Arkiv

Hei. Jeg har de siste årene hatt problemer med kribling i føttene og har sammen med fastlegen funnet ut at er et symptom på cøliaki kan være nevrologiske problemer. Vi har cøliaki i familien min, men mine blodprøver er fine, og gastroskopien som jeg har tatt var også helt fin. Jeg har lest at det er mulig å få nevrologiske problemer pga. gluten selv uten påvist cøliaki (Gluten neuropathy). Det jeg lurer på er om jeg burde teste ut glutenfritt kosthold en periode for å se om det påvirker mine symptomer, selv om jeg vet at man ikke bør kutte ut gluten uten påvist cøliaki?

Maria, 21. januar 2021 20:38

Kriblende føtter er, som du sikkert vet, et ganske vanlig fenomen som man ikke har en fullgod forklaring på. Det diskuteres på mange ulike faktorer, som magnesium mangel, begynnende polynevropati, etc. Det er mye diskusjon og mangel på eksakt data når det gjelder ubehandlet cøliaki og ulike neurogene plager. De aller fleste familiemedlemmer til cøliakere har ikke, og får ikke selv  cøliaki. Når dine blodprøver er normale og du ikke har andre tegn til cøliaki, så er det lite sansynlig at du har cøliaki. Din fastlege kunne tatt en HLA-DQ-2.5/DQ8 status på deg, og mangler du disse HLA-genvariantene så er det svært lite sansynlig at du har cøliaki. Når kriblende føtter er så vanlig og ikke et karakteristisk funn beskrevet ved cøliaki-assosiert nevrologiske plager så er det lite sansynlig at en overgang til glutenfritt kosthold vil bedre tilstanden din. Men, det er ikke noe problem i dagens Norge å spise glutenfritt. Det meste av maten vi har tilgang til er i utgangspunktet glutenfri, men man må nok forlate det tradisjonelle norske brød-baserte kostholdet og finne alternativer. Det er helt greit å bare kutte ut all gluten i kosten for å se om det påvirker tilstanden din, men jeg antar du må spise glutenfritt en god stund før du kan forvente endringer (Uten å vite ville jeg anta at du må spise glutenfritt i minimum 3 mnd før du gjør opp status.

Trond S. Halstensen, 27. januar 2021 18.05

Hei. Her er svar på spørsmålet. Eg har brukt AXA glutenfrie STORE havregryn(gul pose). Og Rema1000 sine lettkokte. Fantastisk om havregrynene på markedet hadde blitt testet.

Anonym, 21. januar 2021 08:14

Takk, er Rema lettkokte havregryn laget av spesialdyrket (glutenfrie) havre? Dersom det ikke er eksplisitt skrevet på pakken så kan det inneholde inntil 5% andre (les hvete) kornsorter og da er den ikke glutenfri.

Vi jobber med saken om å få til et uavhengig testsystem slik at vi kan teste matvarer man mistenker urettmessig inneholder ikke proklamert gluten.

Trond S. Halstensen, 27. januar 2021 18.00

Hei. Jeg har nylig fått påvist glutenintoleranse ved gliadin-test i blodet. Jeg prøvde meg på et glutenfritt kosthold i ca 8 mnd ifjor pga en lichen-lidelse. Dette hjalp tilsynelatende lite for øvrig. Så etter dette startet jeg med "vanlig kost" igjen, men tok utvidede blodprøver i desember pga generelt laber fysisk og psykisk form, og da med påvist intoleranse. Kan det at jeg spiste glutenfritt ha "skapt" denne intoleransen? Og vet du om mat man bør/ikke bør spise med lichen schlerosis/planus genital?

William, 20. januar 2021 18:00

Litt vanskelig å forstå hva du mener på påvist intoleranse mot gluten på bakgrunn av "gliadin-test i blodet". Vi har alle antistoffer mot gliadin/gluten i blodet, noen mer enn andre, men det har aldri blitt vitenskaplig vist at antistoffnivåene samsvarer med å reagere på gluten. Mange som har høye nivåer tåler det helt fint, mens andre som reagerer på brødmat har lave verdier etc. Det har heller aldri vært vist at hvete/gluten påvirker lichen planus, uavhengig av hvor den måtte være. Derimot kan medikamentbruk være en (av mange) mulige årsaker til det som derved blir kalt lichenoide reaksjoner i bl.a. munnhulen.

