Arkiv

Hei, jeg er en pensjonist som har non-cøliaki, har levd glutenfritt i flere år, og har det da bra i magen (har også Crohns sykdom). Har hveteallergi ++ på prikktest. Behandling i.f.t. NAV og gr.stønad i 2021? Teller ikke hveteallergi? Det virker som at mange mister gr.stønaden fra juni?

Hansemann, 24. februar 2021 13:29

Få legen din til å søke om grunnstønaden pga hveteallergi dersom du kan dokumentere dette med prikk test og evt en tidligere gjennomført åpen provokasjon med symptomer. 

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.31

Hei! Kan dere anbefale en tannlege som har greie på tannhelse og cøliaki? Vi opplever at skoletannlegen vår har null peiling her... Og datteren vår har nå fått skader som vi mener kommer av cøliakien (nervetråder som ligger åpne, bl a). Hun fyller straks 18 år, så ettersom jeg har forstått det, haster det da litt med en uttalelse / søknad! På forhånd tusen takk for hjelpen :-)

Kjerstin, 24. februar 2021 13:16

Dette burde du muligens spørre cøliaki facebook gruppa om, for det er avhengig av hvor i landet du bor. Enhver tannlege burde kunne dokumentere emaljeskaden og derigjennom kunne anbefale hva dere skal gjøre videre.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.29

Utslett inni albuhulene. Fikk det med en gamg jeg fikk påvist cøliaki for 1 år siden. Kutta jo gluten m en gang og begynte på glutenfrie produkter. Mye ubehag av d. Fikk tips om å kutte hvetestivelse og glutenfri havre. Så prøvde i perioder m "rein" mat og testing av glutenfrie produkter ...men mye mageubehag, nummenhet, kvalme og nå har dette utslettet dukka opp igjen og mye sterkere enn før. Små røde flekker, så litt blemmer og kløe. Har tatt bilde av utslettet.

Ann-Tone, 23. februar 2021 15:06

Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet, så du må nok ta dette opp med legen din og evt få en henvisning til en hudlege som bør kunne hjelpe deg. Men slike utslett er ikke vanlige ved oppstart av glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.26

Jeg spiser helt glutenfritt, men på grunn av forhøyede vedier av antistoffer fra blodprøve har jeg tatt en ny gastroskopi. Etter biopsi fikk jeg tilbakemelding om at "tarmen" ikke var frisk og at jeg ikke har respondert som forventet på glutenfri mat. Jeg skal til utredning på immunoligiske avdeling. Har ingen mageproblemer. Har dere noe informasjon, gode råd?

Nina, 23. februar 2021 13:23

Dette er litt avhengig av alder og om du har en skjult kilde til gluten, og hvor lenge du har spist glutenfritt. Voksendiagnostiserte cøliakere bruker lengre tid på å bli friske, hele 10 år på GFD tok det før 90% av finske voksendiagnostiserte cøliakere var helt bra i tarmen. Noen voksendiagnostiserte cøliakere må spise GFD i over 3 år før de blir klinisk friske (føler seg normalisert), så da kan man nok forvente at det tar litt tid. Dersom man heller ikke reagerer akutt på gluteninntak, så kan det være vanskelig å motivere seg for et strengt glutenfritt kosthold. Svenske undersøkelser har antydet at ca 17% ac cøliakerene ikke holder et strengt glutenfritt kosthold, og skjult inntak av gluten er den vanligeste årsaken til såkalt refraktær cøliaki. Du skal sikkert undersøkes for å se om det er en forsinket, men normal tilheling du har eller om det er noe annet som er årsaken til din manglende respons på GFD.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.19

Gutt 16 i mars 21, diagnose i september 20 m gastroskopi, for gammel til barneavd på HUS, fastlege med 0 kompetanse på cøliaki. Hvordan bør han følges opp, av hvem og hvor (mor har fått 0 info). Etter kort bedring tilbake til trøttere enn snitt, jern svakt på retur fra okt til desember. Hva kan/skal jeg kreve av oppfølging hvor/av hvem? Er ganske fortvilet på vegne av barnet mitt (og vi er bortimot 100%glutenfrie I heimen etter diagnose).

