Arkiv

Hei! Lurer på ein ting. Leser stadig vekk om folk som har negativ blodprøve for cøliaki, men så viser endoskopi at det er cøliaki med skade på tarm. Hvordan er dette mulig. Eg bekymrer meg for dette pga min sønn som har genet og eg har cøliaki(mor, påvist 47år gammel) Han slår ikkje ut på blodprøve. Bør eg bekymre meg og få han til å svelge slangen.

Bekymret mor, 08.May 2024 12:06

Vi vet at det forekommer cøliaki hvor det ikke er et overskudd av antistoffer i blodet. Dette er f. eks. veldig vanlig hos barn < 2år der ca 50% av de cøliakisyke barna ikke har positive blodprøver. Man antar de er for små så det kommer ikke så mye antistoff ut i blodet, det meste bindes opp i tarmen. Men barn av cøliakere er i hovedsak ikke selv cøliaki-syke, selvom vi alle har hørt om familer der alle har cøliaki så er det kun ca 10-15 % av førstegradsslektninger ti en cøliaker som selv har/får diagnostisert en cøliaki. I min erfaring er det ofte slik at en ikke-cøliaker i en cøliakifamilie ikke spiser så mye glutenholdig kost da det meste av middagsmaten er glutenfri, og brødmengden kan variere veldig. Skal man kunne forvente å reaktivere en cøliaki så bør man spise 5-15 gr. gluten pr dag. Man antar det er 2-3 gr gluten i en vanlig brødskive, så minimum er 2 brødskiver pr dag og man må spise dette i minimum 6 uker (ofte lengere) for å få cøliakien såpass reaktivert (eller aktivert) at den er diagnostiserbar med dagens rutinemetoder. En negativ blodprøve må ha andre cøliki-assosierte tegn før man gjennomfører tynntarmsbiopsi, ellers blir det mange bortkastete undersøkelser. Slike tegn er jernmangel hos et ikke-menstruerende menneske (altså mann, eller pre-post pubertale jenter-kvinner), vitaminmangler, avmagring, manglende lengdevekst etc. Det kreves en viss aktivitet før cøliakien er diagnostiserbar på tynntarsbiopsiene og aktiviteten er glutenavhengig, desto mer gluten desto lettere å bli diagnostisert.. 

Trond S. Halstensen, 08. mai 2024 18.42

Jeg testet meg for gluten da alle mine søsken har diagnosen cøliaki. Jeg fikk det påvist, men har aldri hatt symptomer/plager før. Jeg hadde høye verdier, men legen nevnte at biopsien så veldig fin ut. Er på GDF, men har fått i meg gluten ved uhell et par ganger siden, men ikke plager deretter. Hva skjer i kroppen når jeg får i meg gluten, uten at jeg får plager, selv om jeg har cøliaki? Blir tarmen fremdeles skadet?

Nina, 07.May 2024 23:52

Det er vanskelig å si hva som skjer hos den enkelte. Man har ikke gjort så mye undersøkelser hva som skjer i tarmen hos de glutenfrie cøliakerene dersom de får i seg utilsiktet gluten. Hos de fleste gir det akutt reaktivering av immunsystemet og betennelse, men ikke alle får mage-tarmproblemer. Dersom du hadde klare høye TG2-IgA verdier så må du anta at du har cøliaki og at selvom en enkelt episode med glutenuhell ikke gir varig skade i tarmen, vil gjentatte "uhell" reaktivere cøliakien og kunne gi mye ubehag, om enn ikke nødvendigvis i mage-tarm området. Ofte er slapphet, snikende bentap, vitaminmagel, hjernetåke og andre "ekstraintestinale" symptomer mer vanlig og vanskeligere å identifisere fordi de kommer snikende.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2024 18.33

Jeg hørte innslaget på Nyhetsmorgen i dag i anledning NFCs 50-års jubileum. Stemmer det at cøliaki regnes som en dødelig sykdom? Det gjelder vel i så fall bare uoppdaget cøliaki, som gir økt risiko for tarmkreft? Ved oppdaget cøliaki og glutenfri kost er det vel ingen dødsrisiko. Det ble også nevnt at cøliakere har forskjellige reaksjoner (vet ikke om hun her siktet til glutenuhell?) og at akutte reaksjoner kan være dødelig. Er ikke det litt unyansert?

