Hei, for en nydiagnostisert tenåring som fortsatt har mye magesmerter og dårlig mage, er det bra å ta probiotika? Hun har ellers begynt med jern, multivitaminer, tran og vitamin D.
...
Hei, for en nydiagnostisert tenåring som fortsatt har mye magesmerter og dårlig mage, er det bra å ta probiotika? Hun har ellers begynt med jern, multivitaminer, tran og vitamin D.
Som du ser av andre tilsvar så tar det tid å bli frisk fra en ubehandlet cøliaki, man tilfriskner, men helt frisk kan ta lang tid (avhengig av hvor lenge man har vært syk før det ble uoppdaget), og hvor gammel man er ved diagnosetidspunktet. Desto eldre man er, desto lengre tid tar det å bli helt frisk. Så 6 mnd. til 2 år kan man lett måtte forvente å ha avklingende plager. Når det er sagt, så er det nok endel cøliakere som egentlig har hatt IBS plager, så oppdages cøliakien "tilfeldig" fordi de har mage-plager, men de blir ikke magebra av den glutenfrie kosten (de tilkvikner, blir kvitt tretthet etc). Da kan man prøve ut en lav-FODMAP diett, dvs. å redusere kraftig på kostens innhold av ikke-absorberbare karbohydrater (som vi antar også finnes i den glutenfrie hvetestivelsen). Det står mye om FODMAP på nettet og noen matvarer er notorisk berømte for å gi mageknip slik som løk, hvitløk, epler, etc. Søk det opp så finner man mye informasjon om dette med IBS og lav-FODMAP dietter.
Er det vanlig å fortsatt føle seg syk og sliten etter 1 måned på glutenfri diett?
Hei, jeg har fått påvist cøliaki. Har spist glutenfri mat i ca. 1 mnd. Men jeg føler meg fortsatt syk. Magen er ikke det verste, men det er den følelsen av å føle meg influensasyk uten å ha feber. Det kommer og går, men føler meg veldi...
Hei, jeg har fått påvist cøliaki. Har spist glutenfri mat i ca. 1 mnd. Men jeg føler meg fortsatt syk. Magen er ikke det verste, men det er den følelsen av å føle meg influensasyk uten å ha feber. Det kommer og går, men føler meg veldig sliten. Er det andre som har sånne symptomer? Har gått sånn i ca. 2 1/2 år. Trodde kanskje det var stoffskiftet, har hatt høyt før. Men nå fikk jeg altså cøliaki-diagnose. Er det normalt å føle sånn en god tid framover? Mvh Yvonne
Tja, det er veldig varierende fra pasient til pasient, men det tar tid, lang tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki. Noen må spise glutenfritt i 3-5 år før de føler at de er tilbake til "normalen". Så en måned er altfor kort tid til å kunne forvente så store endringer. Men dersom du har hatt høyt stoffskifte før, kan du utmerket ha fått lavt stoffskifte nå, som er vanlig ved den autoimmune stoffskiftesykdommen Hashimoto, hvor skjoldbruskkjertelen ødelegges (mye hormon kommer ut i sirkulasjonen og du får høyt stoffskifte), og så får man lavt stoffskifte når mye av kjertelen er ødelagt (og så kan det svinge). Anbefaler at du får sjekket stoffskiftet ditt, slik at lavt stoffskifte ikke er en del av trettheten/ forklaringen din.
Datter, 10 år, har cøliaki. Vi er nøye med glutenfritt kosthold. Dessverre skjedde et uhell forrige uke og hun spiste en hel glutenholdig lompe. Ca. to timer etter inntak ble hun svært dårlig og kastet opp i flere timer før hun sovnet. Dagen etter god form igje...
Datter, 10 år, har cøliaki. Vi er nøye med glutenfritt kosthold. Dessverre skjedde et uhell forrige uke og hun spiste en hel glutenholdig lompe. Ca. to timer etter inntak ble hun svært dårlig og kastet opp i flere timer før hun sovnet. Dagen etter god form igjen. Så 4 dager etter dette uhellet får hun elveblestlignende utslett rundt øynene. Kan dette være en reaksjon på gluten-uhellet!? Vi har (heldigvis) ikke erfaring med et så stort uhell.
Elveblesten kan ha vært reaksjon på noe, men neppe reaksjon på lompen og neppe som endel av en cøliakireaksjon, mer som en klassisk IgE-mediert allergisk reaksjon, som hun godt kan ha. Slike IgE akutte allergiske reaksjoner pleier å være som reaksjon på noe man har spist rett før man fikk reaksjonen.
Ikke helt, men sannsynligheten er lav. Man må spise nok gluten til at cøliakien er aktiv for å kunne få slike autoantistoffer i blodet som hjemmetesten måler. Hos barn sier man 5-15 gram gluten pr dag, og en norsk "blings" er ca 2 gram gluten, så minimum 2 brødskivere pr dag i minimum 6 uker (helst lengre), før man kan forvente at hjemmetesten er positiv og/eller til at man kan påvise IgA mot Transglutaminase-2 (TG2). Selvom du har spist såpass mye gluten, så vil man fortsatt kunne ha en negativ test selvom man har cøliaki, da noen lager lite antistoffer i tarmslimhinnen så lite kommer over i sirkulasjonen (såkalt seronegativ cøliaki), men da pleier man å se etter andre objektive cøliakitegn som tegn på dårlig næringsopptak etc, før man tar en tynntarmsbiopsi. I tillegg er nok selvtesten noe mindre følsom enn blodprøve. Så selv om det er mulig å ha cøliaki med negativ hjemmetest, mens man spiser nok gluten, så er sannsynligheten ikke så stor.
