Arkiv

Undersøkelseresultat cøliaki
Undersøkelse NPU 14566: P-Transglutamise(tTG)IgA,Tranglutaminase(tTG)IgA Laboratorierresultat Negativ([0,5) Ref.int[14,9 Benevning U/ml ID R001236365_300355 Ref.prøve R001236365
Undersøkelse NPU54286: DNA-HLA-typing cølaki (liste),HLA DQ2/DQ8
Kommentar til Undersøkelsen:
Pasienten har ingen av vevstypene HLA-DQ22.5,DQ8,DQ2.2 eller DQ7.5.

Kva betyr dette resultatet, er cølaki helt utelukket fra resultatet, og har eg tatt alle blodprøver angåande cøliaki ut i fra dette brevet /svar?

Undersøkelseresultat, 07. september 2022 09:09

Dersom du spiser glutenholdig mat daglig, så har du ingen tegn til å ha cøliakisk autoimmun reaksjon (Tranglutaminase(tTG) IgA Laboratorierresultat Negativ([0,5)), og du har heller ingen av de vevstypene (HLA) som er forbundet med cøliaki (HLA-DQ2.5, -DQ8, -DQ2.2 eller DQ7.5) så du kan i praksis utelukke cøliaki og heller finne andre årsaker til dine plager. Dersom du har påvisbare tegn til dårlig tarmfunksjon, med mangel på en rekke sporstoffer/vitaminer og vekttap så ville man måttet undersøke hva som var feil med tarmen din uansett. Men de prøvesvarene du har fått nå gjør cøliaki ytters lite sannsynelig som årsak til sykdom (= utelukker det).

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 19.00

Hei, jeg sendte tidligere denne uken spørsmål rundt hvordan håndtere glutenprovokasjon før gastroskopi mtp diabetes og karbohydrater. Jeg fant et produkt kalt "glutenmel" - feks denne: https://www.kinsarvik.no/produkt/goodlife-glutenmel-1-kg/ som har betydelig mindre karbohydrater enn vanlig (hvete)mel og andre kornsorter, men likevel skal inneholde gluten slik at de kan brukes til provokasjon. Spørsmål: Er disse produktene til å stole på? Og hvor mye av dette må jeg spise for å være sikker på å provosere frem eventuell cøliaki tilstrekkelig? Vh Sandra

Sandra, 06. september 2022 13:13

Den varen du referer til fremstår som helt OK, man har fjernet det meste av de vannløslige karbohydratene og da har man et nesten rent proteinrikt hveteprodukt. Gluten og gluteniner utgjør 60-80 % av proteinet i hvete. Gliadin er den alkohol-oppløsbar delen som er det som cøliakere ikke tåler. Skal man ta en grov-estimering er halvparten av gluten-proteinene i hveten gliadin. Da du har nesten rent hveteprotein, og man angir at en glutenprovokasjon bør inneholde 5-15gram gluten pr dag, og vi bruker de høyeste tallene. Så 100 gram av Goodlife glutenmel = 80 gram gluten og gluteniner = 40 gram gliadin. 30-40 gr av melet ville gitt deg  12-16 gram gliadin, og dersom du virkelig vil provosere frem en eventuell cøliaki så ville dosen typisk være 15 gram gliadin eller mer. Det er ingen øvre grense, så lengde du ikke blir syk av det. 

Ved å bruke dette melet så slipper du unna karbohydratene og siden det er mange som reagerer på de ikke-absorberbare karbohydratene i hvetemelet (Fruktaner) så er dette en god måte å glutenprovosere seg på. Man kan tilsette gluten-melet til annet bakerverk, eller til annen mat. Man må ikke spise alt i samme måltid, man kan fordele det utover hele dagen. 

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 18.40

Sønnen vår på 11 år har spist glutenfritt siden han fikk diagnosen februar 2021 og har ikke hatt noen uhell, så vi vet ikke hvordan han reagerer på inntak av gluten nå. På tirsdag hadde han mat og helse for første gang, og læreren hadde forberedt seg bra. Fredag morgen fikk han diaré og har nå hatt det i tre dager. Kan reaksjonen komme så lenge etterpå? Er det vanlig reaksjon? Onsdag kveld spiste vi på restaurant (har spist her flere ganger før og det har gått bra), men kanskje det skjedde en glippe.