Karsten, 06.May 2024 11:17

Helt riktig, det er ubehandlet cøliaki, særlig hos barn som potensielt er dødlig om det ikke oppdages tidsnok. Men stort sett oppdages det så tidig at dette nå er veldig sjeldent at noen blir så syke. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, og de som vet de har cøliaki, de blir friske på glutenfri kost, mens de som er cøliakisyke de vet oftest ikke at de har cøliaki, så det å få diagnosen gjør at man kan bli frisk fra cøliakisykdommen (så lenge man spiser glutenfritt). Desto lengere man har gått uoppdaget med aktiv cøliaki (på glutenholdig kost) desto større sansynlighet er det å få senkomplikasjoner som lymfekreft i tynntarmen (men dette er også en sjelden reaksjon). Akutte reaksjoner kan nok være alvorlige nok, men jeg vet ikke om noen som har dødd av akutte reaksjon etter utilsiktet glutenuhell (da hos en glutenfri "cøliaki-frisk" cøliaker).

Trond S. Halstensen, 08. mai 2024 18.26

Er det mulig å bli støttemedlem i foreningen?

Mormor, 03.May 2024 06:59

Godt spørsmål. Det skal jeg ta opp med ledelsen. Antar man da må lage en egen støttemedlemsgruppe med redusert medlemsavgift, men mulig man trenger alle full-pris medlemmene man kan få da også statsstøtten er avhengig av antall medlemmer (og NCF sliter med økonomien i disse dager).

Trond S. Halstensen, 08. mai 2024 18.24

Hei! Jeg har slitt med brennende mage siden jeg fikk cøliaki diagnosen. Jeg har blitt utredet for det meste, og har kun fått vite at jeg har inflammasjon gjennom avføringsprøver. Nå er det rundt 7 måneder siden jeg begynte på glutenfri kost, men smertene er fremdeles kroniske på høyre side. Jeg har lest i bok om Berit Norstrands diett og hun sier at de med cøliaki har lekk tarm. For å dempe inflammasjon bør man kutte ut en stor mengde mat i 30 dager. Dette innebærer: sukker, kunstig søtningsmiddel, bønner, kumelk. Dette er noe jeg har gjort, men nå ser jeg at vi med cøliaki også bør kutte ut: egg, ris, havre korn, nøtter, frø. (I 30dager) grunnen skjønte jeg ikke helt, men det var noe med at gluten var i slekt med disse matvarene eller kryssallergi? Skjønte ikke helt. Dette er litt vanskeligere for meg. Men vurderer å gjøre det. Har det blitt gjort noe studier på at disse matvarene kan påvirke folk med cøliaki og inflammasjon? Kjenner du til det med å ha lekk tarm siden man har cøliaki? Er det vanlig å ha kronisk vondt etter å spise glutenfritt i 7 måneder?? Jeg er snart 27år.

Wenche , 3. mai 2024 00:35

Det er leit å høre at du fortsatt har mageplager, og at glutenfri kost ikke har hjulpet mye på plagene. Gi deg selv et klapp på skulderen for å få til omveltningen med glutenfri kost, det er krevende i seg selv! 
Du skriver at du er blitt utredet for det meste, og at det er funnet tegn til inflammasjon i avføringsprøver. Jeg vet ikke hvor du bor i landet, men det høres ut som en god idé å spørre fastlegen/spesialisthelsetjenesten/sykehus (dersom du fortsatt er tilknyttet en planlagt oppfølging etter diagnose) om en henvisning videre til en klinisk ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med plagene dine relatert til kostholdet. De vil da ha tilgang til medisinske undersøkelser og blodprøvesvar, som er en fordel når man vurderer å begrense kostholdet ytterligere. 

På generelt grunnlag er jeg skeptisk til rådene du har lest i Nordstrands bok. Hun har til dels rett i at de med cøliaki kan ha lekk tarm (fordi gluteninflammasjonen kan føre til at gluten også trenger inn mellom cellene, altså at tarmbarrieren er litt ødelagt), men jeg kjenner ikke til forskning som viser at kostrådene hun foreslår hjelper. Når det gjelder sukker og kunstig søting er det lurt å begrense inntaket (for alle, i tråd med nasjonale kostråd), og vi vet at mange kan få vondt i magen av bønner (grunnet FODMAPs/irritabel tarmsyndrom)) og kumelk (FODMAPs og sekundær laktoseintoleranse). Det kan man ofte løse ved å redusere porsjonsstørrelsen på belgfrukter, samt benytte laktosefri kost i en periode. Å kutte ut egg, ris, havre, korn, nøtter og frø i tillegg er å strekke det vel langt. Disse matvarene er tvert imot sunne og gode matvarer, som bør inkluderes i et glutenfritt kosthold. 

