Arkiv

Hei Er det vanlig med treg mage/ forstoppelse når en har cøliaki? Gjelder barn 10 år.

Brit, 7. januar 2021 23:27

Det forekommer, men er ikke det vanligeste symptomet. Det er mange andre årsaker til treg mage, og vanligvis pleier man å begrense inntaket av melk og melkproduktrene som noe av det første man gjør. Andre tegn på cøliaki pleier å være tilstede om man får mage-tarmplager (her forstoppelse) pga cøliakien så det lar seg finne ut av.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.09

Hei, Jeg fullammer min 5mnd gamle datter og har begynt med smaksprøver på fast føde. Hvordan og når anbefales det å introdusere gluten til barnet når jeg selv har cøliaki? Anbefales det å ta blodprøve for HLA type?

Maria, 6. januar 2021 19:01

Alt fra 4 mnd og eldre er greit mht når man skal introdusere gluten. HLA-typing anbefales ikke da de cøliakiassosierte variantene er så vanlige i befolkningen (ca 30% av alle har dette) og kun ca 10% av de med de "riktige" HLA-genene som får cøliaki. I tillegg er det nå såpass vanelig å diagnostisere cøliaki hos barn som ikke bærer disse genene (oftest har de da beslektede HLA-varianter) at man har gått bort fra kravet om "riktig" HLA-variant for å bli diagnostisert med cøliaki. De aller fleste barn av cøliakere får ikke selv cøliaki, selvom det alltid finnes noen familier hvor svært mange har cøliaki, så er det statistisk kun ca. 10-15% av de nære familiemedlemmene (bror/søster, mor/far/datter/sønn) til en cøliaker som selv har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.04

Hei, eg er ei dame på 37 år og har cøliaki...såg i butikken fullkornris økologisk og bak så stod det bare kan inneholde spor av gluten...lurte bare på kan eg spise det så lenge det står ikke hvetemel? Det stod kun kan inneholde spor av gluten.

Figen, 12. januar 2021 22:44

De fleste cøliakere tåler godt matvarer merket «spor av» så lenge man ikke spiser altfor store mengder. Noen få cøliakere kan reagerer på mat merket spor av, men vi vet ikke helt sikkert hvorfor.

Spormerking brukes av leverandørene når de er usikre på om produktet kan være forurenset av glutenholdige kornsorter gjennom dyrking, foredling eller oppbevaring. Som oftest er det snakk om så små mengder at det er helt uproblematisk. Ris dyrkes jo ikke sammen med de glutenholdige kornsortene, så her vil jeg si at spormengden er minimal. Litt ris i ny og ne, selv med spormerking, går helt sikkert bra.

Lise Friis Pedersen, 13. januar 2021 18.00

Hei! Jeg lurer på om det er mulig å feildiagnostiseres med cøliaki? Etter noen år på glutenfri diett er magen fortsatt i opprør. Det skal sies at vi har flere i familien med cøliaki, og jeg har tatt både blodprøve og gastroskopi. Jeg lurer derfor på om det likevel er mulig for legen å gi meg "feil" diagnose?

Øystein C., 3. januar 2021 16:44

Det er selvsagt teoretisk mulig dersom man ikke oppfyller alle kriteriene for cøliaki, men dersom du har vært positiv mhp blodprøver og biopsien viser klare forandringer så har du nok cøliaki, men du har nok sannsynligvis ikke bare hatt cøliaki, men også veldig mulig en IBS på toppen av din cøliaki. Den glutenfrie dietten behandler kun cøliakien (som ikke nødvendigvis var årsaken til dine mage-tarmlager), men dersom du også har en IBS så må du redusere inntaket av de såkalte ikke absorberbare FODMAP karbohydratene som finnes i endel grønnsaker etc (Står mye om dette på internett). Men før man tar det for gitt at det er en IBS i tillegg, bør du få utredet at du ikke har en variant av refraktær cøliaki siden du ikke har blitt bedre, og vel ble diagnostisert i voksen alder. Så ta en tur til fastlegen din og legg frem problemet så kan dere ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 06. januar 2021 18.10

Hei, Har fått påvist cøliaki for 1 mnd siden, etter å ha blitt henvist til gastroskopi grunnen mageplager det siste året. Diagnose marsch 3b. Tok deretter ATTG (19) og endo (svak positiv) før jeg begynte med glutenfritt kost. Nå ber NAV om at jeg også blir testet for HLA DQ ifm søknad om grunnstønad. Hvorfor det?