Hei! Har ei jente på syv år som har cøliaki. Fikk diagnosen for to år siden og hun har siden da levd glutenfritt. Vi er derfor usikker på hva som skjer dersom hun får gluten i seg. Hun har de siste 15 timene kastet opp ca. hver andre time og får ikke i seg ...
Hei! Har ei jente på syv år som har cøliaki. Fikk diagnosen for to år siden og hun har siden da levd glutenfritt. Vi er derfor usikker på hva som skjer dersom hun får gluten i seg. Hun har de siste 15 timene kastet opp ca. hver andre time og får ikke i seg mat. Hun har ingen andre sykdomssymptomer (slapp selvfølgelig) og negativ Covid 19 test. Kan det hende at hun har fått i seg gluten og dette er reaksjonen? Eller er det mest sannsynlig en omgangssyke?
Umulig å si over nettet. Det kan være veldig mye, også en cøliaki-reaksjon på "uhell". Men, da vil det gå tilbake av seg selv og 7-åringen kan muligens fortelle om hun har spist mat som potensielt inneholdt gluten, eller om dette var en omgangssyke.
Jeg lurer litt på om cøliaki kan komme fort/plutselig? Eller om det kan gå tid fra tarmene er skadet og til blodprøvene slår ut? Bakgrunnen er at sønnen min på 14 år har blitt veldig dårlig de siste månedene og spesielt de siste ukene, s...
Jeg lurer litt på om cøliaki kan komme fort/plutselig? Eller om det kan gå tid fra tarmene er skadet og til blodprøvene slår ut? Bakgrunnen er at sønnen min på 14 år har blitt veldig dårlig de siste månedene og spesielt de siste ukene, såpass at han knapt har vært på skolen etter jul. Han klager på kvalme og magesmerter, og er nå henvist til sykehus. Han tok gastroskopi for 3,5-4 år siden som var negativ. Han har også hatt negative blodprøver, senest desember 2021. Han spiser mye glutenholdig mat, gjerne 6-8 brødskiver hver dag, så han får i seg mer enn nok til at det burde kunne slå ut. Årsaken til at han blitt testet så mye, er at han stadig vekk får mangel på jern, B12, B9 og D-vitamin, selv om kostholdet er ganske bra, og at han har genet for cøliaki og en bror med cøliaki. Dette med magesmerter og kvalme er likevel ganske nytt, og storebror med cøliaki sier at han kjenner seg veldig igjen i slik 14-åringen beskriver sine magesmerter (storebror var 15 år da han fikk diagnosen, da med maks utslag på blodprøvene). Jeg synes likevel det er rart at blodprøvene rett før jul er negative hvis det faktisk er cøliaki og han er såpass dårlig. Er det likevel mulig? Kan det være andre ting som forårsaker dette? Jeg er veldig bekymret.
Vi tror at noen blir "plutselig" syke, klinisk mye dårligere, men vi vet ikke om det er en forverrelse av en udiagnostisert cøliaki eller ny sykdom. Tror nok de nå begynner å lure på om de ikke skal ta tynntarmsbiopsi uavhengig av hva blodprøvene viser for å kunne bekrefte eller utelukke cøliaki, for noe er galt når en 14-åring har gjentatt påviste mangler av jern (og B12).
Jeg er student på HVL og tar Bachelor i Folkehelsearbeid. For tiden skal jeg skrive en bacheloroppgave og har valgt å rette den mot tematikken rundt cøliaki. Om tallet på personer som utvikler cøliaki i Norge øker og hva som kan være årsakene til at...
Jeg er student på HVL og tar Bachelor i Folkehelsearbeid. For tiden skal jeg skrive en bacheloroppgave og har valgt å rette den mot tematikken rundt cøliaki. Om tallet på personer som utvikler cøliaki i Norge øker og hva som kan være årsakene til at flere mennesker får cøliaki i dag. Jeg er på jakt etter vitenskapelig forskning og tall som kan analysere hvor mange som har glutenintoleranse/cøliaki i dag, kontra for 50 år siden, og hvor mange som går rundt med en udiagnosert cøliaki.
Tror ikke dette er riktige stedet for å veilede deg til relevant litteratur. Send meg heller en personlig mail så kan jeg veilede deg til riktig litteratur. Det er både en reell økning av cøliaki, og en økning av diagnostiserte med cøliaki (pga. bedre diagnostikk). Ca. 1% av de voksne går rundt med udiagnostisert cøliaki, av 1,5% med cøliaki (screening i Norge). Det betyr at 75% av de med cøliaki er udiagnostiserte.
Hvis man har hatt en glutenfri periode, hvor lenge må man provosere med gluten før det vises på tarmprøve?
Hei Hvis man har hatt en glutenfri periode (5 måneder), hvor lenge må man provosere med glutenkost før det vil vises på tarmprøve? Er det noen privatklinikk som man kan kan få hjelp av?