Sist, men ikke minst, synes jeg det er viktig å understreke at tilhelingen i tarmen ofte tar lang tid dersom man får diagnosen i voksen alder (opptil 3-5 år). Det betyr så klart ikke at det er greit å ha vondt i magen over lengre tid, men det kan være en del av forklaringen. Igjen, be om en henvisning og ny vurdering gjennom fastlegen din - du skal ikke ha det slik! Det er også mulig å benytte seg av en såkalt "second opinion" med vår legeekspert Trond Halstensen. Ta gjerne kontakt med oss på post@ncf.no hvis du ønsker mer informasjon om det :)

Therese Lensnes, 08. mai 2024 18.00

Hei, hvor mye skade kan en fiskebolle med karrisaus med gluten i utgjøre? Spiste en før jeg kom på at jeg burde høre om den var glutenfri (hjemme), men det var den ikke.

Kari, 02.May 2024 11:57

Det varierer veldig, fra ingen plager til dårlig-dårlig en 3-7 dg tid. En enkelt glutenholdig fiskebolle gjør neppe så mye ugang, bare det ikke gjentar seg.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2024 17.14

Finnes det en man test man kan kjøpe og utføre selv for å verifisere at glutenfritt hjemmebrygget øl faktisk er glutenfritt?

Arve, 30. april 2024 08:29

Dessverre finnes det per nå såvidt oss bekjent ingen slike tester som er godkjente for å verifisere gluteninnholdet i hjemmebrygget øl. Foreløpig enkleste (men også dyr) løsning er å sende inn til kommersielt godkjent laboratorie. 

Therese Lensnes, 02. mai 2024 18.00

Hei! Jeg har hatt cøliaki siden jeg har 4 år gammel og nå er jeg 24, så 20 år med cøliaki. Alt har alltid gått veldig fint i alle år, holdt meg strengt til glutenfritt og aldri hatt noen plager med magen. For et år siden ble jeg plutselig dårlig, hadde ofte diaré, synsforstyrrelser, skjelvinger, følte kroppen var helt tom for næring, vondt i hodet og følte meg generelt veldig sliten og slapp. Har tatt masse tester, både blodprøver, koloskopi, MR av hodet for å nevne noe. Men ingen finner noe galt. De siste ukene har jeg også slitt mye med luft i magen. Og har det siste året gått hyppig på do, gjerne 4-6 ganger om dagen, noen dager med løs mage andre dager med normal avføring. Vet ikke hva jeg skal gjøre og føler fastlegen min har liten kunnskap om cøliaki og om noen av plagene mine kan skyldes noe pga det. Evt om det er noen sykdommer jeg med cøliaki har større risiko for å få? Tar gjerne imot tips til hva dette kan være og om det er noen flere tester jeg bør ta. På forhånd takk!

Guro, 1. mai 2024 19:38

Dersom du er negativ på de typiske cøliaki-assosierte autoantistoffene i blodet (TG2-IgA), så er det neppe en skjult glutenkilde som har reaktivert cøliakien din. Men da bør du nok bli utredet for refraktær cøliaki, altså at det er tilkommet en forandring i tarmene dine som likner cøliaki, men uten at gluten driver det. Du må da bli henvist til sykehusets gastroenterologisk poliklinikk for en ny tynntarmsbiopsi for å undersøke om tynnntarmen ser helt fint ut eller om du har fått en variant av refraktær cøliaki. Det er uvanlig å få det, men man bør få det undersøkt først. Alternativet, om det viser seg at alt er i orden, er at du reagerer på noe i den glutenfrie maten. Alt fra FODMAP karbohydrater (og at du har en IBS-variant) til at du har begynt å spise mye av noe glutenfritt (som havre), og som du nå reagerer på. 

Trond S. Halstensen, 01. mai 2024 20.00

Hi, I am contacting you regarding gluten free products labelling. As I am planning to start selling gluten free cakes from home, based on online orders, I am trying to find the best solutions to have safe and lawful production. How can I get 100% gluten free certified for my products and/or my company? What is the process? Is it possible to have a home production kitchen gluten free tested and certified, so that not every product I make needs to be tested before selling? The products will be mainly fresh cakes, so it would pose a problem if each of them has to be tested before being sold. Of course we would run constant routine tests of the products to be assured of its gluten content and that the kitchen is always free of gluten. Thank you in advance. 