Dorte, 04. september 2022 08:45

Det er stor individuell variasjon på hvordan man reagerer på gluten "uhell". Noen kaster opp, andre blir sittende på do, mens noen ikke reagerer i det hele tatt, akutt. Men 3 dager etter at man har spist, så er nok maten ute av systemet og jeg synes det er litt for lang tid til å ville anta at det sjedde noe galt på tirsdagen. Onsdagens resturantmåltid er også på kanten for lenge siden i forhold til reaksjoner (som oftest kommer relativt raskt, men som typisk varer fra 2-6 dager). Men det er mye man spiser som kan gi magereaksjoner hos alle, det behøver ikke ha vært pga cøliakien, og han kan ha fått i seg noe på torsdag kveld, som dere andre ikke spiste (?). Alt er ikke cøliaki og glutenuhell når en cøliaker får mageproblemer, man kan få andre reaksjoner også (selv om man selvsagt først tenker på glutenuhell), så tenk dere om, spør ham forsiktig ut, var det noe han spiste som kunne ha inneholdt gluten, og er reaksjonen slik han hadde det før han fikk diagnosen, og kan det være en annen type reaksjon på noen annet i maten (magesjau pga virus etc).

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 18.20

Oppfølgingskommentar til Lene 29. aug kl 18.32. Selv om datter har fått påvist cøliaki spiser vi andre glutenholdig brødvarer og pasta etc i hverdagen. Jeg var også veldig nøye på å spise over anbefalt mengde gluten daglig i over 6 uker i forkant av undersøkelsen. Når det gjelder selve prøvesvaret av biopsien så fikk jeg bare overbragt per mail fra klinikken undersøkelsen ble gjort på at "prøvene var fine og resultatet er sendt fastlege". Så jeg venter på time hos fastlege for oppfølging. Jeg kommer til å videreformidle svaret jeg fikk herfra. Jeg har ingen symptomer på cøliaki per nå, så jeg fortsetter å spise gluten som vanlig. Men da kan jeg anta at det vil utvikle seg på et eller annet tidspunkt.

Lene oppfølging, 31. august 2022 21:30

Det vil være avhengig av mengden gluten man faktisk konsumerer, og på ens immunologiske aktivitet, som endrer seg gjennom livet (bl.a. pga hormonendringer). Påvist forhøyet IgA antistoff mot Transglutaminase-2 i blodprøver (cøliakitesten, anti-TG2-IgA) indikrer at man har en cøliakisk reaksjon mot gluten, hvor skadet tarmen blir er da avhengig av mengde gluten og tid. De første forandringene er en økning av hvite blodceller (T-celler) i overflateepitelcellelaget i tarmtottene (kalles Marsh grad 1), men det er så uspesifikt og kan skyldes mye annet enn cøliaki, så det alene ansees ikke for å være diagnostisk, man må ha mer forandring på tarmbiopsien. Skal man sette diagnosen vil man ha såpass stor påvirkning av tynntarmen at man har såkalt tottatrofi (som skyldes kryptcelle hyperplasi = stamcellene i tynntarmens overflatecellelag som ligger nede i "kryptene" deler seg raskere så kryptene blir lengere og tottene ser kortere ut). Først når man har slike forandringer, kalt Marsh grad 3 forandringer, vil man få diagnosen cøliaki, fordi da er tarmen begynt å bli påvirket, mistet endel av sine spesialiserte funksjon og det kan få ernæringsmessige konsekvenser. Det er endel diskusjon i forskningsverden om også de med "potensiell cøliaki" (slik du har) også bør anbefales glutenfri diett, men her har man ikke konkludert og mangler nok data om det å ha denne tilstanden representerer noe fare, som økt sykelighet eller økt dødelighet etc. Så foreløpig i Norge må tynntarmsbiopsien vise Marsh-3 forandringer for å tilfredstille de diagnostiske kriteriene for cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 18.09

Hei. Jeg fikk diagnose cøliaki for 25 år siden, og har vært nøye på dietten hele tiden, og spist så sunt jeg klarer, og har ikke noen plager med magen/ tarmen lenger. Egentlig har jeg ikke sett på cøliaki som en sykdom ettersom jeg holder dietten. Det har vært fatal tarmkreft i nær familie, så jeg har gjennomgått koloskopi som har vist en sunn tykktarm. Nå er jeg 60 år og har noen overgangsalderplager, blant annet leddsmerter. Blodverdiene er, ifølge legen min, fine, men nå har jeg fått litt lavt stoffskifte. Kan lavt stoffskifte og leddsmerter ha årsak i cøliakien?

