til FODMAP-redusert kost ala lav-karbo diett eller lav-FODMAP diett. Men det kreves standhaftighet og det er lett å skli ut, da det tar tid før plagene kommer når man sklir ut og tid før de forsvinner på FODMAP-redusert kost. Noen har både cøliaki og IBS.

Trond S. Halstensen, 30. august 2023 18.52

Hei! Jeg har genet for cøliaki, men ifølge legen var det ikke aktivt. Men allikevel fikk jeg beskjed om å holde meg mest unna gluten. Jeg har mye magesmerter og stadig et press i endetarmen. Har vært på koloskopi og han fant: polypp viser et tubulært adenom med lavgradig dysplasi. Hva skal jeg egentlig forholde meg til? Glutenfri mat eller ikke

Gry, 28. august 2023 14:43

Det å ha mage-tarmplager er veldig vanlig, uten at det nødvenidvis har noe med cøliaki å gjøre. Det å ha cøliakigenet er også svært vanlig da 30-40% av oss har det (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8), så det sier heller ikke så mye. Dersom du spiser normale mengder med glutenholdig mat vil du i blodet ha økte nivåer av autoantistoff mot enzymet Transglutaminase-2 (IgA mot TG2) som er diagnostisk for cøliaki. I tillegg skal cøliakien dokumenteres med tynntarmbiopsi som da viser typiske forandringer dersom du har en (aktiv) cøliaki. NAV godtar kun en cøliakidiagnose som er satt av en legespesialist på bakgrunn av disse diagnostiske metodene.

Trond S. Halstensen, 30. august 2023 18.29

Grunnstønad fra NAV. Min datter på snart 19 år skal begynne å studere. Vi forsøker via fastlege å få innvilget grunnstønad fra NAV, men det er oppoverbakke pga. hun ikke tok biopsi som påviste cøliaki før vi satte henne på glutenfritt kosthold for ti år siden. Må hun virkelig gjennomføre biopsi for å gå støtten innvilget? Hun testet positivt (blodprøve) for cøliakigenet senest i fjor. Hun har alle typiske symptomer på cøliaki. Vi har vært på Balder klinikken nylig, og der støttes at hun nok har cøliaki. Å sette henne tilbake på diett med gluten i flere uker for å kunne ta biopsi ikke bare kan, men vil gjøre henne veldig dårlig i mange måneder. Har dere noen gode råd å dele?

Tine, 27. august 2023 10:33

Hvordan ble hun diagnostiser for 10 år siden da hun fortsatt var et barn? Hvorfor ble det ikke da søkt om grunnstønad? Dersom det var Balderklinikken som diagnostiserte henne for 10 år siden, så gjorde de en tabbe ved ikke å følge standard diagnostisk prosedyre for å diagnostisere cøliaki hos barn (dersom det ble påvist sterkt forhøyet IgA mot TG2 ved 2 anledninger (>10x over øvre normale grensenivå) så ville hun kunne fått diagnosen (hos en barnelege) uten å måtte ha tatt en tynntarmsbiopsi. Etter 10 år på glutenfri kost, så må hun dokumentere at hun har cøliaki og cøliaki kan man kun diagnostisere når den er aktiv og det forutsetter at man spiser nok gluten (>2 brødskiver pr dag, desto mer desto bedre) lenge nok (>6 uker eller til man får plager og så tas det nye blodprøver) for at cøliakien reaktiveres og lar seg diagnostisere. Siden hun nå er blitt voksen (>18år) må cøliakien dokumenteres med både blodprøver og tynntarmsbiopsi, og diagnosen må settes av legespesialist (indremedisiner mage-tarm doktor (gastroentrolog).  En genundersøkelse sier lite da 30-40 % av oss har dette genet (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8)

