Arkiv

Hei. Jeg har cøliaki. Hvis man ikke er så flink til å spise glutenfritt, kan man begynne å klø over hele kroppen da? Jeg vet at man kan få et kløende utslett hvis man har cøliaki, men jeg har ikke utslett, bare klør utrolig mye over hele kroppen. Hva kan i såfall dette være? Hvorfor klør jeg?

Linda, 11. oktober 2021 13:01

Hudkløe (uten utslett?) har mange, mange ulike årsaker, så dette må du bare ta opp med legen din, og evt. bli henvist til en hudlege. Dersom kløen kommer samtidig med et rødlig flammende utslett som "vandrer omkring" på kroppen der du klør så kan det være elveblest som er en allergisk reaksjon, ofte på noe man har spist. Men ta det opp med legen og la han se på huden som klør om det er noe utslett der.

Trond S. Halstensen, 13. oktober 2021 18.31

Hei. Jeg har cøliaki. Tre uker etter blindtarmoperasjon ble jeg innlagt med økende magesmerter. CRP 15 hos fatlege og CRP 12 dagen etter ved innleggelse. Ingen funn på ultralyd, gyn. Kun beskrevet liten mengde væske i magen ved ct som overlege mente ikke hadde betydning. Er det slik at man ved cøliaki kan ha større tilfelle av magesmerter uten årsak samt en liten crp forhøyelse?

Line, 9. oktober 2021 11:44

Nei, ikke i utgangspunktet. En glutenfri cøliaker bør betraktes som frisk fra sin sykdom, og mageplager/smerter bør avklares uten å henge seg opp i cøliakien (ved forbehold om uforusett gluteninntak, men da vet man stort sett årsaken). Man bør da lete etter andre årsaker, noe de også gjorde da de undersøkte deg med tanke på at såret etter blindtarmopperasjonen (også der blindtarmen var fjernet fra tarmen) muligens hadde fått en infeksjon. Det var sikkert en årsak til kombinasjonen CRP-økning og magesmerter, men de fant tydeligvis ikke hva det var og jeg antar det roet seg ned.

Trond S. Halstensen, 13. oktober 2021 18.25

Barnet mitt på 14 år har nylig tatt blodprøve som viser at hun trolig har cøliaki. Jeg ser at ubehandlet cøliaki kan være årsak til redusert vekst hos barn, og bekymrer meg nå for det. Hva er prognosen for økt vekst for barn (i puberteten) med cøliaki etter at man fjerner gluten fra kosten?

Dagrun, 05. oktober 2021 22:16

Først, ikke ta bort gluten fra kosten før alle tester er tatt og man har konkludert. Dersom det er en veksthemming så tar de fleste denne igjen på GFD, selv om man diskuterer om de klarer å ta igjen alt. Det er veldig individuelt hvilken effekt det er og hvor lenge veksthemmingen har pågått, hvilken høyde man genetisk ville fått, når puberteten kommer, hormonnivå, proteininntak etc. Men førs tmå dere få en sikker diagnose (evt. etter tynntarmsbiopsi) og ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 19.25

Hei, jeg er mann i 40-årene som fikk påvist cøliaki for 7 år siden. Hadde før det sannsynligvis hatt ubehandlet cøliaki lenge, kanskje hele livet. Tilstanden min ble mye bedre etter glutenfri diett, og jeg har vært i mitt 'livs form' de siste årene. Samtidig har jeg fortsatt dårlig mage ofte, og diaré innimellom. Dette gjør at jeg også nok er mer sliten, og oftere, enn det som er kanskje er vanlig. Jeg er veldig nøye med hva jeg spiser, samtidig er det grenser for hva man kan kontrollere av eventuell glutenforurensning i kantiner o.l. Jeg merker det spesielt ved fysisk belastning, selv ved lett trening får jeg ofte lett diaré de påfølgende 1-3 dagene. Vet ikke helt om det handler om cøliaki. Den eneste kontrollen jeg har vært på siden diagnosen (m/ påfølgende kontroller) var en blodprøve jeg tok initiativ til selv, fikk da sjekket vitaminer, mineraler o.l. Dette var vel ca 1,5 år etter diagnosen. Er det noen retningslinjer for hvordan en cøliakidiagnose bør følges opp? Er det noen tester/kontoller jeg burde ta?

