Arkiv

Resultat: (1000) viser 541 - 560

Kan det være DH?

Hei! Jeg har vært utredet for cøliaki i flere omganger, men blodprøvene er negative. Men jeg er positiv i gentestene. Jeg har en god del mageplager, og fått IBS-diagnosen. Siden juni i år har jeg hatt et brennende og intens kløende utslett over store deler av k...

Hei! Jeg har vært utredet for cøliaki i flere omganger, men blodprøvene er negative. Men jeg er positiv i gentestene. Jeg har en god del mageplager, og fått IBS-diagnosen. Siden juni i år har jeg hatt et brennende og intens kløende utslett over store deler av kroppen. Har sett en del små blemmedannelser også. Jeg har vært hos hudlege og tatt biopsi men ikke fått noe svar enda, har prøvd allergitabletter uten effekt, kan det være DH? Og hvor stor er sjansen for at det er DH når sjansen for at jeg har cøliaki er veldig liten?

Anonym, 5. november 2017 22:35

Kan godt være DH, da ca 1/3 av de med DH ikke har cøliaki og heller ikke IgA mot transglutaminase-2 (cøliakiprøven). De med DH lager autoantistoffer (IgA) mot huden transglutaminase (TG3). DH blir også frisk på glutenfri kost, men det kan ta litt lengere tid (år på GFD) før man blir kvitt anfallene.

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 20.40

Kan DH påvises dersom jeg spiser glutenfritt?

Hei! Har nylig vært gastroskopi med biopsi og fått påvist cøliaki. Formen har vært dårlig og jeg har umiddelbart kuttet ut gluten i maten. Har også symptomer på DH som jeg skal utredes for, og har fått time hos hudspesialist om 3 måneder. ...

Hei! Har nylig vært gastroskopi med biopsi og fått påvist cøliaki. Formen har vært dårlig og jeg har umiddelbart kuttet ut gluten i maten. Har også symptomer på DH som jeg skal utredes for, og har fått time hos hudspesialist om 3 måneder. I den forbindelse lurer jeg på om evt. DH kan påvises dersom jeg spiser glutenfritt? På forhånd takk for svar! Mvh Lene

Lene, 7. november 2017 13:25

Mest sannsynlig ja siden de granulære IgA nedslagene i hudens papillespisser (spesiell immunhistokjemisk undersøkelse av hudbiopsi fra frisk hud)  som er det man ser etter ved DH, sitter lenge i. Men i utgangspunktet har DH diagnosen ikke så store praktiske konsekvenser for deg, for både DH og cøliaki blir bra på glutenfri kost, men det kan ta lengere tid å bli frisk fra DH enn fra cøliakien. Noen veldig DH-plagede må spise glutenfritt i opptil 5-7 før de blir helt symptomfrie (mens tarmen tilheler mye før). Det finnes medisiner mot DH anfallene, men GFD helbreder DH over tid (og da kan man også spise saltvannsfisk/krabbe/hummer/reker, noe de med aktiv DH ikke kan uten risiko for DH anfall).

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 20.32

Er det greit å spise mat som er merket "Kan inneholde spor av gluten"?

Vårt ene barn (ungdom) har nettopp fått vite at han antagelig har cøliaki. Vi venter på svar fra siste blodprøven. I dag var vi en tur på butikken for å orientere oss litt rundt hva han kan spise og ikke når han må over på glutenfri kost....

Vårt ene barn (ungdom) har nettopp fått vite at han antagelig har cøliaki. Vi venter på svar fra siste blodprøven. I dag var vi en tur på butikken for å orientere oss litt rundt hva han kan spise og ikke når han må over på glutenfri kost. Vi oppdaget at overraskende mye er glutenfritt, men en del matvarer står merket som "Kan inneholde spor av gluten", for eksempel gjelder dette det meste av sjokolade. Hvordan er det med en slik merking og spising av sånn mat? Er det for eksempel greit at han kan spise en sjokolade som egentlig ikke skal inneholde gluten, men "kan inneholde spor"? Hvordan skal vi ev. finne ut av dette? Han har lite symptomer på cøliaki, for eksempel har han bare periodevis litt plager med magen, så jeg ser ikke for meg at vi vil merke det på ham dersom han reagerer på mat som "kan inneholde spor av gluten", men det vises kanskje på en senere blodprøve?

Marianne, 6. november 2017 14:15

Først en kommentar om diagnostiseringen. Den endelige avklaringen, om han da ikke har veldig høye verdier for IgA mot transglutaminase-2, kommer først etter en tynntarmsbiopsi, Jeg antar den andre blodprøven vil avklare om han kan få diagnosen uten tynntarmsbiopsi (må da ha eautoantistoffnivå >10x øvre normalgrense på 2 blodprøver). Uansett så må diagnosen stilles av en spesialist i barnesykdommer/mage-tarm-spesialis skal derer få diagnosen godkjent av NAV og få grunnstønad. Men husk at han bør/må spise glutenholdig mat helt til siste prøve er tatt (inkludert eventuell tynntarmsbiopsi).