Céline , 29. desember 2020 18:47

Dersom overlegen/spesialisten har konkludert med cøliaki så skal NAV rette seg etter det. I de siste diagnostiske kriteriene for barnecøliaki så er HLA-kravet fjernet da såpass mange barn ikke har de klassiske HLA-DQ variantene som er kjent å være assosiert med cøliaki. NAV har et veldig strigent forhold til diagnostiske krav, men vet også at trygderetten har dømt på bakgrunn av "alminnelig sannsynlighetesovervekt) så, om dere vil diskutere med NAV så påpeker dere at HLA-DQ status ikke har noen betydning, men det beste er å bare gi de det de vil ha, en HLA-DQ status: du har sikkert en av de klassiske cøliakiassosierte HLA-variantene siden 35% av oss har det.

Trond S. Halstensen, 30. desember 2020 18.57

Hei :-) Jeg lurer på hvilke symptomer som kan komme frem med ubehandlet cøliaki. Jeg er selv under utredelse (1,1/2 år). Mine symptomer har vert mye løsmage og luft. Andre jeg ikke har tenkt over har vært at jeg føler meg slapp, blir fort sliten, blir plutselig kjempe varm, rart å si men av og til føler jeg ikke hjernen funker. F. eks. når jeg skal lese noe kan alt bare gå i krøll. Er mye mer følsom, og opplever angst. Kan dette være symptomer på cøliaki også? Si såfall ha mer kan være symptomer? Har sjeldent vondt i magen.

Anna, 28. desember 2020 20:12

Ja, det kan det, men for å diagnostisere dette som cøliaki må du bruke så mye glutenholdig mat at det blir synlig på blodprøver og etterhvert også på tynntarmsbiopsi, så du bør ikke teste dette ut selv med å begynne på glutenfri kost selv, da det bare gjør det vanskelig å diagnostisere en evenetuell cøliaki. Ta dette opp med legen din og lag en strategi hvor du spiser masse glutenholdig mat i ca 6 uker før dere tar blodprøver for påvisning av de typiske cøliakiautoantistoffene (IgA mot tTG /TG2)

Trond S. Halstensen, 30. desember 2020 18.53

Prøvene mine viser; IgA:Positiv (21,5)*H ([ 14,9). * undersøkelse DQ2 [2+/5+] Pasienten har vevstypen HLA-D2,5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. * Gastroskopi; Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. Forandringene er uspesifikke, men kan være forenelige med cøliaki, marsh grad 1 og fokalt grad 3A. Har fått beskjed om å spise gluten i noen uker til for å få en høyere blodprøve før vi sender søknad til NAV. Hvor mye må jeg spiser hver dag for at blodprøven skal stige nok, til at jeg slipper å gjøre dette igjen? Og hvor lenge ?

Silje, 28. desember 2020 18:08

NAV er litt for kritiske, dette burde holde og om overlegen (spesialisten)  konkluderer med at dette er en cøliaki, så skal NAV ta diagnosen til etterretning, så dere burde sende søknad på det dere har da dere har både HLA, + IgA anti-TG2 og fokal Marsh-3a = cøliaki.

Derssom du skal spise deg sykere, så spis så mye du kan/orker/klarer i 6 uker (minimum 2 glutenholdige måltider om dagen /2 brødskiver om dagen)og test på nytt. Blir du for syk så ta kontakt med legen din slik at du kan få ny undersøkelse tidligere uten at du slutter på glutenholdig kost. Trist at man må gjøre seg selv sykere bare fordi NAV ikke tar hensym til trygderettens avgjørelser som sier at det skal være alminnelig sannsynlighetesovervekt for en sykdom for å innvilge grunnstønad, ikke en 100% sikker diagnose.

