Arkiv

Forskning på diagnostisering Hei, jeg kom over denne masteroppgaven nå, og har bare lest sammendraget. Hva tenker du om dette? Selv har jeg et barn som har høye IgG-verdier, men ikke IgA. (Skrev til deg forrige uke, og fikk svar.) The Role of TG2-IgG in the Diagnosis of Celiac Disease Dyrli, Ole Thomas https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3064345 Sammendrag Bakgrunn: Cøliaki er en immunmediert sykdom i tynntarmen, som utløses av gluten i kosten. Dagens kliniske retningslinjer anbefaler at man tester for nivået av totalt immunoglobulin type A (IgA), samt spesifikk transglutaminase 2 (TG2) -IgA antistoffer i screeningen for cøliaki. Bare når alvorlig IgA mangel er funnet, er IgG-basert testing anbefalt. I en pilotstudie for validering av et kombinert screening-assay for TG2-IgA/IgG, fant vi cøliakipasienter som primært responderte med TG2-IgG antistoffer og ikke TG2-IgA, selv ved IgA suffisiens. Disse vil risikere å aldri bli diagnostisert med dagens retningslinjer. Mål: Målet med denne studien var å undersøke tilleggsgevinsten av å teste for TG2-IgG ved siden av TG2-IgA, i den innledende screeningen for cøliaki i den generelle befolkningen. Metode: Denne studien baserer seg på den fjerde helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4), en populasjonsbasert kohortstudie med rundt 56000 voksne deltagere fra gamle Nord-Trøndelag fylke. Serumprøver ble analysert med vårt kombinerte TG2-IgA/IgG assay, og de seropositive deltagerne ble tilbudt bekreftende undersøkelser med endoskopiske biopsier fra tolvfingertarmen. Cøliaki ble diagnostisert ved funn av atrofi av tarmtotter (Marsh grad ≥ 3a), dersom alternative årsaker var utelukket. Prevalensen av TG2-IgG responderende deltagere med cøliaki og den positive predikative verdien (PPV) for TG2-IgG hos TG2-IgA negative ble beregnet. Resultater: Serum fra 55651 deltagere ble analysert, og 1107 (2 %) ble funnet å være seropositive. Histologisk undersøkelse av de seropositive avslørte cøliaki hos 403 (67,9 %) av de undersøkte deltagerne (n = 688). Primær TG2-IgG respons ble funnet hos 75 deltagere (12,6 %), hvorav fire (1 %) fikk cøliaki bekreftet. Ingen av deltagerne med primær TG2-IgG respons, som fikk bekreftet cøliaki, hadde IgA mangel. PPV-en for TG2-IgG for cøliaki hos TG2-IgA negative individer ble beregnet til å være 5,3% (95 % konfidensintervall: 3,5-7,1). Konklusjon: Vi har funnet av en liten gruppe individer med cøliaki som risikerer ikke å bli diagnostisert om man følger dagens kliniske retningslinjer, grunnet primær TG2-IgG respons i fravær av IgA-mangel. Vi fant likevel at TG2-IgG var for upresis til selektivt å identifisere disse individene i innledende screening i den generelle voksne befolkningen.

Nina, 15. desember 2023 09:42

Som du ser av sammendraget så var det bare 4 av de 75 som kun var TG2-IgG positive, som fikk sin cøliaki bekreftet ved biopsi. Det er derfor så uspesifikt at det ikke kan benyttes til å diagnostisere cøliaki på det alene. Man er nesten nødt til å se etter andre tegn på cøliaki dersom man kun er DPG-IgG-positiv, og TG2-IgA-negativ. TG2-IgG brukes mindre så den er nok en mer manuell test (mer personellkrevende), men det viktigste er at den gir lite holdepunkter for cøliaki da den positive prediktive verdi er kun 5-6%.  Det som oftest måles samtidig med TG2-IgA er IgG mot deamidert gliadin (DGP-IgG). Vi vet at DGP-IgG er veldig uspesifikk, og mange ikke-cøliakere er positive (når TG2-IgA er negativ). Derfor benyttes den testen kun dersom man har helt eller delvis IgA mangel. I tillegg må du gastroskopere 75 slike ensidige TG2-IgG positive men TG2-IgA negative personer for å finne 4 cøliakere, så alene er dette en en dårlig test. Men sammen med andre tegn på cøliaki som familiebelastning, fall i vekt/vekstkurven, plager + + , så ville man kunne vurdere det anderledes.

Trond S. Halstensen, 20. desember 2023 18.03

Sønn tok gastroskopi i februar og fikk påvist cøliaki. En stund har han klaget over svie i halsen på morgenen og mye kvalme. Fastlegen mente det ville vært synlig på gastroskopien dersom det var refluks. Stemmer det?

Lina, 13. desember 2023 18:49

Ja, de ville nok ha sett det om han var plaget med dette da han tok gastroskopien. Man ser det på vei ned om nedre del av spiserøret er preget av magesyreetsing (rødt og betent). Men har han blirr verre og fått plager først nå så er det ikke sikkert det var noe å se i februar.

