Arkiv

Hvor vanlig er det å ha både hladq2 og HLADQ28? Og vil dette evt medføre økt risiko for cøliaki?

Line, 27. mai 2021 18:03

Nei det øker ikke risikoen for cøliaki, men å være HLA-DQ2.5 homozygot, øker muligheten, men igjen det er svært mange ikke-cøliakere som også er HLA-dq2.5 (ca 30 % av oss er det).

Trond S. Halstensen, 02. juni 2021 18.08

Jeg er 80 år og fikk påvist cøliaki for tre uker siden hos fastlegen. Dette etter en blodprøve. Det er ikke gjort andre undersøkelser, men jeg fikk tydelig beskjed om å unngå glutenholdig mat. Det har jeg også gjort. Jeg føler meg ikke så slapp lenger og jeg har ikke lenger magesmerter, men jeg har nesten daglig mer eller mindre diaré. Dvs. et par dobesøk på formiddagen hver dag. Avføringen er fortsatt gulgrå. Synes du det virker som at jeg har den fremgangen jeg bør kunne forvente?

Helge, 26. mai 2021 14:00

Ja, og du må nok ikke forvente så veldig sterk fremgang, det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki, så forbered deg på at du blir vesentlig bedre de første 3-6 mnd, så langsomt bedring i opptill 3 år før du er "normalisert".

Trond S. Halstensen, 26. mai 2021 19.04

Hei! Jeg tok blodprøve hos legen, og hadde utslag på langt over 100. Har også symptomer som leddsmerter/smerter i skjelletet, vekslende avføring mellom diare og forstoppelse. Oppblåsthet, ekstrem hjernetåke, depresjonsfølelse/utmattelse, muskelsvakhet og problem med motorikk syn. Har dårlig syn fra før, men er redd at det er blitt verre pga at jeg har udiagnostisert cøliaki. Har ikke noen andre diagnoser, og føler at motorikken er blitt dårligere etter dette året der jeg har fått større plager. Føler meg hemmet i hverdagen, men har samtidig ikke fått en endelig diagnose. Var på gastroskopi 19.april, og har enda ikke fått noe svar på biopsiprøvene. Burde jeg slutte med gluten nå, eller tror du at det fortsatt kan hende at jeg ikke har det?

Mai, 23. mai 2021 11:52

"Blodprøve på over hundre" kan tolkes som at IgA mot transglutaminase (cøliaki blodprøven) nivået ditt var > 100 U/ml (skal normalt være < 7 U/ml hos f, eks Fürst laboriatorier), og da er den veldig forhøyet og du har cøliaki til det dobbelte er motbevist. Når biopsien er tatt og du har så mange plager, og et såpass høyt blodprøvesvar så ville jeg antatt at man har informert deg om at du kunne starte opp med glutenfri mat. Men det forutsetter at blodprøvesvaret er slik jeg tolker informasjonen fra deg. Det er noen laboriatorier som bruker et annet system og da er 100 ikke så veldig høyt.  Dersom dine plager skyldes cøliaki må du forvente at det tar tid å bli helt frisk, ofte 3 år før man er føler seg helt frisk igjen (og enda lengere før tarmen er helt frisk).

Trond S. Halstensen, 26. mai 2021 18.53

Hei. Jeg har i dag fått svar fra en gastroskopi. Fastlegen skriver at de nå har fått svar fra vevsprøvene og at svaret kunne gi mistanke om cøliaki. De skriver at det er ønskelig at jeg tar blodprøver som hun har bestilt hos laben, og at jeg får en time til henne 2 uker etter at prøvene er tatt. Jeg lurer nå på hvor sannsynlig det er at det er cøliaki jeg har? Normalt er det vel en blodprøve som tas - og at man ut fra de svarene sendes til gastroskopi ved mistanke. I denne situasjonen skulle jeg til gastroskopi for kontroll av lukkemuskelproblematikk - og så blir dette fanget opp. Det kan nevnes at jeg har mistet hår i store mengder i 8 år nå, konstant mangel på d-vitamin, jern, kalium og b-12. Har spurt legen utallige ganger om HVORFOR kroppen ikke tar opp disse vitaminene, men bare fått til svar at det ikke er så lett å finne svar på...... Jeg er konstant trøtt og sliten, oppblåst mage, diare og forstoppelse om hverandre, vekttap, og en uttørket hud over hele kroppen.