Trond S. Halstensen, 30. august 2023 18.20

Hei, Min jente (13) har vært plaget med mageverk i flere år. Men i år har det toppet seg med skikkelige mageknip som har vart i flere timer og ender med oppkast og diare. Vi tok blodprøver for å sjekke matallergier (MYE allergier i familien), men ingen utslag på disse. I sommer har hun vært skikkelig dårlig. Mye kvalme, oppkast, diare, svimmelhet, trøtt, blek i ansiktet. Endte med å kjøpe en cøliaki selvtest som slo ut positivt. Vi fikk legetime dagen etterpå pga. at hun hadde gått ned så mange kilo. Det ble og bestilt blodprøver. Når vi kom til fastlegen etter at blodprøvene var tatt, sa hun at det IKKE var tatt prøver av cøliakiantistoff (selv om vi sa ifra om positiv selvtest ved første legetime). Legen mente at dette måtte være cøliaki da hun i tillegg hadde genet, og sendte en henvisning til barneavdelingen. Hun sa da at vi måtte starte på 100 % glutenfri kost samme dag. Nå, etter at det har gått noen uker, og vi har fått en jente med energi, masse matlyst og ingen vondter, får vi beskjed at vi ikke får komme til barneavdelingen før det er tatt prøver av cøliaki antistoff. Må vi virkelig gjennom dette en gang til?
Vil jo si at dette er legene sine feil! Jeg sendte inn en klage og ba om kopi av blodprøvene som ble tatt, og der står det nå dette: Deamidert gliadinpeptid igG - Neg transglutaminase (ttg) IgA - 0 Jern - 9 Hva tenker dere her? Har dere råd til hva vi kan gjøre? Hilsen en fortvilet mamma

Sunniva P., 24. august 2023 17:45

De blodprøvesvarene tyder ikke på aktiv cøliaki, så da må dere tilbake på glutenholdig kost for å se om cøliakien reaktiveres. Dersom hun ikke har cøliaki, kan hun ha annen hveteallergi, som krever egen utredning. Kan derfor glutenprovosere henne med 10 +/- 5 gr gluten pr dag (desto mer desto bedre) som man får kjøpt som "glutenmel" i helsekostforetninger eller via internett. Det er hovedsaklig gluten. Hun må da spise dette pulveret (tilsett det i annen mat) i minimum 6 uker før det tas nye blodprøver. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten og har gjort det lenge nok. Det å ha genet sier veldig lite da 30-40 % av oss har det.

Trond S. Halstensen, 30. august 2023 18.24

Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i 2011 etter en gastroskopi etter mye forskjellige sykdommer. Jeg har tidligere ikke hatt behov for å søke grunnstønad, men med familieforøkelse og veldig høye matvarepriser, syns jeg det var på sin plass at jeg også skulle få det jeg har krav på :) Legen min sendte inn bekreftelse på diagnosen. Nav kontaktet så legen min og sa at det er blodprøven som sier om jeg har cøliaki og har rett på stønad eller ikke. To blodprøver er tatt, men den viser ingen tegn på cøliaki. Jeg har alltid hørt at den sikreste måten å finne ut om man har cøliaki eller ikke, er ved en vevsprøve, at blodprøver ikke trenger å vise tegn på cøliaki? Vet dere noe om dette? Kjenner jeg er ganske frustrert nå. Har jeg levd med feil diagnose og brukt unødvendig mye penger på mat, og i tillegg ikke spist så sunt som jeg har trengt, eller er det noe ganske galt med systemet? Takk for svar!

Cøliakinha, 24. august 2023 11:43

Vanskelig å bedømme om du har cøliaki eller ikke uten mere data. Ja, mange har ikke forhøyet blodprøver (IgA mot TG2), men cøliaki bare i tarmen, samtidig er det endel tilstander og medikamenter som kan gi et cøliaki-utseende i tarmslimhinnen, men dette burde NAV vite. Så om spesialisten setter diagnosen på almenngyldige diagnostiske prinsipper, skal NAV bøye seg og gi deg grunnstønad.

Trond S. Halstensen, 30. august 2023 18.01

Hei, Datter nr 2 ( 2 år) har nylig fått påvist cøliaki ved blodprøve som hadde 224 i verdi. Datter nr 1 (4 år) fikk det påvist i januar i år. Og da lærte vi at vi måtte ha 2 blodprøver med over 10 gangen i verdi. Det tok veldig lang tid før 1. datter fikk time på barneklinikken for å få diagnosen/ordene fra barnelegen. Eg ønsker derfor å ta 2 blodprøver før vi kommer opp på barneklinikken. Slik at vi kan begynne med glutenfri diett fortest mulig, og evt. før vi får time på barneklinikken. Om vi må vente lenge på time, noe eg frykter vi må. Hvor lenge må det være mellom disse 2 blodprøvene?

Ida, 24. august 2023 11:29

For barn gjelder det også at blodprøven skal sendes til påvisning av antiendomycium antistoffer, som er en annen blodprøve. Snakk med poliklinikken på sykehuset om dere ikke kan komme inn å få tatt disse blodprøvene i påvente av time, så kan barnelegen avggjøre om det er nødvendig med flere undersøkelser eller ikke når blodprøvesvaret foreligger.