Trond S. Halstensen, 13. desember 2023 20.00

Hei, jeg har mageproblemer som ligner magesyresymptomer, i tillegg mister jeg følelsen på fingrene og i foten min noen ganger. Blodprøve viser at jeg har cøliaki. Legen anbefaler å spise laktosefri mat, men hva med gluten?! Jeg har lest overalt at grunnen til at man får sykdommen er at tarmene ikke tåler gluten. Det er rart at min lege ikke har anbefalt glutenfri mat. Hva anbefaler dere?! Om det finnes noe medisin som behandler den øydelagde tarmen?! Hilsen Ayten

Ayten, 12. desember 2023 23:38

Det er litt vanskelig å vite hva legen din har målt og funnet ut og hvorfor hen har kalt det cøliaki. Du har rett, laktosefri melk alene er ikke en behandlig for cøliaki. Men du må diagnostiseres hos en legespesialist så du må be om en henvisning fra legen din til en til mage-tarm doktor (gastroenterolog på sykehus) for cøliaki-diagnostisk vurdering som inkluderer gastroskopi og tynntarmsbiopsi. 

Trond S. Halstensen, 13. desember 2023 19.25

Fikk konstatert intoleranse for 4 uker siden: Prøver å spise glutenfritt, men opplever fortsatt ubehag i mage og oppgulp/emmen smak i munnen. Er det andre produkter jeg bør være forsiktig med? (melkeprodukter og lign). Føler meg veldig slapp og sliten (startet egentlig lenge før jeg fikk diagnosen). Er det en sammenheng? Er det ulike varianter av intoleranse, og hvordan finner man ut av det? Skal til gastroskopi 1. feb, skal jeg evt spise glutenholdig mat i forkant av dette? Hvordan deltar/hører jeg på nettpraten?

Finn A, 12. desember 2023 14:32

Dersom du har fått påvist TG2-autoantistoffer (cøliakitesten), og er satt opp til gastroskopi 1 februar så skal du fortsette å spise glutenholdig mat til du har vær tpå gastroskopien, ellers kan det bli vanskelig å diagnostisere deg siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at du fortsetter å spise normale (eller mer) mengder gluten til du er ferdig med gastroskopien (og biopsiene fra tynntarmen er tatt).

Nettpraten er det du er med på nå, det er en gammel betegnelse og gjelder det vi gjør nå.

Trond S. Halstensen, 13. desember 2023 18.59

Hei. Eg har hatt problem med magen sidan eg var liten. Har farmor, onkel, tante og far med cøliakidiagnose. Eg har samme symptom som dei med løs mage og forstoppelse og magesmerter/diaré/kvalme etter glutenholdige måltider. Har tatt blodprøver hos lege men får negativt resultat. Legen vil kun henvise ved positivt resultat. Kan du hjelpe meg med å overbevise legen om gastroskopi?

Maria, 07. desember 2023 13:33

Jeg forstår godt frustrasjonen din, og det kan være utfordrene å få fastlagt diagnosen. En av vanskelighetene er at man kun diagnostisere en aktiv cøliaki, selv på biopsier. Cøliakiaktiviteten er avhengig av mengden gluten man spiser (og hvor lenge man har spist gluten). Det er mye annet i brød man kan reagere på, så hvete-brød-reaksjoner er vanligere enn cøliaki. De alle, aller fleste voksne med aktiv cøliaki vil ha IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (IgA-TG2), men det forusetter at man ikke har en IgA mangel (at man genetisk mangler IgA-antistoff klassen eller har delmangler så man har veldig lave IgA-nivåer), men det pleier de å undersøke på, siden IgA-mangel gir økt risiko for cøliaki. Du må nesten spise deg cøliakisyk ved å øke inntaket av gluten, og siden du reagerer på hvete-basert mat så kan du heller kjøpe såkalt "glutenmel" (søk det opp på nettet), det er nesten ren gluten. Mål opp så du vet hvor mye ca 15gr er og start med å spise 15 gram gluten pr dag (Det er et pulver som du kan tilsette i annen mat/grøt etc). Dersom dette tolereres så kan man godt øke dosen, men det burde ikke være nødvendig. Spis dette i >6 uker og ta så en  ny blodprøve som også inkluderer jern, folinsyre og blod%. Dersom du fortsatt er negativ, og lager IgA så fortsetter du med å spise så mye gluten du får i deg og tar en ny blodprøve etter nye 6 uker (eller når du blir syk/dårlig av det). Dersom du ikke konverterer (blir positiv på blodprøvene) og heller ikke får problemer med jernopptaket, og muligens heller ikke har mage-tarmproblemer så må du anta at du neppe har cøliaki som årsak til at du ikke tåler brødmat, men muligens en IBS-reaksjon på de ikke absorberende karbohydratene i hvete (Fruktaner).