Karina in t Veld, 30. august 2022 10:01

Nei, men cøliaki og stoffskifteproblemer henger sammen da de deler genetisk risiko. Stoffskifteproblemer som lavt stoffskifte er vanligere hos personer med cøliaki enn hos andre, og vi tror at det skyldes at de deler den genetiske risikoen for autoimmun sykdom, så derfor får de begge tilstandene.

Trond S. Halstensen, 31. august 2022 19.04

Hei, vår sønn på 5 år fikk cøliaki-diagnosen for 1,5 år siden. Han ble undersøkt fordi han over flere måneder hadde magesmerter. Da han begynte på glutenfri kost ble han bedre i løpet av få uker. Så kom smertene tilbake. Vi ble da rådet til å unngå laktose. Vi kuttet laktosen i kosten og han ble bedre etter få uker. Deretter kom smertene tilbake etter noen få uker. Han begynte da på behandling (movicol) mot forstoppelse. Han har gått på movicol (nede i to doser nå) i litt over ett år og klager fortsatt omtrent daglig på magesmerter. Vi er bekymret for at det ikke er forstoppelse som plager ham. Er det vanlig å ha forstoppelse så lenge etter han startet med glutenfri kost? Han har også av og på smerter i anklene. Det har han hatt siden han var 2 år gammel. Intense smerter kommer om kvelden, 1-2 ganger i måneden og vi har antatt det er voksesmerter. Det kommer også på dagtid. Noen ganger halter han (sjeldent) uten at han er klar over det selv. Har blitt undersøkt av fysio som ikke fant noe uvanlig. Er det sansynlig at smertene i anklene kan henge sammen med cøliakien? Når kan man i såfall forvente at det avtar?

Mamma til gutt med cøliaki, 29. august 2022 22:11

En isolert enkeltsidig (?) ankelsmerte som kommer og går (uten andre tegn til betennelse i ankelleddet) har ingen klar sammenheng med en behandlet cøliaki (han spiser glutenfritt). De periodevise magesmertene kan skyldes hans forstoppelse, men er han forstoppet nå? Han ble undersøkt pga magesmerter, men var cøliakien egentlig årsaken til magesmertene? Han ble bedre, men så kom det tilbake, så kuttet man laktose, og det hjalp litt, men så kom smertene tilbake, og så antok man det var pga forstoppelsen (som det godt kunne ha vært), men smertene kommer og går uavhengig av hva man gjør. Jeg tror man må tenke at årsaken er uavhengig av hans nå, behandlete cøliaki. Man må derfor forsøke å finne ut hvorfor han har disse magesmertene, og så rette behandlingen mot årsaken. Er det forstoppelse, så må han tarmtømmes jevnlig (som dere har gjort), er det noe annet må legen hans utrede ham for det, uavhengig av cøliakien (under forutsetning av at gutten ikke spiser glutenholdig mat i perioder (barnehagen f. eks.) og reagerer på det). 

Trond S. Halstensen, 31. august 2022 18.53

Hei. Datter fikk nylig påvist cøliaki og resten av familien ble anbefalt å ta cøliakiprøver. Ingen andre har hatt symptomer. Verken far eller sønn hadde utslag, men jeg hadde litt utslag på blodprøver. S-Anti-tTG IgA 13 ([7), S-Anti-Deam glia IgG 11 ([7) og positiv HLA DQ2. Jeg ble henvist videre til gastroskopi hvor biopsier var negative. Det er jeg jo glad for. Spørsmålet er om det er sannsynlig at jeg vil utvikle cøliaki i fremtiden og bør følge med på om blodprøver endrer seg. Takk for svar!

Lene, 29. august 2022 18:32

Biopsien var negativ, men hva var svaret egentlig. Ikke sikkert cøliaki, lett økt antall intraepiteliale lymfocytter etc. Man skal spise nok gluten lenge nok for å få en cøliaki-indusert ødeleggelse av tarmen som er stor nok til at man er overbevist om at det er cøliaki. Dersom du også redusert ep åmengden glutenholdig mat du spiste frem mot biopsitidspunktet så kan det ha redusert endringene, og gjort biopsiene inkonklusive (=negative). 