Trond S. Halstensen, 20. januar 2021 18.54

Hei. Jeg har idag vært hos hudlege primært for annen auto-immun lidelse enn cøliaki. Men jeg viste frem sår og blemmer på albue, knær og rompe siden jeg av og til har utslett der. Da tok hun biopsi og var bortimot sikker på DH. Jeg ble i 2001 diagnostisert med psoriasis og har siden da trodd disse utslettene var det. Nå blir jeg i stuss: Er DH virkelig så likt psoriasis, eller har jeg vært uheldig med leger hittils? (dersom det viser seg at det er DH- jeg nydiagnostisert med cøliaki/glutenintoleranse)

anders, 20. januar 2021 18:00

DH ser ikke ut som psoriasis, og det du beskriver som kløende (?) små blemmer i grupper som kommer symetrisk på albue, knær, rompe etc er klassisk DH. En biopsi av frisk hud som sendes (på saltvann) til immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA immunkomplekser i hudens papiller er mer diagnostisk enn en vanlig biopsi av blemmene.

Trond S. Halstensen, 20. januar 2021 18.50

Eg vil bare informere om at eg har fått diagnose cøliaki for 3,5 år siden og har etter dette levd på striks glutenfri kost. Antistoffene mine har gått svært sakte ned og eg har også følt meg syk hele tiden. Etter at de kom ned til 75 begynte dei å gå oppover igjen. Har i alle åra etter diagnose spist 40gram glutenfrie havregryn til frokost. Dette uten unntak. For 8 uker siden med antistoff på 125 sluttet eg 100% med havre i kosten og antistoffa raser no nedover. Formen er no så fin som eg ikkje kan huske den har vært før. Deler dette viss andre sliter som eg har gjort. Mulig det er mengden eg har spist daglig som har vært hovedproblemet. Men no kommer eg vertfall aldri meir til å spise glutenfrie havregryn. Tåkehodet mitt og mange andre fysiologiske plager er helt bortevekk. Eg blei diagnostisert i godt voksen alder for 3,5 år siden.

Glutenfrie havregryn, 19. januar 2021 21:47

Takk for at du delte din historie med oss. Vi vet at noen ytters få cøliakere kan ha problemer også med havre, men for de aller fleste så tolereres glutenfri havre godt. Mulig vi burde teste den glutenfrie havren på det norske markedet for skjult gluteninnholde så vi vet at det ikke er kommet inn glutenholdig kornsorter i produksjonen av havren. Husker du hvilket merke du spiste?

Trond S. Halstensen

Hei Jeg fikk cøliaki diagnosen like før Jul. Det jeg lurte på er om noen har brukt Somac i begynnelsen ? Om noen hadde mange episoder med mye vondt? Og hva de kunne spise av glutenfri mat som ikke førte til smerter og oppkast igjen ?

Hilde, 18. januar 2021 21:57

Tror du er i feil forum: Dette er legen som svarer, andre cøliakere bruker andre plattformer for kommunikasjon. Hold deg unna kumelk og evt se litt på FODMAPinnholdet i maten og reduser dette så går det muligens lettere.

Trond S. Halstensen, 20. januar 2021 18.44

Har dere en oversikt over oksalatinnhold i mat? Jeg har lest at høyt innhold av oksalater kan virke inn på tarmtotter/lekk tarm og også andre auto-immune hudlidelser. Men på nettet er de listene over ikke-anbefalte matvarene litt uoversiktlige (matvarene står noen ganger både som anbefalt og ikke anbefalt).