Worrymum, 19. februar 2021 21:45

16 åringer er definert som barn, så at han var for gammel til å få en gjennomgang av cøliakiproblematikken på barneavdelingen må skyldes kapasitetsproblemer. Meld ham inn i ungdomsavdelingen av  NCF, delta på de møtene som dukker opp/sommerleir for undom. Når det gjelder oppfølgning så vil man se at autoantistoffene forsvinner på GFD (kan ta litt tid), påse at gutten forstår alvoret og være klar over at det kan være vanskelig å være glutenfri ungdom blandt glutenspisende venner, så man må tørre å tenke tanken at det kan forekomme uhell. Selv en lege med 0 peiling på cøliaki kan lese seg opp og ta de nødvendige blodprøvene som sier noe om jernstatus (og andre sporstoffer) autoantistoffnivået og en generell US med tanke på ernæringsstatus. Alternativet er å bytte lege til en som kan litt mer. Dere skal også få tilbud om et kurs på sykehusets læring og mestringssenter når det gjelder dette med hva cøliaki er og muligens litt om det å spise glutenfritt. Satt på spissen kan man si at cøliaki er en diagnostisk utfordring for legene, men behandlingsmessig så overlates de ofte til Norsk cøliakiforening for å bli lært opp av andre, mer erfarne pasienter.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 18.19

Sønnen min har cøliaki og vi har et glutenfritt kosthold, men han har siste halve året jevnlig fått diaré, hva kan dette skyldes?

Tina, 19. februar 2021 08:01

Det må du nesten ta opp med legen hans. Det er mange årsaker til diaré, ikke bare at han kan tenkes å få i seg gluten. De andre årsakene inkludert IBS (tykktarmskatar) forekommer også i yngre aldre og blandt cøliakere, men dette kreves et diagnostisk legearbeid som jeg, av naturlige årsaker, ikke kan gjøre over nettet.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 18.16

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki i sommer og har siden midten av juli 2020 levd på glutenfri diett. Blodprøvene viste igA: sterk positiv (>250)*H ([14,9) i sommer, og blodprøve tatt nå i februar (et halvt år etter påbegynt glutenfri diett) viste samme resultat. Jeg lurer på om det er vanlig at det tar så lang tid før blodprøvene forbedrer seg, eller om de burde ha vist forbedring etter et halvt år med glutenfritt kosthold? Når bør jeg ev. forvente å se forbedring? Jeg er 30 år gammel, har aldri hatt noe mageproblemer, men har hatt en del jernmangel siden tenårene. Gastroskopien viste funn forenlig med marsh grad 3B. Jeg spiser ting som kan inneholde spor av gluten, og jeg har delt samme smør-pakke med resten av familien, men utenom det føler jeg selv at jeg er "streng" og ikke får i meg noe gluten. Kan det være en faktor som gjør at blodprøvene ikke viser forbedring? Takker på forhånd for svar!

Linn, 18. februar 2021 14:18

Det varierer veldig hvor lang tid det tar for en voksendiagnostisert pasient å få normaliserte blodprøver. Dersom du er sikker i din sak om at du ikke får i deg gluten via skjult glutenkilde, så må du nesten bare avvente situasjonen. Det kan lett ta rundt 3 år for voksendiagnostiserte pasienter å komme seg /bli helt friske på GFD inkludert å få normalisert IgA anti TG2, selvom de fleste ser en nedgang etter 3-6 mnd. Men du må være sikker på at du ikke får i deg gluten, for det er jo det man tenker når man ikke blir frisk på GFD.  

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 18.12

Bør barn av foreldre med cøliaki automatisk testes for cøliaki når de når en viss alder, uavhengig av om de har symptomer eller ei? Hva er anbefalningene rundt dette?