Trond S. Halstensen, 30. desember 2020 18.25

Hei! Jeg har en sønn på 13 år som tok gastroskopi for ca. 1,5-2 år siden. Den var negativ i følge legen, men i journalen ser jeg at han er oppført med Marsh 1. Han hadde negative blodprøver også, men ble testet fordi han slet med magen og stadig jernmangel. Nå har han vært veldig slapp i det siste og legen tok ny blodprøve. Der viser det seg at han har mangel på jern, B12, d-vitamin og kritisk lavt nivå på B9. Han har mye hodepine og sliter fortsatt litt med magen. Er det sannsynlig at han kan ha utviklet cøliaki på så kort tid? Jeg kan nevne at han har genet for cøliaki og en storebror med cøliaki. Bør han ta en ny test?

Mari , 26. desember 2020 20:56

Ja, og husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at det spises nok gluten. Så skal han testes for cøliaki igjen så la han spise så mye gluten han bare klarer (mye pizza/spagetti/loff etc) i tiden til ny kontroll (minimum noen uker - 6 uker).

Trond S. Halstensen, 30. desember 2020 18.21

Hei! Jeg får en del atypiske symptomer som muskel- og leddverk, migrene, tungsinn og "hjernetåke" når jeg får i meg spor av gluten. Selv om jeg er svært nøye, er det vanskelig å unngå, siden jeg bor og jobber i et miljø hvor det brukes glutenholdige produkter og jeg er derfor relativt ofte plaget med nevnte symptomer. Sist hadde spørsmål til deg om symptomene, svarte du bl.a. "Det har vist seg at de "farlige" glutenbitene aktiverer immunsystemet med å lage mye betennelsessignaler (bl.a. IL-2) og det er muligens dette du kjenner". Det jeg lurer på nå, er om betennelsesdempende medisin kan ha en effekt på mine plager? Det hadde vært fint å ha noe i bakhånd som hjelper, når det holder på som verst... Jeg bruker ingen andre medisiner.

Cathrine , 26. desember 2020 09:46

Det virker drastisk å benytte "betennelsesdempende medisiner" for å behandle systemiske plager ved gluteninntak hos en som har cøliaki. Dels må man være helt sikker på at det er det som er årsaken og da må man gjennom såkalt dobbelt-blindet placebo-kontrolert glutenprovokasjon i helst med så små mengder som du oppfatter at du reagerer på. Alle betennelsesdempende medisiner har tildels alvorlige bivirkninger som gjør at de ikke brukes unødig. Så selvom du i prinsippet kan ha rett (kortikosteroider)t, så er dette ikke en god løsning på problemet. Muligens er det ikke sporene av gluten du merker, kanskje er det noe helt annet. Muligens bør du få plagene dine undersøkt/kartlagt/utredet uten at du/man antar at det er spor av gluten som gir deg plagene, slik at man kan utelukke alle andre årsaker til slik periodevise plager.

Trond S. Halstensen, 30. desember 2020 18.05

Hei. Har en sønn på 5 år. Han sliter med magen. Vært veldig mye det siste halvåret og nesten hver dag siste 2 uker. Gikk til lege i august, tok blodprøver. Meste negativt, men litt utslag på melk, egg og hvete. Ikke positivt på cøliaki eller laktose. Tok så blodprøve mtp vitaminer. Her var jern veldig lavt. Under den laveste normalen. Startet med jerntilegg, ca hver 3.dag i 7 uker. Nye prøver viser fortsatt lavt med jern, under minste normalen. Nå har gutten også startet å klage på magevondt hver dag, og sier ofte han føler han må spy, men kommer ikke noe. Avføring kommer fort, men ikke fullt diare. Leser om cøliaki/gluten og mye stemmer her. Han har endret humør, mye sint og giddeløs, ser blek ut og virker som han har veldig vondt i magen. Han er ikke sengeliggende, men jeg ser han har vondt. Kan dette være forårsaket av gluten??

