Arkiv

Hei! Har fått kategorisert funn marsh 1 som spesifikk funn etter skopi. Blodprøver viser følgende: Diagnostikk cøliaki UTFØRT P-Transglutaminase (tTG) IgA 2 P-Deamidert gliadinpeptid IgG [1 U/mL DNA-HLA-typing cøliaki liste UTFØRT - HLA DQ2 POS - HLA DQ8 NEG - DQB1*02 UTGÅR F-Kalprotektin 211 mg/kg P-ALAT 19 U/l P-Kreatinin 59 µmol/L Nyre-estimert GFR CKD-EPI Krea 112 mL/min/1,7 P-Albumin 42 g/L S-Natrium 140 mmol/L S-Kalium 4.5 mmol/L SR 2 Hva vil dette bety i praksis? Jeg har også lavt nivå av vitamin D, samt mange av symptomene på cøliaki.

KO, 22. mars 2021 13:39

Dersom du spiste nok glutenholdig mat når disse blodprøvene ble tatt (altså minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6 uker før blodprøvetakingen),så ser jeg ikke at du har cøliaki da IgA mot TG2 er <7 U/ml (står 2 i arket ditt), Marsh-1 forandringer i tynntarmen er alene såpass uspesifikk at det i seg selv sier lite. Tilsvarende er det å ha "cøliaki-genet": HLA-DQ2.5, også så vanlig (25% av oss har det) at det sier heller ikke så mye. Mange tilstander kan gi Marsh-1 forandringer, cøliaki er bare en av mange årsaker. Dersom du allerede hadde testet ut GFD da blodprøven ble tatt, må du på glutenprovokasjon for å reaktivere en evt. cøliaki og ta nye prøver, siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at man spiser gluten.

Trond S. Halstensen, 24. mars 2021 18.18

Hei, min sønn har nylig fått påvist cøliaki. Han har bare vært litt plaget med vondt i magen, ellers uten smerter eller noen andre symptomer. Jeg har hørt at når man kutter gluten, så kan man etterhvert begynne å reagere veldig sterkt på å få seg så mye som en smule gluten, til tross for at man ikke hadde noe smerter før man kuttet gluten. Er dette tilfelle? Og hvis ja - gjelder det alle? Lurer også på hva som skjer dersom min sønn får i seg en smule gluten. Altså ubevisst, fordi f.eks. noen i barnehagen ikke har vært nøye nok under lunsjen. Hvilke konsekvenser vil det få? Foreløpig er det slik at han ikke får noe smertereaksjon av slikt. Han kunne spise 2 hveteboller uten å kjenne noen ting før vi kutta ut gluten. Men skjer det alvorlige innvendige ting? Eller er det "bare" at kroppen f.eks. ikke tar til seg alle næringsstoffene fra akkurat dette måltidet? På forhånd takk for svar!

Sol, 19. mars 2021 17:09

Beklager forsinket svar. Forstår ikke hvorfor det ble feil på forrige svar.

Nei dette gjelder ikke alle. Noen får en slik endret reaksjon, andre kjenner fortsatt ingenting akutt, men påvirkningen i tarmen er uavhengig av om man kjenner noe eller ikke. Enkeltuhell gir aktivering av immusysteet i tarmen og mange enkeltuhell vil forsinke tilheling og, i værste fall om det blir en vane å ha "uhell", reaktiver cøliakien. 

Trond S. Halstensen, 31. mars 2021 18.22

Hei. Vår sønn på åtte har fått cøliaki og har vært glutenfri siden desember. Han har tidligere (siden han var 5-6) hatt flere runder med sterke smerter i magen. De oppstår plutselig og varer noen timer. Typisk sitter smertene midt i magen eller til nede til venstre i magen. Fastlegen mener det dreier seg om luftsmerter og/eller forstoppelse. Tidligere har det bedret seg ved avføring. Det siste halve året har han hatt seks slike anfall, men uten at avføring har hjulpet umiddelbart. De fem siste anfallene har vært etter jul. I denne perioden har han vært glutenfri. Når smertene kommer blir han kvalm og nå sist kastet han opp. Det siste anfallet var så kraftig at vi dro til legevakten. Han lå i fosterstilling og klarte bare såvidt å gå selv, foroverbøyd. Jeg fikk ikke løfte ham på grunn av smertene. Det varte rundt 6 timer. Legen fant ingenting. CRP var normal. Han har ikke hatt glutenuhell som vi vet om. Jeg føler ikke at jeg kan slå meg til ro med at dette «bare» er luft eller forstoppelse. Er slike kraftige smerteanfall vanlig ved cøliaki? Vi tar dette opp også med fastlegen, men vi opplever at han nok ikke har spisskompetanse på cøliaki. Er det noe jeg bør huske på å spørre om fra fastlegen? Tusen takk for denne fine nettsiden. Jeg setter stor pris på den. Vennlig hilsen engstelig mamma.