Trond S. Halstensen, 13. desember 2023 18.04

Hei, Jeg håper du kan synse litt om utredning av min 8 år gamle gutt. Jeg (mor) fikk selv påvist cøliaki i 2020, men har trolig hatt dette siden barndommen. Jeg hadde plager over lang tid, uten at jeg ble utredet for cøliaki før 2020. Pga. arvelighet og symptomer som magevondt og forstoppelse, fikk gutten min (da 5 år) tatt blodprøve medio desember 2020. Resultatene var da som følger: «Labsvar B-Hemoglobin:13.5*H (10,7 - 13,4) Ery-MCV:84 B-Leukocytter:6.5 B-Trombocytter:324 P-Vit B12, total (Kobalamin):583 P- Vit. B9 (Folsyre):19.2 P-Ferritin:29*L (34 - 300) P-CRP:[ 1 P-ALAT:17 P-Albumin:48 P-Transglutaminase (tTG) IgA:Negativ ([0,5) P-Deamidert gliadinpeptid IgG:Positiv (16,2)*H ([ 14,9) P-MMA (Metylmalonsyre):[ 0.10» Dette førte til henvisning til spesialist på sykehus. Notat fra spesialist på barneklinikken datert 02.02.23: «Fastlege har tatt blodprøver av gutten som viser en transglutaminase IgA negativ. Riktignok har han en positiv gliadin peptid, men dette er svært uspesifikt. Videre har han en lett jernmangel, men dette har ikke utløst noen anemi. Velger i dag å gjenta transglutaminase, samt å ta endomysiumtest. Trolig har gutten ingen cøliaki og dette formidles også mor i dag. Velger ikke å sette ham på behandling for jernmangel, da jerntilskudd vil gjøre ham mere forstoppet. Gutten er hovedsakelig forstoppet og anbefaler at de nå starter på Movicol. Kan godt bruke voksen Movicol 1⁄2-1 pose daglig. Mor skal regulere dette slik at han får noenlunde normal konsistens på avføring og avføring daglig. Ser ingen grunn til videre oppfølging her på Barneklinikken, men mor og fastlege vil tilskrives ved blodprøveresultatene. Tillegg 16.2.21: Endomycium test som er mer sensitiv ved cøliaki er positiv, diskuterer med kollega og vi blir enige om at gastroskopi i narkose er nødvendig for en endelig avklaring. Han søkes derfor inn til det nå. Legen som gastroskoperer vil da i etterkant avklare videre oppfølging. Anti-transglutaminase2 IgA Negativ ([0,5) [14,9 S-Endomycium antistoff (IgA) Positiv» Notat fra gastroskopi 16.03.2021: «Funn: Grei nedføring av endoskopet. God oversikt. Normale forhold i øsofagus. Intakt cardia. Normal ventrikkelslimhinne med jevne, myke konturer. Upåfallende pylorus. Normale forhold i bulbus og pars descendens duodeni. Ingen fokale forandringer. Tatt biopsier fra duodenum. Vurdering: Normale funn ved gastroskopi, avventer biopsisvar.» Vevsprøve-svar datert 26.04.2021 «Det har kommet svar på prøvene som ble tatt (vevsprøver fra tynntarm). Disse viser en helt normal slimhinne. Det er altså ingen tegn til cøliaki eller annen betennelse i tynntarmen.» Videre ble det ikke noe mer oppfølging. Nå 3 år senere har jeg en 8 år gammel gutt som har mindre mageplager, men som fortsatt kan si ifra at han våkner med vondt i magen, og han kan føle seg svimmel. Gutten trives på skolen og sosialt, slik at magevondt har ikke med mistrivsel å gjøre. Jeg tenkte det var gått såpass lenge siden forrige utredning 2020 at det kunne være naturlig å nå sjekke ham igjen. Fastlege var enig. Blodprøve ble tatt hos fastlege i slutten av november. Denne har jeg ikke fått kopi av labsvar på, men Deamidert gliadinpeptid IgG var steget fra 16,2 til 67, fikk jeg vite av legen på telefon. Jeg vet ikke hva IgA var, men trolig negativ siden fastlege ikke nevnte det. Fastlegen sendte henvisning til spesialist på sykehuset. Samme dag som fastlegen ringer meg, og sender henvisning, får vi avvisning på henvisning fra sykehuset. Uten begrunnelse. Jeg antar at sykehusets avvisning beror på at gastroskopi for 3 år siden var negativ. Og at en økning i IgG ikke er nok utvikling til å gjøre en ny vurdering. Jeg hadde håpet de ville ta ham inn for å ta ny endomysium-test, som sist gang. Evt også sjekke han for genet, hvis ikke det har vært gjort før. Og evt. ny gastroskopi, som kanskje da har forandret seg på nesten 3 år. Hva kan jeg gjøre for å få utredet gutten hos spesialist nå? Leser at jeg har 4 ukers klagetid, og at jeg må snakke med fastlegen hvis jeg lurer på noe. Jeg har booket tid hos fastlegen, men han har begrenset kunnskap og erfaring med cøliaki. Vi kan også be om ny vurdering hos en annen lege, og da velge behandlingssted. Jeg kan i tillegg legge til at gutten er en forsiktig og pliktoppfyllende type som gjør lite ut av seg, og ikke vil være til bry. Det skal mye til for at han klager. Han kan feks gå med en halsbetennelse i flere dager før han sier ifra. Hans far og jeg bor ikke sammen, og det har i perioder vært et konfliktfylt foreldresamarbeid. I 2020/2021 var faren sterk motstander av utredningen av gutten, og faren trodde heller ikke det kunne stemme at jeg hadde cøliaki, siden jeg ikke hadde hatt diagnosen da vi var sammen. På min kant prøvde vi å få i barnet nok gluten i utredningsfasen, men under samvær (som omfattet en hel uke i juleferien og annen hver helg samt en overnatting i uken) ble det spist mye naturlig glutenfri mat tross fastlegens oppfordring direkte til faren. Gutten selv fortalte om maten han spiste. Jeg vet ikke om en slik «sabotering» er nok til å ødelegge for utredningen, ift å gi negativ gastroskopi (mars 2021). Hva syns du jeg skal gjøre videre? Jeg vil gjerne at dersom cøliaki utelukkes at det gjøres på helt sikkert grunnlag. Det kan man etter min mening ikke gjøre uten videre utredning nå. Men jeg er bare en mamma med dårlig magefølelse på dette, som har prøvd å sette seg inn teorien, jeg er jo ingen fagperson. Eller mener du at det er rett å konkludere med at han ikke har cøliaki, basert på 3 år gammel negativ gastroskopi fra han var 5 år?