Vi anser merkingen " kan inneholde spor av" som en juridisk merking uten praktisk betydning for cøliakere som i utgangspunktet tåler spormengder av gluten (20 mg gluten/kg mat ansees som glutenfritt). 

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 20.22

Hvor sannsynlig er det at biopsien slår ut positivt?

Hei! Jeg er 22 år og har de siste 2 årene vært plaget veldig med magesmerter og luft, jernmangel, folatmangel og B12 mangel, samt tretthet og slapphet. Fikk for noen mnd siden tatt blodprøver for cøliaki som viser: anti-transglutaminase2 IgA - 59,3 ([14,9), anti-deami...

Hei! Jeg er 22 år og har de siste 2 årene vært plaget veldig med magesmerter og luft, jernmangel, folatmangel og B12 mangel, samt tretthet og slapphet. Fikk for noen mnd siden tatt blodprøver for cøliaki som viser: anti-transglutaminase2 IgA - 59,3 ([14,9), anti-deaminert gliadin IgG -103 ([14,9), S-IgA (PED) - [0,06 (1,0-4,10) og DQ2/DQ8 positiv. Selvom cøliaki ikke er en diagnose som er ønskelig, vil dette forklare mye for meg og jeg håper derfor at det er det som er grunnen til mine plager. Jeg skal ta gastroskopi/biopsi i desember, men lurer på om det er sannsynlig at den slår ut positivt på cøliaki? Eventuelt om den ikke gjør det, hva som er veien videre da?

Elise, 6. november 2017 08:13

Dette blir litt sånn pseudodiagnostisering over nettet, og jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet. Men jeg skal svare deg på et generelt grunnlag. Det første jeg vil påpeke er at du mest sannsynlig har prøvd om mageplagene dine blir bedre av glutenfrimat, siden det ble reist mistanke om cøliaki for flere måneder siden. Det er forstårlig at man tester det ut, men samtidig er det problematisk når det er flere måneder til du skal ta tynntarmsbiopsi, for dersom du begynner på glutenfattig/fri mat og spiser det frem til man skal ta biopsi så risikerer man at tarmen tilheles såpass mye at man ikke med sikkerhet kan si at du har cøliaki, og det er dumt siden du mest sannsynlig har cøliaki. Man bør derfor spise som normalt og heller spise mer gluten frem mot biopsien enn mindre, alt for å fremprovosere så mye cøliakiforandringer i tarmen som mulig, slik at diagnosen kan bli sikker. (Ventetiden frem til biopsi er dessverre altfor lang).

Blodprøvene dine er litt rare. Jeg antar du har satt testenes normalgrense i parentes. De ulike testene har ulike referanseområder. Men det virker som om du kun hadde total serum IgA på 0,06 (g/L), men normalt angir du at det skal være > 1,0 (g/L serum; Fürst lab. angir mellom 0,7 - 3,7 g/L for kvinner < 50 år), så du har < enn 10% av det man skal ha av IgA. Da har du en IgA mangel (ikke så uvanlig, og det gir ca 10x høyerer risiko for å få/ha cøliaki). Men da er det vanskelig å forstå at din IgA anti- transglutaminase-2 ( tTG/TG2) er på hele 59,3 (antar at du har satt referanseverdien i parentes og det skal være < 14,9 i dette testsystemet). Ved IgA defekter har cøliakere økt IgG mot tTG/TG2, siden man ikke lager så mye IgA . Har du angitt riktig verdi for total serum IgA (0,06)?. Du har også den nødvendige vevstypen (HLA-DQ2/8 positiv) for å kunne ha cøliaki så dette er helt forenlig med aktiv cøliaki.

Det endelige diagnostiske beviset for sykdommen kommer etter tynntarmsbiopsien, men skal man kunne stille cøliakidiagnosen på tynntarmsbiopsi så forutsetter det at du faktrisk spiser gluten i tiden frem til biopsien er tatt. Du må selv vurdere mengden glutenholdig mat opp mot hvor syk du blir av det, men blir det for lite gluten og tarmen tilheler, så kan du risikere at tarmforandringene er for små til at man kan konkludere med cøliaki og da får du ingen diagnostisk avklaring og heller ingen grunnstønad fra NAV.  

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 19.53

8-åring med cøliaki, hvorfor er hun like utmattet som før?

Jente, 8 år. Fikk cøliakidiagnose i vår. Hadde høye verdier på blodprøvene (iflg legen). Har nok gått udiagnostisert i et par år. Hun har klaget over magesmerter og slapphet i to år før vi fant ut av dette. Transglutaminaseprøven...