...
Hei Hvis man har hatt en glutenfri periode (5 måneder), hvor lenge må man provosere med glutenkost før det vil vises på tarmprøve? Er det noen privatklinikk som man kan kan få hjelp av?
Det varierer mye hvor lenge man må spise gluten før sykdommen reaktiveres og er synlig på biosiene. Desto mer gluten, desto mer reaksjon, og desto raskere kommer reaktiveringen. De fleste vil få tilbake cøliakireaksjonen med 2 glutenholdige måltider og/eller 2 brødskiver pr dag, i MINIMUM 6 uker, ofte lengre. Prinsippet er at desto mer glutenholdige produkter (spagette/pizza/boller etc) man spiser, desto raskere går det, og desto sykere blir man. Til en viss grad kan man følge sykdomsutviklingen med å se stigene IgA-antistoffer mot autoantigenet Transglutaminase-2, og da burde tarmbiopsien vise typiske cøliakiforandringer. Det er ingen private klinikker som gjør dette bedre enn det offentlige helsevesenet.
Hvorfor blir jeg syk av hveteholdig kost uten at det gir utslag på prøver?
Jeg har i mange år slitt med utmattelse og tung pust. Legene mener det kommer av at jeg har fibromyalgi. Etter flere år på lavkarbo/keto med litt bedring, gikk jeg gradvis over til et glutenfritt kosthold som jeg kunne leve med. Her ble jeg jeg gradvis mye bedre, men merker forverr...
Jeg har i mange år slitt med utmattelse og tung pust. Legene mener det kommer av at jeg har fibromyalgi. Etter flere år på lavkarbo/keto med litt bedring, gikk jeg gradvis over til et glutenfritt kosthold som jeg kunne leve med. Her ble jeg jeg gradvis mye bedre, men merker forverring hvis jeg får i meg noe som er glutenfritt, men inneholder hvetestivelse. Har tatt prøver for cøliaki, men da jeg har levd glutenfritt såpass lenge slo de ikke ut. Tenker å be om nye prøver, men er redd for hvor syk jeg kan bli hvis jeg må spise gluten i flere uker. Ble også testet for hveteallergi, den testen var også negativ. Lurer på om noen kan forklare meg hvordan jeg kan bli så syk av hveteholdig kost uten at det gjør utslag på noen prøver? På forhånd takk for svar!
Der berører du et aktivt forskningsområde: Hva er det i hveten, som man reagerer på, utennom gluten, og som gir sykdom? Det som før ble kalt ikke-cøliakisk gluten intoleranse/sensitivitet, viste seg ikke å være en reaksjon på gluten, men hva er det en reaksjon på? De eneste godkjente overfølsomhetsformer er klassisk IgE-mediert allergi og gluten-indusert cøliaki. Det er mer i hveten man kan reagere på, både et spesielt protein kalt amylase-trypsin inhibitor (ATI), og karbohydrater man ikke kan absorbere (Fruktaner), som da fungerer som ikke-absorberende FODMAP-karbohydrater og gir IBS-liknende reaksjoner. Men, det er kun IgE mot hvete påvist i blodprøver og/eller cøliaki som er "NAV-godkjente" diagnoser. Det som fortsatt er under forskningsmessig undersøkelser er foreløpig kun det, under forskningsmessig undersøkelser. Det er alltid et spørsmål om hvor langt man skal gå, hvor syk skal man måtte spise seg for å få en cøliaki-diagnose, dersom man har spist glutenfritt i lang tid og blitt bra/bedre. Dette er det nesten bare du selv som kan svare på, diagnostisk må du spise deg cøliakisyk før man kan diagnostisere en cøliaki. De andre tingene man kan reagere på, som ATI, er foreløpig kun på forskningsstadiet, så det er tilstander som ikke er avklart og som ikke lar seg diagnostisere eller gi en NAV godkjent diagnose. Du må selv vurdere hva som er viktigst, helsen eller å få en diagnose.
Forstoppelse etter en måned på glutenfritt kosthold
Jeg fikk min cøliakidiagnose i juni -21. Grunnen til undersøkelse var tidvis følelse av utmattelse og litt "rar" mage. Blodprøve slo ut, gastro viste Marsh B/C men negativ gentest. Da jeg fikk diagnosen var det rett over på et ekstremt strengt glutenfritt ...