Tore, 04. oktober 2021 17:39

Vi jobber med nye retningslinjer for oppfølgning av voksendiagnostiserte cøliakere. Men man skal være klar over at selv en cøliaker kan ha andre tilstander som gir mageplager, inkludert dårlig blodforsyning til tarmene (som kan gi diaré ved løping), og irritabel tykktarmskatarr (IBS) som gir oppblåsthet, smerter +/- og diaré/obstipasjon. Ved IBS må man redusere på inntaket av matvarer rike på ikke-absorberbare (FODMAP-rike) matvarer. Samtidig vet vi fra andre studier at voksendiagnostiserte cøliakere kan bruke en del år på å bli friske, så man må forvente at det tar tid. De fleste fastleger undersøker om ting går den rette veien på GFD, og er det ikke noe spesielt så er man "utskrevet" til NCF, og pasientdrevet omsorg. Men har man plager så får man fremlegge disse uten å tviholde på at alt skal forklares via cøliakien, man kan få all verdens andre sykdommer/plager selv om man har en behandlet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 19.02

Det var kanskje ikke et sjakktrekk å starte med GFD uten å ha konferert med fastlegen, samt stilt diagnosen først. På den andre siden begynte plagene å bli såpass påtrengende at jeg så på GFD som plan A, og den eneste planen. Nå viste det seg at flere av plagene har minsket tildels mye i styrkegrad, og flere er til og med vekk. Det er fortsatt noe halsbrann og magevondt, men i mye mindre grad, så jeg vil mene at det er overveiende sannsynlig at plagene kan ha vært relaterte til gluten. I så fall, mener dere at spor etter antistoffer fortsatt kan befinne seg i tarmen, og at tarmen kan være betent etter i underkant av ett år på GFD? Jeg ser frem til tiden fremover, spesielt med tanke på det kognetive, da jeg ila. studietiden merket at jeg "hadde på håndbrekket" mens jeg studerte, og innlæringsprosessene gikk påfallende tregt til tross for god motivasjon. Finnes det forresten data på forholdet mellom cøliaki og akademisk prestasjon?

Vipe, 30. september 2021 15:01

Ett år på GFD kan lett a helbredet tarmen til uspesifikke forandringer og lavt TGA-IgA (IgA mot transglutaminase-2) nåvåer i blodet, så det kan være vanskelig å få en sikker diagnose. Men dette vet man ikke før man undetrsøker da det er så stor individuell variasjon. Alternativet er at du må tilbake på  glutenholdig kost i en 6-ukers tid for å reaktivere cøliakien. Ta dette opp med legen din og vurder kost-benefit. Det er best med en sikker diagnose, men da må man ha aktivitet i cøliakien. Det er noen som har forsøkt å sette mål på "the brain fog" som er beskrevet ved udiagnostisert, aktiv cøliaki, men det er ikke mye forskning på det. Det fine er at det blir borte på GFD, selvom det kan ta tid hos voksen-diagnostiserte cøliakere.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.08

Hei. Jeg og datter på 12 år har cøliaki. Datter på 10 år har ikke cøliaki. Barna bor 50/50 hos meg og far. Hos meg har vi nesten ikke gluten i hus. Vil det at 10-åringen bare spiser gluten annenhver uke skape utfordringer for diagnostisering hvis det blir mistanke om cøliaki? Vil det å bare spise gluten annenhver uke kunne forsinke utviklingen av cøliaki, og sånn sett være positivt? Hvor mye gluten må man spise for å ikke få problemer med diagnostisering?

Line, 23. september 2021 16:46

De fleste søsken (>80%) til en cøliaker får ikke selv cøliaki. Dersom man får misstanke, så anser man at 2 glutenholdige brødskiver pr dag eller 2 glutenholdige måltider pr dag er nok gluten til at de aller fleste med cøliaki lar seg diagnostisere. Dersom man får gluten annenhver uke så blir det litt mer uforutsigbart, men dersom dere får misstanke så burde han nok spise denne mengden glutenholdig mat hver dag i minimum 6 uker før testene taes, ellers får man så mange tvilstanker om det var nok gluten i forhold til plager/blodprøver. Desto mer gluten, desto tydeligere plager og desto lettere er det å diagnostisere en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 18.22

Hei! Vi var sikker på at sønnen (fyller 6 i år) reagerte på melk, så etter blodprøve viste det seg at han reagerte på gluten. Legen sa at resultatene var høye (IgG 59 og IgA 897) så vi skal videre på vurdering på sykehuset. Hva skjer på en slik kontroll? Vi har egen «avdeling» til han på kjøkkenet, og synes selv at vi har nokså god kontroll (han er også overraskende flink til å passe på selv) men klager oftere på vondt i hodet, sliten, magesmerter (sier det svir og legger seg i fosterstilling). Opplever nesten mer plager nå enn før glutenfritt kosthold. Kunne ikke finne andre allergier, annet enn at han har gentypen for laktoseintoleranse i voksen alder.