Vi har nylig publisert en screening-undersøkelse av nesten 13000 voksne personer i Tromsø for cøliaki, og fant at 1.5% av alle voksne hadde cøliaki, og at 75% av disse var udiagnostiserte!. Men det viktigeste var at alle med en TG2-IgA >10 U/ml (du hadde 13), hadde enten aktiv eller potensiell cøliaki. Potensiell cøliaki er når man har positive blodprøver men tynntarmsbiopsien ikke viser klassiske cøliakiforandringer, men ved tilleggsundersøkelser fant vi de typiske clelleorandringene i slimhinnen som man ser ved aktiv og behandlet cøliaki, og noen av disse pasientene hadde tilsynelatende redusert sitt gluteninntak før biopsitidspunktet og således behandlet seg selv med lav-gluten eller glutenfri kost. Skal man få en konklusiv biopsi, så bør man spise masse gluten i tiden før biopsien tas, så forandringen kan bli så store som mulig, siden man ikke gjør tilleggsundersøkelser på tynntarmsbiopsiene. Slik jeg ser det så har du nok cøliaki, og kommer til å bli cøliakisyk om du bare øker mengden gluten du spiser. Du kan også bli mer følsom med alderen så selv om du nå har lav aktivitet i cøliakisykdommen, på den mengden gluten du spiser nå, så kan du få sterkere reaksjoner etterhvert som du blir eldre. Nå har dere fåtf en glutenfri person i familien, så da pleier familiens glutenkonsum å bli redusert, og det gjør at du muligens kommer til å behandle din (potensielle) cøliaki, uten å egentlig gå målrettet inn for det. Dersom du vil få en avklaring på det så må du, i samarbeid med legen din, glutenprovosere deg med så mye glutenholdig mat du bare klarer, i lang nok tid. Man pleier å si at du må spise minimum 2 brødskiver (norske blingser) pr dag og/eller minimum 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6 uker, ofte mye lengere (avhengig av mengden gluten du spiser, barnelegene anbefaler 5-15gr gluten/dg = 2-7 brødskiver pr dag). Man vil da forvente at TG2-IgA titeret ditt i blodet øker (muligens også DGP-IgG), og så vil man kunne forvente at tarmbiopsien din blir konklusiv. Desto mer gluten du spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere er det for patologen å tolke forandringene i tynntarmsbiopsien, dvs desto lettere er det å diagnostisere deg.

Trond S. Halstensen, 31. august 2022 18.28

Hei, Jeg har en syvåring som siden i vinter har hatt perioder med noe vondt i magen. Vi forsøkte å kutte laktose med hell - han har ikke hatt vondt etter dette. Vi bestilte likevel legetime for å få bekreftet intoleranse mot laktose, men dette ble avkreftet. Blodprøvene viste imidlertid høy sannsynlighet for cøliaki. Vi venter nå på gastroskopi. Mitt spørsmål er om sønnen min må gå over til å leve glutenfritt om cøliaki påvises selv ved null symptomer? Leser at man da kan risikere andre sykdommer - hva er det da snakk om? Er det virkelig verdt å snu opp ned på hverdagen og et vanlig kosthold til en syvåring når han ikke er syk så lenge vi unngår laktose? Han er aktiv, normalvektig, høyere enn snittet osv. Mvh. bekymret.

Mamma til syvåring, 26. august 2022 23:43

Klokt av legen å undersøke ham for cøliaki når han reagerte på laktose. Dersom det nå viser seg at han har cøliaki, så skal han spise glutenfritt resten av livet! Han vet ikke hvordan det er å være "normalt frisk" for han har nok hatt cøliaki lenge, og plagene kommer ofte snikende så man ikke merker at noe er feil. Derfor kan han ikke si om han har noen plager utover at laktosen i melken ikke brytes ned (som skyldes den gluten-induserte tarmødeleggelsen). Mageplager er ikke alltid det mest fremtredende ved cøliaki. Det er mye forskning på hvorfor det lønner seg (helsemessig) å spise glutenfritt, og de fleste fikser det greit, og de vil ikke tilbake til glutenfritt kosthold etter å spist glutenfritt lenge nok til at tarmen tilfriskner (1-2 år hos barn). 

