Arkiv

Resultat: (1000) viser 41 - 60

Kan man innta sobril når man har cøliaki?

Kan man innta sobril når man har cøliaki? Den inneholder hvetestivelse. Men det står på ei svensk side at en tablett på 15 mg inneholder 1,5 mikrogram gluten. Er dette mye? ...

Kan man innta sobril når man har cøliaki? Den inneholder hvetestivelse. Men det står på ei svensk side at en tablett på 15 mg inneholder 1,5 mikrogram gluten. Er dette mye?

Anonym, 27. februar 2019 13:27

Ja, 15 mikrogram er lite, og du kan tillate deg å spise 20 milligram gluten pr kg mat du spiser og det kalles fortsatt glutenfritt. Det går 1000 mikrogram på ett milligram så du kunne ha spist 15 000 mikrogram og det var fortsatt < 20 mg (om det var oppløst i 1 liter vann = glutenfritt).

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.11

Kan vi stole på legens diagnostisering av sønnen vår?

Hei Trond. Sønnen vår har nylig fått cøliakidiagnosen. De første prøvene ble tatt hos fastlege og viste tTG-IgA >127 og Deamidert gliadinpeptid IgG 39. På bakgrunn av dette ble vi henvist til sykehuset og svar på henvisning fra Overlege 1 p&arin...

Hei Trond. Sønnen vår har nylig fått cøliakidiagnosen. De første prøvene ble tatt hos fastlege og viste tTG-IgA >127 og Deamidert gliadinpeptid IgG 39. På bakgrunn av dette ble vi henvist til sykehuset og svar på henvisning fra Overlege 1 på sykehuset var da: «Blodprøvesvar og sykehistorie tyder på cøliaki. Ved så kraftig utslag på cøliakiblodprøven som her kan cøliakidiagnosen ofte bekreftes bare med blodprøve. Blodprøveskjema som er vedlagt er for nye cøliakiblodprøver som sendes til Haukeland sykehus, Bergen (kan tas på lab. ved SUS eller hos fastlege). Dersom disse prøvene bekrefter cøliaki vil dere få tilbakemelding så snart svaret er ferdig (om 4-6 uker) og en kan da starte med glutenfri kost, etterfulgt av en snarlig kontroll på barnepoliklinikken. Dersom prøvene ikke sikkert bekrefter cøliaki vil vi kalle inn til tynntarmsbiopsi i narkose.» Time på barnepol. og møte med Overlege 2 på sykehuset var svært lite informativ om prøvesvar for diagnosen og i notatet fra legen står det at «ESPGHAN prøve til Bergen bekrefter forhøyet IgA antitransglutaminase 2 sterkt positiv >250 (cut off Bergen 14.9). Videre er også endomysium antistoff IgA positiv.» Jeg vet ikke om dette er det Overlege 1 mener er bekreftende blodprøver. Har etter timen på barnepoli. fått fra OUS at gentype er HLA-DQ2.2 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*02 og at dette i utgangspunktet viser lav sannsynlighet for cøliaki. Det jeg er usikker på er om dette er nok for å diagnostiere vår sønn med cøliaki uten biopsi. Han har få symptom. Burde jeg etterspurt mer prøvesvar fra prøvetaking som ble gjort på Haukeland eller er dette nok? Takk for svar. 

Anette, 27. februar 2019 11:40

Neida, dette holder, han har cøliaki etter en NAV-godkjent diagnostisk prosedyre. Bruk epikrisen som vedlegg til søknad om grunnstønad (antar alt står der) og send inn. Det at  HLA-DQ2.2 har en lav sannsynlighet for cøliaki i forhold til HLA-DQ2.5, endrer ikke på det faktumet at sønnen din har cøliaki (som en av de få med denne vevstypen). 

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.08

Kan gastritten ha blusset opp igjen, eller kan plagene mine skyldes glutenuhell?

Hei! Jeg hadde et glutenuhell for en liten måned siden hvor jeg ble skikkelig dårlig med akutt diaré, kvalme, magesmerter og sviing øverst i magen (mellomgulvet). En måned før der igjen hadde jeg omgangssyken. Jeg går i tillegg på nexium 40 mg grunn...