Mamma, 13. september 2021 19:47

Litt dumt at dere startet med glutenfri før han har vært på sykehuset til spesialisten, vi anbefaler at man ikke gjør det. Dersom han nå blir veldig mye friskere på GFD, så kan det bli nødvendig å bekrefte diagnosen med tynntarmsbiopsi, mens det holder med blodprøver om han fortsatt har over 10X normale øvre grense for IgA-anti transglutaminase. Jeg anbefaler derfor at han spiser normal glutenholdig mat til han er ferdig utredet hos spesialist på sykehuset (dessverre kan det være litt lang ventetid), slik at diagnosen blir satt på en godkjent måte for NAV.

Trond S. Halstensen, 15. september 2021 19.19

Sønn på 5 år tok blodprøver nylig pga. mistanke om cøliaki: B-Hemoglobin 12.2 g/dL P-Ferritin 21 µg/L P-Vit. B9 (Fols 31 nmol/L P-Vit B12, tota 741 pmol/L S-IgA 0.68 g/L B-HbA1c 27 mmol/mol P-Transglutamin [0.1 U/mL P-Kreatinin 30 µmol/L Fikk beskjed om jernmangel og nylig startet med jerntilskudd. Plagdes med forstoppelse og gikk på movicol fra 2-3 års alder. Det siste året (4-5) plaget med løs avføring/diare, litt grålig. Kommer seg ikke på toalettet tidsnok. Plages med magesmerter og av og til kvalme. Noe lav vekt/vekst. Flere med cøliaki på fars side. Fars blodprøve også negativ for cøliaki, men er også plaget med magesmerter ved inntak av mye gluten. Ønsker å innføre glutenfri kost for å se om bedring. Bør vi det? Hvordan følge dette opp fremover?

Hanne, 13.september 2021 11:07

Kan ikke se av disse blodprøvene at han har klar jernmangel, selv om ferritin er i nedre område er det over 15 mcg/L som er nedre grense for hans alder. Det samme gjelder Hb som er innenfor normalområdet. Skal han utredes for cøliaki så må han spise nok gluten til at sykdommen blir diagnostiserbar. Jeg synes dere må ta dette opp med legen hans, selv om han ikke hadde noe autoantistoff i blodet nå så kan han ha en cøliaki, men den er lite aktiv om han spiser lite glutenholdig mat. Han må derfor spise seg syk for å få tak i diagnosen, men det bør dere gjøre i samarbeid med legen hans.

Trond S. Halstensen, 15. september 2021 19.09

Må barn ha en anti-endomysium test for å få grunnstønad fra NAV?

Isabel, 12. august 2021 20:51

Barn kan få cøliakidiagnosen uten biopsi dersom IgA-anti transglutaminase nivået i serum (blodprøven) er over 10 ganger øvre normalområdet, målt ved to (2) uavhengige anledninger. I tillegg så skal autoantistoffnivået kontrolleres med en positiv anti-endomycium test, som er den gamle måten å påvise autoantistoff mot transglutaminasen i bindeveveshinnen som omgir glatt muskulatur (endomycium). Det er en bekreftelse på at de autoantistoffene man har målt, virkelig er rettet mot tranglutaminase-2. Dersom barnet har et autoantistoff nivå som er lavere enn 10 ganger øvre normalområdet, så må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi før man kan få en NAV-godkjent diagnose (og derigjennom grunnstønad). Diagnosen skal settes av relevant spesialist (= pediater som er spesialist i barnesykdommer).