Marita, 21. mai 2021 11:35

Plagene dine er forenlig med cøliaki, men de må sees i  sammenheng med blodprøvene dine, og hvor store forandringene du hadde i tynntarmen (tynntarmsbiopsien).

Trond S. Halstensen, 26. mai 2021 18.47

Jeg ble nylig innkalt til gastroskopi, men ble aldri informert om at jeg må begynne å spise gluten igjen i forkant av undersøkelsen. Etter å ha lest litt på nettet spurte jeg den legen og han sa at jeg må ha glutenholdig kost i minst 3-4 uker før undersøkelsen, men har lest blant annet på deres nettsider at det burde være 6 uker før. Innebærer det at jeg risikerer at undersøkelsen ikke oppdager noenting dersom jeg "kun" lever med gluten i 3-4 uker?

Espen, 21. mai 2021 10:01

Det kommer nok på hvor lenge du har spist glutenfritt og hvor dårlig du var, da det tar tid å tilfriske fra en cøliaki i voksen alder. Desto mer gluten, desto bedre og 3-4 uker er bedre enn ingenting, men helst ønsker man at man spiser gluten i minimum 6 uker. Mange responderer raskt, men ikke alle så dette blir det en avggjørelse du må ta, om det å spise gluten i 3-4 uker og riskikere at biopsien blir inkonklusiv, evt så kan du øke mengden gluten i tiden fram til du skal ta biopsi for å kompensere for at du "bare" glutenprovoseres i 3-4 uker. Det å få time til gastroskopi med tynntarmsbiopsi kan være vanskelig så det er ikke sikkert du kan flytte den 2-3 uker frem i tid, men det hadde vært det beste.

Trond S. Halstensen, 26. mai 2021 18.34

Hei, jeg tok noen blodprøver hos legen litt før nyåret som tydet på at jeg kunne ha cøliaki og har har glutenfri kost siden da. Nå skal jeg inn til gastroskopi for å undersøke nærmere. Jeg må derfor begynne å spise gluten igjen og lurer litt på hvordan dette fungerer. Jeg har allerede etter et par dager merket at jeg sliter med å dra på jobb og komme meg gjennom arbeidsdagen da jeg nærmest konstant har vondt i magen og er slapp, hvordan er mulighetene for sykemelding grunnet dette? Er det noen ting man kan gjøre for å lindre symptomene i mellomtiden?

Thomas, 21. mai 2021 09:46

Poenget med å bli glutenprovosert før man tar tynntarmsbiopsi er å gjøre deg cølikisyk, dessverre. Man må altså bli så syk at biopsien viser det den skal vise ved aktiv cøliaki. Jeg skulle nok tro at "legepåtvunget", glutenfremprovosert cøliaki-sykdom er sykemeldingsgrunn, da du jo er blitt syk, og dette gjøres i forbindelse med en medisinsk diagnostisk prosedyre. Du kan dessverre ikke ta noe for å bli mindre syk, da poenget er at du spiser nok gluten, lenge nok, til at du har forandringer i tynntarmen. Det man av og til ser er at pasienter reduserer på gluteninntaket forutfor tynntarmsbiopsi til en slik grad at man ikke får er konklusivt svar, og da er man nesten like langt for da må man bli glitenprovosert en gang til eller fortsette å spise glutenholdig mat skal man kunne få en sikker diagnose.