Daniel, 29. april 2024 12:58

I believe that my colleague Lars has already answered your question by mail? If not, we reccomend that you start out following the instructions on this page belonging to the Norwegian Food authorities: https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke. The page is in Norwegian, but may easily be translated to English (or any other language) by google. If you have further questions, we are happy to help you at post@ncf.no (which will redirect you to Lars or me). 

Therese Lensnes, 01. mai 2024 18.00

Hei. Min datter fikk påvist cøliaki da hun var 1 år gammel. Min mann ble året etter i dårligere og dårligere form, med influensalignende følelse og fatigue. Det ble tatt transglutaminase som var negativ, men pga. vår datters nylige diagnose ble han anbefalt å forsøke glutenfri kost. Han ble frisk og helt symptomfri. Det ble spørsmål om mulig cøliaki til tross for negativ transglutaminase, og han ble satt på glutenholdig kost i 4-8 uker for å få tatt gastroskopi. Han var svært dårlig denne perioden, nedstemt, irritabel, sliten og til dels sengeliggende enkelte dager. Ingen mage/tarmplager. Det ble ikke konkludert med cøliaki ved gastroskopi, men vi har lurt på om det kunne vært for kort tid med eksponering. Han merker selv små inntak av gluten, f.eks. normal havre eller en lite bit lakris. Symptomer i form av muskelverk/influensafølelse og redusert kapasitet, ikke mage/tarmplager. Hans far har mb chrons. Kan det være at han likevel har cøliaki, hvordan kan det evt. påvises? Jeg fikk tips fra lokallagsleder i NCFf Troms om at jeg kunne stille spørsmålet i dette forumet. Takknemmelig for svar.

Siri, 30. april 2024 09:32

Cøliakien som en gluten-indusert tynntarmsreaksjon på gluten med autoantistoffer mot TG2, er neppe forklaringen på hans plager da han ble dårlig under gluten-provoseringen, men ikke hadde tegn til cøliaki hverken i blodprøver eller på tynntarmsbiopsi. Men det betyr ikke at han ikke reagerer på hvete/korn. Men vi er i et mindre kartlagt landskap. Det er andre ting i hveten man kan reagere på (f.eks proteinet "Amylase-Trypsin-Inhibitoren (ATI)). Men der mangler vi diagnostiske hjelpemidler/teknikker (pågående forskning). Det viktigste er at han forholder seg til sine plager og spiser glutenfritt som sannsynlig resten av familien fort gjør siden dere har en cøliaker i husholdet. 

Trond S. Halstensen, 01. mai 2024 19.05

Hei, var på treningstur lørdag 27.april. Forhjulet eksploderte og det hele endte i en real velt. Sykkel og klubbtøy er ødelagt. Jeg er medlem av CKH og lurer på om det er forsikringsordninger koblet til medlemsskapet og hvor eventuelt skade skal meldes. mvh Åge

Åge, 29. april 2024 17:07

Tror du har kommet inn på feil nettprat- "Norsk cykkel forening" er ikke det samme som NCF :-)

Trond S. Halstensen, 01. mai 2024 18.54

Hei! Det står på siden deres: "Hos små barn kan man også i enkelte tilfeller ha en positiv blodprøve, typiske symptomer på cøliaki, men ikke store nok tynntarmsforandringer til at diagnosen kan stilles. Det vil da kunne være aktuelt å stille en foreløpig cøliakidiagnose for så å revurdere diagnosen på nytt ved 6-7 års alder etter glutenprovokasjon". Betyr det at blodprøver kan være positive hos små barn, men at de ikke nødvendigvis utvikler cøliaki? Sønnen min hadde plager og positive igA + gen som 1 åring (tok ikke biopsi). Senere glutenprovokasjoner med påfølgende blodprøver og biopsier har derimot vært negative (senest rundt 8 års alder). De var ekstra påpasselige med biopsiene mtp problemstillingen. Han endte på diagnosene non cøliakisk glutenintoleranse og IBS og lever glutenfritt, gjort siden han var 1 år med unntak av provokasjonsperioder. Jeg klarer ikke legge vekk tanken på om han kanskje spiser glutenfritt unødvendig? Den glutenfrie brød/knekkebrød osv er jo dessverre ofte veldig prosessert og næringsfattig, om han ikke har cøliaki kunne han kanskje testet glutenredusert kost? Hvordan kan vi komme til bunns i dette? Han er nå blitt 13 år. Takk for svar:)