Det er viktig at dere som foreldre støtter opp om hans behov for glutenfri mat.

Trond S. Halstensen, 31. august 2022 18.20

Hei! Min datter var 5 år da en prøve av henne ble tatt, der S-Transglutaminase var 8 [7. Er dette å tolke i gråsonen, ut fra hva jeg leser? Prøveutskriften var umulig å lese da blekket hadde forskyvet seg. Men det ser ut som det står Anti-vevstransglutaminase IGA [110...(?) [4, og Anti-deamidertgliadinpeptid IGG 6 [20. Verdien som ser ut som 110, kan det stemme at det kan stå på den måten? Altså med en slik [ foran? Eller så står det [11.0, ikke vet jeg.... P jern var 3 ref. verdi 5-25. Transferrinmetning 4 ref.verdi 7 - 39 D-total var 49 ref.verdi 50-200. P-biliburin 10 [8. Hun hadde ellers pos IGE utslag på hvete, melk, pollen, peanøtt. Total IGE på 798 over 70. Farmoren hadde cøliaki, og min datter hadde pos gen på dette. Hun får kramper i magen av brød/hvete, ofte løs, lys avføring, iblant hard, kvalme. Fikk påvist kronisk gastritt i ventrikkelen, dog negativ cøliaki - de fant "antydning til atrofi i bulbus" men prøven var likevel negativ..Kan det stemme at ikke alltid biopsi viser korrekt svar, dersom sykdommen er i startfasen, eller man ikke har spist nok gluten? Legen har aldri tatt prikktest på henne. Eller fulgt opp med kost. Hve tenker dere? Hun har hatt magesmerter hver eneste dag, siden hun var minst 1 år. I dag er hun 8 år. Hun kan våkne om natten med smerter. Trist :( Og vi får ingen hjelp.

SM, 26. august 2022 17:56

La oss ta det opplagt, men en positiv IgE mot hvete (litt avhengig av hvor mye titeret er) kan hun reagere allergisk på hvete, og allergisk matvarereaksjon gir ofte slike plager som du beskriver. Men en slik reaksjon på hvete antar jeg det blir lite hvete-holdig mat som konsumeres. Det er vanskelig å tolke prøvesvarene siden de angis med forbehold (titer på 110 er klart positiv, mens en titer på 8 er i gråsonen, kan indikere cøliaki). Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise (nok) glutenholdig mat lenge nok til man blir cøliakisyk i tarmen. Er det lite glutenholdig mat i kosten så vil forandringene i tarmen være små og det kan være vanskelig å diagnostisere. Endringer i bulbus er vanskelig å tolke. Med jernmangel i tillegg er det mulig hun har en cøliaki på lav-gluten, men med en potensiell IgE allergi mot hvete i tillegg bør man være forsiktig med hveteprovokasjon utenfor sykehuset. Jeg synes dere burde få en vurdering av en barnelege for å få hjelp med problemet.

Trond S. Halstensen, 31. august 2022 18.04

Hei. Bør man unngå Sobril om man har cøliaki?

Hilde , 25. august 2022 10:42

Ingen spesiell grunn til å unngå Sobril fordi man har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 31. august 2022 18.00

Hei. Jeg har ei datter på 16 år som fikk cøliaki når hun var 8 år. Hun spiser dårlig, mye hun ikke liker. Jeg er opptatt av at hun skal få i seg frokost/lunsj. Men hun vet ikke hva hun skal spise. Vil ikke ha noe, liker ikke brødmat. Hun kan gå hele dagen uten mat, spiser middag. Hun har nå begynt på videregående. Jeg er bekymret for konsentrasjonen og helsa hennes. Hun sier hun skjønner at hun må spise sunt, men gjør ikke noe med det. Kan jeg få noen råd om frokost /lunsj jeg kan foreslå til henne?