Trond S. Halstensen

Hei, har slitt med glutenproblemer i mange år (siden 2014) og jeg har først nå fått diagnose som viser bekreftet mulig cøliakiallergi. Før når jeg har gått til legen, så fikk jeg ikke henvisning til gastro-spesialister selvom det var usikkerhet rundt prøve-resultatene. Dette har medført at jeg måtte håndtere det alene og uten støtte i mange år. Nå har jeg forsøkt å ta det opp igjen med en ny fastlege og blodprøver indikerer at jeg kan har vært utsatt for cøliaki. Jeg ønsker å vite hva jeg kan gjøre for å vite mer rundt hvordan jeg kan beskytte meg selv, mens jeg utforsker mine fordøyelsesproblemer og hvordan dette har påvirket meg.

Axel, 24. august 2023 10:19

Dersom du har cøliaki, så må den diagnostiseres mens du spiser nok (2-6 brødskiver pr dag) med gluten, og har gjordt det lenge nok (>6 uker) til at cøliakien din er aktiv. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki. Om brødmat gir plager, så kan man spise nesten ren gluten (5-15 gr/dg) ved å bruke noe som heter "glutenmel" (søk det opp på nettet), da slipper man eventuelle reaksjoner på andre deler av hvetemelet. Du bør gå den "smale vei": å få din eventuelle cøliaki diagnostisert på tradisjonell måte, som inkluderer tynntarmsbiopsi som da skal vise klassiske cøliakiendringer. Dersom du foretrekker å starte med glutenfri kost, så vil du miste muligheten til å få en sikker diagnose, da den glutenfrie kosten vil gjøre tarmen din frisk selv om det kan ta endel tid.

Trond S. Halstensen, 30. august 2023 17.57

Jeg ble diagnosert med cøliaki av legen for noen år siden og har spist glutenfritt siden det. Men jeg ble ikke henvist til gastroskopi av en eller annen grunn. Flere år senere har jeg spist gluten ved uhell, og ikke fått noe form for reaksjon av gluten. Er det sånn at det er en sannsynlighet for at jeg ikke har cøliaki?

Anonym, 23. august 2023 16:07

Det er det vanskelig å svare på. veldig mange med cøliaki reagerer ikke akutt på glutenuhell, men de vill ha blitt syke på nytt om de hadde fortsatt å spise glutenholdig mat. Cøliaki er en autoimmunn sykdomsprosess som kommer langsomt og forsvinner langsomt på GFD. Uten biopsi så har du vel ikke fått grunnstønad fra NAV, så på hvilket grunnlag diagnosen er stilt vet man ikke før man ser etter i journalen din. Det er fult mulig du hadde såpass overbevisende tegn på cøliaki at resultat ville ha vært det samme, men uten at diagnosen er dokumentert med tynntarmsbiopsi kan man alltid stille spørsmålstegn ved diagnosen. Det er derfor vi ennå har kravet om tynntarmsbiopsi for å kunne stille cøliakidiagnosen hos voksne.

Trond S. Halstensen, 23. august 2023 19.08

Hvorfor må det gastroskopi til for å fastslå diagnosen hos voksne, mens blodprøve er tilstrekkelig for barn? Hvor stor er sjansen for falske positive blodprøver hos voksne?

Anonym, 22. august 2023 13:38

Godt spørsmål, og det diskuteres mye blandt forskere og leger i europa. Dersom man har veldig høyt titer av IgA-TG2 (>10 ganger øvre normal-området) og det er målt med to ulike teknikker på 2 ulike tidspunkter så har man nok cøliaki, selvom det ennå må bekreftes av tynntarmsbiopsi skal man få en offesiell diagnose og grunnstønad fra NAV. Falsk positive prøver finnes, men ikke om man har målt dette med ulike teknikker og målt forhøyet nivå av både IgA-TG2 og IgG-deamidert gliadin antistoffer. Det er mulig det kommer endringer på dette punktet i fremtiden, men pr i dag må man ta tynntarmsbiopsi for at diagnosen skal kunne dokumenteres og verifiseres.

Trond S. Halstensen, 23. august 2023 18.35

Hei! Gutt på 9 år har over år hatt noen utfordringer med periodevis løs/eksplosiv/urgent avføring. Enkelte ganger magesmerter, men trolig ikke oftere enn "normalt". Lege tok blodprøver og skriver at han "har en vevstype som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikle seg. Noen av prøvesvarene var negative, det taler for at det ikke foreligger aktiv cøliaki". Vi ble bedt om å "teste glutenfritt kosthold i 4 uker og glutenholdig mat i noen uker, for å se om han responderer ulikt". Etter å ha lest litt, ble vi usikre på om det faktisk er et godt råd å teste glutenfritt - det skrives flere steder at dette kan ødelegge for å eventuelt få stilt en diagnose. Og vi vil i alle fall ikke spise glutenfritt bare for å gjøre det. Skal vi følge legens råd?