Silje, 17. februar 2021 15:16

Da de fleste barn /førstegenerasjonsslektinger av cøliakere ikke får cøliaki (<15%) pleier man ikke å stresse dette, men avvente eventuell symptomer og evt screene barna en eller 2 ganger i løpet av barneårene, når de er store nok til at en glutenholdig kost med høy sannsynlighet ville synliggjøres på en blodprøve. Det er ingen konsensus på dette, men man pleier å screene familiemedlemmer når det oppdages en cølaiker, så da virker det rimlig at man screener de som vokser opp i en cøliakifamilien.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 20.04

Hei. Sønnen min på 2 år har positiv gentest for cøliaki, som jo betyr at han kan utvikle det. Han har foreløpig negativ cøliakitest på blodprøve. Faren og flere andre slektninger på begge sider i familien har cøliaki. Jeg og barnefar bor ikke lenger sammen, men far gir omtrent helt glutenfritt kosthold til gutten vår når han bor hos han, også glutenfritt brød. Hva tenker du om at han går på glutenfritt kosthold? Er dette greit? Hvor mye gluten bør han få i seg for at cøliaki skal oppdages hvis det utvikles? Han spiser glutenprodukter hos meg (mor).

LS, 17. februar 2021 12:14

Det er ikke noe problem med å spise glutenfritt, størstedelen av jordens befolkning spiser svært lite gluten. Desto mindre gluten i barneårene, desto mindre diagnostisert cøliaki (den store amerikanske TEDDY undersøkelsen), så jeg ville råde deg til ikke å la det bli noe poeng. At han spiser gluten hos deg er også helt greit, da blir totalmengden gluten lav. Om det skulle vise seg at han utviklet cøliaki, så ville mengden gluten i barneårene vært lavt og cøliakiaktiviteten da mest sannsynlig også lav. Husk de fleste nære slektninger til cøliakere (>85%) utvikler ikke cøliaki selvom alle kjenner noen familier hvor svært mange har cøliaki. Cøliaki er en (autoimmune) reaksjon på gluten, uten gluten ikke noe cøliaki.

Trond S. Halstensen

Hei! Jeg har positiv HLA prøve og tidvis høy igE prøve. Men fastlegen mener at det er ikke cøliaki. Da burde du kun ha rennende mage.... Jeg har slitt med magen i 15år. Det er enten full flush i lange perioder eller full stopp. Det er vondt, surkler, oppblåst og bobler fra magesekk til det har gått systemet. Jeg spiser men jeg tynnes ut i kroppen og jeg er sliten og uten overskudd. Har testet meg frem med ymse matvarer og vet hva som trigger og hva som er safe. Det tryggeste og med minst risiko for komplikasjoner er å spise clean cusine. Altså frukt, grønnsaker, rene produkter. Pasta, hvetebakst, melk etc er ikke ok, da tar systemet av. Holder jeg meg unna triggere, så klarer jeg å holde kroppen sånn passe. Og jeg føler meg bedre og mer pigg i kroppen. Men det blir ikke bra. Jeg spiser ikke helt gluten og hvete fritt. Drikker jeg melk, så får jeg noe som ser ut som kviser, men det er ikke kviser. Blodprøve er negativ for melkeallergi/laktose intoleranse. Men noe skjer i systemet. Jeg har hatt puffy tær og fingre i mange år som kommer og går. De blir som overkokte wienerpølser. Dette har resultert i revma utredning, men uten funn. Men ingen kan si hva som utløser dette. Jeg begynner å lure på om dette kan skyldes Atypiske cøliaki og hvete allergi? Kan atypisk glutenintoleranse gi hovne tær/fingre, kviser, forhøyet igE i perioder eller andre diffuse utslett/plager?

Alex, 16. februar 2021 22:11

Cøliaki typisk eller atypisk er ikke kjent for ågi de plagene du har, bortsett fra diare-plager. Det du egentlig beskriver høres mer ut som IBS, som igjen er en langsom reaksjon på FODMAP-holdig mat. Men cøliaki kan ikke utelukkes uten at man har forsøkt å spise seg cøliakisyk på glutenholdig kost (nok og lenge nok), for så å bli undersøkt med tanke på cøliaki. IBS (tykktarmkatar) er mer vanlig enn cøliaki og gir typisk de tarplagene du beskriver. Man må huske på at man godt kan ha flere tilstander samtidig . Det å være HLA-DQ-2.5 + , sier ikke så mye om cøliakirisiko da 25-30% av oss har samme HLA-variant. 