Eva, 23. august 2022 10:49

Det er leit å høre om barn og unge med cøliaki som strever med maten, men det er dessverre ikke uvanlig. Tenker det er lurt at du setter deg ned sammen med henne og snakker om hvordan dere i fellesskap kan løse matsituasjonen hennes. Det at hun ikke liker glutenfritt brød har jeg full forståelse for, men man kan spise mye annet enn brød som er både sunt og godt. Her er noen tips til alternative frokost- og lunsjmåltider: Kjøleskapsgrøt, salat i glass, pitabrød med fyll, wraps med fyll, sunne brødskivevafler med pålegg og grove ost- og skinkehorn. Du finner oppskrifter på noe av dette på nettsiden vår. Det blir også en sak om «sunne matpakketips» i neste utgave av glutenFRI. Det er også mange spennende oppskrifter dere kan søke opp på nettet. Lykke til 😊

Lise Friis Pedersen, 24. august 2022 18.00

Hei igjen:). Når det gjelder måltider ved glutenprovokasjon. Må man gi gluten til alle måltider eller kan vi gi til middag og kveldsmat? Når det gjelder biopsi: Hvor lenge vises cøliaki i tarmen etter at man gått over på glutenfri kost?

Frida, 17. august 2022 19:16

For å ta det siste først, det er så stor variasjon at ingen kan forutsi hvor raskt tarmen leges på GFD. Barnelegeforeningen sier minimum 2 gr gluten pr dag (helst 5-15 gr pr dag) noe som utregnet er 2 brødskiver (norske blingser) om dagen og/eller 2 glutenholdige måltider om dagen (spagetti, pizza etc).  Alle måltider behøver ikke inneholde gluten, men desto mer gluten, desto sterkere reaksjon, desto lettere er det å bekrefte diagnosen (enten på blodprøve eller på biopsi).

Trond S. Halstensen, 17. august 2022 19.55

Hei. Kunne forklart meg hva dette betyr? Anti-tTG IgA 14 og anti-DGP IgG 15. Det er tallene barnet hadde før glutenfri kosthold. Det var en tilfeldighet at vi sjekket for cøliaki. Hadde ikke noe symptomer untatt diaré, som legen sa var barnediaré. Nå har vi fått et barn til i familien. Skal vi sjekke om dette barnet også har cøliaki? Eller vente, å se om barnet får symptomer? Hvor mye gluten mat skal lille barnet ha?

Mamma til 2, 17. august 2022 19:02

Blodprøvene antyder (viser) at barnet har cøliaki, men er ikke alene nok til å få en diagnose, da man må se at denne cøliakiske autoimmune reaksjonen gir tarmskader, så slike blodprøvesvar ville måtte bekreftes med tynntarmsbisiopsi. Et nytt barn kan selvsagt også få cøliaki, men de fleste søsken, barn, foreldre av noen med cøliaki, får ikke cøliaki. Vi anbefaler å vente med gluten til etter 4 mnd alder, og så er det noen undersøkelser som viser at desto mer gluten i kosten, desto fler får diagnosen cøliaki. Men det hjelper ikke å vente med å introdusere gluten til ett års alder, de som får cøliaki, de får det likevel etterpå (ved 3 års alder). Cøliakidiagnosen er avhengig av cøliakiaktiviteten, som igjen er avhengig av mengden gluten man spiser. Desto mer gluten, desto sterkere reaksjon, og desto lettere er det å diagnostisere cøliakien.  I tillegg er den vanligste blodprøven hos de minste barna (<2 år) ofte (50%) negativ på tross at de har cøliaki, så en negativ blodprøve utelukker ikke cøliaki hos barn <2 år, men man vil nok da se etter andre tegn på cøliaki hos de minste, som symptomer og/eller jernmangel, før man gjennomfører en tynntarmsbiopsi i narkose. Vi sier at man ikke skal ta spesielle hensyn til "barn i risikofamilier", de skal få glutenholdig barnemat som andre, og får de plager så kan man tenke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 17. august 2022 19.35

Hei! Mitt barn må igjennom en glutenprovokasjon siden legen sa vi skulle gå over til glutenfri kost før prøven var tatt. Hvordan skal man gjennomføre dette når barnet er i skole? Hvor lenge varer reaksjonen, og hvor vondt blir det? Skjønner at det sikkert er vanskelig å svare på. Vi fikk svar på første blodprøven via legesentret at det viste cøliaki uten tvil. Sykehuset sier at prøven ikke viste så veldig høye verdier. Kan det være sånn at det ikke er cøliaki allikevel?