Anders, 18. januar 2021 11:38

Oksalatinnholdet i matvarer påvirker nyrestendannelsen, men bevisene for at okasalsyre påvirker de andre sykdommene du tok opp er heller sparsomme. Vi skal få sett på matvaretabellen om det er ting der som burde avklares, takk for tipset.

Trond S. Halstensen, 20. januar 2021 18.43

Kan man ha/utvikle Cøliaki uten å ha noen av de to gluten genene?

Reidun , 18. januar 2021 09:11

Ja, men det er uvanlig og som oftest har man da ett av de 2-genene som gir økt cøliakiriskiko.

Trond S. Halstensen, 20. januar 2021 18.40

Hei.🙂Jeg har cøliaki. Det jeg lurer på er: hvor går toleransegrensen for skade på tarmen om man spiser av ei skål med glutenfritt/glutenholdige godterier som ikke ‘’smuler’’?

Hanne Berit, 17. januar 2021 15:49

Diskusjonen blir da hvor mye gluten er det i/på det glutenholdige godteriet?

Det hele dreier seg om mengder da du tåler 20-100mg gluten pr kg vare. Jeg tror (men vet ikke) at den glutenmengden vi her snakker om ikke er på disse nivåene. Godterier skal uansett merkes og da det må stå i innholdbetegnelsen at varen inneholder hvete.  

Trond S. Halstensen, 20. januar 2021 18.30

Hei! Har hørt at dårlig språkutvikling hos barn kan skyldes cøliaki. Stemmer det?

Dina, 13. januar 2021 19:07

Det må i såfall være et svært skjeldent tilfelle, hvor ubehandlet cøliaki har gitt endret mental utvikling (ekstraintestinal manifestasjon) med språkutvikling som symptom. Det er mange andre, mer vanlige årsaker til forsinket språkutvikling, inkludert hos de som senere viser seg å ha dysleksi, og hos mange av de som senere får diagnosenn ADD/ADHD etc. I tillegg er det stor spennvidde på språkutviklingen, og spennvidden i hva som defineres som en normal språkutvikling er vid. Cøliaki er altså ikke en vanlig årsak til forsinket språkutvikling.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 19.29

Koronavaksine til personer som har cøliaki, er det ok?

Siv, 13. januar 2021 12:50

Har bare et svar: JA desto før desto bedre, men man er ikke særlig prioritert om man kun har en behandlet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.58

Smake og spytte ut med cøliaki? Jeg fikk diagnosen cøliaki for 2 år siden og lever strengt glutenfritt og heldigvis føles helt frisk etterhvert. Men jeg jobber med mat og det føles som et handicap å ikke kunne prøvesmake på glutenholdige produkter ved nylanseringer o.l. (ca 3 perioder årlig) – og lurer på om jeg ved de tilfellene kan smake på produkter og spytte ut (som ved vinsmaking), eller om det er sannsynlig at jeg likevel får i meg gluten da? Jeg har ikke tatt sjansen til nå, men er det noe du tror jeg kan prøve meg frem med eller bør jeg avstå fra å teste det? Takknemlig for din mening her.

Trude, 13. januar 2021 10:33

Dette er en vanskelig avveining. På den ene siden så vet vi at gluten som forblir i nærkontakt med slimhinner over en viss tid kan sette opp lokale rekasjoner (gluten klyster i endetarmen gjør det), men slimhinnen i munnen er mye tettere enn slimhinnen  i tarmen. Livet skal leves så normalt som mulig, det er nok begrensninger på det å ha cøliaki til at man skal begrense seg ennå mer. Ingen vet hva som vil skje men teoretisk vil det være avhengig av glutenkonsentrasjonen i det du smaker på, og hvor godt du skyller munnen etter å ha spyttet det ut. Det er bare du som kan ta det valgetet, og risikoen er der for at du både svelger småmengder/ikke skyller godt nok og derved eksponerer deg for litt gluten, og/eller at du får lokale munnhulereaksjoner. Men i utgangspunktet må gluten svelges og komme over i tynntarmen for å kunne fremprovosere/forverre en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.51