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.51

Hei, datteren min på 8 år har nylig fått påvist cøliaki, og jeg lurer på om det kan ha forårsaket emaljeskader. Fortennene nede kom opp gule, noe diffuse smerter, etterhvert mye misfarging, mye tannstein, noe smerter i tannkjøttet. Tannpleier har tidligere slipt tennene for å fjerne misfarging, men det kommer tilbake. Nå vil jeg gjerne ha en ordentlig vurdering og eventuell dokumentasjon på emaljeskader. Skoletannlegen ville ikke gi henne time før om 2 mnd fordi " det var ikke så lenge siden hun hadde vært der. Og vi måtte huske å pusse tennene godt". Hvem kan jeg kontakte for hjelp? Betaler gjerne privatpraktiserende om vi bare får kyndig hjelp til å avklare tilstanden.

Tina, 16. februar 2021 12:33

Jeg kan ikke gi deg noen navn (og det er jo også avhengig av hvor du bor), men bor du i Oslo så har min stipendiat som snart disputerer på sammenhengen mellom aktiv cøliaki i barneårene og emaljeskader, en nystarter tannlegepraksis på Haugenstua. Men bor du et annet sted må du nesten bare henvende deg til en vanlig tannlege og ta det derfra. Det er jo egentlig ikke så mye man kan gjøre når man først har fått emaljeskadene, ikke noe som haster. Man dokumenterer og, avhengig av alvorlighetsgraden, så kan man fylle ut/reparere tannsubstansmangelen / dekke over områder som mangler/har svært tynn emalje. 

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.44

Påvist cøliaki og startet med gf kost i juni 2020, fikk rask og god effekt av kostomlegging. Et av symptomene jeg hadde før glutenfri kost var ubehag/sug i øverste del av magen, hadde irritert slimhinne i overgang mellom magesekk og tynntarm, men ikke utslag på HP. De eneste gangene jeg opplever disse symptomene nå er når jeg har spist gf havregryn. Da kommer symptomene ca 16 t etter inntak. Får dette kjente suget og ubehaget i magen, som lindres en stund av inntak av mat eller drikke. I tillegg får jeg endel luft i magen. Hvorfor er det er flere med cøliaki som reagerer på gf havregryn?

Stine, 16. februar 2021 09:59

Vi tror ikke det er flere cøliakere som reagerer på havregryn, men de spiser nesten alle havre og da fremkommer reaksjonen tydligere. Grovt sett har man estimert at 5-10% av alle som starter opp med havre dropper det pga ulike reaksjoner. Muligens går det bedre om du reduserer mengden havre du spiser.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.33

Hei! Jeg har i en lengre periode slitt med vondt i magen, i form av luftplager og ekstrem kvalme. I tilegg til dette har jeg jevnlig hodepine og er mye trøtt/sliten. Jeg har hatt ofte jernmangel, folsyremangel og under begge mine graviditeter har jeg hatt B12 mangel. Jeg tok tilfeldigvis cøliaki antistoff prøve som var litt forhøyet og jeg har fått beskjed om at jeg har vevstypen HLA-DQ2.5. Jeg tok gastroskopi for 2 uker siden og har fått beskjed om at det ikke er funnet noen patologiske forandringer. Tynntarm, ventrikkel og eosophagus står alle med M00100 normal Morfologi. Vil dette si at jeg ikke har cøliaki? Hvis ikke, kan det være noe annet som gjør meg så dårlig og gir litt utslag på antistoff blodprøven?