Hege, 23. desember 2020 23:38

Ja, i tillegg til sine mulige matvareallergier så kan han ha en cøliaki, men diagnostiseringen av cøliakien kan være vanskelig når han ikke har økning av IgA mot vevstransglutaminasen (TG2) i blodet. Her må legen hans vurdere om han er såpass syk at det rettferdiggjør en tynntarmsbiopsi for å undersøke om han har cøliaki. Men diagnostiseringen av cøliaki forutsetter atr han spiser minst like mye brødmat/pizza/kaker som før slik at man ikke setter han på glutenfri kost før man har diagnostisert ham.

Trond S. Halstensen, 23. desember 2020 18.44

Hei! Er det krav til at kosttilskudd må merkes glutenfrie for at de skal være trygge for en cøliaker? Eller er man pålagt å merke allergener også på kosttilskudd kjøpt i Norge?

Sofie, 21. desember 2020 11:14

All mat skal merkes om de inneholder allergener inkludert om de inneholder en glutenkilde slik som hvete/bygg/rug. Er det ikke merket at det inneholder hvete/bygg/rug så er det i utgangspunktet glutenfritt og kan spises av en med cøliaki.

Lise Friis Pedersen, 23. desember 2020 18.24

Har gått snart fire månader på glutenfri kost. Har blitt betre (mindre utmatta, litt betring når det gjeld mage og avføring), men har framleis hyppig avføring og veldig urolig mage. Det følest som eg reagerer på ulike typar mat, men har ikkje gått systematisk til verks. No lurer eg på om eg kan ha IBS, og har litt lyst til å prøva ein låg (eller ingen) FODMAP-diett over eit par veker. Er dette tilrådeleg? Kva kan eg eta. Nokon snakkar om "berre kylling og ris" som det beste for ein slik periode der ein er heilt konsekvent. Men er det tilrådeleg? Er det også andre ting ein i tilfelle kan eta?

Runar, 17. desember 2020 21:26

Som voksendiagnostisert cøliaker så kan det ta tid før sykdommen roer seg, avhengig av hvor gammel du er og hvor syk du var (her snakker vi fort om 3 år), så uroen din kan, men behøver ikke være pga IBS. Dersom du mistenker IBS så kan du teste deg selv på en utelukkelsesdiet som er : "kylling og ris" i 10-14 dager, men dette er ikke en permanent diet, det er en test-diet og ja her snakker vi om å være konskevent, kun kylling og ris, morgen, middsg og kveld. Blir du da helt bra så er det mulig du har en IBS og kan forsiktig reintrodusere mat som er kjent for å inneholde lite FODMAP. Men husk, her skjer endringene langsom så ved enhver endring må du spise samme mat i 10-14 dager før du evaluerer om du tåler det eller ikke. Samme situasjon oppstår når du innfølrer mat du reagerer på, da tar gjerne noen dager før du reagerer, så alle endringer må skje langsomt og du må ikke endre mer enn en ting av gangen. Det beste er selvsagt å gjøre slike endringer i samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog, men de kan det være vanskelig å finne.

Trond S. Halstensen, 23. desember 2020 18.05

Hei, Min datter går i bhg, og fikk påvist cøliaki i sommer. Fra nyttår skal barnehagen begynne å servere mat igjen. Vi har i den forbindelse fått beskjed om at vi får høyere kostpenger pga cøliakien, da maten er dyrere enn glutenholdig mat. Er dette rett? Barnehagen er kommunal.

Kostpenger bhg, 9. desember 2020 09:42

Det er vanlig at barnehagene krever høyere kostpenger, da den glutenfrie maten er dyrere. Dere får jo også grunnstønad, og det er ikke urimelig at en del av den går med til å dekke de ekstrakostnadene barnehagen har. Anbefaler at dere blir enige i fellesskap om hvor mye ekstra dere skal betale. Det er viktig at dere får en god dialog med barnehagen om dette.