Ine, 27. april 2024 13:45

Ikke-cøliakisk glutenintoleranse er, som du vet, ikke lenger en diagnose da vi og andre har vist at det ikke er gluten i hveten disse reagerer på. Ren glutenprovokasjon ga ingen plager hos disse og man mener at de hovedsaklig reagerer på FODMAP-karbohydratene i hveten (Fruktaner), som en IBS pasient. Italienske forskere fulgte mange barn med blodprøver og så at mange barn (<3 år) med positive blodprøver utviklet ikke cøliaki, men desto eldre barna var (med positive blodprøver) desto større sansynlighet var det for at det var cøliaki. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og for at den skal være aktiv må man spise nok gluten (5-15 gr gluten/dg eller min. 2 brødskiver pr dag) i lang nok tid (minimum 6 uker) for at man kan forvente at cøliakien blir reaktivert og diagnostiserbar. Desto mer gluten, desto mer aktivitet og desto lettere er det å diagnostisere cøliakien. Siden han ikke fikk reaktivert cøliakien ved glutenprovosering, så provoserte man enten med for lite gluten i for kort periode, eller så har han ikke cøliaki/er han blitt tolerant. Dersom han ikke har cøliaki, så burde man kunne gå over til glutenholdig mat / lav-gluten kost. Siden man er klar over problemstillingen så vet man hva man skal undersøke på dersom han blir plaget/værre på glutenholdig kost.

Trond S. Halstensen, 01. mai 2024 18.44

Datter på 5,5 år har fikk diagnosen cøliaki for ca 2 måneder siden (S-anti-tTg lgA: >120). Jeg har selv cøliaki og det er lite sannsynlig at hun får i seg gluten. Vi sjekket henne grunnet magesmerter og kvalme, opplever bedring av dette. Utfordringen vår er at hun er svært sint og frustrert og har vært det i 2-3 år. Hun har sterke sinneutbrudd flere ganger daglig. Hun er veldig plaget av sensorisk overfølsomhet - klær, kremer, tannkrem osv. Lav frustrasjons- og impulskontroll. Utenom sinneutbrudd er hun en helt annen jente, omsorgsfull og har ikke problemer med sosial kontakt el. Kan vi tilskrive utfordringene til cøliakien, eller er det lite sannsynlig? Blodprøvene viste lav ferriritin (12), s-jern (21,8) ellers var alt normalt.

Julie, 26. april 2024 12:52

Vanskelig spørsmål å besvare. Dersom dette er emosjonelle "ekstraintestinal" cøliaki-assosiert symptomer, så vil det gradvis klinge av ettersom cøliaki-sykdommen mister aktivitet og går i ro på glutenfri kost. Det tar litt tid, gi henne ett år før dere konkluderer. Samtidig er det endel barn som har slike frustrasjonsutbrudd som kan være fortvilende for både barnet og foreldre. De fleste "vokser det av seg", men man trenger ofte profesjonell hjelp for å etablere mestringsteknikker mens det står på. Barnet vil selv ofte emosjonelt glemme reaksjonen, og forstår ikke omgivelsenes reaksjoner etter at det hele er over, så det kan være krevende å beholde roen, ikke reagere emosjonelt, men å være profesjonelt avledende, og emosjonelt omsorgsfult tilstede. Ofte trenger man litt veiledning (om det er kapasitet for dette i BUP). Men se an tiden, vi vet ubehandlet cøliaki kan ha emosjonelle bivirkninger (ustabilt følelsesliv er det de voksne formidler), og da blir det bedre på GFD.

Trond S. Halstensen, 01. mai 2024 18.18

Hei! Kan man reagere på gluten i leppestift? Når det er f.eks. TRITICUM VULGARE (WHEAT) og HORDEUM VULGARE (BARLEY) i ingrediensene. Selv om man ikke spiser leppestift, får man det jo i seg fordi det kommer alltid litt i munnen med spyttet og det kan komme på mat, drikkeflaske osv. Jeg er ofte dårlig i magen (som jeg blir av gluten) selv om jeg spiser 100% glutenfritt (hjemmelaget, nøye), spiser low food map og holder meg unna melkeprodukter, og sjekket nå leppestiften jeg bruker, hvor de to ingrediensene står. Men mulig jeg tar feil og at man ikke kan reagere på det?