Nina, 6. desember 2023 16:28

Takk for lang og detaljert sykehistorie. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at det spises nok glutenholdig mat til at cøliakien er aktiv (nok) til å la seg diagnostisere. Det er riktig at DGP-IgG er uspesifikk, men benyttes da den kan slå ut hos de med total eller partioell IgA mangel. Endomycium-testen ansees for å være mer spesifikk (men ikke mer følsom) enn TG2-IgA. Når det er en negativ TG2-IgA, men en betydelig økning av DGP-IgG så vil man måtte se om det samtidig foreligger en helt eller delvis IgA mangel (det har de helt sikkert sett etter), og når det ikke gjør det så må man støtte seg til den negative TG2-IgA sammen med den negative tynntarmsbiopsien og derved konkludere at det ikke var cøliaki. Diagnosen cøliaki settes på endringer i tarmen som kommer av at cøliakien er aktiv, som igjen forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til å få en aktiv cøliaki. Desto mer gluten desto mer cøliakiaktivitet og desto lettere er det å diagnostisere cøliakien. Avslaget kommer nok fordi det kun er en økning av DGP-IgG, og TG2-IgA fortsatt er negativ (og det er høye nok verdier for serum IgA så han har ikke IgA-mangel). Sykehuset må også se om de har kapsitet, en gastroskopi hos barn fordrer narkose så det er ofte begrensede ressurser tilgjenglig og da må sykehuset prioritere.

Det å leve i en konfliktsituasjon er vanskelig, for ham og for deg. Når det kun foreligger en positiv DGP-IgG og alt annet er negativt så må man tenke seg om, så ja jeg antar de mente at det ikke var tilkommet noe nye momenter utover økt nivå av DGP-IgG. Dersom det er cøliaki som gir han magesmerter så ville fars kost (naturlig glutenfri) og din egen glutenfrie kost i praksis være en glutenfri kost for ham. Blir da plagene borte så er det muligens hvete-reaksjon (inkludert cøliaki), blir de ikke borte så er det noe annet. Konklusjonen er nok at han har ikke nok cøliakiaktivitet til at en fornyet tynntarmsbiopsi med høy sannsynlighet, ville vist noe annet enn forrige gang. Så enten øke cøliakiaktiviteten med å øke gluteninnholdet i kosten (boller/pizza/loff/eventuelt "glutenmel") i lang nok tid til at en eventuelle cøliaki ble så aktiv at den lot seg diagnostisere. Ta opp strategien med fastlegen som høres ut til å forstå problemstillingen.

Trond S. Halstensen, 06. desember 2023 19.58

Jeg mistenker at jeg reagerer på gluten, men det syntes ikke på blodprøven jeg tok i november i fjor da jeg var svært dårlig i magen i flere uker. Jeg spiste stort sett glutenfritt til sommeren og var stort sett bra i magen. Det siste halve året har jeg spist vanlig mat og har nå i november begynt å få løs mage og noe vondt. Jeg spiser sjelden flere brødmåltider om dagen. Min datter har cøliaki. Jeg kvir meg for å spise mye brød av frykt for å få løs mage, men det er vel det jeg må gjøre. Hvor lenge må jeg spise flere brødmåltider pr.dag for at det skal synes på blodprøve?

Toril, 5. desember 2023 23:19

Hovedregel er minimum 5 gram gluten pr dag = 2 gode norske brød-blingser pr. dag i minimum 6 uker. Desto mer, desto bedre, Om du (også) reagerer på andre deler av hveten enn gluten, så kan du kjøpe "glutenmel" som er nesten rent gluten og ta ca. 10-15 gram gluten (vei det opp de første gangene) som du tilsetter annen mat i minimum 6 uker før du tar ny blodprøve. Mange må spise gluten i lengre tid før cøliakisykdommen kommer tilbake i for fullt.

Trond S. Halstensen, 06. desember 2023 18.39

Hei! Jeg har cøliaki og fikk diagnosen for noen få år siden. Jeg har ofte oppblåst mage og må spise fiberrikt, drikke mye vann og være i bevegelse for at tarmsystemet skal fungere normalt. Jeg merker også at jeg har en del rød små prikker på halsen/under haka. Det er ikke kvise, men små prikker/nupper. Har ikke alltid hatt det. Kan det være et tegn på at jeg reagerer på noe jeg spiser, eller kan det være fra cøliaki/DH-utslett? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt dette?

Trine, 5. desember 2023 22:33

Jeg kan nok ikke fjerndiagnostisere deg over nettet, men DH er det neppe (og du spiser jo GFD). Det kan godt være mat du reagerer på, men det kan være vanskelig å finne hva man reagerer på siden slike prikker (som ikke kommer og går raskt) bruker noen uker på å komme og noen uker på å bli borte om du har en reaksjon på mat (som ikke er klassisk allergisk). Jeg tror du må ta dette opp med legen din og eventuelt be om henvisning til en hudlege som da vil kunne hjelpe deg.