Lise Friis Pedersen, 10. desember 2020 01.00

Hei! Mitt barn på 4 år har sannsynligvis cøliaki. Det har nokså diffuse symptomer, og har ikke uttalte mageplager. Kan det likevel være nødvendig å kutte laktose i tillegg til gluten ved start av diett?

Lill, 7. desember 2020 13:19

Dersom du tror barnet ditt kan ha cøliaki, så bør du få henne utredet hos legen. Ikke start med glutenfri kost før man har bekreftet diagnosen, det bare gjør diagnostiseringen vanskelig/umulig. Dersom man finner ut at hun faktisk har cøliaki så får dere all den informasjonen dere trenger på sykehuset, inkludert hvordan dere skal forholde dere til laktose i melken.

Trond S. Halstensen, 09. desember 2020 19.05

Jeg fikk påvist cøliaki i juli 2019, 41 år gammel, etter mange år med svært lave blodverdier. Da jeg fikk diagnosen hadde jeg IgA tTg på over 128 og P-IgA på 5,5, samt tydelig tarmtottarofi ved gastroskaopi. Ett år senere hadde jeg IgA tTg på 85 og P-IgA på 3,34 og fortsatt tarmtottatrofi. Og i november 2020 IgA tTG på 76 og P-IgA på 2,99. Magen føles bedre enn på lenge. -Fastlege og spesialist har siden diagnosen antatt at at jeg fortsatt kan få i meg gluten da de har forventning om raskere bedring. Jeg er helt sikker på at jeg ikke får i meg gluten. Kan det tenkes at de er for utålmodige? Ernæringsfysiolog har foreslått at jeg bør kutte glutenfri havre, hvetestivelse og "spor av hvete" - men finnes det noe forskning på dette? -Er det vanlig å få opplyst faktisk IgA tTg når denne er over 128? Dette har gjort det litt vanskelig å vurdere evt nedgang underveis, samt hvor fort det går. -Har forstått at IgA tTG er den viktigste verdien å følge med på, men hva indikerer egentlig P-IgA? -Vil forhøyet IgA tTG (over referanseverdi) være årsaken til at tynntarmen ikke leges, eller kan disse prøveresultatene utvikles uavhengig av hverandre?

Ingvild, 5. desember 2020 18:02

De er nok litt utålmodige, men man kan godt forstå mistanken da diettsvikt er den vanligste årsaken til manglende respons på GFD. Desto eldre man er og desto dårligere man var ved diagnosetidspunktet, desto lengere tid tar det å bli klinisk frisk (føler seg frisk) log enda lengere tid tar det å bli slimhinnefrisk, dvs til tynntarmen er normalisert. F. eks. tok det finske cøliakipasienter over 10 år på GFD før 90 % av dem var slimhinnefriske på GFD. Mange vil kunne fortelle deg at det tok mer enn 3 år før de følte at de var blitt bra og vi vet ikke hvor lang tid det tar før slimhinnen er normalisert hos de mest syke pasientene. Dersom du vet at du er glutenfri så antar vi at det stemmer. Det er ingen forskning på at glutenfri havre forsinker tilhelingen, bortsett fra hos de ytters få som også reagerer på ren havre. Inneholder spor av merking er som oftest kun en ansvarsfraskrivelsesmerking uten at det behøver å bety at produktet faktiske inneholder gluten. De som har målt (freia skjokolade) fant at nivåene var på 30-60 ppm som er under grensen for hva cøliakere kan spise (<100ppm), men over det som betraktes som glutenfritt20  (<.20ppm).

Spor av eller lav gluten (<100 ppm) ansees heller ikke å representere noen fare. Immunsystemet har hukomelse og det tar tid å nedregulere en immunrespons. En tTG-verdi på 128 er så langt denne testen går . pIgA er nok kun konsentrasjonen av IgA,   Symptomene er ikke så veldig korrelert med slimhinneskaden, merkelig nok.                            

Trond S. Halstensen, 09. desember 2020 18.21

Hei, jeg er lærer i mat og helse for en elev med cøliaki. Vi tilpasser oppskrifter med glutenfrie produkter og steker/koker maten hver for seg, men lurer på om vi må ha egne bakeboller, sleiver etc. Med andre ord, kan spor av gluten sitte igjen på kjøkkenutstyr som vaskes for hånd eller i oppvaskmaskinen og gjøre eleven syk?