Frida, 17. august 2022 18:25

Vanskelig å si eksakt, men om prøven ikke var så høy, så kan tarmen raskt normaliseres på GFD, men jeg antar at slik du beskriver det så har han cøliaki. Men han må være (bli) syk nok til at forandringene er tydelige nok til at han får diagnosen. Vi har en utfordring der som vi for tiden ikke har andre måter å løse på enn ved å gjøre cøliakerene så syke på glutenholdig kost at cøliakien lar seg diagnostisere uten tvil. 

Trond S. Halstensen, 17. august 2022 19.00

Hei! Har en gutt på 11 år som har hatt vondt i magen i sommer. Tok han til lege. Diverse blodprøver ble tatt, og vi får beskjed om at han har cøliaki. Vi starter med glutenfri kost, og får beskjed av legen at det var helt riktig. Gutten har nå spist glutenfri kost i over en måned. Nå viser det seg at dette var helt feil. Han må over på vanlig mat igjen for å få tatt blodprøve nr 2, og nå vi vet ikke hvordan vi skal få dette til. Sykehuset sier at alle måltider må inneholde gluten. Men det blir ikke bra for han å sitte på skolen med magevondt og diaré hver dag. Vi trenger tips til hvordan dette kan gjøres fram til blodprøve nr to. Gutten selv nekter, og han er veldig påpasselig med hva han spiser så han ikke skal få i seg gluten.

Frida, 16. august 2022 11:17

Det beste er nå (tror jeg) å be sykehuset prioritere ham slik at han får tatt en tarm biopsi ASAP (mens forandringene fortsatt er der), så får han diagnosen på tradisjonelt vis. Informer dem om hvordan han nå reagerer (og det er vanlig å reagere kraftigere når man har gått på glutenfritt).

Så beklager jeg på standens vegne at ikke alle leger vet hvordan man får en godkjent cøliakidiagnose uten biopsi.

Trond S. Halstensen, 17. august 2022 18.36

Kan man spise Freia melkesjokolade når det står «kan inneholde spor av gluten? Kan man spise fra smågodtavdelingen, eller er det fare for krysskontaminering?

Eva, 12. august 2022 17:54

De aller fleste med cøliaki tåler produkter merket "kan inneholde spor av". Så hvis du ikke reagerer, tåler du den.

Når det gjelder smågodt, og om det blir forurenset ved å bruke samme spade, så er det gjort en undersøkelse på det i Sverige. De konkluderte med at smågodt, som er glutenfri, og som selges i løsvekt kan inkluderes i et glutenfritt kosthold da risikoen for kontaminering mellom spaden og godteriene er svært liten. Det er imidlertid viktig at godteriene ligger i den riktige boksen slik at innholdsfortegnelsen stemmer med innholdet.   

Lise Friis Pedersen, 17. august 2022 18.00

Jeg har et spørsmål angående glutenfritt øl og mengder som er trygt å drikke. Hvis man ser bort fra det faktum at det ikke er bra å drikke større mengder alkohol, hvor mye glutenfritt øl antas som trygt å drikke med tanke på mengde gluten for en med cøliaki? Jeg har ikke funnet noe svar på dette ved generelt internettsøk, men leser dette på Systembolaget sine nettsider i Sverige: «Vuxna med glutenintolerans, eller celiaki, bör inte få i sig mer än 30 milligram gluten per dag och i det ingår allt man äter och dricker. Ta hjälp av vårt räkneexempel: En glutenfri öl på 33 centiliter innehåller upp till 6,6 milligram gluten baserat på maxhalten 20 mg/l. Om du dricker två flaskor har du fyllt nästan hälften av ditt totala dagsintag». Vil dette si at man i teorien risikerer å få i seg mer enn 20ppm gluten hvis man drikker mer enn 1 liter glutenfritt øl på en kveld?

Mads, 11. august 2022 12:44

Det er et vanskelig spørsmål du stiller, og mest sannsynlig er det foreløpig ingen som kan gi et godt svar. Det som Systembolaget skriver, er bare en «teoretisk øvelse» der de har laget et worst case scenario-regnestykke. Det er riktig at cøliakere ikke bør få i seg mer enn 30 ppm daglig, det er det forskning som viser, men mest sannsynlig inneholder ikke spesialprodusert glutenfri øl så mye som 20 ppm – trolig under 10 ppm.