Caroline, 15. februar 2021 17:05

Det er litt avhengig av hvilke blodprøver som var lett forhøyet som igjen muligens reflekterer at du har begynt å redusere på gluteninntaket ditt for å teste ut om det hjelper. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (lenge nok, >6 uker) til at tarmen blir cøliaki syk. Desto mer gluten du spiser - desto sykere vil tarmen bli, om du har cøliaki. Dersom du vet med deg selv at du har nesten spist glutenfritt - så må du gjenta prosedyren, men da etter å ha spist så mye glutenholdig mat du klarer (min. 2 ganger pr dag og/eller 2 brødskiver pr dag), og helst etter at man har sett at autoantistoffene mot TG2 (IgA anti-TG2) øker i blodet ditt. Først etter resultatene av en slik glutenprovosering kan man diskutere om du har cøliaki som årsak til plagene dine eller om det er noe annet.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.21

Hei Trond. Vet du om det fins noe dokumentasjon på at personer med cøliaki eller andre autoimmune sykdommer bør avstå fra å ta dermale fillere (injeksjoner) som inneholder hyalyronsyre? Kan det trigge en autoimmun reaksjon som kan forverre den allerede-eksisterende sykdommen (cøliaki) eller øke sannsynligheten for å få en ny type autoimmun sykdom?

Stine, 15. februar 2021 09:21

Dette er muligens noe mer komplisert da de ulike fillerne kan ha ulike sammensetning, men bortsett fra et enkeltstående tilfelle hos et barn som fikk dette injisert i urinblæreveggen for å behandle reflux (at urin går fra urinblæren og opp mot nyren, noe som ofte gir gjentatt alvorlige infeksjoner i nyrebekkenet) som fikk utløst en autoimmun tilstand etter slik injeksjon (kompleks formula som også inneholdt andre komponenter) er det IKKE publisert noe som tyder på at bruken av slike fillere øker risikoen, eller alvorlighetsgraden av autoimmun sykdom generelt og i ditt tilfelle, cøliaki spesielt. Autoimmuniteten ved cøliaki forutsetter glutenspising, uten gluten ingen cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.12

Hei! Jeg har en tenåringsgutt som sliter med dårlig form, lavt energinivå, mye hodepine og variabel avføring. Han vokser normalt, men er litt over vektkurven pga redusert aktivitetsnivå over to år. (Mye vondt I halsen og virusinfeksjoner. Har fjernet mandler og falskmandler). Har hatt utslag på leverprøver, reumaprøver + begynte med folattabletter for ca 1 mnd. siden. Følte bedring mtp energi etter en uke, men så avtok denne. Jeg er usikker på om jeg skal forfølge "cøliakisporet". Han har en lillebror med cøliaki. Det jeg klarer å finne av blodprøvesvar sålangt er: IgG - ikke påvist. IgA - ikke påvist. Jern - 18. Folsyre - 14, 17, 9,2 (målt ved tre anledninger). Vitamin D - 63. Kalsium - 2,40. Albumin - 46. Kreatinin - 61, 57, 79. S-ENA7 - 30 (antistoffer mot ENA er påvist). P-ANA - 56. B-Eosinfile: 0,7. S-ALAT - 38, 66, 17. S-ASAT - 61, 36. S-IgE: 195. S-CTD Screen Plus - 83. S-Karbamid: 7,1. Jeg har ikke klart å finne informasjon vedr. HLA-DQ2 eller HLA-DQ8. Håper på noen gode råd for hvordan jeg skal følge opp gutten min videre. Mvh MRH

MRH, 12. februar 2021 09:40

Antistoff mot cellkjernen er nokså vanlig, men mer vanlig og med høyere titer hos de med autoimmune (bindevevs) sykdommer. Jeg antar at uttrykker" IgG ikke påvist, IgA ikke påvist) så er det IgG mot TG2?, mot deamidert gliadin?, og ved IgA at man her mener IgA mot TG2 ikke er påvist (?). Det siste er ofte kalt cøliakitesten da den påviser det cøliakirelaterte autoantistoffet (IgA) mot transglutaminase-2 (TG2 / tTG). HLA DQ2.5 og/eller -DQ8 er så vanlig blant oss, at det hovedsaklig egner seg best til å utelukke cøliaki dersom du ikke har det. Skal du forfølge cøliakisporet må han nesten spise på seg en aktiv, tydelig cøliakisykdom ved å spise så mye glutenhodlig mat han bare klarer, i minimum 6 uker og så teste deg på nytt. Alternativet er at dette ikke har noe med cøliaki å gjøre men at han har en annen autoimmun tilstand på vei, som muligens bli tydeligere etterhvert som prosessen (muligens) utvikler seg.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 18.46