Usikre på glutentesting, 21. august 2023 15:18

Ja du har rett, dersom man skal kunne diagnostisere cøliaki så må cøliakien være aktiv og da må man spise nok gluten til at cøliakien holdes aktiv, helt til diagnosen er stilt eller avkreftet. Starter man på GFD og det fungerer er det veldig vanskelig å begynne å spise (nok) gluten til at cøliakien holde aktiv/reaktiveres om man får plager, det nekter mange barn og da har man et diagnostisk problem. Men det å ha dette genet er svær tvanlig, det har 25-30% av oss, uten at vi dermed har cøliaki. Det er også mange årsaker til mageplager og løs avføring hos barn, så dersom han spiser nok gluten (5-15 gr => 2,5->7 brødskiver om dagen) og har gjordt det lenge nok (>6 uker) uten at det har kommet noen økning av antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2) så er det neppe cøliaki som er årsaken til hans plager. Man må i såfalls e etter andre tegn til dårlig tarmfunksjon som jernmangel som kan være et tidlig tegn på cøliaki.

Trond S. Halstensen, 23. august 2023 18.28

Datter på 7 år som har cøliaki. Nivået er nå nede i 8 på S-Anti-tTG IgA (diagnostisert des 21). De har gått nedover hele veien dog veeeeldig sakte de siste 20. Jobber vi for å få 0 på disse verdiene eller under 7?

Prøvesvar , 21. august 2023 11:45

Det vil langsomt falle, men neppe helt til null. Immunsystemet har hukommelse, så en viss restproduksjon av TG2-IgA antistoffer som det langsomt  blir mindre av, er å forvente. 

Trond S. Halstensen, 23. august 2023 18.26

Hei! Takker for mye svært nyttig info på nettsiden til NCF. Både artikler, medlemsblad og spørsmålsarkiv er gull verdt som ny cøliaker. Jeg er 56 år og fikk stilt diagnosen i vår. Skjønner etter overgang til GF kost at jeg nok har hatt symptomer noen år. Jeg har to spørsmål. 1. Jeg har positiv serologi med anti-transglutaminase IgA på 39 (ref[15) og deaminert gliadinpeptid IgG på 45 (ref[15). Cøliaki verifisert med histologi Marsh 3a, bekreftet immunhistokjemisk. Vedrørende oppfølging leser jeg at det er dårlig korrelasjon mellom serologi og totteatrofi. Jeg hadde ikke mye symptomer før diagnose, så stoler ikke på at symptomer vil indikere om tarmen blir frisk eller ikke. Jeg ser at det i ulike retningslinjer virker uklart hvorvidt man bør gjenta gastroskopi med biopsi etter et par år, for å se om totteatrofi går tilbake. Hva anbefaler dere? 2. Jeg hadde de siste månedene før diagnose en god del dyspepsibesvær. Gastroskopi viste antrum-gastritt, og histologi kronisk betennelse med lymfoid aggregat. Neg. Helicobakter. Jeg har forstått det slik at dette kan være koblet til cøliaki. Vet man noe om malignitetsrisiko ved denne type gastritt? Er det noen anbefalinger om kontroll for å se om det går tilbake?

Anne, 17. august 2023 13:48

De subjektive, opplevde plagene ved cøliaki blir ofte ikke erkjent før man har spist glutenfri en god stund siden edettar noen år før en voksendiagnostisert cøliaker på glutenfri kost (GFD). Den lymfocytære gastritten som cøliakere ofte har, går til en viss grad tilbake på GFD, men oftest består en restinflammasjon i lang tid. Plagene pleier å roe seg på GFD. Faren for lymfekreft er avhengig av sykdomsaktivitet og hvor lenge man har vært syk (før man begynte på GFD). Risikoen er ikke spesielt stor, men den er der. Dersom plagene dine forsvinner, autoantistoffnivået faller, så pleier de fleste å avstå videre biopsering med mindre du får nye plager. Noen steder tar de pasientene inn til en 2-års kontroll, som er det vi anbefaler. Ved tvil om bedring reskoperes man og det tas nye biopsier, men i hvilken grad dette gjøres er avhengig av kapasiteten til sykehuset. Det er, som du påpeker, lite sammsvar med autoantistoff-nivået og graden av tarmforandring, og de som har undersøkt finner at tarmforandringene går veldig langsomt tilbake (90% av voksendiagnostiserte finner ble helt friske etter 12 år på GFD).Symptomene sier ingenting om tarmskaden.