NN, 26. april 2024 08:21

Mengden gluten i en slik lebestift er så lav og mengden du potensielt kan få i deg er så mikroskopisk at det neppe (les ikke) kan være årsaken til dine plager. Siden du spiser lav-FODMAP så har du nok også IBS-plager og da er det ofte enkelte matvarer som hyppigere enn andre gir plager (utover FODMAP-innholdet).  Du kan enkelt teste det ved å droppe lebestiften en 14 dg tid, og ikke endre noe annet, skriv en liten dagbok, hva spiser du og hvordan oppleves magen (smerter?). IBS-plagene er et resultat av totalmengden med FODMAP-karbohydrater i løpet av siste 14 dg, så selvom du spiser lav-FODMAP, så kan totalmengden bli i høyeste laget (for deg). I tillegg mistenker vi at enkelte matvarer er mer reaktive enn andre, ofte de klassiske "allergene" matvarer som egg, bønner, citrus, (melk-ost), reker/krabbe, fisk (og løk/hvitløk, sopp etc holder du deg jo unna uansett). Matvarer man ofte har allergiske reaksjoner mot, men som nok kan gi en lav-gradig "allergisk" reaksjon uten at man kan påvise IgE-antistoffene mot matvarene i blodet (tyske studier tyder på noe de kaller "alternative allergier" med lokale tarm- slimhinne reaksjoner man kan observere med spesiell "confocal endoskopi"). En måte å få oversikt over hva kroppen din reagerer på er å føre dagbok, hvor du noterer ned hva du spiser og når du har mageplager/vondt. Og så får man la det gå noen mnd før man ser om det er noen sammenheng mellom det du spiser/har spist mye av en stund og plagene dine

Trond S. Halstensen, 01. mai 2024 18.05

Skal ta gastropati for å undersøke om eg har sår i magen. Har lav folat og ferritin nivå på 12, men fin blodprosent 13.5. Når dei skal sjekke om det er sår, hvor langt ned går dei og blir det automatisk tatt glutenprøve? Mine symptomer er kvalme i perioder, oppkast, grautete avføring og løse mage, men alt dette i perioder. Sliter også med nautisk svimmelhet i denne perioden. Når eg blir dårlig, så spiser eg boller, pølse i brød, sjokoladekake, pizza, hamburgere og julemenn. Må også ta tilskudd av d-vitamin på grunn av osteopeni.

Gastropati, 24. april 2024 08:19

Om de kun er interessert i magesekk/12-fingertarm sår så er det ikke sikkert de tar tynntarmsbiopsi med tanke på cøliaki. Du bør ha tatt blodprøver mhp cøliakidiagnostikk, og dersom denne er positiv, så må du ta opp med legen din at de bør undersøke med tanke på cøliaki i tillegg til magesår. Mulig så har de alt tenkt tanken, men det kan være greit å få det bekreftet.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.37

Skal til gastropati i midten av mai, bør en ta pause i nexium tablettene før undersøkelsen?

Nexium, 24. april 2024 08:15

Dersom du er til undersøkelse for cøliaki, spiller det ingen rolle om avslutter eller bruker nexium. Dersom de undersøker deg mhp halsbrann (syre opp i spiserøret) bør du ta det opp med legen din, og du bør være ubehandlet på undersøkelsestidspunktet så magesyre etsingen i spiserøreret blir synlig. Bare husk å spise nok gluten til biopsien er tatt, så eventuell cøliakisykdom holder seg aktiv (man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og til det må man spise nok gluten)

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.51

Jeg begynte å spise glutenfritt i starten av januar etter å ha fått cøliaki og etter jeg endret kostholdet har magen min blitt verre enn noen gang. Jeg fant ut av det ved en tilfeldighet, så jeg har med andre ord ikke vært spesielt plaget. Har hatt diaré i perioder, men ikke vært så plaget at jeg har oppsøkt lege pga det. Har vært hos fastlege og har kuttet ut laktose i ca en mnd nå, uten noe som helst bedring. Jeg forstår at det kan ta lang tid, men med en betydelig forverring av å spise det som skal gjøre meg frisk, så er det heller ikke så motiverende å holde seg unna gluten. Det plager meg så mye at jeg også er nødt til å takke nei til sosiale ting. Noen tips til hva jeg bør undersøke? Og er dette «normalt»? Kan legge til at jeg har lagt om til ett naturlig glutenfritt kosthold, spiser ikke glutenfrie erstatningsprodukter som feks brød osv. Da lager jeg ting med havregryn(glutenfri så klart), mandelmel, maismel osv.