Trond S. Halstensen, 26. mai 2021 18.10

Hei! Fikk svar på spørsmål-kontakt lege.her.9. 5.Tusen takk! Men - fikk time 10.5 og ba om utredning. Fastegen ba meg spise full "normal kost" framover og ta blodprøver-ift evt matalllergier - en hel masse. 2.6,og levere avføringsprøver. Samtidig - så ta dette videre derfra. Gjør dette, men forsøker samtidig å notere ned fra starten, da jeg prøvde ut melk/soya/gluten hver for seg, noterte reaksjoner. Deretter mye sammenblanding av både melk gluten soya, mandler nøtter etc - blir slapp, stor mage, i starten smerter, og v første gangs iskrem diaré. Legen sier full normalkost og har ikke bedt meg skille de ulike stoffene. Eller wshout. Blir veldig utmattet også og likeglad, røde utslett på nese. Uansett skriver opp i xcel tabell. Jeg har spist Losec forebyggende i mange år nå, legen sa jeg skulle ta en om kvelden og den vanlige om morgenen, men en halvtime før matt noe jeg aldri har gjort. Jeg har ikke tatt den om kvelden. Spørsmålet er bla. Vil losec motvirke effekten av gluten og dette andre på kroppen og tarmer i tillegg til stabilisering av magesekk? Bør jeg fortsette eller kutte helt Losec for "optimalt resultat? - for tiden ikke veldig " syk" - men bør jeg skille enda mer på stoffene(gluten/melk)) slik at disse resultatene blir tydeligere mht forenkling av videre utredning? Min lege er jo kun almenlege... Mvh Novaskj

Novaskj, 20. mai 2021 22:23

Det er ikke så enkelt å svare på hvordan man bør gå frem. Nå virker det som om legen din først vil ha deg syk, for å se om du faktisk reagerer, for så å ta bort det du mener du reagerer mest på. Men, dersom du har en FODMAP-indusert IBS så er det totalmengden av såkalt ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater du spiser i løpet av en ca. 10 dagers periode som avgjør om tarmen "starter å leve sitt eget liv" - at du får diareplager + +. Disse FODMAP-karbohydratene kan komme fra mange ulike kilder, så da må man forsøke en elimineringsdiett med nesten total FOODMAP-fri kost en 10 dagers tid for å se hva som blir igjen av plager (disse endringene går langsomt, ca 10-14 dagers perioder). En slik elimineringsdiett kan f.eks. være å bare (BARE) spise kyllingfilet og ris morgen, middag og kveld (puh), til plagene opphører. Er plagene der fortsatt etter ca 10 dager på denne veldige begrensende dietten så er det neppe en FODMAP-indusert IBS som er årsaken til plagene, og man bør lete etter andre årsaker.

Slike kostendringer bør foregå i samarbeid med legen din og helst styrt via en klinisk ernæringsfysiolog, dersom du har tilgang til dette. Utfordringen kan være at dersom du blir frisk av denne elimineringsdietten, så skal du tilbake på en FODMAP-redusert diett og du må være klar over at symptomendringer kommer langsomt (ca 10-14-dagers perioder), så dersom du igjen får plager så må man redusere de(n) mest FOODMAP inneholdende matingrediensen du har introdusert i kosten (finnes masse lister på internett over hvilke matvarer som er FODMAP-rike). Hos noen er det en kombinasjon av spesifikk intoleranse/IBS så de klarer å identifisere hvilken matvare de reagerer spesielt på, ofte er det også klassisk FODMAP-rike matvarer som løk, hvitløk, sopp, epler etc. 

Selvsagt kan man også ha klassisk matvareallergier, men gjentatte store kliniske undersøkelser har vist at selv om ca 20-25% av befolkningen mener de reagerer på en spesiell matvareingrediens, så er det kun ca 2-2,5% som faktisk reagerer dersom de spiser den angjeldende matvaren uten å vite det (såkalt dobbelt-blindet placebo-kontrollert matvareprovokasjonsforsøk). Så "ekte" IgE-mediert matvareallergi er relativt sjeldent hos voksne.