Trond S. Halstensen, 23. august 2023 18.04

Spiste vanlig spaghetti, forstod at det var hvete etter 4 gafler. Har cøliaki, har ventet på å bli kjempesyk. Og grudd meg. Er det noe man med cøliaki kan ta for og gjøre syntomene mildere. Rett etter man han spist gluten. Blir kvalm, forstoppelse og slappfisk i en uke. Etter uhell.

Anonym, 16. august 2023 19:50

Det er lite man kan gjøre utennom å tvangs-kaste opp. Det finnes ulike enzymer man kan få kjøpt som kutter gluten (glutenase) men det vil neppe gjøre et glutenholdig måltid glutenfritt, men eventuelt redusere mengden immunologisk aktivt gluten (og derigjennom muligens redusere plagene). Det er så mye gluten i f. eks. spagetti at disse enzymene klarer ikke å gjøre måltiden glutenfritt, men om noe vil de kunne redusere glutenmengden.

Trond S. Halstensen, 16. august 2023 19.57

Spiste med et uhell vanlig spaghetti i går, venter på at jeg skal bli kjempesyk. Har cøliaki. Noe man kunne gjort for og hindre plagene mest mulig, når man vet at man har svelget hvete?

Cathrine, 16. august 2023 19:47

Den finnes ulike gluten-nedbrytende enzymer som man kan få kjøpt, som man kunne forsøkt, men de klarer ikke å gjøre maten glutenfri, men muligens vil de redusere mengden immun-reakstivt gluten. Men man slipper neppe unna reaksjon dersom man er en cøliaker som reagerer akutt på glutenuhell. Ikke alle cøliakere reagerer akutt på gluten, selvom de har cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 16. august 2023 19.54

Hei! Jeg fikk for 5 år siden (da 35 år) påvist cøliaki både ved blodprøve og biopsi. Gf kost i 5 år har allikevel ikke gjort at tarmtottene har kommet tilbake. Min italienske svigerfar som er lege, sier at giardiainfeksjon kan gi både positive blodprøve og totteatrofi, og at jeg burde sjekke om det kan være det jeg har. Høres dette ut som noe som kan stemme?

Ida, 18. juli 2023 15:39

Beklager forsinket svar, Men Giardia kan gi flat tarm (akutt), men ikke positive autoantistoffer (IgA-TG2). Det er ikke så uvanlig at det tar lang tid å bli frisk fra sin voksendiagnostiserte cøliaki, men man må også være åpen for at man får i seg gluten via en ukjent kilde, enten fordi man tror noe er glutenfritt som ikke er det, eller fordi noe av det som er merket glutenfritt faktisk inneholder gluten (har eksempler på det). Hvordan er det med autoantistoffnivået? Har det blitt normalisert?

Trond S. Halstensen, 16. august 2023 19.45

Hei. Etter å ha vært veldig kvalm og dårlig i en ukes tid i begynnelsen av mai ble det tatt blodprøve som viste S-Transglutamin Iga = 67. Et par uker etterpå var jeg til gastroskopi. Jeg fikk nettopp svar på biopsien, men den viste imidlertid ingenting. Jeg spise glutenholdig mat som vanlig fram til biopsien. Det jeg da lurer på er om jeg har cølliaki eller ikke. Jeg har vært på glutenfri diett siden mai, og merker det med en gang dersom jeg får i meg gluten ved et uhell. Magen blir voldsomt oppblåst nesten med det samme, og morgenen etterpå har jeg løs mage. Er det ok å spise glutenholdig mat innimellom ettersom tarmtottene allikevel ikke er skadet og jeg ikke har store plager? Eller øker jeg da risikoen for følgesykdommer ? Anbefales det streng glutenfri diett ?

Trude, 16. august 2023 13:07

Besvart i det andre spørsmålet du sendte inn. :-)

Trond S. Halstensen, 16. august 2023 19.31

Kan jeg som har cøliaki og DH gjennomgå en undersøkelse (MR med kontrast) selv om kontrastvæsken inneholder jod? Har levd glutenfritt i mange år.

Kristin, 16. august 2023 10:38

Som jeg vel svarte deg i et spørsmål du stilte før så har man alternativer for de jod-holdige kontrastmidlene, men ikke alle egner seg like godt til alle MRI-undersøkelsene. Dersom du har spist strikt GFD i >5 år er nok DH'en din behandlet og risikoen ved jod-inntak betydelig redusert.

Trond S. Halstensen, 16. august 2023 19.10