Engstelig mamma, 19. mars 2021 10:48

Nei, så sterke smerter er ikke vanlig ved cøliaki, og det passer heller ikke med cøliaki-induserte magesmerter  siden det ikke har blitt bedre etter at han startet på GFD  (selvom det kan ta tid å friskne til på GFD). Kolikksmerter (luftsmerter) kan være veldig sterke, men da pleier det å helpe å få ut luften (tilsvarende om det er forstoppelse). Spørsmålet er om disse smertene egenetlig var relatert til cøliakien i det hele tatt. Muligens fant man cøliakien fordi de undersøkte ham pga. magesmertene. Dersom disse smertene fortsetter så må man anta at de var/er urelatert til cøliakien og lete etter andre årsaker enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. mars 2021 18.05

Hei. Har forstått det slik at når man går til fastlegen for å ta test, at man skal være på glutenholdig diett før man tar prøver. I fjor når min prøve ble tatt ( vanlig allergiprøve, inkl gluten) så hadde jeg vært på gluten og melkefri diett siden 2011. Det var ingen spørsmål fra fastlege om diett og mat i forkant, heller ikke info om at jeg ikke skulle ta anthistaminer før blodprøven. Så, testen som ble tatt i fjor ( vanlig allergi prøveskjema) ble utført mens jeg både gikk på glutenfri diett, og tok antihistaminer. Prøvene slo negativt ut på alt, selv der jeg vet jeg har hatt positive før. Etter å tatt opp tema med legen, avviser han at ting er ukorrekt gjort, og at prøvene er 'skråsikre'. Likevell allergerer jeg, både på mat/ drikke/ dermatologisk. I tvil om hva jeg skal gjøre videre nå, tenkte jeg dere kanskje har gode råd. Legen er flink ellers, utenom dette med allergi, dom ikke er hans helt store interessefelt. Hva kan jeg gjøre videre selv? Har hatt gjennomgående dårlig mage nå siden november, og tenkte kanskje det finnes private, eller at regionale/ lokale sykehus går å kontakte. Men hvordan går jeg fram, for å finne noen som kan allergi?

Alette, 17. mars 2021 11:49

Som du sikkert vet ,så kan man kun diagnostisere cøliaki om den er aktiv og det forutsetter glutenspising, så dersom du har spist glutenfritt siden 2011, så ville du evt. vært en frisk diettbehandlet cøliaker (om du hadde hatt cøliaki). Dersom man tok en blodprøve for å undersøke om du hadde IgE mot matvare og luft allergener så er en slik prøve uavhengig av om du spiser antihistaminer, men om du gjennomførte en prikktest på f,eks underarmen så ville vabbelstørrelsen være påvirkbar av evt. antihistaminer. 

Men det er mange årsaker til mageplager, inkludert FODMAP-indusert IBS (tykktarmkatar) som vel er det neste man ville ha undersøkt om du har. 

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 19.23

Hei! Min sønn på 9 år har fryktelig mye vondt i magen. Han har bekreftet vevstype, men iflg blodprøver er det ikke trolig at det er aktiv cøliaki. Hvor mye vekt kan vi legge på resultatet av blodprøvene? Finnes det tilstander som kan ha lignende symptomer? Jeg har cøliaki selv, i tillegg til blant annet diabetes 1 og astma. På forhånd takk!

Mamma, 17. mars 2021 07:24

Man kan bare stille diagnosen (cøliaki) på en aktiv, ubehandlet cøliaki som forutsetter at man da spiser nok gluten (og har spist det lenge nok) til at man er cøliakisyk. Mange som lever i en cøliakifamilier spiser i praksis lite glutenholdig mat, så det kan være de ikke spiser nok til å få frem autoantistoffene i blodet. Det finnes cøliaki som er negativ på blodprøver, men da vil man helst se andre tegn på en cøliaki-syk tarm (som f.eks jernmangel) før man går til det skrittet å legge en 9-åring i narkose for å ta tynntarmsbiopsi. Magevondt har mange årsaker, cøliaki er ikke den vanligeste årsaken til mage-vondt hos barn. Jeg kan ikke diagnostisere over nettet, så du må nesten overlate dette til legen hans som sikkert vurderer mange andre årsaker en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 19.14