Jente, 8 år. Fikk cøliakidiagnose i vår. Hadde høye verdier på blodprøvene (iflg legen). Har nok gått udiagnostisert i et par år. Hun har klaget over magesmerter og slapphet i to år før vi fant ut av dette. Transglutaminaseprøven går fint nedover, men formen er elendig. Jernlager og vit D er i nedre normalområde, andre vitaminer og annet er normale. Hun har rett og slett en utmattelse i kroppen. Klarer ikke skoledager, sosiale settinger. Er sliten fra hun våkner til hun legger seg. I tillegg har hun, etter sommeren, begynt med en vond hodepine. Det er så vondt å se jenten sin sånn (hun elsker egentlig aktiviteter og at ting skjer). Lurer på om du har hørt om slike tilfeller før, og om du kan si noe om det går over/ hvor lang tid vi må regne med det tar? Ps: vi er under utredning nå. Kaller det ME-utredning, men jeg håper ikke vi må sette den diagnosen. Hilsen redd/fortvilet mor.

Astri, 2. november 2017 09:23

I utgangspunktet kan cøliakisykdommen sitte igjen i kroppen i lang tid etter oppstart med GFD.  Jern og vitamin D (+ alt annet) bør normaliseres, og vel så det. Dersom hun er like slapp og utslitt som hun var forutfor diagnosen og ikke er  blitt bedre etter  6 mnd på GFD, så bør man utrede denne slappheten separat. Men, dersom hun er bedre men bare ikke "normal" så er det mulig dette hovedsaklig henger sammen med cøliakien som tar tid å bli bra fra. De fleste blir vesentlig bedre etter 3 mnd på GFD, men så henger noen etter og særlig hos voksn-diagnostiserte cøliakere kan det ta opptil 3 år å bli "normal" igjen. Så her er det detaljene som avgjør om dette er en sen-tilhelende cøliaki, eller om hun er vesentlig dårligere og derved kan ha en annen tilleggsdiagnose. Dere er nå til ME-utredning så andre alternative årsaker til ekstrem utnattelse vil bli utredet, så forhåpenligvis finner de ut av det, etterhvert.  Lykke til.

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 19.39

Kan det være noe med skjoldbruskkjertelen hos 14-åringen vår?

Min datter fikk cøliaki for 5 år siden. For to år tilbake ble hele familien syk på en sydenreise. Vår datter ble aldri helt god, og magesmertene tiltok mer og mer. Menstruasjonen ble uregelmessig og svært smertefull, hun var mye kvalm og flere dager i uken var de...

Min datter fikk cøliaki for 5 år siden. For to år tilbake ble hele familien syk på en sydenreise. Vår datter ble aldri helt god, og magesmertene tiltok mer og mer. Menstruasjonen ble uregelmessig og svært smertefull, hun var mye kvalm og flere dager i uken var det vondt å komme seg ut av sengen, eller hun ble sittende på toalettet. Hun har tatt gastroskopi og koloskopi, fine prøver. Tatt en blodprøve, fin. Hun har også gått på diverse avføringsmidler, ja hun kommer på do, men de gir henne kramper. Vi har i samråd med ernæringsfysiolog holdt oss borte fra melk, laktose, hvetestivelse etc. Lavfodmap dietten gir ingen merkbar endring/ bedring. Så da ble det irritabel tarmsyndrom. Min datter (14-åring) er kvalm hver dag, vondt i magen, noen ganger går det opp i rygg, ribben. Den ene foten sovner/ prikker. Klam i hender og føtter og ofte kald på dem, hodepine. Hun er mye sliten og fryser lett. Fysisk aktivitet slår henne på en måte ut. Av og til kan hun føle seg litt lei seg, men skjønner ikke hvorfor. På skolen blir hun omtalt som en moden og reflektert jente, sosial og glir lett inn tross mye fravær. Hun har mange venner, men orker ikke noe ekstra i uken, bare av og til i helgene. Føler at hun har et godt liv tross mye vondt, nærmest hver dag. I min nærmeste familie( min mor, tante, bestemor) er det flere med høyt stoffskifte, min mann har lavt stoffskifte. Min datter har en lavere kroppstemperatur en oss her i huset, og det fikk meg til å tenke på stoffskifte. Måles stoffskiftet nøye i blodprøver som blir tatt av jenter med cøliaki? Kan det være noe med skjoldbruskkjertelen? Hvordan vet vi at prøvene er fine/riktige?