Håper du og legen din finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 21. mai 2021 09.36

Jeg ble diagnosert med cøliaki i en alder av 11. Jeg er nå 22 og lever fortsatt glutenfritt. Jeg er mye syk, dårlig og lever mye med smerter uten at leger har noe svar. Kan det være mulig at dette har noe med cølliakien min å gjøre - selv om jeg lever glutenfritt?

Kira, 20. mai 2021 17:58

Dersom du vet du lever glutenfri, burde man tenke at smertene har annen årsak, og utrede det som om du ikke har cøliakisykdommen (siden du er frisk fra den på GFD).

Mange har IBS-relaterte mageplager/smerter, så legen din og du burde muligens se litt nøyere på denne tilstanden (irritabel tykktarmskatar).

Trond S. Halstensen, 19. mai 2021 19.00

Hei, er nydiagnostisert og har påvist jernmangel. Er det andre blodprøver som fastlegen bør sette opp? Hva med kosttilskudd? Anbefales det å benytte det dersom prøvene viser at man mangler konkrete vitaminer/mineraler?

Ane R, 18. mai 2021 20:54

Hvilke andre tester som er relevante for deg som nydiagnostisert cøliaker (antar du ble diagnostisert hos en gastroenterolog, med biopsiverifisering), er avhengig av alderen din og hvor dårlig ernært du evt er. Jernmangel er den vanligeste mangelen man har pga cøliaki, men mange av oss, cøliakere inkludert, har mangel på endel andre vitaminer og sporstoffer som D-vitamin og, viser det seg, jod. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett eller tilsvarende pr dag som sikrer D-vitamin og Jod (+ andre småting som sink, magan, etc), særlig er det viktig å ha god D-vitamin tilgang (tran f.eks er bra) siden D-vitamin brukes i  immunreguleringen og mangel er diskutert å bidra til den høye forekomsten vi i nordeuropa har av autoimmune sykdommer. Cøliakere har, som du kanskje vet, økt tendens til å få andre autoimmune sykdommer.

Jern kan det være vanskelig for kvinner å få nok av, så man bør prøve å bruke naturlig jern-rike matvarer som lever, blodmat og selvsagt kjøtt (jernet i disse tas bedre opp av tarmen). Jernpreparater er ofte det man bruker, men det fører ikke alltid til målet og de kan ha endel bivirkninger (forstoppelse f. eks.).  Legen din bør undersøke din ernæringsstatus og finne ut om du mangler mer enn bare jern, og så får man ta det derfra. Lykke til.

Trond S. Halstensen, 19. mai 2021 18.17

Hei! Sønnen min skal kutte ut glutenfri hvetestivelse og havregryn i 3 mnd for å prøve å få ned nivået på cøliakitesten (avtale med barnelege). I slutten av august skal han ta allergiprøver for å sjekke om han tåler hvete og havre. Bør disse prøvene tas allerde nå? Jeg er redd det ikke blir utslag etter 3 måneder uten hvete og havre i kostholdet.

Viola, 18. mai 2021 10:39

Dersom han skal testes for allergi mot hvete og havre så måles IgE (allergi-antistoffet) mot hvete, og da kan det være en fordel at han ikke har konsumert glutenfrie hvete-bestandeler på en stund, da IgE nivået stiger i blodet etter opphør av konsumering pga redusert forbruk. Men en evt allergi mot andre bestandeler av hvete enn gluten og havre kan neppe forklare hvorfor antistoffnivået hans ikke synker som forventet.

Trond S. Halstensen, 19. mai 2021 18.13

Hva er feil med meg? For ca ti år siden: 6ukers sammen hengende diaré - magekatarr, ødelagte tarmtotter v gastroskopi, legen sa unngå gluten, melk, nøtter og egg. Hadde unngått melk allerede i ti år. Ofte oppblåst i magen og mye utmattethet. Alltid hoven endetarm v nøtte/frøinntak. Ellers alltid hard mage selv med 8-10 svisker daglig. Nå også. Spurte da hva diagnosen var, men fikk ikke skikkelig svar av spesialisten, som heller ikke orket å gi meg dokumentasjon mht å søke grunnstønad for fordyret kost. Fastlegen tok blodprøver som ikke slo ut den gangen. Var for sliten til å gjøre noe annet enn å eliminere. Fikk et friskere liv, bedre immunforsvar og energien tilbake. Vil gå igang igjen, siden jeg er så sliten av alt..