Hei! Jeg har cøliaki som sannsynligvis er refraktær. Fikk diagnosen for snart 3 år siden og har aldri blitt bra. Tarmtottene var flate ved gastroskopi i april 2020 og jeg har kronisk diaré (når jeg bruker Immodium 2 mg/dag er det kun én tømming per dag) og utmattelse. Nå har jeg i 5 mnd holdt meg unna havre og laktose, og skal om to uker til ny gastroskopi. Tanken med å kutte havre var at kanskje tarmtottene skulle komme tilbake. Men hvis tarmtottene nå er like mye borte, hva anbefaler du da mtp havre? Jeg syns det er en ytterligere kompliserende faktor å ikke spise havre. Jeg har ikke merket noen endring ved å kutte laktose og havre. Til info har jeg nå gått i 6 uker på strikt lavFODMAP og dette har heller ikke gjort noen endring. Skal til klinisk ernæringsfysiolog i morgen og regner med at jeg da skal kutte lavFODMAP da dette indikerer at jeg ikke har en fodmap-indusert irritabel tarm. Jeg har depresjon - tror du det er mulig at alt dette har sammenheng med psyken min?

Ida ,16. mars 2021 16:46

Man har antagelig undersøkt deg mtp refraktær cøliaki type I/II (?), så du vet om du har en virkelig refraktær cøliaki eller om det bare fremstår som en refraktær fordi den ikke responderer på GFD. Er det det siste man tenker seg, så bør man nok fjerne havren, iallefall for en stund for å sikre seg at du ikke er av de ytterst få som reagerer på havre.  Dette kan være en vanskelig diagnostisk oppgave og selv medisiner kan gi en cøliaki-liknende forandring i tynntarmen (som man da må tenke på som alternativ årsak). Nei, selve depresjonen er nok ikke årsaken til din cøliaki/tarmplager, men cøliaki gjør det ikke lettere å leve med en depresjon.

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 19.04

Vår svigersønn har cøliaki. De har et barn på ett år. Vår datter får ikke ha mat som inneholder gluten i huset. Det medfører at det lille barnet får grøt osv. hos oss hver dag. Barnet må også være hos oss et par timer etterpå for at alle spor av gluten skal være borte. Vår svigersønn sover stort sett hele dagen fordi han er dårlig. Friskner til på kvelden, gamer om natten og legger seg på morgenkvisten. Han kan heller ikke være tilstede der hvor andre spiser noen som inneholder gluten. Mitt spørsmål: er det mulig å bli så syk av å være i nærheten av et lite barn som har spist babygrøt? Blir man friskere om natten fordi man da ikke spiser?

Fortvilet, 16. mars 2021 05:34

Dette høres unektlig litt spesielt ut og er vanskelig å forstå utfra vår medisinske forståelse av cøliaki. Dette har nok ikke så mye med cøliaki og gluten å gjøre, som det har med spilling og endret døgnrytme å gjøre. Man bør nok søke hjelp for å få avklart hva som kan gjøres med tilstanden og hvilke deler av dette som er kost-relatert og hva som er noe annet. Det masse naturlig glutenfri mat som en 1-åring kan kose seg med, dersom det er argumentasjonen.

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 18.45

Hei. Skal inn til en gastroskopi for utredelse av cøliaki. Etter mye om og men fikk jeg avbestilt den første avtalen jeg hadde. Skal nå om ca seks uker inn til ny gastroskopi. Jeg ble fortalt at jeg skulle spise et par brødskiver per dag i seks uker. Det jeg lurer på er om jeg kan spise surdeigsbrød laget av spelt? Mtp om jeg får i meg nok gluten mtp gastroskopien?

Anki, 15. mars 2021 14:59

Spelt er så og si like gluteninneholdende som moderne hvete, og vanlig surgjærsbrød klarer ikke å bryte ned så mye av gluten at det får dramatiske følger, men da ville jeg forsøkt å øke mengden brød i tiden før biopsi til minimum 3 brødskiver/dag så man ikke begynner å lure på om du har hatt en for lav effektiv glutendose (dersom forandringene i tynntarmsbiopsiene ikke er konklusive)

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 18.40

Sønnen min på 16 år har nylig fått cøliakidiagnose, spist glutenfritt siden midten av desember. De siste månedene har han vært mye syk, av typen sår hals, tung pust og slapp, og har i lange perioder ikke greid å gå på skolen. Dette startet i begynnelsen av desember, og har vedvart etter kostomlegging. Lege har lyttet på lungene, tatt lungerøntgen og div prøver (2 negative coronatester i perioden). Ble bedre og så syk igjen etter 2 uker på skolen, samme symptomer. Kan dette skyldes cøliakien, at kroppen og immunforsvaret er «sliten» og ikke tåler så mye ? Når bør vi forvente bedring? Usikker på om vi skal se an eller be om flere undersøkelser. På forhånd takk for svar!