Trond S. Halstensen, 06. desember 2023 18.34

Hei, jeg fikk påvist cøliaki for 2 år siden og har siden da vært på glutenfri diett. Jeg har ikke fått stilt diagnosen hos en spesialist og ble sendt hjem med å spise glutenfritt. Nå har jeg blitt innkalt på sykehuset for gastroskopi i narkose og må spise gluten i 6 uker frem til timen min. Jeg er veldig redd, bekymret og stresset for å spise gluten etter to år. Jeg vet ikke hvordan kroppen min vil reagere. Jeg er redd for å spy hele tiden eller ha store mageplager. Jeg har med andre ord store bekymringer. Finnes det noen medikamenter som kan roe ned symptomene? Håper på svar!

Gastroskopi, 2. desember 2023 21:56

Sukk, du har kommet i den klassiske knipen når diagnosen ikke stilles på den riktige måte, hos en spesialist. Det er veldig vanskelig å si hvordan du kommer til å reagere. Noen reagerer nesten ikke i det hele tatt, andre får kraftige reaksjoner (og da må man nesten høre med gastro-avdelingen hvordan man skal få det til). Noen reagerer også på andre deler av brødet, så de kan få mindre reaksjon på rent speltbrød eller kjøpe "glutenmel" som man kan tilsette annen mat. Man må spise minimum 5 gram gluten pr dag = 2 brødskiver, helst mer. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at man spiser nok gluten lenge nok (desto mer, desto bedre for muligheten til å få en sikker diagnose). Generell symptomlindring har vi nok ikke, og når vi ikke vet om og hvordan du reagerer så er det vanskelig å tenke ut et symptomlindrende medikamentregime. Du må nesten bare prøve det ut.

Trond S. Halstensen, 06. desember 2023 18.21

Jente 9 år, alltid slitt med treg mage. Blodprøve tatt, de fant antistoff mot gluten. Nye prøver ble tatt og dette er svaret jeg fikk. At hun ikke manglet IgA , hun har vevstype HLA-DQ2.2 , at testen transglutaminase var i orden. Hun har hvite flekker på fortenner som jeg har lest kan henge sammen med glutenallergikere.

Lene , 28. november 2023 10:03

Selv om barn med aktiv cøliaki kan få emaljeforandringer er det mange som har flekker på tennene som ikke har cøliaki. Men spiser hun nok gluten (minimum 2 brødskiver/dg) så vil nok blodprøven være positiv om hun har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 29. november 2023 19.26

Jeg har slitt med ibs i mer enn 15 år og har av den grunn spist lite gluten. Jeg hadde i helgen en litt overdose på gjærbakst og kastet opp 3 ganger. Jeg ønsker å teste meg for cøliaki for å bare få det ut av verden (har også sønn med cøliaki samt niese). Normalt har jeg mye løs avføring ifm ibs, men sjeldent kvalm lenge siden jeg er ganske nøye med kosthold (stor sett). Skal til lege om 2 uker og forhåpentligvis ta blodprøver da. Må jeg frem til det være på glutenholdig kost eller er det hvis jeg blir henvist til biopsi jeg må fremprovosere?

Lene, 27. november 2023 13:44

Ja, skal du dagnostiseres må du spise så mye guten at sykdommen er aktiv, man kan bare diagnostise en aktiv sykdom.

Trond S. Halstensen, 29. november 2023 19.15

Hei. Jeg har hatt diaré en periode når eg for 2 uker siden begynte spise brød igjen. De første dagene av de 2 ukene normal avføring, så flere dager ned diaré som var gul. Så normal avføring, men løst i blandt. Luft i mage, kvalm etter å ha spist. 2 uker på skiver tok jeg blodprøver. Kan blodprøven vise om eg har cøliaki, eller bør eg ta ny prøve? Har alltid spist gluten, men før de 2 ukene var det kanskje ikke hver dag, og iallefall ikke skive som eg veldig sjeldent spiste. Lurer på om eg må ta ny blodprøve siden eg mest sannsynlig ikke har hatt nok gluten lenge nok i kroppen? Spiser minst 2 skiver hver dag iløpet av de siste 2 ukene som har vært, og av og til mer og middager med gluten noen av dagene

Lovise, 22. november 2023 08:25

Vanskelig å spå, men om du har negativ blodprøve nå, så må du nok fortsette med å spise glutenholdig mat i minimum 6 uker, og minimum 2 brødskiver per dag skal cøliakien bli såpass reaktivert at det er mulig å diagnostisere den.

Trond S. Halstensen, 22. november 2023 18.37

Gutten skal igjennom utredning av cøliaki, og da det til nå har vært vanskelig å ta blodprøver (livredd) ville barnelege starte med en avføringsprøve. Han sa noe om at det «alltid» vil være spor der av noe, har han cøliaki. Stemmer dette? Mener å ha lest flere steder at cøliaki ikke vises i avføringsprøver, og derfor er det blodprøver som brukes til diagnose? Nå har avføringsprøvene kommet tilbake med ingen funn, så redd de da utelukker cøliaki på grunnlag av dette.

Monica, 15. november 2023 09:14

Du har rett, en avføringsprøve vil som oftest ikke si noe om cøliaki med mindre man er svært dårlig og da kan avføringen inneholde fett.

Angst for blodprøver løses best med EMLA-krem, en lokalbedøvende krem (padd) som settes på hver arm ca. 2 timer før man har tenkt å stikke. Så holdes gutte gjemt i mors arner med løfte om at det ikke kommer til å gjøre det minste vondt, og dersom han kjenner noe så skal han få..... (noe fint). Da går blodprøvetaking som en lek. Men husk, man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser (nok) gluten i lang nok tid til at cøliakien blir aktiv nok til at den lar seg diagnostisere. Den europeiske barnelegeforeningen anbefaler fra 5-15 gram gluten/dag for å fremprovosere en cøliakireaksjon, så det er 2-7 brødskiver om dagen så her må det spises masse gluten før man tar blodprøve.