Novaskj, 9 mai 2021 13:59

Jeg vet ikke hva som er feil med deg, og jeg kan dessverre ikke diagnostisere deg over nettet. Dette er opplagt en oppgave for legen din, så du må nok ta dette opp med fastlegen din.

Trond S. Halstensen, 12. mai 2021 18.55

Hei, har lest at migrene kan være et ekstraintestinalt symptom på cøliaki. Er det også tilfellet for migrene med aura?

Ingrid, 9. mai 2021 00:12

Cøliakere med migrene har også aura . Av ca 850 cøliakere med hodepine hadde de fleste spenningshodepine (52%), 32% migrene uten, og ca 14% hadde migrene med aura.  Ca halvparten blir bedre på glutenfri kost. (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30893404/)

Trond S. Halstensen, 12. mai 2021 18.47

Hei! Vår sønn på 10 år fikk påvist cøliaki for 2 måneder siden. Vi har tenkt mye på vår bosituasjon da vår nærmeste nabo - rett over veien - er ei mølle. Vi driver også med kornproduksjon selv (sår, tresker og leverer kornet). Vi opplever til tider en del støv fra mølla på vårt uteområde. Alle flater som bord, stoler, biler, trapper, sykler etc kan bli synlig støvete nesten daglig i perioder/sesongen. Vi lurer på om dette er noe vi må bekymre oss for eller om det er liten risiko for at han får i seg dette på en slik måte at det er skadelig for han. God håndhygiene før måltid er en selvfølge, men utover det så er vi nysgjerrige på hvor bekymret vi trenger å være. Takknemlig for svar.

Kornbonde, 7. mai 2021 17:57

Prinsippielt må hvete/korn-støv bli konsumert (spist) for å skape problemer. Melstøv som innhaleres har andre utfordringer (astma), selvom noen har funnet luftveisreaksjoner fra melstøvinnhalasjon i luftveiene hos cøliakere, men det har vært hos ubeskyttede melarbeidere, som eksponeres for mye melstøv. Det er vanskelig å vite hvor mye potensielle glutenforurensninger det kan være snakk om. Dersom f. eks epler på et fat i stuen ender opp med et tynt mel-støv lag som spises uten forvasking, hvor mye gluten kan det da være snakk om? Dersom overflater tørkes/hender vaskes og mat ikke ligger fremme i lang tid (som epler), så bør ikke dette utgjøre et stort problem. Men spørsmålstillingen er interessant og vanskelig å gi eksakte svar på uten målinger.

Trond S. Halstensen, 12. mai 2021 18.22

Hei! Jeg har cøliaki. Jeg har mistenkt at jeg har DH, men legen utredet ikke dette ytterligere fordi hun sa det ville bli bedre på glutenfri kost. Jeg har mindre utslett nå, men har fått en ny utfordring. Jeg ammer min datter som spiser gluten, og har begynt å klø meg til blods på brystene. Kan dette ha noe sammenheng? Merkelig spørsmål kanskje, prøver å forstå hvorfor dette skjer og hva jeg eventuelt kan gjøre.