Viola, 14. mars 2021 22:00

I utgangspunktet ville jeg undersøkt tenkt på andre forklaringsmekanismer enn et "utslitt immunsystem pga cøliaki", dels vet vi at det er økt forekomst av personer som har IgA-mangel hos de som har cøliaki og IgA antistoff-mangel kan gi økning av infeksjoner i luftveiene. Dels er det andre virussykdommer bortsett fra COVID-19 som kan gi langvarig sykdomsfølelse som  "kyssesyke" og CMV-infeksjoner, men dette må du overlate til legen hans å finne ut av. Det tar endel mnd (om ikke år) på GFD før man blir helt frisk fra sin cøliaki så vær tålmodige og glutenfrie. (Det kan også være psykisk utfordrende å få en slik kronisk sykdom, som 16-åring så det kan også spille inn)

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 18.33

Hei, ser i nyeste glutenfri at noen har fått påvist betennelse i tarmen til tross for glutenfri kost. Det er mulig at de med litt restverdier på blodprøver kan ha betennelse i tarmen. Jeg har P-Transglutaminase (tTG) IgA:Negativ (2,3) P-Deamidert gliadinpeptid IgG:Negativ (4,1). Skal ikke disse prøvene være under 2? Legen sa de var ok. Er det mulig at jeg har litt betennelse i tarmen? Om betennelsen er så liten som i forskningsprosjektet til Stamnæs (at de ikke vises med vanlig biopsi), vil det utgjøre en større risiko for negative konsekvenser? Som tarmkreft, beinskjørhet, vitaminmangel. Blir man sett på som frisk med denne lille betennelsen? Eller vet de ikke det enda?

Åse, 12. mars 2021 18:43

Den betennelsen man ser etter en viss tid på GFD ser man antagelig hos svært mange voksen-diagnostiserte cøliakere og er godt kjent. I finske undersøkelser fant man at det tok >10 år på GFD før 90% av cøliakerene hadde normal slimhinne. At immunsystemet har hukommelse og plasserer seg der man tidligere har hatt reaksjoner er også godt kjent. Det tar tid å bli helt bra av sin cøliaki på GFD, et har vi sagt i mange år nå. Mange føler seg "normalisert" først etter ca 3-5 år på GFD så det er betydelig rest-betennelse i tarmen, selv på GFD.  Vi har ingen holdepunkter for at dette skal gi noe økt risiko for noe da dette nok er et generelt fenomen avhengig av hvor syk og hvor gammel man er på diagnosetidspunktet, desto eldre og desto sykere man er, desto lengere tid tar det å bli frisk. Det viktigeste risikomomentet for de tingene du nevner, er hvor lenge man har hatt udiagnostisert aktiv cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 18.24

Jeg fikk cøliaki for 10 år siden, og jeg er 21 år idag. Fikk også laktose intoleranse for 5-6 år siden. Levd på glutenfritt kosthold i 10 år, men kanskje 1-4 ganger i året koser jeg meg ekstra med enten en Kvikklunsj eller Twix-sjokolade som det er gluten i. Merker ingenting av dette, men i større mengder som jeg heller aldri gjør, kjenner jeg kun kvalme. Det jeg lurer på er om det er skadelig i de små mengdene jeg inntar noen ganger i året? Siden jeg tåler litt mengde med gluten, så bruker vi heller ikke å bytte ut kniv, brødfjøl, brødrister osv hjemme. Er det også noe som kan skade tarmen, selv om jeg ikke merker noe?

Thea, 11. mars 2021 14:35

Ikke alle cøliakere reagerer akutt på gluteninntak, men det er visstnok ingen forskjell på de som reagerer og de som tilsynelatende ikke reagerer når det kommer til slimhinnereaksjoner. Man kan påvise betennelsesreaksjoner i slimhinnen i lang tid etter at man har startet på GFD, noe som selvsagt reaktiveres hver gang man spiser gluten. Det kan ta >10 år før 90% av voksendiagnostiserte cøliakere blir slimhinne-friske på GFD, så dine små utskjeielser har nok konsekvenser og tarmens immunsystem får ikke roet seg, men holdes i beredskap. Det er ikke å anbefale. Du kan dessverre ikke bruke din subjektive opplevelse av akutt glutenreaksjon som mål på hvor mye du reagerer, tarmslimhinnen kan se veldig skaded ut uten at du føler deg direkte syk,mens det for andre er kraftige reaksjoner i dager-uke ved gluteninntak. Dette er veldig individuelt og vi vet ikke helt hva som gir de ulike plagene. Muligens er det andre deler av immunsystemet som er aktivert hos de som reagerer akutt på gluten i forhold til de som ikke er så reaktive.