Jeg fikk min cøliakidiagnose i juni -21. Grunnen til undersøkelse var tidvis følelse av utmattelse og litt "rar" mage. Blodprøve slo ut, gastro viste Marsh B/C men negativ gentest. Da jeg fikk diagnosen var det rett over på et ekstremt strengt glutenfritt regime. Her er det ingen diskusjon!. Havregrøt med mandler til frokost (aldri spist før), Schar Vital brød til lunsj, grove GF rundstykker osv. Alt jeg spiser har jeg sjekket at får 6-ere på test osv. via cøliakiforeningen. Etter ca. en måned opplever jeg for første gang i mitt liv en solid forstoppelse. Altså svært treg mage til full forstoppelse. Jeg fikk Movicol av lege for å takle dette, og har gått nå siden august på dette på blå resept. Nå tar jeg en pose om morgen, en om kvelden og ting går fint. Men jeg vil jo gjerne av dette stoffet. Jeg drikker 2 liter vann pr. dag. Har ingen bivirkninger av Movicol og legen sier dette er et helt trygt stoff å bruke over tid. Men går jeg av så stopper ting seg til over tid før det er full stopp. Det jeg opplevde straks jeg gikk over til GF-diett i juni-21 var at avføring gikk fra å være "putrete", løs, luftig til helt fast og lang i formen (type 4). Jeg opplevde også at sviing og en lett avføringslekkasje forsvant på dagen så og si. Dette var jo grunn til feiring, men etter en måned så stoppet altså alt opp noe som er veldig fortvilende for meg. Dette skulle jo feires, men etter diagnose er jeg mye i samme form, bare forstoppet. Så nå sitter jeg her på Movicol (blå resept) 1 pose x 2, og tør ikke hoppe av for da stopper alt opp igjen. Det går noen dager uten og så tykner det til. Dette er heller ingen hyggelig opplevelse da jeg i et tilfelle rett og slett måtte gjennomføre manuell evakuering... I tillegg har jeg blitt diagnosert med generalisert angstlidelse med helseangst etter GF-diagnose (forstoppelsesproblemet) og går til DPS for hjelp med dette. Flere leger har undersøkt det de kan der bak, og sier det er ingenting som tilsier at dette skal være noe skummelt (kreft) hverken på form, alder, historie osv, og ser ingen behov for kolonoskopi. Blodprøver og alle verdier er helt fine sier han. Ikke noe blod i avføring etc. Følgende fagfolk har uttalt: -Ernæringsekspert: Finner ingen grunn til forstoppelse i din diett. -Fastlege: Dette tar tid og vil gå seg til på GF-diett. Alle prøver er fine. -Psykolog: Dette er ikke et medisinsk-problem og det er bundet til at du har Generalisert angstlidelse med helseangst. Du må begynne å trene tre ganger i uken. Da løser dette seg. Skal nå begynne å trene, men jeg forstår ikke at man kan påføre seg full forstoppelse etter kort tid på GF-diett. Angst osv. kom ETTER første forstoppelse så jeg kan ikke se hvordan denne ble trigget av dette. Beklager tverrfaglig spørsmål, men jeg var veldig usikker på hva/ hvem jeg skulle spørre her. Tusen tusen takk for alle svar og råd!
Kost-indusert forstoppelse skyldes oftes mangel på kostfibre (bare loff og kjøtt/fisk), men kan også sees hos de som har forstoppelsesvarianten av irritabel tykktarmskatar (IBS-O). Dette er en fellesbetegnelse på mageplager med hovedsakelig forstoppelseplager uten at man finner en klar årsak til det. Mens diaré-varianten av IBS lettere lar seg behandle med kostomlegging ved å redusere kraftig på mat som inneholder de ikke-absorberbare karbohydratene, er det vanskeligere å behandle forstoppelsesproblemer. Hos barn er det ofte kumelk-drikking som er en del av årsaken, så da fjerens melk fra kosten. Få voksne drikker så mye melk at det er det første man skal tenke på (antas å skyldes melkeproteiner som spaltes ned til morfin-liknende peptider som derigjennom" lammer" tarmebevegelsene, på samme måte som at alle som må ta paralgin-forte får forstoppelse pga kodein innholdet i de tablettene (blir morfin etter å ha passert leveren). Det nye er at man har funnet holdepunkter for at pasienter med IBS-O oftere har neon noen metangass-dannende primitive bakterer (Arker) i tarmen og at metan hemmer signaloverføringen i tarmens muskulatur og det gir derved mindre tarmbevegelse (persialstikk). Men det endrer ikke problemet, hvordan endre kosten slik at det som har forårsaket forstoppelsen blir borte/redusert. Når man blir engstelig for sykdom (kreft) etter at det skjer en endring i f.eks. avføringsmønsteret så er dette ikke helseangst, men en helt naturlig reaksjon på en (helse/funksjons)-endring som kan ha stor betydning. Man skal da gå til lege og bli undersøkt (litt avhengig av alder). Når det da ikke finnes noen (farlig) årsak til plagene etter f.eks en invendig tykktarmsundersøkelse (kolonoskopi) så kan man slå seg til ro med at dette ikke skyldes noen farlig sykdom, men mye mulig en funksjonell forstyrrelse pga endringene i kosten. Dersom man, på tross av gjentatte undersøkelser ikke klarer å slå seg til ro med at det ikke er farlig, så kan dette utvikle seg til det man definerer som helseangst (men da bør det være angst for flere sykdommer). Så blir spørsmålet: hvilke endringer ble gjordt bortsett fra at du startet på en glutenfri kost? Introduserte du mange erstatningsprodukter og "rare" korn-erstatninger i kosten. Det meste av maten vi omgir oss med er naturlig fri for gluten. Det går an å spise glutenfritt uten å ty til erstatningsprodukter (om du har gjordt det). Prøv ut kjøtt/fisk sammen med salater/godt kokte grønne grønsaker (for å bryte ned FODMAP-karbohydrater) med lavt FODMAP innhold (nettet er full av lister), i allfall for en periode for å se om det løser noe av problemet. I tillegg skal man være klar over at tarmen er en redd liten sak, det skal ikke mye uro/angst/dårlig tid før den legger seg helt stille. Man må ha rutiner, god avslappende tid, ikke bli stresset av at det ikke kommer, ta med lesestoff/film på do og se om ikke naturen kommer igang av seg selv. Havregrøt pleier å være "mageregulerende" og gi mye kostfiber, og den vanligeste reaksjonen på havre er ikke forstoppelse (heller tvert i mot), så den er ikke hovedmistenkt.