Trond S. Halstensen, 18. august 2021 18.16

Hei, lurer på ang Gluten Nevropati/Gluten syndrom. Har mye plager fra nervesystemet ( masse smerter, tidvis mindre følelse i armer og bein, skjelvinger m/mer) og skader i den hvite substansen i hjernen. (etter mye utredning av MS osv mener nevrologene dette kan være skader fra å ha levd med udiagnostiserte cøliaki i mange år) ( Nevrologene sa det aldri til meg, men skrev de i journalen min, så ikke hatt mulighet til og spørre de direkte om det). Finner ikke så mye informasjon om det og lurer på hvem man kan snakke med for mer informasjon rundt dette. Så lurer på 1) symptomer 2) utredning 2/1) hvem tar utredning på dette? 3) behandling? Finnes det noe? På forhånd takk for eventuelle svar! Mvh Vibeke

Vibeke, 11. august 2021 11:11

Dette er avansert, nesten forskningsbasert utredning. Det er godt dokumentert at barn med ubehandlet cøliaki kan utvikle forkalkninger i bakre del av hjernen og epilepsi, som blir borte på GFD. Det er mye diskusjon, enkelte publikasjoner og mye interesse for gluten indusert hjerneskade da vi har en sjelden gluten-indusert ødeleggelse av lillehjernen (cerebellar ataxia) som igjen stopper opp på glutenfri kost (det som er ødelagt i hjerne er oftest permanent ødelagt, selv om funksjonen kan bedres). MS gir glia-arr ikke forkalkninger, så er du utredet mhp MS så antar jeg det ser ut som MS plack på CT/MRI. Jeg vet ikke om noen som er aktive i denne forskningen i Norge nå. Hovedreglen er at de cøliaki/gluten assosierte neurologiske fenomenene man har bedres/blir ikke verre på GFD. Men, dessverre, det som er ødelagt, forblir ødelagt siden hjernen ikke har så god evne til å regenerere i voksen alder. Dersom du skal kunne få noe fornuftig hjelp/svar så må du iallefall til et universitetssykehus helst med særinteress for cøliaki, som i praksis er Rikshospitalet, men om de ser det formålstjenelig å ta deg i mot er en annen sak. Det er nok mange pasienter på venteliste og din glutenfrie kost vil være den ultimate langtidsmedisinen, selv om man kunne ha diskutert om du hadde hatt nytte av immunsupprimerende behandling om det er kryssreagerende antistoffer som er årsaken til dine plager. Hør hva fastlegen/neurologen din mener om dette.

Trond S. Halstensen, 12. august 2021 13.15

Hei. Har nylig fått diagnosen cøliaki og har spist glutenfritt i snart en måned. Jeg sliter med kramper/sammentrekninger i øvre delen av magen. Har det konstant, det er ikke vondt men ubehagelig. Sliter med å få pustet ordentlig under fysisk aktivitet pga krampene. Kan dette skyldes cøliaki? Vil symptomene opphøre ved langvarig glutenfritt kosthold? På forhånd takk!

Kristian, 21. juli 2021 13:25

De cøliakirelaterte plagene vil opphøre på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 11. august 2021 19.02

Hei. Jeg har cøliaki og har gått på streng GF diett i 7 år. Magen er fortsatt ustabil og mye luft, og perioder med fatigue, omtrent som da jeg fikk diagnosen. Har gjennomgått FODMAP-prosessen og identifisert at jeg reagerer på sorbitol og kaffe. Jeg er fremdeles plaget av luft i magen og har lave verdier på S-protein og B12. Legen min sier det ikke er mer han kan gjøre, og at jeg må leve med det. Bør jeg kreve å bli henvist videre? Evt hva bør jeg be legen min utrede videre?

Martin, 14. juli 2021 08:55

Du kan selvsagt be om henvisning, men det er ikke så mye annet ekspertene kan gjøre enn å påpeke at du har en IBS og cøliaki, og må leve med matrestriksjoner som innebærer å holde deg borte fra maten du reagerer på.

Trond S. Halstensen, 11. august 2021 17.56

Hei! Jeg fikk akkurat påvist cøliaki, og er altså helt ny i gamet. Legen sa jeg skulle google om det, ellers fikk jeg ikke veldig mye mer info enn å være streng med kostholdet.. jeg føler litt at jeg burde fått mer info.. har dere noen råd til meg med det?:). Jeg er også veldig veldig sliten, har slitt med fatigue leenge nå. Virker som flere med nyoppdaget cøliaki har det? Er det noe mer enn å kutte gluten jeg kan gjøre for å bli bedre i energi? Hvor lang tid tar det før man kjenner seg bedre av fatiguen etter omlegging til glutenfritt kosthold? Jeg fikk forresten påvist at den er inaktiv, men at jeg har cøliaki.