Så svaret er ja, dette skader tarmen selvom du ikke merker så mye til det.

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 18.13

Hei Trond. Kan det stemme at man kan få en rekke milier i ansiktet når man har cøliaki? Jeg har over årene merket at jeg kan få noen milier i pannen, på øyelokk, rundt nese og under øynene som kommer og går, men i de siste månedene har jeg merket at det har kommet fler og fler spesielt på pannen og mellom bryn som ikke går bort. Jeg har lest at milier kan blant annet være tegn på dårlig fordøyelse og allergi, og lurer derfor på om jeg får i meg gluten uten og være klar over det, eller bør være enda strengere på kjøkkenet? Hvis du tror gluten kan være synderen, har du noen tips til hvordan jeg bør gå frem? Hilsen Iselin

Iselin, 10. mars 2021 21:02

Milier er veldig vanlig, ufarlige, og primært av kosmetisk betydning. De har ingenting med din cøliaki å gjøre, og de kan fjernes mekanisk (forsiktig), da de består av ansamlig av døde hudceller, under overflatehuden. De kan forsvinne spontant. Siden det er så vanlig og kosmetisk skjemmende, er det mange påstander der ute og mange "alternative" behandlingstilbud. Ingenting utennom mekanisk fjerning (alt fra pirke bort med nål, svi bort med laser, hudsliping etc) har vist seg effektivt. 

Det er ikke tegn på at du får i deg gluten.

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 18.07

Var på gastro i sept pga langvarige plager fra øvre del i magen, sår hals, magesmerter ol. Hørte ikke noe mere og glemte alt og tenkte alt var ok. Var til fastlege i dag og spurte om det var noe funn på gastroskopien. Da sier fastlegen at det kan se ut som jeg har begynnende cøliaki utifra prøvene gjort på gastro. Og at det står i epikrisen at det er begynnende tegn på cøliaki, Og at de anbefalte meg å ta blodprøver om en liten stund for å se om det er utslag der. Siden undersøkelsen var i september så mente fastlegen jeg kunne ta blodprøver nå. Så de skal jeg ta denne uken. Men, det jeg lurer på, hva menes med begynnende cøliaki? Har jeg cøliaki? Vil jeg få cøliaki? Eller er det noe som kan gå over av seg selv? Uavhengig av hva blodprøvene evt sier? Mange spørsmål og lite svar å finne på nett. Har forøvrig vært plaget med mangler på på både jern fra tidlig tenår, b12, folat og d-vitamin de siste 12-13 årene. Jernmangel ble bedre etter jerninjeksjoner i 2007, men b12 må jeg ta jevnlig via sprøyter da det ikke holder seg oppe uten sprøyter og tabeletter. Har også ME diagnose og fastlegen har tidligere sagt at jeg sannsynligvis har IBS pga plager fra magen med forstoppelse/diaré/luft som sitter fast/rielignende smerter som kommer og går i perioder. Så, har jeg da cøliaki eller er det andre ting det betyr når det står begynnende cøliaki? Mvh Hanne 40 år.

Hanne, 9. mars 2021 00:04

Det er vanskelig å vite hva de har lagt i begrepet "begynnende cøliaki". Det kan høres ut som en lett forandring i tarmslimhinnen slik man ser i starten av en cøliaki (Marsh grad 1). Hvor forandret tynntarmsslimhinnen er avhengier av hvor mye gluten man spiser. Du bør derfor spise så mye brød og glutenholdige produketer som du kan i håp om at blodprøvene dine blir tydligere på omdu har cøliaki eller ikke, da vil man forhåpentligvis få et svar. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som er avhengig av at du spiser gluten for å bli synlig. Desto mer gluten du spiser, desto mer synlig blir det og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på glutenholdig kost (desto mer desto bedre). Gjør dette i samråd med legen din - for blir du dårlig av det, så er det greit at du får tatt en blodprøve for å undersøke om du har IgA mot vevtransglutaminasen (TG2) som de med cøliaki har, og evt at man får deg inn til fornyet tynntarmsbiopsi mens du ennå er cøliakisyk. Men det er mange andre årsaker til å ha for mange lymfocytter (hvite blodceller) i tynntarmens overflatecellelag (slik man ser ved Marsh-1), slik at legen din må se på de andre prøvene (vevstype, total serum IgA og nivået av serum IgA anti-TG2),  for å kunne vurdere sannsynligheten for om du har cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 10. mars 2021 18.14