Hei! Har spørsmål ang. min sønn på 2,5 år. Har tatt blodprøve hos lege som var negativ for glutenallergi. Er disse testene 100% sikre? - Han følger vekstkurven sin(er akkurat innenfor), men har alltid vært liten av vekst. Får stadig kommentarer på hvor liten han er for alderen. - Har alltid løs avføring. Ikke diare, men løs. Som regel en gang hver dag. - Har ofte liten matlyst og er veldig kresen. - Er ofte irritabel - Har blå ringer og hovne øyne nesten hele tiden - Moren har cøliaki. Er det noe poeng i å prøve et glutenfritt kosthold? Eller vil blodprøven være så sikker at det kan utelukkes helt? Takk for svar!

Per, 13. januar 2021 08:27

Nei, en negative blodprøver hos et barn på 2,5 år kan ikke utelukke cøliaki. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da trengs det glutenholdig kost, nok gluten til å fremrovosere sykdommen. Dersom du starter med et glutenfritt/fattig kosthold så vil du måtte leve med usikkerheten og hva skal du si til ham når han blir ungdom. En sikker diagnose er det beste. Og da trengs det nok glutenhodlig mat til å fremprovosere nok objektive tegn på cøliaki slik at man kan stille diagnosen. Ca 50% av alle cøliakibarn <2 år har ikke forhøyete "cøliaki-blodprøver" (IgA mot TG2), barna er rett og slett for små og siden antistoffene lages i tarmen og blir bundet opp der kommer det lite ut i blodet hos de små barna. Noe av det første tegnene på cøliaki-indusert dårlig absorbsjon av næringsstoffer er jernmangel, vitaminmangel og manglende vektøkning i henhold til vekst/vekt-kurven (percentilen). Men alle slike cøliakitegn forutsetter at han spiser minimum 2 glutenhodlige måltider pr dag , noe som kan være vanskelig dersom han blir dårlig av det. Ta diskusjonen med legen, alternativet er at man oppfatter dette som gluten-relatert og avventer glutenprovokasjonen og cøliakidiagnostiseringen til 6-7 års alder.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.42

Mars 2015 fikk jeg utskrevet Alendronat Teva 70 mg 12 tbl for benskjørhet. 1 tbl pr uke. Etter kort tid ble jeg plaget med store smerter i muskulatur/skjelett. Etter hvert følte jeg meg invalidisert. Store smerter om nettene, måtte bruke ene hånda for å løfte andre arm og ta armen under knea for å komme meg ut av senga. Vanskelig å gå ut og i trapper. Fikk to pk med Voltaren 50 mg, som hjalp litt der og da men som bare tok seg opp igjen. Prøvde fysioterapibehandling som ikke hjalp. Så leste jeg på ny pakningsvedlegg hvor jeg så at 1 av 10 kunne få sterke smerter av dette preparatet. I etterkant har jeg fått påvist cøliaki i en alder av 67, noe som jeg sannsynligvis har hatt siden 20. Når jeg nå vurderer coronavaksine og ikke vet noe om hva denne inneholder er jeg bekymret for eventuell allergisk reaksjon. Er det grunn for det?

Torill, 12. januar 2021 20:42

Nei, vi har ingen holdepunkter for at cøliakere får oftere allergiske reaksjoner på Covid-19 vaksinen enn andre. Cøliaki er ikke en allergi i klassisk forstand, det er en autoimmun reaksjon på gluten. Dine medikamentbivirkninger fremstår som en vanlig forekommende biologisk reaksjon på preparatet, ikke som en allergisk legemiddelreaksjon. Ta vaksinen når du får tilbudet. Covid-19 sykdommen kan være vesentlig værre en evt. vaksinereaksjon.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.38

Den siste tiden har jeg vært uheldig og fått i meg gluten flere ganger og blitt veldig dårlig. Hvor lenge blir tarmen svekket etter å ha spist gluten. Er det nærliggende sammenheng mellom cøliaki og psoriasis

Jorun, 12. januar 2021 09:06

Hvor syk og hvor skadet tarmen blir av glutenuhell er veldig individuelt og vanskelig å svare eksakt på. Men blir man veldig dårlig...lenge så er det nærliggende å tenke at tarmen er er blitt mer skadet enn om man ikke reagerer i det hele tatt. 