Anonym 89, 8. juli 2021 09:38

Meld deg inn i NCF og delta på de kursene de måtte ha. Avhengig av alder og alvorlighetsgrad, det tar tid å bli frisk på glutenfri kost (GFD) (1-3 år). Bare pass på så du får etterfylt vitamin- og sporstoff-mangelene man kan ha. Så må du bare avvente tilhelingen som kommer på¨GFD.

Trond S. Halstensen, 11. august 2021 18.51

Hei. Lever på streng glutenfri diett, men får likevel utslag på gluten på blodprøver. Høsten 2019 hadde jeg 29, og vinteren 2021 hadde jeg 19. Jeg har i perioder en del ubehag i magen, og har hatt dette over flere år. Jeg har også følt meg veldig sliten/utmattet i perioder de siste årene. Tar nå tilskudd av D-vitamin på grunn av lave verdier der. Fastlegen har henvist meg til gastroskopi. Er det nødvendig å ta gastroskopi? Hva finner de ut der? Er det virkelig mulig at sliten-følelsen og mageproblemer kan skyldes vedvarende forhøyede verdier (gluten)? Jeg har ingen kjente uhell, og spiser heller ikke mat som er merket «spor av gluten». Jeg er svært nøye med dietten, og har spist glutenfritt i 20 år. Jeg hadde blitt så glad for mindre magevondt og mer energi!

BB, 7. juli 2021 13:04

Jeg synses du skal ta en ny gastroskopi med tynntarmsbiopsi for å utelukke at de ikke er noe annet som er årsaken til at plagene dine ikke blir borte. Dersom du spiser strengt glutenfrii så pleier IgA-anti tTG/TG2 verdiene å falle til normale verdier, men IgG mot deamdirt gliadin kan nok holde seg forhøyet lengee.

Trond S. Halstensen, 11. august 2021 18.48

Hei! Jeg har i lengre tid hatt diaré. En nabo forklarte at jeg kan ha gluten- og/eller laktoseallergi og derfor prøver jeg nå å leve gluten- og laktosefritt. Jeg ble bedre etter bare et par dager. Legen min har tatt en del prøver, og sier at de ikke viser at det er noe galt med tarmen eller avføringen min. Kan det likevel være gluten og/eller laktose jeg reagerer på?

Line, 2. juli 2021 11:55

Det er det vanskelig for meg å svare på. Dersom legen din har tatt de riktige prøvene mtp cøliaki så er det neppe cøliaki som er årsaken til plagene. Muligens har du en irritabel tykktarmskatar (IBS) og da gjelder det å redusere på inntaket av de ikke-absorberbare karbohydratene (FODMAP) som finnes i en del matvarer. Ta dette opp med legen din så får du nok hjelp til å redusere plagene.

Trond S. Halstensen, 11. august 2021 18.36

Hei, min sønn på 7 år ble diagnostisert med cøliaki for 3 måneder siden. Han var tidligere plaget med korte episoder (1-3 timer) med ekstrem kløe, noe smertefullt, i rektum, men har ikke vært plaget siden han begynte på glutenfri diett. Det er den siste uken kommet tilbake, og han sier nå at det er en stikkende eller klypende smerte som gjør kjempevondt. Dette skjer på kvelden/natten, og ender som regel til slutt opp i rikelig, myk avføring. Kan det skyldes glutenuhell som vi ikke vet om?

Cecilie, 1. juli 2021 14:44

Dette er ikke den vanlige plagen man får ved glutenuhell. Rektal kløe ved kveldstid høres mer ut som barnemark, en ufarlig, men plagsom innvolvsmark man lett kan bli kvitt med tabletter man får på apoteket (uten resept).

Trond S. Halstensen, 11. august 2021 18.17

Hei. Har ei jente på 3 år som fikk cøliaki da hun var 1,5 år (var syk fra hun var 13 mnd). Det har vært noen uhell i barnehagen som har endt med kraftig oppkast samme dag og påfølgende slapphet og utilpasshet i noen dager. Jeg skal ta et møte med barnehagen for å snakke litt med de om konsekvenser på kort og lang sikt, og lurer på om dere kan si noe om det med konsekvenser på lang sikt. Jeg finner en del om konsekvenser ved langvarig ubehandlet cøliaki. Men finnes det noe dokumentasjon på langtidskonsekvenser ved hyppige uhell?