Trond S. Halstensen, 15. november 2023 18.41

Sak: svar etter biopsi. Mann 27 år. Historikk: Mor og to søsken med cøliaki. Personen har vert mykje dårleg i perioder frå barndom, har tatt blodprøver med jevne mellomrom. Var og på HUS og tok biopsi for rundt femten år siden etter mistenkelig blodprøve, men negativ biopsi. Sitat svar: Vevsprøvesvar er ikke veldig tydelige, men beskriver Duodenalslimhinne med økt antall intraepitelial lymfocytter som kan ses ved cøliaki, men Tynntarmstotter atrofi er ikke funnet. Sannsynlighet for cøliaki er lite i så fall Marsh type 1. Du kan forsøke glutenfri kost og se om det lindrer symptomene dine. Mvh. Aly Dicko Gastroenterologisk kirurg Volvat. Sitat slutt. Har lyst å høre din tolkning av dette, historikk og svar .

Karen, 09. november 2023 14:29

Når man kun har en Marsh-1 forandring i tynntarmen så er det tvil om dette skyldes cøliaki, men det kan være det. Forandringene i tynntarmen vil da også være avhengig av mengden gluten du konsumerer så desto mer gliuten, desto mer aktiv blir cøliakien og desto større sannsynlighet er det for at du tynntarmsslimhinnen får et klarakteristisk avflatet cøliakiutseende. For å få en "NAV-godkjent" cøliakidiagnose, så må man i tillegg til Marsh-1 forandringer også ha forhøyet nivå av IgA-antistoff mot transglutaminase 2 (TG2), såkalt TG2-IgA, og enten IgG/IgA mot deamidert gliadin (DGP) eller positiv anti-endomycieum antistoffer. Det hjelper også om man har tegn til dårlig tarmfunksjon ( f. eks. jernmangel)  og har riktig HLA-vevstype (HLA-DQ2.5 og/eller DQ8). Jeg vet ikke hvilke blodprøver som var positive hos deg, men med din historie og gitt at du hadde forhøyet nivå av TG2-IgA og/eller deamidert gliadin peptid-IgG (GDP-IgG) så ville du ha fylt de diagnostiske kriteriene for cøliaki. Dersom du vil diagnostiseres nå så må du gjøre cøliakien din aktiv da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må du spise så mye gluten som du kan i minimum 6 uker for å bli mer cøliakisyk. 

Trond S. Halstensen, 15. november 2023 17.56

Hei, Jeg har en sønn på 11 år som har fått prøvesvar på glutentest. Hhv. S-Anti-tTG Iga på 16 og S-Anti-Deam glia IgG på 2. Han har ingen symptomer på mageproblemer som vi vet, men vi testet for å vite om huden hans reagerer på gluten da han har eksem/utslett. Viser prøvesvarene her tydelig nok til at vi må gjøre grep med kostholdet, eller er det andre prøver/tester som eventuelt bør tas? Og viser resultatet at han har cøliaki eller glutenintoleranse?

Kristine, 06. november 2023 10:45

Tallene er avhengig av hvilken test som er benyttet. Vanligvis er en verdi på 16 U/ml for TG2-IgA forhøyet  (med <7U/ml som normalområdet) og gir absolutt mistanke om cøliaki. Dette må da diagnostiseres via legen hans og via en spesialist i barnesykdommer (Barnelege/ Pediater). Ikke la ham spise glutenfritt for å se om det blir bedre. Gjør det motsatte, la ham spise masse glutenholdig mat (pizza, boller, loff, kaker pasta etc) og ta en ny blodprøve etter en stund (4-6 uker på masse-gluten-kost). La så legen ta det derfra, mest sannsynlig  blir han henvist til det lokale sykehuset for vurdering på barneavdelingens poliklinikk. Spis masse gluten helt til spesialisten har konkludert mht. diagnosen. Ikke reduser gluteninntaket. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og desto mer gluten man spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og dermed lettere å diagnostisere. 

Trond S. Halstensen, 08. november 2023 19.04

Angående å stille diagnose på barn. Hei. Jeg lurer på hvilke kriterier som skal til for at barn kan få stilt diagnose uten biopsi. Leser noe om over 10*grenseverdi på to tester. Det er to ting som har grenseverdi under 7. Må begge disse være over 70 for at diagnose skal kunne stilles? Og hva er det som eventuelt kreves i tillegg?

Mor, 25. oktober 2023 18:55

Jeg klipper fra LOVDATA:

"Barn
Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles først og fremst på bakgrunn av forhøyet IgA vevstransglutaminase (IgA-TG2) mer enn 10 ganger øvre referansegrense. Diagnosen støttes av samtidig positiv endomysiumtest (IgA-EMA).

Tvilstilfeller

Ved kliniske symptomer og positiv serologi mindre enn 10 ganger øvre grenseverdi, vil man utrede videre med blant annet tynntarmsbiopsi. Hvis denne tas og er normal hos barn inntil førskolealder, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes, inntil ny vurdering gjøres når barnet er 6 –7 år gammel. Slike saker og andre saker der det fremkommer tvil om diagnosen bør legges fram for rådgivende overlege for vurdering.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten bør oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen. Dersom spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og redegjør for at denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge".