T, 19. april 2024 19:33

Vanskelig å være sikker, og avhengig av alder kan det være ulike årsaker til plagene. Det er mer enn cøliaki som kan gi slike mageplager selv hos en cøliaker. Så få dette undersøkt hos legen din (inkludert at du muligens har irritabel tykktarmsyndrom (IBS) i tillegg til cøliakien.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.15

Hei! Har en gutt på snart 14 år som nettopp har fått bekreftet cøliaki diagnosen hos fastlege etter to etterfølgende blodprøver som viste tydelig cøliaki. Jeg skal søke kostpenger fra NAV. Må man da vise diagnosen/legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten eller er det nok med et skriv fra fastlege? Har forstått det slik at reglene er endret så han trenger ikke inn på sykehuset for gastroskopi slik de måtte tidligere.

Agnes Therese, 22. april 2024 09:40

Han må få diagnosen bekreftet av en legespesialist (barnelege/gastroenterolog), da NAV kun godtar cøliaki-diagnosen fra en spesialist. Dermed må dere fortsette med glutenholdig kost og få en henvisning til spesialisthelsetjenesten som kan bekrefte diagnosen. Husk å ta med blodprøvesvarene til spesialisten.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.23

Hei, fikk akkurat cøliaki diagnosen etter å ha tatt gastroskopi. Jeg lurer bare på jeg kan ha tarmkreft fordi jeg har spist gluten i flere år, da jeg sannsynligvis alltid har hatt cøliaki. Ville de ha sett dette på gastroskopi? Har noen symptomer, (sår i rumpehullet, kjennes litt ut som at jeg har fått hemorider og blør av og til, bæsjer 3-5 ganger om dagen) vil tro at det kommer av at magen min er så sensitiv etter mange år med betennelse pga gluten. Jeg skal selvfølgelig ta dette opp med legen, men tenker det ikke skader å spørre her

Gina, 20. april 2024 15:47

Cøliaki er en sykdomsprosess i tynntarmen, og påvirker ikke tykktarmen. Få endetarmen din undersøkt uavhengig av din cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.18

Har fått forhøyet verdier på blodprøve på cøliaki, men vevsprøvene viste normal slimhinne. Hva i all verden gjør jeg nå? Sliter med utmattelse.

Sliten, 19. april 2024 08:30

Dette er dessverre en kjent problemstilling og litt avhengig av detaljene i blodprøvene (hvilken blodprøve var positiv (TG2-IgA?) og biopsien. Var den helt normal, eller kun totter med "epitelial lymfocyose" (økt mengde intraepiteliale lymfocytter / Marsh-1). Dersom du kun var litt over øvre normalområde mhp blodprøvene (TG2-IgA > 7 U/ml), og tarmbiopsien var helt normal, har du noen valg. Enten så har du "potensiell cøliaki" som vil kunne bli klinisk symptomgivende / diagnostiserbar om du øker glutenmengden du spiser. Du må ha spist/spise minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før du tar blodprøver/biopsi. Desto mer man spiser, desto kraftigere blir cøliakireaksjonen og desto lettere er cøliakien å diagnostisere. Da gjennomfører du en glutenprovokasjon for å få en konklusiv diagnose (cøliaki eller ikke cøliaki). Dersom du betrakter deg selv som ikke-cøliaker, kan du gå tilbake til vanlig glutenholdig kosthold, men være oppmerksom på at dersom plagene dine blir værre, så må du ta en  ny runde med diagnostisering. Dersom du hadde økt TG2-IgA og biopsien din viste økt mengde intraepiteliale lymfocytter (Marsh-1) så har du en NAV-godkjent cøliakidiagnose, men spesialisten på sykehuset må gå god for diagnosen. Dersom du begynner på GFD uten sikker diagnose så vil du muligens bli bedre, men for å få diagnosen må du uansett tilbake på gutenholdig kost (glutenprovokasjon) for å bli cøliakisyk nok til å kunne ble diagnostisert.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.02