Siri, 1. juli 2021 14:18

Nei, vi har ingen dokumentasjon på konsekvensen av kortvarig uhell, men vi antar at tilhelingsprosessen blir forsinket.

Trond S. Halstensen, 11. august 2021 18.09

Jeg har hatt cøliaki i 13 år nå, har IBS, er laktoseintolerant, og fruktoseintolerant. Er ekstremt nøye med at alt er glutenfritt, og prøver å følge alt det andre også i maten jeg spiser til vanlig, men sliter fremdeles med vondt i magen. Var hos legen og tok blodprøve. Her fikk vite at jeg fortsatt slår ut på transglutaminase med en verdi på 29,9. (dette er andre gang det slår ut positivt på mindre enn et år) Vil det si at jeg fortsatt får i meg gluten? Bør jeg gå videre og undersøke dette, eks ta gastroskopi? Kan dette være årsak til magesmertene mine?

Anonym, 28. juni 2021 19:41

Jeg er enig med deg, det ser ut til at du har en skjult gluten kilde i det du spiser. Dersom du ikke finner ut av det så bør du muligen få hjelp av en ernæringsfysiolog til å finne ut av det. En gastroskopi med biopsi er vel siste utvei dersom man ikke kommer til en forklaring på dette, særlig om dette er en fornyet økning av IgA mot TG2.

Trond S. Halstensen, 30. juni 2021 19.09

Hei, Jeg har to sønner på 6 og 3. Den eldste har tidligere fått påvist cøliaki og spiser ikke gluten. Vi testet yngstemann for et halvt års tid siden for å se om han også kan ha cøliaki. Jeg som far har også hatt for høye verdier, men gastroskopien viste ikke ødeleggelser på tarmen (latent cøliaki ble jeg fortalt – "ta ny test om et par år"). Prøven i august 2020 viste følgende: - S-Anti-tTG IgA: 15 (ref område [7). - S-Anti-Deam glia IgG: 18 (ref område [7). Vi fikk beskjed om at han også kunne ha cøliaki, men ønsket ikke da gjennomføre en gastroskopi pga. frykt for komplikasjoner i halsen og full narkose. Vi satte han på glutenfri diett og ville heller ta en ny test når han ble litt større. Eneste symptom har vært problemer med avføring (forstoppelse). Nå har vi tatt ny prøve juni 2021. Han gikk på normal diett i ca. 1 måned før blodprøven. Den viser følgende: - S-Anti-tTG IgA: 1 (ref område [7). - S-Anti-Deam glia IgG: 2 (ref område [7). Det ligger ved en kommentar på blodprøven: "Siden det foreligger cøliaki i nær familie og anti-tTG og antideamidert gliadin verdiene er normale, anbefales bestemmelse av HLA DQ2/DQ8 (EDTA-blod) hvis pasienten har symptomer på cøliaki og analysen ikke er utført tidligere." Vår lege har ikke sagt annet enn at denne cøliaki-testen er "normal". Hvorfor har verdiene endret seg såpass på så kort tid og hva kan være grunnen til det? Bør det tas en slik HLA-test?

Daniel, 28. juni 2021 08:53

Han fikk normalisert "cøliakiprøvene" i løpet av det året han var glutenfri, så mest sannsynelig så har ikke en måned på glutenholdig kost vært nok til å reaktivere cøliakien. I min forståelse av dette så har han cøliaki, og er blitt frisk på GFD. Både tarmforandringer, plager og IgA-anti-TG2 nivåer er avhengig av mengden gluten som spises. Dersom dere vil at han skal få diagnosen, må dere nesten bare gi ham normal glutenholdig kost til han blir dårlig igjen og så gjennomføre en cøliakidiagnostikk på ham. Det tar tid å reaktive den autoimmune reaksjonen cøliaki er.

Trond S. Halstensen, 30. juni 2021 19.05

Hva skjer når en cøliaker som ikke har spist gluten på tre år er uheldig og spiser en baguette med gluten?

Marni, 26. juni 2021 17:58

Det er det egentlig ingen som vet, og det er avhengig av hvor syk man har vært og hvor godt tilhelet man er blitt som igjen er avhengig av alder. Vi antar man får en forbigående immunreaksjon (men ikke alle får det første gangen) som så roer seg ned. Enkelthendelser betyr ikke så mye, bare de ikke gjentas.

Trond S. Halstensen, 30. juni 2021 18.48