Du trenger altså kunTG2-IgA > 10x normalgresen for å få diagnosen .

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 19.00

Har en jente på 12 år som ved første test på anti-TTG IgA-klass har verdi over 100. Gliadin IgG DP = 61. Andre test >100/51. Vi hadde håpet at hun slapp biopsi ettersom verdien på anti-tTG er mer enn 10 x referanseverdien. Men overlegen sa at IgG også måtte være mer enn 10 x refverdi. og mente derfor at vi skulle jobbe med å få opp denne verdien før eventuell biopsi. Finner ingen støtte i dette noen plass når jeg søker rundt. Hun nevnte ingenting om disse HLA DQ2/DQ8 som jeg ser det skrives om for utvidet testing. Stemmer det at begge disse første jeg nevnte må være over 10 x refverdi?

Maya, 24. oktober 2023 23:19

Nei, det gjelder TG2-IgA > 10x øvre normalverdi ved 2 uavhengige tidspunkter. andre tester, som anti-endomycium antistoffer (serum/blodprøven må oftest til en blodbank eller annen spesiallabb). 

I lovdata står det følgende:

"Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles først og fremst på bakgrunn av forhøyet IgA vevstransglutaminase (IgA-TG2) mer enn 10 ganger øvre referansegrense. Diagnosen støttes av samtidig positiv endomysiumtest (IgA-EMA).

Tvilstilfeller

Ved kliniske symptomer og positiv serologi mindre enn 10 ganger øvre grenseverdi, vil man utrede videre med blant annet tynntarmsbiopsi. Hvis denne tas og er normal hos barn inntil førskolealder, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes, inntil ny vurdering gjøres når barnet er 6 –7 år gammel. Slike saker og andre saker der det fremkommer tvil om diagnosen bør legges fram for rådgivende overlege for vurdering".

Det er altså ingen krav for at DGP-IgG skal tas eller være >10x normalgrensen. Det at DGP-IgG er >normalgrensen burde holde som støtteblodprøve.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 20.00

Hei, Har en datter på 16 år som har hatt vondt i magen, ledd, hodet, en del diare, kvalm, lite matlyst og mye trøtt og sliten i 2 år. Legen på sykehuset konkluderte med IBS nesten med en gang, og 6 ukers strikt FODMap diett ble gjennomført, da også med glutenfri kost. Hun følte at noe av kvalmen og hodepinen slapp. Etter 6 uker begynte hun med glutenholdig mat igjen. Hun har holdt seg unna en del annet med høy FODmap som løk, epler, pærer, blomkål, krydder o.l. , men leverpostei har hun ofte hatt i matpakken sin. Har også inntatt lite laktose (blodprøver for laktose og kumelkprotein var neg.). Vi har ikke klart å se noe mønster i hva hun får vondt av/ikke vondt av, for hun har klaget over smerter i magen og kvalme nesten hver dag. Etter mange mnd. kjente hun prikking/stikking i armer og bein, samt kjente seg kraftløs i beina. Hun ble også mer motorisk «klumsete». Det ble først da tatt vitaminstatus som påviste B12-mangel, jernmangel og lett D-vitaminmangel, grenselav kalsium og folat. Fikk tilskudd av B, jern- og D vit. med effekt, og hun fikk igjen kraft i beina. Det ble deretter tatt cøliakiprøver som viste lav IgA og forhøyet IgG (men i «gråsone»). Var så til gastroskopi og overraskende nok var vevsprøver normal. Uansett så begynte hun igjen på glutenfri diett, og nå etter 7 uker er hun mye mindre kvalm, mindre vondt i magen, litt mer energi og mer matlyst. I ettertid har jeg tenkt at de seks ukene med FODmap diett hvor hun spiste glutenfri kost kanskje var det som gjorde at kvalmen og hodepinen slapp noe. I ukene før gastroskopi prøvde jeg å passe på at hun spiste nok gluten, men det var sommerferie hvor hun hadde fri og jeg jobbet. Hun hadde så lite matlyst, og spiste enkelte dager ikke noe brød (jeg har bakt brød med kun speltmel). Nå lurer jeg på om biopsisvar av og til kan være falsk negative? Jeg har ikke turt å spørre legen på sykehuset, for hun sa at hvis biopsi var negativ, så er det ibs og «klar dere selv!» Blir veldig takknemlig for svar.

Borghild, 24. oktober 2023 18:38

Begrepet "falsk negativ biopsi" er delvis avhengig av at tarmforandringene ikke er tydlige nok til at patologen kan konkludere. Det er en gråsone hvor forandringene alene kan være uspesifikke, men sammen med økt nivå av autoautoantistoff (IgA) mot transglutaminase 2 (TG2), riktig HLA etc., så vil selv en lett forandring (økning av intraepiteliale lymfocytter = Marsh-1 forandringer) være diagnostisk for cøliaki, særlig dersom man får en klinisk bedring på GFD. Men rutinen er å fremprovosere såpass store forandringer i tarmen at diagnosen er sikker, og da pleier man å anbefale glutenproviokasjon i minimum 6 uker før ny biopsi.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 19.15