Marie, 1. november 2017 19:19

Dette er et typisk komplisert utredningstilfelle som jeg ikke kan diagnostisere over nett, det forstår dere sikkert. Det er ikke gitt at legen har testet stoffskiftet på henne, og utslitthet, lettfrysende og lav kropstempratur (målt?) kunne passet med lavt stoffskifte. Men strålende magesmerter med affeksjon av nervene til det ene (?) benet, og konstant kvalme og magesmerter er ikke karakteristisk for dette. En lavfoodmap diet (eller FODMAP elliminasjonsdiet (kylling og ris) i 10-14 dagers tid, ville gitt symptomforbedring om IBS var hovedproblemet. Tar det for gitt at hennes cøliaki ikke er aktiv, og derved ikke er ansvarlig for plagene. Det eneste man teoretisk kunne ha kommet på i tillegge er om disse magesmertene med stråling kom under menstruasjon, da ville man ha mistenkt endometriose (selv hos en såpass ung jente). Men alt dette krever grundig utredning som starter hos fastlegen.

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 19.31

Kan man ha DH uten å ha cøliaki?

Kan man ha DH uten å ha cøliaki? ...

Kan man ha DH uten å ha cøliaki?

Anonym, 1. november 2017 18:17

Ja. Selvom noen vil hevde den har latent/potensiell cøliaki, men ca 1/3 av de med DH har ingen tarmlesjon. Disse har autoantistoff kun mot hudens transglutaminase-3. De som både har Cøliaki og DH har autoantistoffer mot både TG2 (cøliaki) og TG3 (DH).

Trond S. Halstensen, 01. november 2017 19.36

Stemmer det at forbrenningen kan gå opp når betennelsen i tarmen forsvinner pga. glutenfri diett?

Jeg leste om at en betennelse i kroppen øker stresshormonet kortisol. Økt kortisol kan føre til lavere forbrenning. Er det korrekt at når betennelsen i tarmen etter cøliakidiagnose forsvinner pga glutenfri diett , at man da kan forvente økt forbrenning? Jeg m...

Jeg leste om at en betennelse i kroppen øker stresshormonet kortisol. Økt kortisol kan føre til lavere forbrenning. Er det korrekt at når betennelsen i tarmen etter cøliakidiagnose forsvinner pga glutenfri diett , at man da kan forvente økt forbrenning? Jeg målte kortisol-nivået på et senter i USA ved en blodprøve og kortisol-nivået var ekstremt høy. Det var ett år før jeg fikk cøliaki diagnose.

JG, 31. oktober 2017 22:20

Det er riktig at cortisol er et stresshormon, som går raskt opp og ned igjen, så da var du nok stresset på det kjøpesenteret. Er man syk så er ofte cortisolnivået forhøyet, men det går nede når man tilfriskner. Cortisol er indirekte involvert i forbrenning fordi for høye nivåer hindrer kroppen i å fornye seg (proteinsyntesen bremses), og da trenger man mindre energi så sånn sett reduseres forbrenningen. Er du i tvil om cortisolnivået ditt er normalt så kan du sikkert ta dette opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 01. november 2017 19.31

Er det vanlig at 12-åring på glutenfri diett fortsatt får smerter etter at hun har spist?

Hei! Har en jente på 12 år som fikk bekreftet cøliaki i slutten på september. Hun merket bedring i magen etter noen uker på glutenfri mat, men nå har magesmertene komt tilbake. Er dette vanlig i starten? Hun har vondt særlig etter at hun har spist. Mvh Silj...

Hei! Har en jente på 12 år som fikk bekreftet cøliaki i slutten på september. Hun merket bedring i magen etter noen uker på glutenfri mat, men nå har magesmertene komt tilbake. Er dette vanlig i starten? Hun har vondt særlig etter at hun har spist. Mvh Silje

Silje, 31. oktober 2017 21:54

Normalt så går dette langsom over, så det er mulig magesmertene er noe helt annet. Alternativt så har hun falt for fristelsen til å spise noe med gluten (som hun ikke tør fortelle om) og blitt syk av det.

Trond S. Halstensen, 01. november 2017 19.27

Hva er sannsynligheten for cøliaki?

Hei. Er ei dame på 34 år, noe overvektig. Har akkurat fått prøvesvar hvor legen sier at cøliakitestene viser noe avvik, og vil ha en gjennomgang. S Anti-deame glia IGg: 16 HLA DQ8 positiv. Folsyremangel. Jernmangel. Hva kan jeg forvente her, hva er sannsynligheten for...