Hei! Jeg hadde et glutenuhell for en liten måned siden hvor jeg ble skikkelig dårlig med akutt diaré, kvalme, magesmerter og sviing øverst i magen (mellomgulvet). En måned før der igjen hadde jeg omgangssyken. Jeg går i tillegg på nexium 40 mg grunnet gastritt. Er det sannsynlig at gastritten har blusset opp igjen siden jeg erfarte sviing i mellomgulvet under glutenuhellet (og til tross for at jeg går på PPI), eller kan sviingen rett og slett skyldes glutenuhellet? Kan gastritt tilta igjen når man har hatt noen runder med omgangen og gluteninntak; at mageslimhinnen blir påvirket av slike påkjenninger? Har ingen plager nå bortsett fra at jeg kjenner at det svir bittelitt i mellomgulvet dersom jeg drikker brus på tom mage eller alkohol. Har derfor kuttet ut begge deler. Er for øvrig 32 år. Fikk diagnostisert cøliakien i august 2017.

Silje H., 27. februar 2019 11:09

Ordet "kan" er veldig stort. Svært mange med cøliaki har en varierende grad av lymfocytær infiltrasjon i magesekkslimhinnen som gir dem den histologiske diagnosen av gastritt, men de færreste har symptomer på dette. Den gluten assosierte "gastritten" forsvinner på glutenfri kost, den andre blir stående. Spørsmålet dit tvar om gastritten din er blitt dårligere av glutenuhell og det kan jeg ikke utelukke, men det er avhengig av hvorfor du har gastritt. Dersom du har Helicobacter pylori bakterien i magesekken så pleier man å gjennomføre en antibiotikakur sammen med protonpumpehemmer dersom man har symptomer/plager. Så svaret mitt blir litt avhengig av hva slags type gastritt du har, men ja rent teoretisk kan glutenuhell forverre en "gluten-cøliaki assosiert" gastritt.

 

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.01

Kan det være fare for at sønnen vår får i seg for lite gluten til at prøver slår ut?

Hei! Eg har ein son på 10 år som er veldig mykje plaga med vondt i magen, det har han vore i større og mindre grad frå han var ganske liten. Han klagar over mageknip fleire gongar i veka, og han har stadig vekk (men langt frå alltid) laus avføring. Det er ikkje ...

Hei! Eg har ein son på 10 år som er veldig mykje plaga med vondt i magen, det har han vore i større og mindre grad frå han var ganske liten. Han klagar over mageknip fleire gongar i veka, og han har stadig vekk (men langt frå alltid) laus avføring. Det er ikkje noko 'system' på når smertene kjem - det kan vere når som helst på dagen utan samanheng med eit måltid, og det kan komme midt i ferien når det ikkje er noko skule å sleppe unna. Han blir testa for cøliaki ca kvart andre år, seinast i fjor, men prøvene har til no vore negative. Det er mange som har cøliaki i slekta, og både eg og systra hans har det, noko som fører til at det blir servert relativt lite gluten her i huset. Så spørsmålet mitt er då om det kan vere fare for at han får i seg for lite gluten til at prøvene slår ut, og om det kan ha noko for seg å be om gastroskopi sjølv om blodprøvene er negative? Han et ca 2 brødskiver om dagen, diverse frokostblandingar og av og til middag med gluten.

Ingrid, 27. februar 2019 08:03

Vi har ikke gode data på hvor mye gluten som egentlig trengs for å få blodprøvene til å slå ut hos barn, og det er nok veldig varierende og individuelt. Men poenget ditt er riktig, det skal en viss mengde daglig gluten til for å bli så syk at blodprøvene blir positive. Dersom han har den riktige HLA-varianten, er plaget, er i familie med cøliakere så kobles nok tarmplagene med cøliakipisstanken lett. Dersom man skal vurdere å gjennomføre en gastroskopi i narkose så pleier man å ville ha andre tilleggstegn på at det kan foreligge cøliaki, slik som jernmangel, redusert lengdevekst, etc. Det er så mange andre årsaker til ugrei mage at cøliaki nok kommer ned på lista over de vanligste årsakene. 2 brødskiver om dagen har vi antatt er nok til å fremprovosere cøliakiendringer hos de aller fleste. Er dere og legen hans i tvil så må man eventuelt ta problemstillingen opp med barneavdelingen på sykehuset og komme fram til en løsning som fungerer for alle parter.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.52

Spretter antistoffene rett opp i høye verdier ved glutenuhell, eller vil de forbli uendret?