Hei! Vi er en familie på fem der tre av oss har fått påvist cøliaki. Var vanskelig å få stilt diagnose på mellomste datter, da legen ikke tok med HLA-DQ8 genet på henne og det var det som var positivt. Måtte privat for å få dette rett. Siste jenta mi på 8 år sliter nå. Etter tre uker fravær på skolen tok vi blodprøve av henne. Hun hadde vært hjemme med både feber,oppkast og hodepine. Den dårlige formen startet litt før hun var hjemme, men var mer diffus. Hun er en veldig engstelig og nervøs jente og det blir mer av det når formen ikke er bra. Blodprøvene viste at hun også var positiv på HLA-DQ8 genet, men haddde ingen antistoffer i blodet sitt. Jernlagrene var akkurat på grense til lavt. Legen sa da selvsagt at jenta var frisk. Ingen aktiv cøliaki, men vi kunne teste en måneds tid uten gluten for å se om hun kviknet til. Hun er jo dessverre mindre disponert for gluten pga oss og ekstremt småspist. Og nå når hun har vært så lenge syk og fortsetter hangler er matlyst lik null. Boller og all hvetebakst er hun ikke glad i lenger, det bestemte hun seg bare for i sommer så får ikke pøst på med det heller. Dette er veldig frustrende og det opptar hodet mitt hele tiden. Hva gjør vi i en slik situasjon? Og er det nærliggende at det er cøliaki hun driver «og utvikler» og får man sjekket det uten at hun spiser masse gluten og tar nye blodprøver?

Fortvilet mor, 12. februar 2021 08:21

Man kan p.t kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Gjeldende rutine er da å fremprovosere aktiv cøliaki med autoantistoffproduksjon og evt, tynntarmsforandringer, og da må man spise nok gluten (2 måltider/2 brødskiver pr dag) lenge nok >6 uker), men som du har erfart kan det være utfordrende når man reagerer på dette. Barnelegen (må være spesialist) bør være involvert slik at om hun skulle bli for dårlig så tas hun inn til diagnostisk vurdering før den tiden. Dersom blodprøven hennes blir positiv (IgA mot TG2) så tyder det kraftig på at glutenprovoseringen har fremprovosert en cøliaki. For tiden har vi ingen annen akseptert diagnostisk metode som NAV godtar.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 18.46

Hei. Har hatt cøliaki siden jeg var 2 år. Har nettopp søkt om personforsikring, hvor jeg fikk til svar at jeg ikke vil få utbetaling dersom sykdom skyldes min cøliaki eller følgetilstander. Jeg lurer da på hva eventuelle følgetilstander kan være ved en velregulert cøliaki? Det stod også noe om at personer med cøliaki har en høyere sjanse for å bli arbeidsufør, stemmer dette? og finnes det forskning?

Silje, 11. februar 2021 10:49

Vanskelig å vite hva slags tall/data de baserer slike uttalelser på, for som du påpeker, skal dette ha relevans for deg så må dette også gjelde velregulerte cøliakere som har hatt diagnosen siden barneårene. Det er gjort endel forskning på dødlighet, men jeg kan ikke finne noe særlig om arbeidsuførhet. Det er den aktive ubehandlede cøliakien som gir økt forekomst av ulike tilstander som kreft i tynntarmen. En velregulert cøliaker som fått diagnosen i barneårene (<12 år en undersøkelser) har knapt noen økt dødlighet. Spør dem om dokumentasjon på påstanden og om dette også gjelder de som har hatt diagnosen fra før de var 10-12 år.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 18.14

Jeg har en sønn på 18 år som fikk vite at han har Cølliaki i går. Fikk beskjed om at det var arvelig. Søsteren har samme symtomer hun har fått påvist hveteallergi.Hun er dårlig i magen hver dag. Nå har ikke hun spist hvete på ca 2 år men hun spiser annen mat med litt gluten. Hva må hun gjøre hvis hun skal teste seg for cølliaki? Anbefaler dere hun å spise hvete før en test? Hvor lenge bør hun evt gjøre det ? Takk.