Hei. Er ei dame på 34 år, noe overvektig. Har akkurat fått prøvesvar hvor legen sier at cøliakitestene viser noe avvik, og vil ha en gjennomgang.
S Anti-deame glia IGg: 16 HLA DQ8 positiv. Folsyremangel. Jernmangel.
Hva kan jeg forvente her, hva er sannsynligheten for cøliaki? Må det tas nye blodprøver, biopsi? På forhånd takk for svar...:)

Synøve, 31. oktober 2017 16:07

Jeg kan ikke diagnostiser deg over nettet, så dette må du nok ta med legen din, men på et generelt grunnlag kan jeg si at det er grunnlag for å ta flere blodprøver, inkludert IgA mot vevs-transglutaminase (cøliakitesten) som er spesifikk. Ikke slutt med gluten, spis heller så mye du klarer for å øke sansynligheten for at de kan diagnostisere en begynnende cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. november 2017 19.23

Er solsikkekjerner glutenfrie

Er solsikkekjerner glutenfrie ...

Er solsikkekjerner glutenfrie

Rolf, 31. oktober 2017 08:35

Ja, solsikkefrø er glutenfrie.

Trond S. Halstensen, 01. november 2017 19.22

Må hele husstanden spise glutenfritt?

Hei! Min ektefelle har påvist cøliaki. Er det slik at hele husstanden bør spise glutenfritt for å ikke "forurense" bestikk, brødfjel og brødrister etc.? Dette regimet er hun veldig opptatt av men det virker litt overdrevent på meg. Er det virke...

Hei! Min ektefelle har påvist cøliaki. Er det slik at hele husstanden bør spise glutenfritt for å ikke "forurense" bestikk, brødfjel og brødrister etc.? Dette regimet er hun veldig opptatt av men det virker litt overdrevent på meg. Er det virkelig nødvendig? Kan absolutt forstå at ting kokes og vaskes så ingen gluten kommer på hennes ting. Kloke innspill ønskes :)

Fabian, 26. oktober 2017 17:43

Et viktig tema, livet skal levet både for cøliakeren og de nærmeste. Cøliaki er ikke allergi i klassisk forstand, man kan få i seg små mengder gluten uten at det fører til synlig tarmskade. Den nedre grensen for cøliakimat er 100 mg gliadin pr kg ferdig konsumerbar mat. Glutenfritt defineres som mindre enn 20 mg gliadin/kg mat, så selv den glutenfrie kosten behøver ikke være helt glutenfri. Man må lære seg å leve praktisk med sin tilstand og ikke påvirke sine nærmeset for mye. Vi har hatt en noe pragmatisk holdning til dette, og mener at det holder å fjerne alle synlige brødsmuler /børste av der man skal tilberede den glutenfrie maten. Snu brødfjølen så man har en glutenfri side, bruk en egen smørpakke så det ikke er brødsmuler i smøret man bruker, etc. Hvorvidt alle i familien skal spise glutenfritt dersom en har cøliaki, er en familiær avgjørelse, men populært er det ikke. 

Trond S. Halstensen, 01. november 2017 19.04

Bør vi starte med glutenfri kost?

Fikk påvist positiv genprøve på meg og sønnen min for cøliaki, og at vi kunne ha glutenintoleranse, sønnen min har laktoseintoleranse fra før. Bør vi starte på glutenfri kost hjemme når vi har fått beskjed om glutenintoleranse? ...

Fikk påvist positiv genprøve på meg og sønnen min for cøliaki, og at vi kunne ha glutenintoleranse, sønnen min har laktoseintoleranse fra før. Bør vi starte på glutenfri kost hjemme når vi har fått beskjed om glutenintoleranse?

Yvonne, 26. oktober 2017 15:37

Tja, ikke om dere vil ha en skikkelig diagnose og finne ut hva dere egentlig feiler. Det å ha disse cøliakigenene sier lite om det å ha glutenintoleranse, eller cøliaki. 30% av oss har disse genene, så det gir ikke så mye alene. Det er kommet nye data som gjør at mange tviler på om Ikke-cøliakisk glutensensitivitet (intoleranse) faktisk finnes. Det er noe i hvetemelet man ikke tåler, men gluten er det visstnok ikke. Begynner du å spise glutenfritt så blir du muligens bra, men en NAV-godkjent diagnose er det vanskelig å få, og helt umulig om du er blitt frisk på glutenfri kost. Særlig om sønnen din sin laktoseintoleranse er sekundær til en cøliaki, men kun videre diagnostisering kan gi deg diagnosen.  Men du kan ikke  bruke denne gentesten alene til å si noe om glutenintoleranse.

Trond S. Halstensen, 01. november 2017 18.36

Kan det være at jeg ikke har cøliaki siden jeg ikke blir syk av gluten?

Hei! Jeg er en jente på 19 år som fikk diagnosen i mai 2017. Jeg testet meg i utgangspunktet fordi jeg hadde mye vondt i hodet og mye luft og problemer med magen, og var redd for at det kunne ha vært kyssesyken. Tok derfor en blodprøve og fikk som svar at det var høy ...