Noen får situasjonsbetinget forstoppelse (f.eks. på reiser) som tenderer å bli stående når de kommer hjem, og så stresser de for å få det til og dermed "tørr" ikke tarmen å bevege seg. Det finnes medikamenter som kan øke tarmmotiliteten, men Movikol er å foretrekke og får du det til med å bruke Movikol så behøver du egentlig ikke å stresse.
Har positiv hjemmetest for cøliaki, hva gjør jeg nå?
Hei. Jeg har i lengre tid vært plaget av tretthet, «hjernetåke», mer nedstemthet og fått mer angst. I tillegg lengre perioder med diaré, rumling i mage, mye plaget med atopisk eksem. Nedsatt konsentrasjon og tiltakslyst. Tok cøliaki hjemmetest fra apoteket...
Hei. Jeg har i lengre tid vært plaget av tretthet, «hjernetåke», mer nedstemthet og fått mer angst. I tillegg lengre perioder med diaré, rumling i mage, mye plaget med atopisk eksem. Nedsatt konsentrasjon og tiltakslyst. Tok cøliaki hjemmetest fra apoteket som viser at jeg er positiv. Kan jeg for eksempel ha cøliaki selv om jeg har normale verdier på blant annet jern og D vitamin på blodprøver? Eller MÅ man ha mangel på vitaminer o.l i blodprøvene? Hva anbefaler dere at jeg gjør videre nå? Hvis for eksempel blodprøve hos lege viser negativt svar på cøliaki? Har lest at man kan ha cøliaki selv ved neg. svar?
Ved positiv hjemmetest for cøliaki, så fortsetter du å spise glutenholdig mat, ikke reduser på mengden, spis heller mer nå som du har muligheten. Bestill time hos fastlegen din og ta med deg selvtesten og be om å bli undersøkt med tanke på cøliaki. Fortsett å spise glutenholdig mat helt til du er ferdig med diagnostiseringen som først avsluttes med tynntarmsbiopsi på sykehuset. Det er viktig at du IKKE reduserer på mengden gluten du spiser, for da kan det bli vanskelig å få en konklusiv diagnose. Man kan bare stille cøliakidiagnosen på en cøliakisyk tarm, og det forutsetter at du spiser minimum 2 glutenholdige måltider eller 2 brødskiver, hver dag. Du må diagnostiseres av en legespesialist skal NAV godta diagnosen, og hos voksne over 18 år må det bekreftes med tynntarmsbiopsi (som ikke gjør vondt, tas via slange-i-magen teknikk). Man kan ha cøliaki uten mangeltilstander, alt avhenger av hva man spiser.
Ikke annet enn at cøliakere i gjennomsnitt har lavere kolesterol enn de uten cøliaki. Kolesterolet brukes til å transportere fett i blodet slik at det kan leveres til celler som trenger energien fettet representerer. Som gruppe har cøliakere et sunnere kosthold enn resten av befolkningen, som muligens er forklaringen på at de har et lavere kolesterol nivå i blodet.
Jeg har nylig tatt gastroskopi og lurer på hva resultatet derfra betyr: «Fokalt økt lymfoide celler» og «subtotal atrofi» og «marsh 3a» Jeg er i midten av 40-årene, og fikk diagnosen cøliaki for 20 år siden. De siste 4-5 årene...
Jeg har nylig tatt gastroskopi og lurer på hva resultatet derfra betyr: «Fokalt økt lymfoide celler» og «subtotal atrofi» og «marsh 3a» Jeg er i midten av 40-årene, og fikk diagnosen cøliaki for 20 år siden. De siste 4-5 årene har jeg i perioder hatt økte mageplager i form av murringer/ubehag, hyppig avføring, og generelt sensitiv mage. I tillegg har jeg vært mye sliten. Jeg har hatt utslag på blodprøver både i 2019 og 2020. Siste blodprøve (april) var på 16. Jeg har alltid vært nøye med dietten. Tar ingen snarveier.
Mest nærliggende er at du har en skjult glutenkilde i matvanene dine siden den autoimmune cøliakireaksjonen ikke har forsvunnet og/eller kommet tilbake og fortsatt gir deg forhøyet nivå av IgA anti-TG2 og tarmforandringer som ved ubehandlet cøliaki. Det er det tarmbiopsien viser, avflatet tarm med betennelse, slik man ser ved cøliaki og blodprøven bekrefter at tarmforandringene skyldes cøliaki. Siden det er 20 år siden du fikk diagnosen og har spist GFD i så lang tid, vil man klassifisere din cøliaki som refraktær, og utredning og behandling av dette er en spesialistoppgave, selvom den vanligste årsaken er at man spiser noe glutenholdig mat, enten man er klar over det eller ikke. Det pleier å bli avklart etter en konsultasjon hos en klinisk ernæringsfysiolog. Det er denne forklaringen jeg finner mest sannsynlig siden autoantistoffnivået (IgA anti-TG2) også er forhøyet, som er normalt ved ubehandlet cøliaki/cøliaki på glutenholdig mat. Mange av de andre årsakene til slik avflatet tarm hos en med cøliaki på GFD ville ikke hatt forhøyet antistoffnivåer. Du trenger derfor å bli utredet hos en gastroenterolog med interesse for problemstillingen, foreksempel på poliklinikken ved gastro/indremedisinske avdeling på sykehuset.