Hanne, 07.May 2021 11:20

DH, som cøliaki, bedres/blir man frisk av på GFD, men det kan ta lang tid på GFD før man blir helt kvitt DH utbruddene (5-7 år). Gluten, slik den finnes i maten, er ikke det kroppen reagerer på, så det er ingen medisinsk-logisk forklaring på at du skulle fått DH-utbrudd pga gluten-rester-i munnhulen-på-hud veien. Jod eller jodrik mat (kumelk, saltvannsfisk) derimot, kan utløse DH. Men det er mange andre årsaker til kraftig hudkløe, alt fra allergi til sopp, så jeg anbefaler deg å vise frem (eller ta bilde) av utslettet rundt brystvorten der det klør (om det er noe å se) til legen din og så ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 12. mai 2021 18.03

Hei Jeg har cøliaki og har spist 2 donuts, ble ikke dårlig. Kan det være at jeg ikke har cøliaki? Mine prøver viser; Labsvar P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (21,5)*H ([ 14,9) Kommentar: Cøliakiassosiert antistoff påvises. Funnet kan støtte diagnosen cøliaki. [2+/5+] Pasienten har vevstypen HLA-D2,5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. Gastroskopi; Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. Forandringene er uspesifikke, men kan være forenelige med cøliaki, marsh grad 1 og og fokalt grad 3A. Kan det være jeg ikke har cøliaki da jeg ikke ble noe dårlig? At det er noe annet som gir meg mageproblemer?

Skeptiker, 5. mai 2021 16:55

Du har cøliaki. Du bør spise GFD og ikke slurve! Det at du ikke reagerer akutt på glutenholdig mat, er svært vanlig, Du kan derfor få problemer med å motivere deg til å spise GFD (det går jo greit å ta en donut, en kake, et pizzastykke), men over tid påvirker det hele kroppen og siden dette er en autoimmun reaksjon på gluten, så får du like mye en systemsykdom som en tarmsykdom av å spise glutenholdig mat. Plagen kommer ofte snikende og er ukarakteristiske og ikke nødvendigvis preget av tarmplager, men mer av tretthet/slitenhet, ubehag i mageområdet, evt jernmangel, noen kan i ettertid, etter at de har stått på GFD en stund fortelle at de er blitt mer emosjonelt stabile. Dette varierer mye fra person til person, men statestikken sier klart at cøliakere som fortsetter å spise glutenholdig mat, og som derved har aktiv cøliaki, har økt dødlighet. 

Trond S. Halstensen, 05. mai 2021 19.24

Jeg venter svar på biopsi etter gastroskopi, jeg har ventet på svaret i 2 mnd, og da jeg ringte sykehuset for å etterlyse var svaret at jeg nok måtte vente noen uker til. Da jeg var på gastroskopi, fikk jeg beskjed om å vente med å gå over på GFD til biopsisvaret forelå, i tilfelle jeg måtte ta en gastroskopi til. Jeg har noen veldig krevende uker foran meg pga eksamenstid, og jeg har derfor egentlig ikke overskudd/kapasitet til å gå og være dårlig i magen og dårlig form denne perioden. Dersom jeg velger å gå glutenfritt de neste to ukene, hvor mye "ødelegger" jeg da for en eventuell ny biopsi, og hvor lenge må jeg da spise gluten igjen for å gjøre opp for dette? På blodprøver hadde jeg deaminert gliadinpeptit IgG på 20 (referanseverdi 0-10) og transglutaminase tTG IgA på 65 (referanseverdi 0-10). Takk for svar :)

Mira, 5. mai 2021 16:49

Det var lang ventetid på et biopsisvar, men sykehusene har vel vært veldig Corona-belastet. Har du såpass høy IgA anti-TG2 (6,5 X over øvre normalområde) så har du cøliaki (til det motsatte er dobbelt bevist). Her må du ta et valg, dersom biopsien ikke viser tydelig nok en klassisk cøliakiforandring (Marsh-3a eller mer), men kun økt mengde hvite blodceller i overflateepitelcellelaget (såkalt Marsh-1 forandringer) så kan det være spesialisten må argumentere ovenfor NAV at du faktisk har cøliaki og må få grunnstønad for fordyrende kosthold (det lille som er igjen), men du bør nok spise glutenfri kost uavhengig av hva NAV sier (og da klager du vedtaket, og gir de deg ikke medhold så ta kontakt igjen så vi kan se om saken din bør inn til trygderetten, ikke gi deg),