Hei. Lurer på hva som skjer dersom man spiser bare glutenfri mat og er veldig nøye på dette, men er uheldig på foreksempel et enkelt restaurantbesøk. Spretter da antistoffene rett opp i høye verdier, eller vil de forbli uendret? Eg snakker da om enkeltstå...

Hei. Lurer på hva som skjer dersom man spiser bare glutenfri mat og er veldig nøye på dette, men er uheldig på foreksempel et enkelt restaurantbesøk. Spretter da antistoffene rett opp i høye verdier, eller vil de forbli uendret? Eg snakker da om enkeltstående uhell som bare skjer sjelden, type en gang ca annenhver mnd. Dette kan jo veldig fort skje, selv om en er veldig påpasselig! Uroer meg veldig for dette, så det gjør at eg bare spiser mat eg har tilbredt selv.

Anonym, 26. februar 2019 23:50

Vi har ikke noe systematiske data på dette, men slik vi forstår sykdommen er alle endringer langsomme. Antistoffer og tilsykning kommer langsomt, og antistoffene forsvinner langsomt. Antistoffene lages i tarmen og det er bare overskuddet som kommer over til sirkulasjonen, så antistoffnivået i blodet sier ikke så mye om påvirkningen i tarmen, man kan ha "syk" tarm uten særlig forhøyet antistoffnivå (IgA anti-tTG/TG2). Enkelt glutenuhell/hendelser antar vi har minimal betydning, men gjentas de for ofte så blir det det samme som en lavglutendiett og prosessen kan ta seg opp igjen.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.48

Burde jeg teste sønnen min for cøliaki igjen?

Hei! Har en gutt på straks 5 år som jeg mistenker har cøliaki. Jeg ble diagnostisert i 2017. Han har veldig stor, luftig og flytende avføring. Har alltid reagert på størrelsen, og flere av de ansatte i barnehagen der han går har også kommentert st&o...

Hei! Har en gutt på straks 5 år som jeg mistenker har cøliaki. Jeg ble diagnostisert i 2017. Han har veldig stor, luftig og flytende avføring. Har alltid reagert på størrelsen, og flere av de ansatte i barnehagen der han går har også kommentert størrelsen. Han klager ikke unormalt mye på magevondt, men vi synes han fiser en del. Mye luft i magen. Han tok alle de nødvendige blodprøvene for cøliaki sommeren 2018, da han hadde fylt 4 år. Men er det egentlig for tidlig for antistoffene å slå ut? Når burde jeg isåfall teste han igjen?

Silje, 25. februar 2019 10:11

Som du vet så kan man ikke stole på negative blodprøver hos de som er <2 år da ca halvparten av de syke cøliakibarna ikke har slike antistoffer i blodet. Så stiger andelen cøliakibarn med positive blodprøver ettersom barnet blir fysisk større. Ved ca 4-5 års alder så har de fleste positive blodprøver, men det er avhengig av mengden gluten de konsumerer. Dersom man spiser lav-gluten så kan man lett ha endel plager, men det er for lite gluten til at antistoffene, som lages i tarmen, kommer over i sirkulasjonen. Det er mange andre årsaker til bløt avføring og luftavgang hos barn (og voksne) enn cøliaki, og de fleste barn/foreldre av cøliakere får ikke selv cøliaki (>85% får det ikke). Om man skal vurdere cøliaki hos de som ikke har positive blodprøver er også avhengig av andre symptomer på tarmaffeksjon slik som jernmangel. Men det å ta fornyet blodprøve for å teste ham på nytt ettersom han vokser til er forstårlig ettersom han har plager. Til slutt blir dette en totalvurdering av legen hans om man skal gjennomføre et mer systematisk glutenprovoseringsopplegg for å teste om det er cøliaki eller om det passer med noe annet (som variant av IBS).