Hei. Jeg er mor til tre barn (13, 11 og 9) som alle fikk cøliakidiagnose da de var rundt 1 år. (Oppsøkte lege pga. vektnedgang.) Eldste reagerer kraftig ved inntak av gluten, de to andre gjør ikke det. Jeg spurte legen om det virkelig er tilfelle at vi har tre ba...
Hei. Jeg er mor til tre barn (13, 11 og 9) som alle fikk cøliakidiagnose da de var rundt 1 år. (Oppsøkte lege pga. vektnedgang.) Eldste reagerer kraftig ved inntak av gluten, de to andre gjør ikke det. Jeg spurte legen om det virkelig er tilfelle at vi har tre barn med cøliaki, og om det kan gjøres en gjennomgang/ny vurdering av diagnose. For 11-åringen står det "antatt cøliaki" ved diagnosen, og ikke utslag på biopsi. Legen foreslår 4 uker med glutenholdig kost for de to yngste, med blodprøvetaking i etterkant. Dersom det er en sannsynlighet for feildiagnose vil vi selvfølgelig teste dette ut, men er dette en måte å gjøre på? Kan dere gi oss noen råd?
Du kan utmerket ha tre barn med cøliaki. Dersom du har fått grunnstønad fra NAV for fordyrende kosthold pga. cøliaki, så har de nok en diagnostisk sikker cøliaki. Det er ingen regel som sier at cøliakere skal reagere akutt på gluteninntak, for svært mange cøliakere på glutenfri kost merker ingenting ved gluteninntak, selv om vi må anta at tarmen reagerer og at de over tid vil få reaktivert den autoimmune reaksjonen cøliaki er, men det kan ta tid. I gamle dager, etter 2 års glutenfrihet og normalisering av tynntarmen, ble alle nydiagnostiserte cøliakibarna satt på glutenholdig kost igjen for å bevise at forandringen skyltes gluten. Så de spiste gluten til de ble cøliakisyke. Nå kan man følge sykdomsforløpet ved å undersøke om antistoffnivået mot TG2 stiger i blodet som tegn på at cøliakien blir reaktivert, noe som for de fleste tar noen måneder, men andre kan spise gluten i opptil 2 år før de blir cøliakisyke igjen. En 4 ukers periode med glutenprovokasjon fremstår som kort, særlig dersom de har spist glutenfritt i 10-11 år. De har muligens også kommer i prepubertet, med noe høyere hormonnivåer som også virker dempende på immunsystemet, og derved lettere skjuler en underliggende cøliaki ved glutenprovosering. Man må også spise nok gluten for å få frem tydelig reaksjon, så 2 brødskiver pr dag eller 2 glutenhodlige måltider er et minimum, og minimum 6 uker, men oftest lengre. Dernest må de muligens ta en ny tynntarmsbiopsi for å se om de har fått en cøliakilesjon i tarmen. Men, dersom NAV har godkjent diagnosen, så ville jeg i utgangspunktet betrakte diagnosen for sikker da NAV er veldig nøye med diagnosen.
Kan hårprodukt med havremelk gjøre skade for en med cøliaki?
Hei. Jeg lurte på om et hårprodukt med havremelk kan gjøre skade for en med cøliaki. Vet ikke hva slags havremelk som er brukt, kun at det er oppi. Havre er jo naturlig glutenfritt, men de med cøliaki skal jo ha glutenfri havre. Kan hun bli dårlig av dette h&ar...
Hei. Jeg lurte på om et hårprodukt med havremelk kan gjøre skade for en med cøliaki. Vet ikke hva slags havremelk som er brukt, kun at det er oppi. Havre er jo naturlig glutenfritt, men de med cøliaki skal jo ha glutenfri havre. Kan hun bli dårlig av dette hårproduktet?
Havren du spiser må være dyrket slik at den ikke er tilblandet andre kornsorter (som den ofte er) og da får den betegnelsen "glutenfri", for havre er i seg selv glutenfri fra naturens side. Man må spise gluten slik at den kommer ned i mage-tarmkanalen for at gluten kan omdannes av enzymet Transglutaminase-2, og bli et såkalt deamidert gliadin, for det er det cøliakere reagerer på, ikke gliadin slik det er i hveten.
Havreprodukter som man bruker utvortes, slik som det hårproduktet du spør om, kan hun derfor bruke.
Når er det sannsynlig at hans pubertet og vekst fortsetter?
Hei! Min sønn er 14 år og har nylig fått påvist cøliaki. Han sluttet å vokse for ett og et halvt år siden, det var derfor vi fant det ut. Han startet med pubertet og så stoppet det opp til hans fortvilelse. Når er det sannsynlig at hans puberte...