Hei! Jeg er en jente på 19 år som fikk diagnosen i mai 2017. Jeg testet meg i utgangspunktet fordi jeg hadde mye vondt i hodet og mye luft og problemer med magen, og var redd for at det kunne ha vært kyssesyken. Tok derfor en blodprøve og fikk som svar at det var høy sannsynlighet for cøliaki. Dette var i februar 2017. Jeg ble så innkalt til gastroskopi og fikk bekreftet cøliaki. Siden det måtte jeg begynne på glutenfri kost. Jeg har vært relativt flink til å holde meg unna gluten siden det. Men, problemet mitt er at jeg ikke føler jeg reagerer dårlig på gluten. Jeg har fått i meg gluten etter jeg fikk diagnosen (kjøper dessverre ofte øl på byen, spiser soyasaus og kan i ny og ne skeie helt ut med å for eksempel spise en kebab, eller pølse i brød, etter en kveld på byen), og problemet mitt er at jeg ikke merker noe. I edru tilstand spiser jeg ikke en brødskive, men jeg vet at jeg "kan" fordi jeg ikke merker noe. Er dette normalt? Er medlem i grupper, der folk er desperate fordi de har fått i seg en liten smule og vet at de er sengeliggende i flere dager. Jeg vet konsekvensene av å spise gluten når man ha cøliaki, og det skremmer meg, men det skremmer meg mindre når jeg ikke får noen akutte konsekvenser av det... Dette får meg til å tenke at jeg kanskje ikke har sykdommen, selv om jeg har fått det svart på hvitt at jeg har det. Jeg har slitt med bulimi i to år ca i tillegg, og har begynt å lure på om kanskje det at jeg har slitt med det ganske lenge kan være en årsak fra biopsien...? Er det noe sjanse for at det ikke er cøliaki selv om blodprøvene og gastroskopien tilsier det? Ingen i familien min har det, eller hvertfall ingen som har blitt påvist det.. Håper jeg har gitt deg nok informasjon til at du kan komme med en tilbakemelding :)

Anonym, 25. oktober 2017 22:30

Du har cøliaki, ikke tvil på det. Det er mange, veldig mange cøliakere på GFD som ikke reagerer akutt på glutenspising, Noen reagerer så kraftig som du beskriver, men det er mindretallet. De fleste reagerer litt (avhengig av mengden gluten de får i seg). Vi vet ikke hvorfor det er slik, men antar at det er andre deler av immunsystemet som gir slike akutte reaksjoner enn den autoimmune prosessen som cøliaki er. Hver gang man "slurver" så fyrer man opp systemet, og man venner seg til å slurve litt, og da utvikler det seg raskt en lavgradig cøliaki, som kan øke på. Men ikke tvil, du har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. november 2017 18.18

Er det noe spesielt jeg må følge med på eller vil jeg merke det hvis jeg skulle få cøliaki?

Datter på 16 år fikk cøliaki diagnose i mars 2017. Legen på sykehuset ville at foreldre skulle ta blodprøve for å finne ut om vi har det cøliaki genet. Det har jeg tatt og fikk til svar fra fastlegen: «Gentest HLA DQ8 var positiv, men HLA DQ2 var ne...

Datter på 16 år fikk cøliaki diagnose i mars 2017. Legen på sykehuset ville at foreldre skulle ta blodprøve for å finne ut om vi har det cøliaki genet. Det har jeg tatt og fikk til svar fra fastlegen: «Gentest HLA DQ8 var positiv, men HLA DQ2 var negativ. De andre prøvene på cøliaki var negative, så du har ikke dette, men har en genvariant hvor cøliaki kan forekomme». Min datter har både DQ8 og DQ2. Er det noe spesielt jeg må følge med på eller vil jeg merke det hvis jeg skulle få cøliaki? Har ingen spesielle problemer med magen nå og alle andre blodprøver som også ble tattt er normale.

Cathrin, 25. oktober 2017 15:15

De aller, aller fleste nære (førstegrads) slektninger til en cøliaker får ikke selv cøliaki, selv om det finnes familier hvor nesten alle har det. Det å ha HLA-DQ8 gir nesten ingen egentlig økt risiko for cøliaki, ca 10% av cøliakere er HLA-DQ8, og 8-10% av befolkningen er HLA-DQ8, men man kan ha cøliaki med DQ8, så joda du kan få det, du er ikke beskyttet. De vanligeste tegn på en cøliaki er nå veldig vage, mest slapphet og jernmamgel som hos kvinner oftes oppfattes som sekundært til menstruasjonsblødningene. Selvom det finnes unntak så vil man som oftest få økende konsenstrasjoner av autoantistoff mot vevs-transglutaminasen (tTG/TG2) i blodet (cøliakiprøven). Så dersom du skulle bli svært slapp, sove ekstra og få jernmangel så burde man teste blodet for disse autoantistoffene. Du behøver ikke ha spesielle mage-tarm plager så dette kan komme snikende på deg. Men igjen husk at de fleste foreldre/barn til en cøliaker ikke selv får cøliaki.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2017 20.25

Kan han gå rett på glutenfri diett?