Hei. Jeg har hatt cøliaki i mange år, og lever på streng diett. Har ofte/langvarige luftveisinfeksjoner av ulik grad. Er testet med tanke på allergi, ble utelukket. Leste på Facebookgruppe at en cøliaker der var plaget av det samme, og lurte på om det kunne ha sammenheng med cøliakien. Et av svarene hen fikk var at det burde undersøkes om det kunne være Selektiv IgA-mangel. Synes dette var interessant, og har lest litt om det. Har jeg skjønt det riktig er det også en autoimmun sykdom, og lite å gjøre med. Kan du si litt om det er kjent om det er "vanlig" ved cøliaki, og om det er noe jeg kan vurdere å få undersøkt med tanke på stadige plager med luftveiene. Vet ikke om det er flere ting som må testes for å få svar via blodprøver, men IgA hos meg var [1 da den ble målt i høst. På forhånd takk for svar. Mvh Heidi

Heidi , 3. mars 2021 18:47

Tanken på at du kunne hatt en IgA mangel, er god. Dels har de med IgA mangel mye høyere forekomst av cøliaki, og dels har man ofte øvre luftveis infeksjoner når man har IgA mangel. Du skriver at IgA ble målt til: "[1 " og da er det litt vanskelig å tolke tegnet før 1 = [, om det er en klammeparentes eller et annet tegn. Litt avhengig av alder, men Fürst lab. angir at serum IgA nivå skal være mellom 0,7 - 3,7 g/L for kvinner < 50 års. Dersom jeg tolker målingene dine så har du ikke en IgA mangel. Muligens har du ikke noen spesiell grunn til ofte å være snufsete, men har du tilbakevendende bakteriell luftveisinfeksjoner så bør man (legen din) muligens undersøke deg for andre risikotilstander. Men, mange er ofte forkjølet, særlig i før-Covid-19 tiden og når man har barn i barnehage/småskolen, da får man alt. Det er ingen kjent statistisk sammenheng med cøliaki og hyppige luftveisinfeksjoner, dersom man ser bort fra de voksen-diagnostiserte cøliakerene som har en økt risiko for lungebetennelse.  Men bortsett fra sammenhengen mellom cøliaki og IgA-mangel og at IgA-mangel ofte gir hyppige luftveisinfeksjoner, er det neppe din behandlete cøliaki som er grunnen til at du har hyppige luftveisinfeksjoner siden du er en frisk cøliaker på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 10. mars 2021 18.04

Sønnen vår på snart 10 år har akkurat fått diagnosen cøliaki med Marsh klasse 3b/c. Før gastroskopien for 2 uker siden var han veldig plaget av konstant kvalme og var veldig sliten. Vi begynte med glutenfritt kosthold rett etter gastroskopien og etter 5 dager var kvalmen nesten borte og han hadde fått tilbake energien. Han hadde tre fine dager, men så fikk han på en restaurant ved et uhell pannekaker med gluten. Etter en time/ halvannen, ble han veldig kvalm igjen og har nå vært det i 4 dager. Han har også vært mye sliten. Er det vanlig at det tar så lang tid å bli bra etter et uhell? Vil det være sånn fremover at han blir helt utslått i mange dager? Vi er veldig nøye med kostholdet hans nå og vi spiser alle glutenfritt. Kjøkkenet er vasket og alt mat med gluten er gitt bort. Veldig frustrende for både ham og oss at han allikevel er så dårlig nå.

Dorte, 1. mars 2021 20:38

Dessverre ja, mange blir veldig dårlig av glutenuhell, så da må man være veldig påpasselig med feilspising på resturanter eller liknende. Fordelen når man er en som reagerer kraftig er at man blir veldig nøye med å holde dietten. Mange cøliakere reagerer ikke akutt og da er det vanskeligere å holde dietten. Antar det er. over nå, det blir som oftest borte i løpet av 5-7 dager, selvom det sitter i lengere

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.54

Hei! Min sønn på 10 år har den siste tiden vært mye sliten, trøtt og klager ofte på vondt i magen. Blodprøver hos lege oppsummeres følgende: Hematologianalyser: Maskinell leukocyttelling - ingen patologiske celler påvist. Laktoseintoleranse: Gentest - pasienten har en genetisk variant som utelukker at primær laktosemalabsorpsjon foreligger. Det kan derimot ikke utelukkes at pasienten har sekundær laktosemalabsorpsjon som følge av andre tilstander som f.eks. cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom mm. Cøliakianalyser: Pasienten har en vevstype som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikle seg. Normal verdi av anti-tTG og anti-deamidert gliadin gjør det lite sannsynlig at pasienten har aktiv cøliaki. Videre viser blodprøver d-vitaminnivå på 42 og "MCV" på 96. Kan du forklare hva disse prøvene egentlig betyr i praksis? Relevant info: Barnets far har svært mange allergier, men han har ikke cøliaki. Cøliaki påvist hos min brors barn, ellers ingen kjent cøliaki i familien. Håper på svar. Mvh. bekymret mamma