Hei! Min sønn er 14 år og har nylig fått påvist cøliaki. Han sluttet å vokse for ett og et halvt år siden, det var derfor vi fant det ut. Han startet med pubertet og så stoppet det opp til hans fortvilelse. Når er det sannsynlig at hans pubertet og vekst fortsetter? Han er veldig oppsatt på å vokse, og kan det være mulig at han kan ta testosteronbehandling? Han har ikke vært særlig syk og vi har nå kuttet ut gluten. Når kan vi forvente a han føler seg bedre? Mvh Gunnbjørg
Testosteron er ikke løsningen da for mye av det stanser høydevekst, så han må ikke tulle med anabole steroider (som visstnok er lett å skaffe seg på byen)! Dersom man skal vurdere ekstra hormonbehandling, noe man kun gjør i veldig sjeldne og ekstreme tilfeller, så er dette en spesialistoppgave hvor det brukes ulike kombinasjoner av hormoner, i forsiktig dosering avhengig av foreldres høyde, barnets sjelettalder og derigjennom forventet slutthøyde. Når det er sagt, så vil veksten ta seg opp og de fleste tar igjen det meste av det han tilsynelatende mistet i den forsinkete lengdeveksten. Som dere vet, så er det stor individuell forskjell på når puberteten intreffer og vekstspurten kommer, mange gutter vokser jo til de er over 18 år. Hvor lang tid det tar å bli helt frisk fra sin cøliaki er så individuelt, og avhengig av at han holder seg helt glutenfri (noe som kan være problematisk å motivere ungdommer til dersom de ikke får akutte plaget ved gluteninntak). Men igjen, det burde være klar bedring etter 1,5 år på GFD. Dersom det fortsatt ikke er tegn til lengdevekst, så bør dere få en vurdering av en spesialist som også ser på dette med antatt sjelettalder og slutthøyde.
Hei. Eg har målt antistoff hver 14. dag og sjekket ut ett og ett melprodukt hver gang. Ellers bare spist mat som kjøtt, frukt, nøtter og grønnsaker. Har då fått stigning på alle brødvarer som inneholder glutenfri hvetestivelse, glutenfri byggmalt o...
Hei. Eg har målt antistoff hver 14. dag og sjekket ut ett og ett melprodukt hver gang. Ellers bare spist mat som kjøtt, frukt, nøtter og grønnsaker. Har då fått stigning på alle brødvarer som inneholder glutenfri hvetestivelse, glutenfri byggmalt og alle Goodly produkter(Rema). Reagerer ikkje på Brisk(uten havre, blå type) og PureFood sitt frøbrød/spirebrød. Spørsmålet mitt er hvilke andre meltyper må eg vera obs på i forhold til spor av gluten? Er rismel og andre naturlig glutenfrie meltyper ok? Dette er svært utfordrende og tidkrevende. I tillegg utfordrende ifh. til å finne mat å spise. Hvorfor reagerer cøliakere på glutenfri mat? Er det virkelig ok å sette glutenfrikravet på 20ppm? Eg har no siste halvåret bare spist akkurat samme mat og innført ett og ett produkt. Målt hver 14.dager og så fjernet fra kosten når antistoff stiger og avføring blir frynsete.
Dette var jo interessant. Kunne du sendt meg dokumentasjonen (hvor har du målt antistoffnivåene, hvilke mattyper har du brukt og hvor lenge, og hvilke reaksjoner har du hatt) da dette reiser endel interessante spørsmål. De vitenskaplige, publiserte forsøkene som er utført, systematisk på grupper av cøliakere, har kun sett svak reaksjon i tarmen hos noen cøliakere når all mat inneholdet 100ppm gluten. Så dersom du kan dokumentere at konsumering av mat som inneholder det som i praksis er tett på 0ppm gluten, gir antistofføkning og tarmreaksjon, så trenger vi å se nærmere på det. Bruk min universitets email: thalsten@odont.uio.no. Vi kan ikke la en slik observasjon stå uten systematisk gjennomgang og dokumentasjon, for dette vil være overraskende for hele forskningsfeltet.
Havre er en kornsort som ikke er i familie med hvete/rug/bygg så der vil de aller fleste godt tåle å spise ren havre. Dersom du virkelig har fått økende antistoffnivåer av å spise ren havre (ikke forurenset med andre kornsorter) så må det også dokumenteres med dobbelt blindet havrekonsum i kontrollerte former for å dokumentere at dette faktisk er årsaken til økende antistoffnivået.
Noen aktører i det glutenfrie mattilbudet, kommer av og til med påstander om at all mat en cøliaker konsumerer må være 100% helt glutenfri, som i praksis betyr å kun spise mat som er naturlig fri for gluten. Man reklamerer og påstår mye som ikke er dokumentert, så man må betrakte det som markedsføring av egne produktlinjer. Dette gavner ikke cøliakifeltet, og heller ikke pasientene, så man må kunne forlange at kun dokumentrte påstander brukes i markedsføringen av glutenfrie matprodukter beregnet på cøliakere.
Hei! Har litt problemer med halsbrann, som ser ut til å forsvinne når jeg tar tran. Kan dette ha sammenheng med cøliaki, og at tranen demper evt. betennelsen i tarmen? Har spist glutenfritt i 8 mnd. I tillegg lurer jeg på om det er trygt å spise glutenfritt br&osl...