Spør for mitt barnebarn. Gutt snart 19år. Påvist cøliaki på blodprøver. Vevstype HLA-DQ2positiv. HLA-DQ8 negativ. Iga-Anti-TG2: 51.8 . Kan han gå rett på glutenfri diett? Sikker Cøliaki? Takk for svar. Jeg har og cøliaki... ...

Spør for mitt barnebarn. Gutt snart 19år. Påvist cøliaki på blodprøver. Vevstype HLA-DQ2positiv. HLA-DQ8 negativ. Iga-Anti-TG2: 51.8 . Kan han gå rett på glutenfri diett? Sikker Cøliaki? Takk for svar. Jeg har og cøliaki...

Liv, 25. oktober 2017 10:36

Nei, skal hna få stønad fra NAV så må diagnosen bekreftes på tynntarmsbiopsi. Da må han spise normalt, glutenholdig kost helt til  biopsien er tatt (ikke reduser på mengden gluten/brødmat). Dersom han begynner på diett risikerer man bare at tarmen heles så mye at biopsien kan fremstå som "normal" og det kompliserer det bare.  Husk at attesten til NAV / diagnosen skal settes av en spesielist i indremedisin/gastroenterolog, fastlegen kan ikke sette den diagnosen alene, det er ikke godt nok for NAV.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2017 20.11

Kan det være cøliaki om både autoantistoffprøve og HLA er negative?

1) Det er tatt HLA DQ 2 og 8. Finnes det andre HLA- tester man bør ta for å vise sårbarhet for cøliaki? 2) Kan det være cøliaki selv om HLA DQ 2 og 8 skulle vise seg å være negative? 3) Kan det være cøliaki om både autoantistoffpr...

1) Det er tatt HLA DQ 2 og 8. Finnes det andre HLA- tester man bør ta for å vise sårbarhet for cøliaki? 2) Kan det være cøliaki selv om HLA DQ 2 og 8 skulle vise seg å være negative? 3) Kan det være cøliaki om både autoantistoffprøve og HLA er negative? 4) Finnes det annen sykdom relatert til korn som kan gi ødelagte tarmtotter (der det ikke er utsalg på tester?), og i såfall hvordan finner man ut av det?

Hanne, 24. oktober 2017 13:13

>98% av de med cøliaki har enten HLA-DQ2.5 og/ eller DQ8. Noen få har cøliaki uten disse HLA variantene, men de har som oftest en slags HLA-slekning ved at har en HLA-variant som har en av de samme kjedene som  finnes i HLA-DQ2.5 (som består av 2 kjeder), enten alfakjeden (betegnes DQA*0501) eller betakjeden (betegnes DQB*0201, så kombinasjonen av disse to kjedene danner HLA-DQ2.5 molekylet), men da sammen med andre beta eller alfa kjeder. Ikke alle har påvisbare autoantistoffer i blodet så ja, man kan ha cøliaki selv om man ikke har "riktig" HLA og ikke anti-tTG, men det er svært uvanlig og da må man diagnostisere cøliakien på gamle måten med flere tynntarmsbiopsier som taes mens man spiser gluten og ny biopsi etter at man er blitt frisk på glutenfri kost, og helst en ny biopsi etter at man spiser glutenholdige produkter som viser tilbakefall av plagene. Selve tarmreaksjonen er ikke cøliakispesifikk, men det at hvetemel (og bygg/rug) utløser en autoimmun prosess som fører til tynntarmstottatrofi er det vi kaller cøliaki. Ingen andre kornsorter er kjent for å gi slik tynntarnmsatrofi hos ikke-cøliakere.

Trond S. Halstensen, 24. oktober 2017 19.27

Finnes det publikasjoner rundt surdeigsbakst og koblinger til cøliaki?

Hei, finnes det publikasjoner rundt surdeigsbakst og koblinger til cøliaki? ...

Hei, finnes det publikasjoner rundt surdeigsbakst og koblinger til cøliaki?

Ole, 23. oktober 2017 18:03

Er litt usikker på om du sikter til redusert forekomst der folk "bare" spiser surgjærsdeig, eller om surgjærsdeig kan gjøre brødet spiselig for cøliakere (kan ikke det) . 

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2017 19.08

Kan min sønn ha cøliaki?

Hei! Jeg fikk nylig cøliaki-diagnosen. Min sønn på 9 år har genet. Han har tatt blodprøver, som jeg egentlig ikke har fått noe tydelig svar på, bare at "det ikke er noen ytterligere utvikling", uten noe forslag enn at det må sees an. Stadi...