Karoline, 1. mars 2021 01:42

Ingenting her tyder på aktiv cøliaki. Det som står om cøliaki er såkalt sikkerhetstekst som bare er tatt med til informasjon, da sekundær laktoseintoleranse kan forekomme ved cøliaki. Dette med gentesten betyr lite da ca 30% av oss har det samme, men uten de (vevstype) genene så får man ytterst skjeldent cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.39

Hei, jeg nå gått på GFD siden jeg ble diagnostisert med cøliaki for over ett år siden, og opplever bedring av en del mageplager (særlig bedring av "konstant" luft i magen) samt at jeg ikke blir like trøtt på dagtid og etter måltid. Forøvrig mistenker jeg at jeg har irritabel tarm i tillegg til cøliaki: Ikke veldig hyppig, men typisk i korte perioder, f.eks. en til to dager kan magen være veldig urolig med en del luft og trang til hyppige dobesøk - typisk med løs avføring+luft. Jeg trener stort sett daglig (utholdenhet), men på dager hvor jeg har symptomer som nevnt over, får jeg under økta (ofte tidlig eller midt i) svært ofte akkutt behov for å gå på do. Typisk kan jeg merke at magen er litt urolig i starten av løpeturen (kan være en stund siden sist dobesøk, eller at jeg kjenner det ikke er så lenge til neste), før jeg plutselig får magesjau-liknende smerter og kjenner at "systemet" jobber veldig raskt - da har jeg alt fra ca 10 min til bare et par min før det "braker løs" - da er det som akutt magesjau (også "øm" i systemet en stund etterpå). Det sier seg selv at det er problematisk når dette skjer, og at det i alle fall er svært plagsomt. Det skjer kanskje oftest, eller kommer mest akutt, under hard trening, men like gjerne på rolige økter med lav intensitet. Har lurt litt på om det er magen min som ikke tåler løping så bra, men det virker ikke som det først og fremst er trening/ intensitet på treningen som er problemet, men magen. Jeg kan gå lengre perioder (ukesvis, tidligere månedsvis) uten at det utarter seg som mer enn litt urolig mage, og så lenge magen er helt fin samme dag, så går det som regel alltid bra å trene. Enda en grunn til at jeg mistenker IBS er at hyppigheten har økt spesielt de siste par årene, mest etter cøliaki-diagnosen og påbegynt GFD. Den største økningen i forekomster, skjedde også da jeg gikk fra å være student som laget all mat selv, til å spise kantinemat (variert, men mer og mindre gjentakende matvarer) i lunsjen på jobb. Under den siste tiden med hjemmekontor, og følgelig kontroll på hva som står på menyen, har imidlertid hyppigheten gått ned. De siste gangene det har skjedd, kan jeg også si med sikkerhet at jeg har spist flere høy-FODMAP-matvarer dagen i forveien eller samme dag. Jeg har derfor eksperimentert litt (ikke systematisk, men i alle fall) med et par høy-FODMAP matvarer som jeg har mistenkt (før jeg visste om FODMAP), og har da blitt dårlig i magen, først og fremst dagen etterpå. Jeg spiser til vanlig noen høy-FODMAP matvarer daglig (og har gjort det i mange år), men typisk ikke i store mengder, og det er kanskje årsaken til at jeg først blir spesielt dårlig når jeg har spist mye og kanskje også flere av disse... Jeg har da noe spørsmål: 1) Passer symptomene med IBS- tilstand? Bør jeg undersøke/ få hjelp fra ernæringsfysiolog til å teste systematisk? 2) Kan bedring av cøliaki-symptomene ha gjort IBS-symptomene mer fremtredende, og mer merkbare når de først inntrer...? 3) Er det vanlig å ha IBS i tillegg når man allerede har cøliaki? 4) Kan man reagere i ulik grad på ulike høy-FODMAP matvarer? Er det individuelt hvilke FODMAP-varer man reagerer på om man har IBS, eller er det noen "værstinger"? (For meg virker f.eks. hvitløk, søtpotet og noen grønnsaker/ bær som sikre triggere). Takk for svar!