Ja det er en sammenheng mellom cøliaki og psoriasis, men de fleste antar dette skyldes den tendensen til å få autoimmune sykdommer følger det å ha cøliaki. I en oversiktsartikkel i J am Acad Dermatol som ble publisert i 2020, (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31809817/) fant man at det var litt over dobbelt så sansynlig (2.16 (95% confidence interval, 1.74-2.69; 9) for en cøliakere å ha psoriasis og litt under dobbelt så vanlig at en med psoriasisi hadde cøliaki (HR= 1.8 (95% confidence interval, 1.36-2.38). Så grovt regnet er det dobbelt så vanlig for en cøliaker/psoreatiker å ha psoriasis/cøliaki.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.26

Kan lav blodprosent henge sammen med cøliaki? For jeg har cøliaki, men har for 2. gangen fått lav blodprosent?

Silje, 11. januar 2021 12:26

Dersom du lever glutenfritt, og du ikke har fått diagnosen nå nettopp så er det neppe cøliakien som er din årsak til jernmanglel anemi og lav blodprosent. Selv om lav blodprosent er et veldig vanlig tegn på ubehandlet cøliaki så retter det seg på glutenfri diet. Men dersom du menstruerer så er det den vanligeste årsaken til lave blodprosent hos kvinner som bør behandles med jerntislkudd og/eller inntak av jernholdig mat som blodprodukter, lever eller kjøtt. Det er stor variasjon mhp mengden blod man blør ved menustrasjon så noen taper opptill 8 dl hver mnd, andre kun 1 dl. Det er mye mer krevende å etterfylle jernmengden om man taper mye blod pr menustrasjon.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.17

Hei! Et familiemedlem fikk påvist cøliaki høst 2019 og ble smittet av covid-19 vår 2020. Vedkommende ble svært dårlig av covid, og er fremdeles sykemeldt. Det ble sendt ut info om undersøkelse fra Ncf om cøliaki og covid. Vi meldte interesse, men dette har ikke ledet til videre intervju/utredning. Jeg ser at det skrives om covid-19 og cøliaki, og at man ikke kan si man er mer utsatt med cøliaki. Hvordan kan man si dette når rammedes historier ikke blir hørt?

Bob, 7.januar 2021 23:29

Noen blir veldig syke av Covid-19, uavhengig av om de har cøliaki eller ikke. Det er internasjonale sentra som primært driver denne type forskning, så jeg kan ikke si noe om hvorfor dere ikke har blitt kontaktet ennå etter at dere meldte inn sykehistorien. Det man ser fra internasjonale undersøkelser er at det ikke er noen spesiell økt risiko for alvorlig Covid-19 sykdom blant cøliakere. Alvorlighetesgraden fremstår som uavhengig av cøliaki (og overraskende nok også uavhengig av mengden virus man produserer).

Du må nesten bare purre på dem du har meldt din interesse til og forhøre deg/dere om hva som nå evt skal skje mhp deltagelse i undersøkelse(ne).

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.12

Hei Er det vanlig med treg mage/ forstoppelse når en har cøliaki? Gjelder barn 10 år.

Brit, 7. januar 2021 23:27

Det forekommer, men er ikke det vanligeste symptomet. Det er mange andre årsaker til treg mage, og vanligvis pleier man å begrense inntaket av melk og melkproduktrene som noe av det første man gjør. Andre tegn på cøliaki pleier å være tilstede om man får mage-tarmplager (her forstoppelse) pga cøliakien så det lar seg finne ut av.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.09

Hei, Jeg fullammer min 5mnd gamle datter og har begynt med smaksprøver på fast føde. Hvordan og når anbefales det å introdusere gluten til barnet når jeg selv har cøliaki? Anbefales det å ta blodprøve for HLA type?