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.39

Bør vi utrede sønnen vår for cøliaki?

Hei Trond! Eg har ein gut på 9 år som er veldig plaget med magesmerter. Det startet når han begynte med fast føde, ca. 5 mnd. Me begynte for alvor å tenka at det var noke då han var rundt 4 år. Han var då mykje slapp, dårlig matlyst og sovna let...

Hei Trond! Eg har ein gut på 9 år som er veldig plaget med magesmerter. Det startet når han begynte med fast føde, ca. 5 mnd. Me begynte for alvor å tenka at det var noke då han var rundt 4 år. Han var då mykje slapp, dårlig matlyst og sovna lett fleire gonger i løpet av dagen. Det forverra seg og han vart meir passiv. Når dei var på tur i bhg orket ikkje han å gå blant anna. Me tok blodprøve men det gav ikkje utslag. Då situasjonen ikkje vart betre begynte me med glutenfrikost når han var nesten 5 år og me fekk ein heilt ny gut. Han var aktiv, glad , ikkje slapp og trøtt og klaga ikkje over magesmerter. Etter nesten eit år på denne kosten fekk me beskjed av fastlege at me burde innføre vanleg gluten kost. Og me gjorde da. Sakte men sikkert har han blitt dårligare og dårligare. Han går no på skulen. Han trives veldig og har mange gode venner. Og der må dei ta han ut jevnlig for at han skal få legga seg ned litt å sova, dei prøver å ta han med ut i frisk luft osv. Han har fryktelig vondt i magen kvar morning, men han går på skulen for han har so lyst. No plages han meir med hodepine, kvalme og ubehag. Han blir fort sliten og klarer iblant ikkje å reise på fotballtrening. Me får beskjed av lege at det er normalt at noken barn sliter med mage og me må prøva å finna ut av det. Eg syns det er kjempe vanskelig då eg ser at den livsglade guten vår ligger strak ut på sofaen og orker ingenting. Me har prøvd FODMAP, han står opp 2 timer før han skal på skulen (for å få ein roleg start på dagen), han legger seg då og tidlig om kvelden. Men no er eg ganske fortvila og veit ikkje heilt kva eg kan gjera so kan hjelpa han? Bør eg prøve å få biopsi? Om ikkje anna for å få det bekrefta om han har det eller ikkje? Eg har sjølv cøliaki, fekk det som 20 åring og det slo heller ikkje ut på min blodprøve.

Elisabeth , 24. februar 2019 21:45

Du har en sykehistorie som burde bli tillagt vekt. Dårlig på normalkost, bra på GFD, familie med cøliaki. Det er fastlegen som må søke ham inn til en gastroskopi med tynntarmsbiopsi og det må gjøres i narkose så det er begrenset kapasitet på sykehusene. Men dersom andre ting taler for cøliaki som jernmangel (kommer ofte tidlig), at han har riktig HLA og det ikke er andre årsaker til trettheten, så burde man vurdere å biopsere ham (men da må man passe på at det spises masse gluten i tiden (uker-mnd) før biopsi så endringene i tarmen kan bli så karakteristiske som mulig).

Dette er uansett en vurdering som legen hans må gjøre i samråd med barneavdeling på sykehuset.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.32

Hvor alvorlig er det å spise mat med gluten en gang i blant som cøliakier?

Jeg fikk diagnosen cøliaki i oktober i fjor. Ingen plager i forkant, men raste ned i vekt og mistet 11 kilo i løpet av noen få måneder. Jeg har spist glutenfritt fram til nå, men ble fristet av pizza i hyggelig lag og spiste to stykker. Ingen reaksjon i etterkant. Mit...

Jeg fikk diagnosen cøliaki i oktober i fjor. Ingen plager i forkant, men raste ned i vekt og mistet 11 kilo i løpet av noen få måneder. Jeg har spist glutenfritt fram til nå, men ble fristet av pizza i hyggelig lag og spiste to stykker. Ingen reaksjon i etterkant. Mitt spørsmål er som følger; Hvor alvorlig er det å spise mat med gluten en gang i blant som cøliakier? Hva er konsekvens ift kreft eller andre alvorlige utfall? Hvor mye øker risikoen for å utvikle andre alvorlige diagnoser?