Hei! Jeg fikk nylig cøliaki-diagnosen. Min sønn på 9 år har genet. Han har tatt blodprøver, som jeg egentlig ikke har fått noe tydelig svar på, bare at "det ikke er noen ytterligere utvikling", uten noe forslag enn at det må sees an. Stadig må han løpe på toalettet pga vondt i magen rett etter at vi har spist pizza eller annen hvetemelholdig mat/snacks, selv om vi prøver å begrense inntaket, av den grunn at vi ser at han ikke har godt av det. Grovbrød går derimot bedre, så sånn sett lever han et vanlig glutenholdig liv og det må han jo også gjøre pga prøvesvar som kjent ellers vil kunne gi feil svar. Jeg føler at dette ikke er holdbart. Onsdag denne uken skal han til legen for 3. gang for å ta blodprøver. Jeg gir meg ikke. Synes det er rart at jeg skal få så diffuse svar på blodprøvene som er tatt. Hvordan skal jeg gripe fatt dette på best mulig måte? Storebroren hans på 11 år har ikke samme mageproblematikk.

Kristine, 23. oktober 2017 13:06

Be om eksakt data, eller kopi av journalen. Skriv det ned eller ta bilde av  prøvesvarene. 

Vanskelig å vite hva det står for.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2017 18.43

Hvor skal min sønn henvises for utredning?

Hei! Jeg lurer på hvilket sykehus vår fastlege kan henvise vår 16 år gamle sønn til, for å få utredet evt. ikke-cøliakisk glutensensitivitet? Han har levd gluten-og hvetestivelsefritt siden han var 10 år. Før han startet på diett v...

Hei! Jeg lurer på hvilket sykehus vår fastlege kan henvise vår 16 år gamle sønn til, for å få utredet evt. ikke-cøliakisk glutensensitivitet? Han har levd gluten-og hvetestivelsefritt siden han var 10 år. Før han startet på diett var han plaget med mye luft i magen, ekstrem tretthet, konsentrasjonsvansker, svimmelhet, jernmangel, vansker med å yte på skolen, panikkangst og trakk seg unna venner. Han har også emaljeskader på tenner. Cøliaki-blodprøven var imidlertid negativ, men glutenfri kost ble likevel testet ut, i samråd med fastlegen. Dessverre uten at biopsi var tatt. For å si det kort: gutten vår ble gradvis helt bra på glutenfri kost. Etter ett år ble han henvist til barneavd. i Bodø. Spiste glutenholdig mat en mnd i forveien. Alle symptomer tilbake, men barnelegen ville ikke ta biopsi så lenge cøliaki-blodprøven fortsatt var negativ. Nå har han altså levd glutenfritt i seks og et halvt år. Oppi lettelsen over å få en frisk og normal gutt igjen, har vi ikke gjort noe mer for å få stønad fra NAV disse årene. Nå nærmer imidlertid sønnen vår seg voksenlivet, med større krav mtp utdanning og etter hvert det å forsørge seg selv. I den forbindelse vil vi veldig gjerne få avklart om han har cøliaki eller om dette er ikke-cøliakisk glutensensitivitet, og om han kan ha krav på støtte. Et søskenbarn av ham har fått påvist cøliaki. Hvordan bør vi nå gå fram, og hvor bør han henvises? Vi bor i Nordland. Har ikke inntrykk av at "vårt" sykehus har kompetanse på dette.

Hanne, 19. oktober 2017 21:35

Mye mulig han egentlig har hatt en cøliaki, men ikke spist nok gluten lenge nok til å bli syk nok til at det ble tydlig på blodprøvene (som er et sent tegn på tarmskade), NAV er veldig strenge på kravet om objektive diagnostiske tegn. Nå er det også blitt slik at NAV har stilt spørsmålstegn ved om diagnosen ikke cøliakisk glutensensitivitet er medisinsk rettferdiggjordt. Dels har det kommet vitenskaplige artikler fra utlandet som avkrefter at det er gluten i hvetemelet man reagerer på, og dels har ny forskning fra Rikshospitalet i Oslo, Haukland sykehus i Bergen og Lovisenberg Diakonale sykehus med blindet glutenprovosering ikke kunnet bekrefte at pasientene faktisk reagerer på gluten.   Hva det er vet vi ikke helt sikkert, men mulig dette er en variant av IBS hvor hvetemelets innhold av fruktaner gir IBS plager. Det er mulig NAV kommer til å fjerne muligheten for grunnstønad på bakgrunn av disse nye funnene.

Det skaper problemer når man ikke kan gjennomføre komplett diagnostiske rutiner i begynnelsen. Det er lite man kan gjøre bortsett fra å starte opp med glutenholdig kost å bli syk igjen. Først da kan man diagnostisere sykdommen. 

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2017 18.10

Klikk på logoene for mer info