Det er to måter å fremstille glutenfritt øl; enten å bruke bare glutenfrie råvarer, eller å rense en tradisjonelt brygget øl for glutenproteiner. Dette gjøres ved å tilsette et klaringsmiddel til ølet som klipper opp glutenproteinene i mindre biter og dermed uskadeliggjør dem. Men hvor mye de blir uskadeliggjort, og hvilken betydning det har for en med cøliaki, er forskerne ikke helt sikre på, derfor er det noe de ser på for tiden. Det blir spennende å se hva forskerne kommer fram til.

Da glutenfritt øl er betraktet som trygt for en med cøliaki, er det ikke satt en øvre grense for inntak. Samtidig bør man kanskje bruke sunn fornuft og ikke få i seg altfor mye, både med hensyn til et mulig gluteninntak, men også alkoholinntaket generelt. 😊  Men jeg tenker at mer enn 1 liter i løpet av en kveld innimellom er nok ikke noe problem.

Lise Friis Pedersen, 17. august 2022 18.00

Heisann! Vi skulle gjerne vite om det er trygt å bruke både glutenholdig og glutenfritt i Airfryer? Vi har selvsagt egen brødrister til glutenfrie brødskiver, men blir det utrygt å bruke glutenholdig mat som ostesmørbrød, pizza osv i samme airfryer som glutenfritt?

Merethe, 10. august 2022 13:22

Nå har jeg aldri brukt en airfryer, men har sett den i bruk, og det som kan være en mulig kilde til glutenkontaminering er varmeelementet og vifta over "skuffen". Hvis det området er rent, dvs. uten synlige spor av gluten, skal det ikke være noe problem å bruke samme airfryer. Det er kanskje mulig å åpne opp og rengjøre varmeelementet og vifta, og da er det jo helt topp! Skuffen må selvfølgelig være ren før du tilbereder glutenfritt. Hvis du skal lage glutenfri og glutenholdig mat i en airfryer samtidig, er det lurt å tilbrede den glutenfrie maten først. Da slipper du å være så nøye med renholdet når du tilbereder det glutenholdige. Ikke tilberede glutenfritt og glutenholdig i samme skuff samtidig, det er for stor risiko. 

Lise Friis Pedersen, 17. august 2022 18.00

Jeg har en svigerdatter som har cøliaki. Jeg lurer alltid på hvilken kokesjokolade jeg kan bruke når jeg baker?

Putte, 11. august 2022 10:58

Meg bekjent er det ingen kokesjokolader på det norske markedet som inneholder gluten, men nesten alle er merket "kan inneholde spor av gluten". De aller fleste med cøliaki tåler godt produkter merket "spor av", og de fleste produkter merket "spor av" inneholder mindre enn 20 ppm gluten (den offisielle grensen for glutenfritt). Spør din svigerdatter om hun tåler produkter merket "spor av". Hvis det er greit, kan du trygt bruke disse. Tåler hun ikke spor-merkede produkter kan du bruke Dr. Oetker sine kokoesjokolader, de har ingen spormerking.

Lise Friis Pedersen, 17. august 2022 18.00

Hei. Ser at dere anbefaler å introdusere gluten til små barn. Når en av foreldrene har cøliaki, vil du anbefale at barnet får glutenfri grøt? Grøt blir gitt ofte de første månedene, anbefaler man da egentlig glutenfri grøt, men gi litt mat med gluten noen få dager i uken (tenker på dette siden det er anbefalt kun moderate mengder gluten. Det er ikke problem når barnet spiser mer, da kan det få litt brød, men ellers glutenfritt). Hva når fast føde stort sett består av grøt?

Ingrid, 08. august 2022 22:34

Vi anbefaler moderat inntak av gluten fra 4 mnd alder. Glutenfri mat det første året gir ingen endret forekomst av cøliaki utover i barneårene. Selv om mengden gluten barn spiser påvirker forekomsten av cøliaki i barneårene, er det viktig å huske at cøliaki er en spesiell autoimmun reaksjon på gluten, og desto mer gluten man spiser, desto kraftigere blir reaksjon hos de som utvikler cøliakisk autoimmunitet og desto lettere blir det å diagnostisere cøliakien. Men, kun en mindre prosent (fra 10-20%) av "risiko"-barna får cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 10. august 2022 18.11