Torunn, 22. februar 2019 14:59

Som du vet så er det mange cøliakere som ikke reagerer akutt på gluteninntak. Men det betyr ikke at de har en mildere form for cøliakit. De akutte reaksjonene tror vi skyldes andre deler av immunsystemet som har blitt aktivert av cøliakien og ettersom den autoimmune prosessen roer seg ned på glutenfri kost så står den kutt betennelsesreaksjon igjen. Men dette har du altså ikke, noe som gjør det vanskligere å motivere seg for GFD. Vi har ikke noe data på hvilke konsekvenser det er mhp kreft og annen autoimmun sykdom dersom man spiser litt gluten holdig mat av og til. MEN, det er ikke noen nedre grense for når det begynner å bli "farlig". Det vi vet er at risikoen for ulike kreftformer stiger med antall år man har spist gluten (typisk i tiden før man har blitt diagnostisert), og motsatt, desto lengre man har spist glutenfritt, desto mindre er risikoen. Så er det dette med at man gjerne tror at man vil merke om man blir syk (av å "slurve litt"), men erfaring er at endringene kommer så snikende, mangeltilstandene kan subtilt gjøre skade uten at man erkjenner endringene. Vi har endel eksempler på personer som har valgt å spise vanlig glutenholdig mat på tross av at de vet de har cøliakii, og da har det nok ikke gått så bra. Til dels blir de ordentelig syke og det tar lang tid å roe ned sykdommen (3-6 år), og dels så utvikler de refraktær cøliaki-lymfekreft i tarmen. Men dette er selvsagt de vi ser, de som ikke blir så syke, de ser vi muligens ikke i helsevesenet.

Det finnes helt ok glutenfri pizza så det går an å leve glutenfritt, men vi lever tross alt i et fritt land og om du velger å potensielt påføre deg en sykdom så er det et valgt du tar, men ikke noe jeg kan anbefale. Det ene pizzastykket blir lett til mange fler og så kan det utvikle seg og før du vet ordet av det så spiser du i praksis "normalt" og så kan det bli ille. 

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.08

Stemmer det at blant cøliakipasienter er det kun 16,9% som ikke vil ha en forandring forenelig med kronisk gastritt på biopsi?

Jeg leste en studie som hevder at blant cøliakipasienter er det kun 16,9% som ikke vil ha en forandring forenelig med kronisk gastritt på biopsi. Stemmer dette og hva er årsaken til det? ...

Jeg leste en studie som hevder at blant cøliakipasienter er det kun 16,9% som ikke vil ha en forandring forenelig med kronisk gastritt på biopsi. Stemmer dette og hva er årsaken til det?

Silje, 20. februar 2019 17:10

Flere studier har funnet noe av det samme: Det er en klar økt forekomst av gastritt hos de med ubehandlet cøliaki. Desto sykere tarmen er, deto mer gastritt. Men gastritt blir klassifisert i tre hovedgrupper. Den lymfocytære gastritten, hvor man ser en økning av T-celler i mageslimhinnen, finnes hos ca 16-17% av cøliakere og bedres på glutenfri kost. Denne varianten kan sees på som en glutenreaksjon i magesekken. I tillegg var det mange som hadde kronisk aktiv (31%) - og kronisk innaktiv gastritt (33%). I en undersøkelse fra Nederland (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5625871/)  var det mange som hadde Helicobacter pylori bakterien i magesekken, en kjent årsak til aktiv gastritt (78% hadde det).  Det er særlig økningen av den lymfocytære gastritten som oppfattes som cøliaki assosiert (er ikke assosiert med Helicobacter pylori). Hvor mange som har helicobacter infeksjon/kolonisering er ukjent, og der er det store regionale forskjeller så disse tallene behøver ikke gjelde for Norge. 

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 19.20

Er diagnosen sikker uten biopsi, og bør vi teste datteren vår?