Maria, 6. januar 2021 19:01

Alt fra 4 mnd og eldre er greit mht når man skal introdusere gluten. HLA-typing anbefales ikke da de cøliakiassosierte variantene er så vanlige i befolkningen (ca 30% av alle har dette) og kun ca 10% av de med de "riktige" HLA-genene som får cøliaki. I tillegg er det nå såpass vanelig å diagnostisere cøliaki hos barn som ikke bærer disse genene (oftest har de da beslektede HLA-varianter) at man har gått bort fra kravet om "riktig" HLA-variant for å bli diagnostisert med cøliaki. De aller fleste barn av cøliakere får ikke selv cøliaki, selvom det alltid finnes noen familier hvor svært mange har cøliaki, så er det statistisk kun ca. 10-15% av de nære familiemedlemmene (bror/søster, mor/far/datter/sønn) til en cøliaker som selv har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.04

Hei! Jeg har en gutt på 7 år som har løs avføring 3 eller 4 ganger til dagen. Noen dager bare 2, andre dager 5. Men i snitt 3 eller 4. Avføringen er løs. Det har den alltid vært. Jeg tror gutten aldri har "lagt en kabel" i hele sitt liv. Det går utover søvnen, da han ofte må på do etter leggetid og våkner på morgenen fordi han må på do. Ellers er jernverdiene helt fine, blodprøvene er helt vanlige. Gutten vokser vanlig både i høyde og vekt. Han spiser veldig mye mer enn andre, og går også mer på do. Når han ikke har toalett tilgjengelig og må på do blir han veldig urolig i kroppen og frustrert. Han er en veldig lydig og pliktoppfyllende gutt, men akkurat under måltid blir han også veldig urolig i kroppen og må ofte på do. Nå har vi blitt rådet av lege til å kutte ut gluten for å se om han får en bedre mage av det. Jeg er veldig skeptisk til å gi han en intoleranse han ikke har. Han er ikke plaget av magen, annet enn at han trenger å ha do tilgjengelig ofte. Når han går på do er det også mye lyd og eksplosivt. Det jeg lurer på er om det er vits å ikke gi gluten? Er det ikke bedre å utelukke dette ved en biopsi? Og hvis det skulle være gluten som er problemet, er det ikke da sånn at man også får problemer med melk i starten? Slik at det ikke vil hjelpe å bare kutte ut gluten? Jeg er veldig redd for å lage et problem ut av noe som kanskje ikke er et problem også, samtidig som jeg ser at han går litt mange ganger på do. (historikken til gutten er at han alltid har hatt mange bleier og løs avføring fra han var liten av, så det er ikke noe som har forandret seg noe særlig)

Kristin, 6. januar 2021 17:28

De aller fleste 7-åringer som har cøliaki som årsak til mage-tarm plagene har påvisbare og forhøyete nivåer av noen spesielle autoantistoffer i blodet (IgA mot transglutaminase-2 (TG2)), i tillegg til at de oftest har noen spesielle "vevstyper" (HLA-DQ2.5 og/eller DQ-8), så dersom tanken at han har en underliggende cøliaki så burde han vært diagnostisert på vanlig måte. Dersom man tenker at han han skulle hatt en annen reaksjon på hvet enn cøliaki så er i over i irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og eller varianter av matvareallergier. Men det er mulig han bare er slik, med rask tarmtømming og at han må leve med det (selvom det kan behandles symptomatisk). Det at han vokser greit, ikke har jernmangel taler imot cøliaki som årsak til plagene, men man vet aldri før man har undersøkt. De eksplosive tømmingene kan tyde på en variant av IBS og da ble det å redusere på mengden ikke-absorberbare karbohydrater, såkalte FOODMAP karbohydrater, og da må man redusere mengden av dette i kosten (står mye om dette på nettet). Den diagnostiske utredningen må jeg overlate til legen hans, men å slutte med gluten før alle prøver er tatt, er ikke måten å diagnostisere en cøliaki på.

Trond S. Halstensen, 06. januar 2021 18.42