Du bør nok spise GFD, særlig dersom du merker at du blir bedre (og det antar jeg du vet du blir siden du nå vil starte opp med GFD). Oftest står tarmforandringene lenge hos voksne med alvorlige tarmforandringer (mnd - år), og mange responderer raskt på glutenholdig kost etter en kort periode med GFD, mange innen 3 uker, de fleste innen 6 uker på glutenholdig kost (2 brødskiver om dagen eller 2 glutenholdige måltider pr dag). Så.. ja, men det er du som må ta det valget :-).

Trond S. Halstensen, 05. mai 2021 19.05

Hei Jeg er gravid i uke 15 og har cøliaki. I går fikk jeg i meg en del gluten, da jeg fikk beskjed om at maten var glutenfri noe den ikke var. Er dette skadelig for barnet i magen?

Gravid, 5. mai 2021 16:53

Nei, vi har ingen holdepunkter for at en enkelthendelse (med gluten inntak) får noen konsekvenser for gravidieten eller for barnet.

Trond S. Halstensen, 05. mai 2021 18.51

Hei :) Etter å ha stått på en glutenfri diett i flere år, etter råd fra spesialist og ernæringsfysiolog, frister det smått med fransk hvetebakst i blant. Forrige uke spiste jeg en halv sjokoladecroissant. Etter ca. 45-60 minutter får jeg alvorlig pustebesvær som opplevdes svært ubehagelig. På kvelden fikk jeg kraftig forverring av eksemproblematikk jeg har. I går igjen, forsøkte jeg meg på en tygge av en fransk terte, igjen opplever jeg eksem... Er dette symptomer som er forenelig med cøliaki eller IBS? Ser jeg fikk diagnosen "Allergisk og diettbetinget gastroenteritt og kolitt, hvete" Hva betyr dette? Eksem og pustebesvær vil jeg nådigst unngå, men kaker frister til tross...

Karsten, 5. mai 2021 04:41

Det er ikke klassisk cøliakireaksjon på gluten, men er forenlig med klassisk (IgE mediert) allergisk reaksjon på det du spiste (med mulig svelling i halsen (angioødem) som gjorde det tung å puste). Hvilken diagnose fikk du i sin tid da du startet opp med glutenfri diet, hadde du da tegn (prøvesvar) som var forenlig med cøliaki?

Trond S. Halstensen, 05. mai 2021 18.39

Hei Min datter på 10 fikk cøliaki nå i høst og har spist glutenfritt siden oktober. På kontrollen på barneklinikken i januar svarte hun at magen har blitt mye bedre, og oppfølgingen der ble avsluttet. Etter kontrollen har hun nesten daglig klaget på smerter i magen likt de hun har hatt før diagnosen. Vi er veldig nøye her hjemme på hygiene ift gluten, så jeg tror ikke hun får i seg noe her hjemme, og spiser hos lite hos venner. Hvor lang tid kan vi forvente at det tar før hun er kvitt smertene? Jeg lager mye brød/grøt/frokostblanding av glutenfri havregryn. Kan det være det hun reagerer på? Må vi bare ha is i magen og vente på at det blir bedre, eller bør vi be om en ny henvisning til barneklinikken?