Hei, vår sønn på snart 4 år har fått diagnosen cøliaki i dag. Stavanger Universitetssykehus gjør dette på bakgrunn av svært høye verdier 2 ganger på antistoffer, test hos OUS, samt vevstype HLA-DQ2.2. I tillegg lavt jern og folat....

Hei, vår sønn på snart 4 år har fått diagnosen cøliaki i dag. Stavanger Universitetssykehus gjør dette på bakgrunn av svært høye verdier 2 ganger på antistoffer, test hos OUS, samt vevstype HLA-DQ2.2. I tillegg lavt jern og folat. Sønnen vår ha få symptomer og cøliaki ble oppdaget mer av en tilfeldighet. Han er frisk og svært aktiv. Vokser som han skal. Syns du dette er en sikker nok diagnose uten biopsi? Vi har også en datter på 1,5 år. Burde vi teste henne?

Anette, 20. februar 2019 14:44

Ja, det er en sikker nok diagnose. Cøliaki hos personer med HLA-DQ 2.2 er godt kjent og så høye autoantistoffer er klassisk for cøliaki, og bare for cøliaki. Når man samtidig har kvalitetssikret disse antistoffene på OUS så har han cøliaki. En datter, uten plager, på 1,5 år  ville jeg ikke testet da >50 % av cøliaki barn <2 år mangler forhøyet gA anti tTG-titer (de er for små) så en negativ test hos henne vil ikke si så mye. Får hun tegn på cøliaki (jernmangel) så vet dere hva derer skal gjøre. Men husk, de fleste førstegradsslektninger til cøliakere får/har ikke selv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.56

Kan man bruke produkter som inneholder hvetestivelse hvis produktet ikke er merket "glutenfri"?

Kan man bruke produkter som inneholder hvetestivelse hvis produktet ikke er merket "glutenfri"? ...

Kan man bruke produkter som inneholder hvetestivelse hvis produktet ikke er merket "glutenfri"?

Mormor, 20. februar 2019 10:25

Der har det vært en intern diskusjon, fordi det er usikkerthet rundt hvorvidt all hvetestivelse er glutenfritt. Før vi har fått svar på hva som faktisk brukes der ute så kan vi ikke garantere at hvetestivelse tilsatt vanlig mat har vært glutenfri hvetestivelse.

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.53

Kan regelmessig trening få fortgang på senking av antistoff?

Eg lurer på om regelmessig trening 2–3 ganger i uka, kan få fortgang på senking av antistoffa? Og lurer også på om antistoffa reduseres saktere etter at de er kome under ca 150. Mine datt fra over 250 til 159 på 3 mnd, men det var først etter 10 ...

Eg lurer på om regelmessig trening 2–3 ganger i uka, kan få fortgang på senking av antistoffa? Og lurer også på om antistoffa reduseres saktere etter at de er kome under ca 150. Mine datt fra over 250 til 159 på 3 mnd, men det var først etter 10 mnd på streng glutenfri diett at eg fikk målinger under 250. Kan eg då håpe at de er gått ytterligere ned ca 100 om 3 mnd? Har veldig lyst å få dei «normalisert»...

Anonym, 19. februar 2019 17:23

Vi har ingen data som tyder på at antistoffene forsvinner raskere på trening enn om du bare lå på sofaen. Det kan virke som at en voksen diagnostisert cøliaker som var veldig cøliakisyk på diagnosetidspunktet, noe du nok har vært om IgA anti tTG var >250, så tar det lang tid å bli normalisert. Antistoffene kan holde seg en stund (mnd-år), og tynntarmen tar enda lengre tid før den er normalisert. Vi har begynt å innse at du må forvente at det tar ca 3 år på streng glutenfri diett før du er helt frisk fra din cøliaki (og noen ganger tar det lengre tid). Dessverre er det stor individuell variasjon hvor raskt disse autoantistoffene forsvinner. Men like viktig som antistoffene, er hvordan du har det, og om du har blitt frisk. Antistoffene vil normaliseres når du spiser glutenfritt, men det kan ta lang tid hos noen.

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.45

Hvilke typer magesmerter er vanlig å få ved glutenuhell?