Hei! Har litt problemer med halsbrann, som ser ut til å forsvinne når jeg tar tran. Kan dette ha sammenheng med cøliaki, og at tranen demper evt. betennelsen i tarmen? Har spist glutenfritt i 8 mnd. I tillegg lurer jeg på om det er trygt å spise glutenfritt brød fra bakeren? Føler jeg mister litt kontroll når jeg spiser glutenfrie produkter som ikke er frukt, grønt, kjøtt, osv.
I utgangspunktet har din halsbrann ingenting med din cøliaki å gjøre så det burde du muligens få undersøkt hos lege, særlig dersom det er en nyoppstått plage. Glutenfrie brød fra bakeren skal i utgangspunktet være helt uproblematisk, særlig fra de store levrandørene (f.eks. Hansens bakerier) da de har kontroll på produksjonen.
Har du noen artikler eller annet som tannlegen kan bruke i sin klage til Helfo?
Hei, Jeg har bikket 30 år, fikk cøliaki diagnosen som 17-åring etter mange år med mageproblemer, og har siden jeg var 16 år hatt endel problemer med tenner, spesielt siste årene. Jeg har god munnhygiene, men likevel rotfylt nesten rubbel og bit av jeksler. Etter ...
Hei, Jeg har bikket 30 år, fikk cøliaki diagnosen som 17-åring etter mange år med mageproblemer, og har siden jeg var 16 år hatt endel problemer med tenner, spesielt siste årene. Jeg har god munnhygiene, men likevel rotfylt nesten rubbel og bit av jeksler. Etter at skoletannlegen (overtannlege i kommunen min) informerte tannlegen min at jeg mest trolig hadde krav på trygderefusjon (jeg var ca 19 år). Siden den gang har jeg fått refusjon på mine utallige tannlegebesøk og rotfyllinger. Tannlegen har dokumentert godt at jeg har emaljeskader, men at tenner som måtte fikses hos skoletannlege selvsagt ikke kan vise emaljeskader siden det er fylling og ikke ekte tann. Siste sak var 7000 kr i skader på ei rotfylt tann ettersom den knakk etter å ha spist en myk sjokolade. Nå kommer helfo tilbake og sier at jeg ikke har rett på trygderefusjon, og truer med at jeg må betale tilbake flere titalls tusen kroner. Ikke bare vil dette koste meg mye nå, men også i fremtiden ettersom tennene fortsetter å falle sammen som et dårlig bygd korthus. Har du noen artikler eller annet jeg kan sende til tannlegen min, som tannlegen kan bruke i sin klage tilbake til Helfo? Hilsen en desperat cøliaker som er redd lommeboken vil stoppe han i å få hjelp til veldig(!) smertefulle tannproblemer..
Refusjon for cøliaki-indusert emaljeforandringer forutsetter at emaljedefektene er dokumentert før 18 års alder (skoletannlegen), og at det som fremkommer av tannproblemer i voksen alder kan settes i relasjon til disse påviste emaljedefektene. Cøliakere har mindre karies (hull i tennene) enn andre, så dersom tannproblemene skyldes mye karies (hull som går så langt at man må rotfylle), er det vanskelig å dokumentere at dette er en konsekvens av emaljeforandringer pga. udiagnostisert cøliaki i barneårene. Dersom tannproblemene skyldes betennelse i tannkjøttet (periodontitt) har dette heller ikke sammenheng med emaljeforandringer pga. ubehandlet barnecøliaki. Men vi tror at såkalt "tannras" i voksen alder kan ha sammenheng med dårlig utviklet emalje og der vil en ubehandlet cøliaki i barneårene ha hatt betydning, men det er lite vitenskapelig dokumentasjon på dette, så da er NAV så strenge som de kan. Her er man avhengig av nøye kliniske dokumenter som kan/kan ikke sannsynliggjøre at du har hatt en barnecøliaki og at dine tannplager skyldes dårlig utviklet emalje.
Hvor kan man få eksperthjelp til Postural takykardi syndrom (POTS)?
Sønn (36) fikk cøliaki for 6 år siden. Siste 1 1/2 år vært utmattet og utredet uten å finne svar. Mener nå han har Pots som også er en autoimmun sykdom. Få leger kjenner denne diagnosen. Hvor kan han henvende seg for å få ekspert hj...
Sønn (36) fikk cøliaki for 6 år siden. Siste 1 1/2 år vært utmattet og utredet uten å finne svar. Mener nå han har Pots som også er en autoimmun sykdom. Få leger kjenner denne diagnosen. Hvor kan han henvende seg for å få ekspert hjelp? Bor i Stavanger, men kommer gjerne til Oslo.
Postural takykardi syndrom (POTS) er en plagsom og ubehagelig tilstand som ofte bedrer seg betraktlig med trening og tid. Mange, men ikke alle blir bra i løpet av ett års tid. Dette har mest sannsynlig ingenting med hans cøliaki å gjøre. Siden de har diagnostisert tilstanden i Stavanger så virker det som de har den kompetansen man trenger, da det ikke er noen spesifikk behandling som har vist effekt, utennom trening og muligens behandling med medikamenter som demper hjertes slagfrekvens (beta-blokkere) når man reiser seg/står opp. Jeg er ikke kjent med noen spesielle leger i Oslo, eller Stavanger-området som har dette som endel av sin spesialitet.