Wenche, 3. desember 2020 14:49

Det er ikke nødvendig med egne redskaper. Så lenge de er helt rene, dvs. uten synlige mel- og deigrester er det greit å bruke de samme. Vask det gjerne i oppvaskmaskin, da blir det som oftest renere – men det er ikke et must. Det vil ikke sitte igjen «spor» som gjør eleven syk.

Det som kan være kjekt å ha er en egen kjøkkenmaskin forbeholdt glutenfritt. Grunnen er at det blir lett deigrester i maskineriet som er vanskelig å få bort. Ellers er det viktig å passe på at det ikke er melrester på overflater, på stekebrett og deig i kluter og oppvaskbørster. Bruk rene kluter og oppvaskbørster og bruk bakepapir på stekebrettene.

Lise Friis Pedersen, 09. desember 2020 18.00

Hei! Jeg lurer på om jeg som cøliaker som ikke hadde tarmtotter ved forrige biopsi kan ta laktasetabletter dersom jeg velger å spise noe med laktose? Vil det ha like bra effekt på meg som om en person med normal tynntarmslimhinne tok det? Og er det mulig å måle ved en sånn laktosebelastningstest om jeg tåler laktose, eller er det kun ved detektivarbeid med kostholdet at dette kan finnes ut? Fins det en annen måte å vite om man tåler melkeprotein, eller er det kun utprøving? Jeg vet at jeg ikke har gentypen som trengs for å ha laktoseintoleranse. På forhånd takk og beklager nok en gang for at det ble en hel masse spørsmål denne uka.

Ida, 1. desember 2020 18:34

Du har nok en sekundær laktasemangel og vil ha manglende evne til å bryte ned og å absorbere laktose. Da vil laktasetabletter virke og det å konsumere laktoseredusert melkeprodukter hjelper. De fleste ville ta det for gitt at du har laktasemangel, og ikke gjøre en laktosebelastning for å finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 19.43

Hei, jeg fikk påvist cøliaki ved blodprøve i februar (Anti tTg IgA >120, anti DGP IgG 17). Biopsi fra tidlig mars viste Marsh-Oberhuber grad 3B. Jeg tok nye blodprøver i november (Anti tTg IgA 32, anti DGP IgG 2) og var nå til ny biopsi i dag, pga. vedvarende plager (generell fatigue, hode og mage) og problemer med refluks. På dagens gastroskopi ser legen at jeg har helt tydelig synlig cøliaki (vet enda ikke hvilken grad). Han forklarer dette med at jeg fortsatt jevnlig får i meg gluten. Han kunne ikke forstå hvorfor jeg ellers hadde heles så sakte. Jeg takker ja til ny time med privat ernæringsfysiolog, og lover å gjennomgå alt jeg spiser. Vel viten om at jeg er kjempenøye med å sjekke alt jeg spiser (Adams "fri for" matkasse til middag og glutenfri havregryn eller glutenfritt ferdig oppskåret brød i egen brødrister med eget smør, ost og skinke). Sjekker også godteriet jeg spiser, og holder meg alltid til det samme trygge. Kan det være at tarmen heles veldig sakte hos noen hvis man for eksempel har vært plaget med cøliaki lenge (antakelig hele livet)?

Anni, 01. desember 2020 12:30

Ja hos voksendiagnostiserte cøliakipasienter kan tarmen leges veldig langsom og det tar tid å bli helt frisk. Det varierer veldig fra person til person, men detso sykere man er på diagnosetidspunktet og desto eldre man er, desto lengere tid tar det. Forbered deg på 3 års tid før du "glemmer" cøliakiplagene, og selv hos finske pasienter  tar det over 10 år på GFD før 90 % av dem har normal tynntarmsslimhinnen, så ja tilhelingen tar tid.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 19.34