Jeg lurer litt på hvilken type magesmerter det er vanlig å få ifbm glutenuhell hos cøliakere? Har det en sammenheng med tynntarmens beliggenhet, altså at man kjenner smertene der sykdommen angriper (som jo er i tynntarmen)? ...

Jeg lurer litt på hvilken type magesmerter det er vanlig å få ifbm glutenuhell hos cøliakere? Har det en sammenheng med tynntarmens beliggenhet, altså at man kjenner smertene der sykdommen angriper (som jo er i tynntarmen)?

Silje, 19. februar 2019 12:00

Det er enormt varierende hvilke reaksjoner en cøliaker har på glutenuhell. Fra ingen akutt reaksjon i det hele tatt, til kvalme, oppkast, diffuse magesmerter, diaré, sykdomsfølelse etc. Kroppen har dårlig forståelse av hvor tarmene er, en reaksjon inne i tarmene gir diffuse magesmerter og ikke nødvendigvis på huden over der tynntarmen ligger (dette kalles referert smerte).

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.41

Kan utslett i forbindelse med DH forsvinne uten behandling for så å komme tilbake igjen?

Kan utslett i forbindelse med DH forsvinne uten behandling for så å komme tilbake igjen? Jeg fikk i sommer utslett under foten med røde, aknelignende prikker som klødde noe voldsomt. Jeg fikk kortisonoppløsning og Duo Derm-plaster av hudlegen, og jeg skulle ha p&arin...

Kan utslett i forbindelse med DH forsvinne uten behandling for så å komme tilbake igjen? Jeg fikk i sommer utslett under foten med røde, aknelignende prikker som klødde noe voldsomt. Jeg fikk kortisonoppløsning og Duo Derm-plaster av hudlegen, og jeg skulle ha på dette i fire uker. Etter tre uker hadde jeg omtrent ikke hud igjen under foten, og hudlegen sendte hudavskrap til dyrking. Det viste seg at jeg hadde soppinfeksjon og fikk behandling for det. Huden ble bedre, men det dukket fortsatt opp blemmelignende 'stikk' som klødde og brant. Dette opplever jeg fortsatt i varierende grad. Fastlegen tok biopsi for å sjekke om jeg har DH, men tok ikke prøver av frisk hud. Svaret var negativt, men jeg har etter det hatt utslett på håndleddet, i ørene og nå har jeg en stikkende og brennende kløe under begge føtter, men ikke utslett. Jeg har alltid hatt problemer med magen, og har hatt betennelse i tarmen og betennelse oppdaget ved gastroskopi. I tillegg har jeg konstant jermangel. Har tatt utallige undersøkelser, men har aldri fått noe svar på hva som feiler meg. Har du noen tips? Jeg begynner å bli sliten og oppgitt.

Frøydis, 19. februar 2019 01:00

Jeg råder deg til å ta problemet opp med legen din. Hva menes med betennelse i tarmen oppdaget med gastroskopi (magesekkbakterien Helicobacter pylori)?, Det er mange andre hudlidelser som kan gi kløende blemmer under føttene, og under føttene er ikke der DH pleier å komme. Det du beskriver høres mer ut som pustulosis palmoplantaris og jeg antar hudlegen din har satt de diagnosen og forsøkt å behandle det deretter. se link:

 https://nhi.no/sykdommer/hud/pussholdig-utslett-ekskl-akne/pustulosis-palmoplantaris/

 

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.34

Kan man utelukke cøliaki hvis tarmtottene ser fine ut?

Hei. Tusen takk for svar på «er dette kun irritabel tarm, eller er det sannsynlig at jeg har cøliaki.» Tok gastroskopi i dag, og legen sa at tarmtottene så fine ut. Kan det fremdeles hende at biopsiprøvene viser noe annet? Eller kan man nesten utelukke cø...