Linda, 10. februar 2021 20:33

Selvom cøliaki går i familier, er arvligheten ikke så sterk, de aller fleste førstegradsslektninger (foreldre barn-søsken) av cøliakere får ikke selv cøliaki (>85%). Men når sønnen din nå har fått påvist cøliaki med biopsi fra tynntarmen (!?), og din datter har fått påvist "hveteallergi" (påvist IgE mot hveteproteiner?) så forstår jeg godt at du lurer på om din datter også har cøliaki. Grunnregelen når noen har begynt å spise glutenfritt er at de må spise glutenholdig mat (min 2 brødskiver pr dag/2 glutenholdige måltider pr dag) i minimum 6 uker før man kan forvente å se de forandringene i tynntarmen som krakteriserer cøliaki. Muligens vil en reaktivering av cøliakien hennes kunne påvises på blodprøver (IgA mot transglutaminase-2 (også kalt tTG)  før den tid siden hun har spist litt gluten hele tiden. 

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 18.06

Kan man spise hvetefiber når man har hveteallergi?

Marit, 10. februar 2021 10:38

Med hveteallergi vet jeg ikke helt om du mener cøliaki eller klassisk (atopisk) IgE mediert hvete allergi. Cøliakere kan spise hvetefiber som er laget av stengelen da gluten kun finnes i kornet. Hveteallergi er også primært rettet mot komponenter i selve kornet, ikke i stengelen. Hvetefiber er et industriprodukt laget av resten av planeten, men jeg er ikke kjent med at noen har testet produktet for forurensende gluteninnhold, men i utgangspunktet burde dette være både glutenfritt og fri for klassisk hveteallergener.

Trond S. Halstensen, 10. februar 2021 19.01

Min datter på 11 år har hatt cøliakidiagnose i 4 år. Hun hadde ingen symptomer på cøliaki og var frisk og aktiv. Cøliakien ble oppdaget på blodprøver og bekreftet med biopsi (marsh 3a). Hun spiser glutenfritt og blodprøver er fine. Hun er likevel relativt ofte plaget av magesmerter, kvalme, smerter i beina og at hun blir fryktelig sliten. Hun har derfor ganske mye fravær fra skolen. Legen avfeier problemet, antakelig fordi det er relativt vage symptomer. Jeg tenker at hun muligens reagerer på noe hun spiser, og antar det vil kreve endel detektivarbeid å finne ut av (hvis vi klarer å finne ut noe). Hva bør vi i såfall prøve å kutte ut? Jeg er generelt skeptisk til å lytte ut matvarer i hytt og pine. Hun har ikke luft i magen, ikke forstoppelse. Bør vi prøve å kutte ut melkeprodukter? Hvetestivelse? Bytte til lavfodmap? Hva er det vanligst å reagere slik på? Og hvor lenge bør vi kutte ut en matvare for å prøve dette? Jeg er sikker på at dette ikke skyldes glutenuhell.

Astrid, 8. februar 2021 22:23

Plagene hennes er, som du sier, veldig vage og ikke veldig karakteristiske. I en slik setting må man ha flere tanker i hodet samtidig. Hun er vel i starten av puberteten som i seg selv er vanskelig, og sekundærgevinsten ved å være bort fra skolen kan senke toleranseterskelen for diffuse plager. Men selvsagt kan hun ha en matvareintoleranse for noe, men det kan bli en vanskelig å finne ut hva det er. Men mener de det er utelukket at hun har spist glutenholdige produkter,. hvilken strategi man da skal velge er vanskelig. Det kan det bli mye fokus på mat/diet og hvordan hun har det (noe som ikke behøver å være så positivt). Jeg kan ikke gi noen spesifikke råd da dette er avhengig av om dere finner ut hva det er hun spesielt reagerer på (om det er det som er årsaken). Muligens er det melken, muligens noe annet. Det beste er om dere kunne få hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog som kunne plukke ut de typiske allergiske matvarene og styre det hele, for det kan lett bli litt uoversiktlig når man tar ut matvarer og inn matvarer i kosten.

Trond S. Halstensen, 10. februar 2021 18.35