Er det vanlig å reagere psykisk på å få diagnosen cøliaki?

Dette føles litt teit, og jeg vet ikke hvilken kategori det passer under medisinsk/ernæring, men: Jeg ble diagnostisert som voksen, 2 år siden. Kom i kjølvannet av en annen og mer krevende diagnose, gjennom kontrollprøver i forbindelse med den andre sykdommen, og disse viste veldig lav folat. Fastlegen undret seg og kom på å tenke på cøliaki, og når han fikk spurt litt rundt var det helt åpenbart at jeg hadde det. Bra lege! Jeg er veldig glad for å vite det, for jeg var helt åpenbart cøliakisyk. Men dette kom jo fram midt oppi annen sykdom, og jeg rakk aldri å «fordøye» nyheten, men har vært 100 % glutenfri og det er uten tvil bra for meg. Men nå først (når annen sykdom har stabilisert seg og jeg har «vent meg til» den) så får jeg en psykisk reaksjon på cøliakien. Jeg skjønner først nå at dette er «ekte», at jeg må forholde meg til det resten av livet, at du må forholde deg til at andre personer skal mene både det ene og det andre om maten og helsa di, og at det innebærer mye mtp kosten og er en ganske kjip diagnose å ha. Jeg føler meg helt teit som blir sur på diagnosen. Jeg er en voksen person med «livet på stell», jeg er selv helsepersonell, det finnes egentlig ikke synd i meg og jeg burde virkelig klare å forholde meg voksent til dette. Er det vanlig å reagere psykisk på en sånn diagnose, eller er det på tide at jeg begynner å bekymre meg for om jeg er helt i vater? Noen tips til å klare å «godta» at sånn er det?

Det å få en kronisk "sykdom" er alltid vanskelig, og for mange blir det en klassisk reise i krisehåndtering. Først sjokk, sinne og tristhet hvor fornektelse inngår, dernest forhandling med sjebnen, så langsom erkjennelse og til slutt reorientering. Mange med cøliaki, som ikke reagerer akutt på gluteninntak, har vanskelig med å forstå at de faktisk har cøliaki, og "er det så farlig da". Det finnes mange værre sykdommer enn cøliaki, sykdommer man ikke kan spise seg frisk fra. Det er det som er fordelen med cøliaki, man blir helt frisk, bare man spiser glutenfritt.

Ja, mange har en mening om cøliaki, de fleste tror de kan, men vet egentlig ingenting. Det må du nesten bare bære over med. Det er du som må ta vare på din helse, og da må du bare holde deg til en glutenfri kost og la andre "surre rundt" med sine påstander. Be om dokumentasjon på påstandene (hvor var det publisert, hvem sa det etc).

Din andre sykdom har nok tatt oppmerksomheten fra din cøliaki og muligens er du lei mer sykdom, så du klarer ikke ta innover deg at du også har cøliaki. Men det er sannsynligvis det minste problemet ditt, det meste av det vi spiser er glutenfritt fra naturens side, så hold deg glutenfri og bli frisk (men jada, det tar tid å bli helt frisk).