Ola , 27. februar 2021 11:26

Det er ganske vanlig at personer som egentlig primært er plaget med IBS blir undersøkt med gastroskopi og tarmbiopsi og så oppdages cøliakien. På glutenfri kost bedres da ofte andre symptomer enn mage-tarm plagene, slik du også bekrefter, men den FODMAP induserte IBS består og er egentlig mye mere mage-plagsom enn cøliakien. Plagene dine er forenlige med IBS, men ta en tur innom legen din så du får klarlagt at det ikke er noe annet (avhengig av din alder er det endel ting som også kan gi slike plager). Skal du holde en lav-FODMAP diet så må du huske på at dette er langsomme endringer 10-14 dagers reaksjoner. Vi antar at ca 1.5% har cøliaki og 10-15% (noen hevder 20%) har IBS så da har vel 10-15% av cøliakerene også IBS (uavhengig av cøliakien). De matvarene du nevner er klassikere og det er individuelle foeskjeller på hva man reagerer på. Så spis lav-FODMAP mat i min. 10 dager til alt har roet seg, reintroduser så en og en lav-fodmap og hold dietten i minimum 10 dager før du konkluderer at den er grei. Det er summen av FODMAP i løpet av uken som avgjør om tarmen skal starte å "leve sitt eget liv", ikke hva du spiste i går, men hva du spiste i løpet av siste uken, det er det som gjør det så frustrerende å finne ut hva som er hovedmatvarene du reagerer mest på. Fint om du få tilgang til en klinisk ernæringsfysiolog som da kan hjelpe deg med å sette sammen et riktig, FODMAP fattig og glutenfritt kosthold.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.22

Vi har en sønn som ble diagnosert med cøliaki i år. I den forbindelse ble alle i nærmeste familie rådet til å ta en blodprøve mtp cøliaki. Storbror fikk et litt uklart svar, og vi lurer på om dere kjenner til en ekspert som kan gi ham et klarere svar. Det står blant annet "Pasienten har en vevstype (undersøkt tidligere) som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikle seg. Normal verdi av anti-tTg og anti-deamidert gliadin gjør det lite sannsynlig at pasienten har aktiv cøliaki". Det hører med til historien at han har hatt mye vondt i magen, og har lite gluten i kostholdet uten å tenke på det.

Trine, 26. februar 2021 11:17

Skal man diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv og det forutsetter at man spiser nok gluten, lenge nok. Man har antatt at 2 skiver brød pr dag eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6 uker er nok for de fleste cøliakere til at forandringene blir synlige i bloder og/eller i tarmen. Dersom han i praksis spiser glutenfattig/fri mat så vil han ikke få autoantistoffene i blodet og helle ikke tarmforandringer. Han kan fortsatt reagere akutt på glutenholdige måltider, men det er vanskelig å vise at dette skyldes en cøliaki dersom man ikke har spist nok til å få cøliakiforandringer. Det skal ofte mer til enn magesmerter før man gjennomfører en diagnostisk gastroskopi mhp cøliaki ved negative blodprøver. Det er så mange andre årsaker til magevondt og den genetiske HLA-testen sier egentlig lite da ca 30% av oss har de samme cøliaki-assosierte HLA-variantene.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.22

Hei . Jeg fikk påvist cøliaka for 1 år siden og har levd glutenfritt side. Men har hatt mye ubehag siden. Har tatt blodprøver ca hver 6 uke og sett at verdier har økt og kommen på +siden. Men i går tok jeg nye prøver igjen, og i dag fikk jeg vite at de viste lavt stoffskifte. Det har vist normalt ellers. Kan dette ha en sammenheng?

Ann-Tone, 25. februar 2021 22:43

At man nå oppdager at du i tillegg til å ha fått cøliaki har en, mest sannsynlig, pågående autoimmun reaksjon mot skjoldbrusk-kjertelen slik at du får lavt stoffskifte, har ingen direkte sammenheng med cøliakien. Mange med cøliaki har også stoffskifteproblemer, men fra hva vi vet i dag, så skyldes det at har man cøliaki så har man økt tendens til å få annen autoimmun sykdom da disse sykdommene deler endel felles risikogener. Det er ikke cøliakien eller det at du nå spiser glutenfritt som har gitt deg lavt stoffskifte, begge sykdommene deler felles risiko-gener. 

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.06

Jeg sendte inn ett spørsmål i forkant og kan ikke se at det ligger inne noe svar. Jeg lurte på om vi med Cøliaki bør si jatakk til C19 vaksinen? Har hørt at man ikke bør det siden det er en autoimmun sykdom. Pga senvirkninger. Hva mener dere om dette?

Karin, 24. februar 2021 18:55

Alle, cøliakere inkludert, bør vaksineres mot COVID-19. Ingen tegn på økt bivirkning/fare ved vaksinering hos cøliakere (eller hos andre med autoimmun sykdom), og covid-19 er potensielt veldig farlig.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.33