Oline, 30. april 2021 09:51

Spørsmålet er om det har endret seg, eller var det bra for så å bli dårlig igjen? Vi antar at de fleste barn blir bra innen det første året (ca 10 % må gå intill 2 år på GFD før de friskner til). Har det aldri egentlig vært bra så kan dette være etterslep fra den aktive cøliakien, men har det tilkommet samme type magesmerter så må man vurdere hva disse smertene består i. Er det knip og luftsmerter med bedring ved luftavgang eller mer kontinuerlig murring. Noen reagerer på havre så en runde med redusert mengde/opphør kan testes ut. Andre igjen reagerer på hvetestivelse og vi tror det er pga at de reagerer på ikke absorberbare karbohydrater (Fruktaner i hvetemelet som er et såkalt FODMAP karbohydrat) og dersom de gjør det så er det i landskapet med det vi kaller irritabel tykktarmskatar (IBS), Så det er mange alternativer til magevondt hos barn (inkludert matallergier). Det er til og med mulig at magesmerten egentlig kom fra noe annet (f. eks. matallergi) men så oppdages cøliakien i utredningen, og det andre med cøliaki bedres, men magesmerten som ikke var cøliakiassosiert blir ikke borte. Så det er mange ulike mulige årsakssammenhenger, inkludert at det er vanskelig å si nei til mat/kjeks etc ute blandt venner. Blir ikke magesmertene borte så bør dere iallfall ta det opp med legen hennes og så ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 05. mai 2021 18.09

Hei, Hvor raskt vil man kunne se resultater på blodprøver etter glutenprovokasjon (tilsvarende ca 3-4 brødskiver om dagen) hos en ettåring? Vi ser ganske tydelige plager hos sønnen vår, og vil helst ikke holde på lenger enn nødvendig. (Vises ikke resultatene, må vi dog uansett vente på gastroskopi) Jeg lurer også på om dere kjenner til andre erfaringer med diagnose så tidlig, og evt ny forskning på diagnose hos spedbarn/ettåringer? Litt historikk til bakgrunnsinfo. Vi har cøliaki i familien (søsteren min og noen grandonkler/tanter), så da sønnen vår ved ca 6 mnd alder begynte forsiktig med innføring av gluten, var vi litt ekstra oppmerksomme. Kom en ganske kraftig reaksjon etter noen få dager med både diare og tydelig misnøye. Vi testet deretter litt av og på, og utelukket alt vi kunne komme på av andre årsaker ved å isolere testing av en og en matvare. Fikk gentest med positiv DQ8 (som er genet søsteren min også har). Og ble enige med barnelege som er god på cøliaki om å avvente videre introduksjon til gluten til ett års alder. Nå har vi testet en forsiktig opptrapping og så gluten tilsvarende 3-4 brødskiver i ca fire uker. De to første ukene var ganske forferdelige. Så roet symptomene seg i ca en uke, og nå har det eskalert igjen med mye sutring og gråt. Alle innspill og informasjonskilder mottas med takk.

Mamma til ettåring, 27. april 2021 19:58

Dette er litt vanskelig fordi halvparten av alle syke, udiagnostiserte cøliakibarn under 2 år ikke har IgA antistoffer mot TG2 i blodet, vi antar de er for små og at all antistoffproduksjon bindes opp lokalt i tarmen, bundet til TG2 i tarmen. Vanligvis så pleier man ikke å glutenprovosere såpass små barn pga risikoen for emaljeskader, selvom det er uvanlig.  Ved negative blodprøver, men positive klinikk så må barnelegen evt. bestemme seg for om man skal gjennomføre gastroscopi med tynntarmsbiopsi (i narkose) for å undersøke om det kan være cøliaki. Jeg synes muligens han reagerte veldig raskt på brødintroduksjonen, så her må man vurdere alle data mhp cøliaki før man tar en avggjørelse om evt tynntarmsbiopsi. Man pleier å angi minimum 6 uker med glutenprovosering før man kan forvente endringer av tarmslimhinnen, og har man symptomer etter ca 6 uker med glutenholdig kost så burde det foreligge forandringer i tarmslimhinnen. Alternativt er at han spiser glutenfritt som dere andre til han er eldre (7-8 års alder) og man da reindtroduserer glutenholdige mat som en glutenprovosering og ser hva som skjer. Ved fornyet symptomer så ville man forventet at nivået av IgA mot TG2 i blodet ville være økt slik at man da kan gjennomføre en mer tradisjonell cøliakidiagnostikk. Men dette må nesten bli opptil legen hans å styre da det er mange hensyn å ta.

Trond S. Halstensen, 28. april 2021 19.11