Prøver; Labsvar P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (21,5)*H ([ 14,9). * undersøkelse DQ2 [2+/5+] Pasienten har vevstypen HLA-D2,5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. * Gastroskopi; Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. Forandringene er uspesifikke, men kan være forenelige med cøliaki, marsh grad 1 og fokalt grad 3A. Jeg har snakket ned spesialisten og han sier at jeg kommer innenfor cøliaki grensen med hårstrå-margin. Så vi har blitt enig om at jeg skal spise masse gluten i 6 uker for å se om blodprøvene blir forhøyet, og hvis de er det skal han stille diagnosen. På normalt kost hvor jeg ikke legger vekt på å spise masse gluten, men spiser helt normalt er jeg plaget med konstant diaré. Jeg trodde plagene skulle bli verre når jeg nå spiser masse gluten 3 skiver + hver deg. Men har ikke mer vondt i magen enn vanlig og tror jeg har forstoppelse. Gikk fra å bæsje 7 ganger dagen til maks 0-2 og da ofte bare små klumper. Kan dette være ett tegn på at jeg ikke har cøliaki? Magen lager veldig mange høye rumlelyder. Av og til høres det ut som at magen er på utsiden av kroppen. Har spise masse gluten i 2 uker.

Tora, 30. november 2020 16:04

Nei, du har nok cøliaki siden du både har økt IgA anti tTG /TG2, flekkvis tottatrofi og HLA-DQ2.5, (og plager) når du nå øker glutendosen så ville man forventet at du fikk mere plager, men det er veldig dårlig sammenheng mellom cøliakiplager og hvordan tarmen ser ut på biopsi, så det er sannsynligvis mer komplisert. Jeg ville anta at du får økende autoantistoffer, og dersom man tok en fornyet tynntarmsbiopsi så ville jeg forventet mer tydelig Marsh-3 forandringer, men du får se etterhvert som du fortstter å spise masse glutenholdig mat.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 19.18

Hei! Er en kvinne på 27 år som mistenker at jeg har cøliaki. Plagene startet for ca 4-5 år siden med mage diffuse symptomer og jeg har bare blitt verre. Har symptomer som: brystsmerter, hodepine, vondt i ledd og ellers verk i hele kroppen, kvalme, svimmelhet, prikkinger i hender og føtter, Hovne fingre, Tåkesyn, tung pust, vondt i kjeven, smerter i nakke, skuldre, Kraftløshet, tung pust, Hovne lymfeknuter, sykdomsføelse i kroppen, høy puls, luftsmerter, diaré og forstoppelse, skjelvinger, konsentrasjon vansker,stivhet, Listen er ganske lang og jeg begynner å bli ivrig etter å få noen svar.  Jeg har tatt mange prøver og vært innom forskjellig spesialister uten noe svar. Jeg har også vitamin D og folsyre mangel, jeg skal nå ta en blodprøve for cøliaki. Det jeg lurer på siden jeg har så mye symtomer som kan ligne på cøliaki er vis denne blodprøver kommer tilbake negativ burde jeg insisterer på gastroskopi? De har nevnt fibromyalgi, men jeg kan ikke forstå at man kan bli så "syk" av fibromyalgi? Takk for svar

Isha , 27. november 2020 14:22

Cøliaki kan kun diagnostiseres når den er aktiv og det forutsetter at man spiser gluten. Har man spist glutenfritt over lengre tid så forsvinner antistoffene i blodet og tarmen tilheles etterhvert (tar litt tid). Dersom du spiser 2 glutenholdige måltider om dagen så vil cøliakien som oftest kunne la seg diagnostisere via blodprøver (og så må de eventuelt ta en biopsi for å berefte diagnosen). Dersom du ikke har de karakteristiske antistoffene (IgA mot TG2), og evt mangler den vevstypen som nesten alle med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller DQ8), så er det neppe cøliaki som er årsaken til plagene dine. Om man trenger å ta en tynntarmsbiopsi for å undersøke om du har cøliaki, selvom du ikke har cøliaki-antistoffer i blodet, er noe legene dine må avgjøre etter en helhetlig vurdering.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 18.40