Hei! Jeg lurer på om biopsiprøver oppbevares lenge etter at de er tolket og «ferdig»? Er det slik at man ett år etter biopsi kan analysere vevsprøven på nytt, om det er grunnlag for det? I så fall - finnes det mange tilfeller hvor de er tolket feil? Jeg har hatt symptomer på cøliaki nesten hele livet, men ble aldri testet for det som barn, og da jeg for nesten 1 år siden tok gastroskopi og biopsi fikk jeg negativt svar. Men legespesialisten ba meg legge om til glutenfritt kosthold allerede før prøvesvaret lå, siden alt pekte mot at jeg hadde cøliaki. Jeg hadde for øvrig ikke klart (ble veldig dårlig) å spise så mye gluten og så lenge før prøven som man burde gjøre, men hadde ikke kuttet det helt ut, selv om jeg ikke spiste store mengder til vanlig. Raskt etter at jeg la om til glutenfritt kosthold merket jeg stor forbedring på energinivået, magen var ikke lenger oppblåst og forstoppet, jeg fikk normal avføring og avføringsmønster, og ikke minst - alle prøvene jeg har tatt etterpå har blitt normale på 10 måneder (flere ulike prøver har vært unormale i mange, mange år). Deriblant ferritinnivået som alltid har vært lavt uansett hvor mye jerntilskudd jeg har tatt, økte med 30 «poeng» eller hva man skal kalle det, på bare 8 måneder. Da var nivået mitt høyere enn det har vært på minst 10 år (jeg har ikke tilgang til historikken lenger tilbake i tid). Men trolig høyere enn jeg har hatt siden jeg var veldig lita. Alle prøvesvarene tyder på at det er cøliaki, noe også en lege har sagt. Men jeg har det jo ikke på papiret. Jeg er kvinne og midt i fertil alder, og er barnløs, og tør derfor ikke å utsette meg for tung glutenbelastning i flere måneder for å prøve igjen nå i frykt for at det skal ødelegge noe. Og det er jo heller ikke bra for helsa/tarmen osv. Men jeg synes det er vanskelig å ikke ha diagnosen på papiret, særlig mtp. oppfølging resten av livet og fordi jeg er redd for å f. eks. ikke få glutenfri mat på sykehuset om jeg blir innlagt en gang (noe som sikkert skjer ila livet, f. eks. ved fødsel). Derfor hadde det vært så fint om det var mulig å få tolket biopsien på nytt i håp om at den ble feiltolket. Håper du kan svare på spørsmålene innledningsvis samt gi noen gode råd mtp. bekymringene jeg føler på.

A, 24. oktober 2023 14:31

Dette er litt avhengig av hvor du bor i landet. Noen steder kan de gjøre tilleggsundersøkelser på biopsien din, andre steder har de ikke kapasitet til å gjøre noe. Først bør du samle sammen din medisinske "historie" og se på blodprøvesvarene og hvor mye gluten du spiste før blodprøvene ble tatt. Hadde du økt IgA -nivå mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA) (også kalt cøliakiprøven). Så må du få kopi av biopsisvaret, var den helt normal eller var det tegn til økt intraepiteliale lymfocytter? Så må dette settes sammen inkludert hvordan ting endret seg etter at du startet på glutenfri kost. Har du blitt HLA-typet (vevstypen din, alle med cøliaki har enten HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8). Så kan dette settes sammen og så må nok legen din sende en anmodning om reevaluering av biopsiene dine evnt at det gjøre tilleggsundersøkelser av biopsiene (immunhistokjemi) for å komme nærmere en diagnose. Dersom du er HLA-DQ2.5 eller DQ8, har påvist forhøyet TG2-IgA (ev. også forhøyet DGP-IgG), og det foreligger tegn til dårlig tarmfunksjon og dersom biopsien din viser økning av intraepiteliale T celler (Marsh-1 forandringer) så har du nok en cøliaki som selv NAV vil kunne godta, særlig om GFD har gitt deg klinisk og biokjemisk respons (plagene borte, ernæringen normalisert og en forhøyet TG2-IgA har falt/blitt normal).

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 19.00

Hei Jeg har tatt blodprøve med anti TGIgA på 81 og Anti Deam glia igG på 51. Tok nylig gastroskopi med biopsi. Venter på svar på dette. Men legen sa at «alt ser bra ut» på skopien. Hvis biopsien er negativ må jeg gå på glutenfri kost da? Kalprotektin var på 250. Har i flere år hatt diffuse symptomer med forstoppelse, oppblåsthet, trøtt, verking i ledd, migrene. Kan alle disse plagene komme fra cøliaki?

Marie, 12. oktober 2023 15:37

Det er litt vanskelig å forholde seg til enkelt-tall da det er ulike tester som har ulike tallverdier for normalområdet. Men dersom dette tilsvarer Fürst laboriatorier så skal begge antistofftestene være < 7U/ml, og da har du opplagt forhøyet IgA mot TG2, og har iallfall en cøliakisk autoimmunitet (dersom biopsien kun viser Marsh-1 forandringer ville man muligens kalt det en potensiell cøliaki). Hvor store forandringer man har i tarmen er også avhengig av mengden gluten man spiser, så dersom man har redusert på mengden gluten eller bare spiser lite, så kan forandringene i tarmen være små, selvom man har en cøliaki. Om du skal på glutenfri kost er opptil legen din å vurdere utfra alle informasjonen man har om tilstanden, så vent til du har fått biopsisvaret, muligens må du gjennom en økt glutenspisningperiode for å få frem tydelige cøliakiforandringene i tarmen. 

Trond S. Halstensen, 18. oktober 2023 18.30