Hei. Tusen takk for svar på «er dette kun irritabel tarm, eller er det sannsynlig at jeg har cøliaki.» Tok gastroskopi i dag, og legen sa at tarmtottene så fine ut. Kan det fremdeles hende at biopsiprøvene viser noe annet? Eller kan man nesten utelukke cøliaki? Tok en utvidet blodprøve på sykehuset og skulle komme tilbake for svar om seks uker.. Noen annen diagnose som passer til mine symptomer? Mvh Julie

Julie, 18. februar 2019 17:05

Jeg kan godt forstå ditt informasjonsbehov, og ja tottene kan være påvirket selvom de så fine ut i gastroskopet, men da er de neppe helt borte. Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet så du må nok ta den tiden det tar. IBS er på mange måter en utelukkelsesdiagnose når man ikke finner andre årsaker til plagene dine, og plagene passer med IBS, og helst også når en eksklusjonsdiett har vist at plagene kommer av maten du spiser. Det er best at slike diettforsøk gjenomføres i et organisert opplegg sammen med klinisk ernæringsfysiolog.

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.25

Bør jeg være bekymret for min 14 år gamle sønn?

Jeg lurer på om det er grunn til bekymring eller ikke ang. min 14 år gamle sønn. Han har genet for cøliaki og en bror med cøliaki. For 1,5 år siden hadde han høy IgG, men normal IgA (og ikke IgA-mangel). På ny prøve for 3 mnd siden var begge...

Jeg lurer på om det er grunn til bekymring eller ikke ang. min 14 år gamle sønn. Han har genet for cøliaki og en bror med cøliaki. For 1,5 år siden hadde han høy IgG, men normal IgA (og ikke IgA-mangel). På ny prøve for 3 mnd siden var begge prøvene normale, men han har lite jern. Så til bekymringen. Selv uten endring i kosthold (han spiser mye glutenholdig mat, gjerne 8-12 brødskiver for dagen) eller aktivitetsnivå har han både strukket seg 3-4 cm og gått ned 12 kg på under 6 mnd. Han begynner rett og slett å bli fryktelig tynn. Han oppgir også at han er mye trøtt og har litt plager med magen, samt at han 1-2 ganger i måneden kaster opp uten synlig grunn. Primært om natten. Jeg vet at tenåringer strekker seg og endrer form, men synes dette er litt voldsomt. Han har det ellers fint, spiser som nevnt godt og har det bra på skolen osv. Er dette normalt, eller burde vi få ham til lege før videre undersøkelser?

M, 18. februar 2019 10:52

Uansett om det er frivillig eller ufrivillig vektnedgang så ville jeg fått ham til lege. 12 kg vektnedgang på 6 mnd (antar dere har veid) er hele 2 kg i mnd/ 0,5 kg i uken = ca 700 kcal mindre kalorier pr dag enn det han har hatt behov for. Når dere i tillegg påpeker at han har blitt tynn, har jernmangelanemi og kaster opp om natten, så er det god grunn til videre undersøkelser. 

Trond S. Halstensen, 21. februar 2019 00.00

Kan utslag på hveteallergi også være cøliaki?

Hei, vi har en gutt på 3,5 år som er plaget med elveblest, oppblåst mage, tidvis løs avføring og magesmerte. Storebror på 9 har diagnosen cøliaki. Ved blodprøver slår han ikke ut på cøliaki, men på allergi slår han ut...

Hei, vi har en gutt på 3,5 år som er plaget med elveblest, oppblåst mage, tidvis løs avføring og magesmerte. Storebror på 9 har diagnosen cøliaki. Ved blodprøver slår han ikke ut på cøliaki, men på allergi slår han ut på hvete, peanøtter og torsk. Jeg lurer derfor på om det er slik at utslag på hvete faktisk kan være cøliaki, og om vi derfor bør be om henvisning til barnelege for eventuell gastroskopi. Gutten har vært plaget siden han var 1 år og er veldig trøtt og sliten. Vi avventer svar på gentest for cøliaki.

Michelle, 15. februar 2019 14:42

Nei, allergitesting påviser IgE (et antistoff) mot hveteproteiner og dette er ikke det samme som man reagerer på ved cøliaki. Cøliaki er ikke en IgE-mediert allergi. Men dette utelukker ikke at han kan ha cøliaki i tillegg til sine matvareallergier, men først må man fjerne de matvarene han faktisk reagerer på, og en klinisk betydningsfull hveteallergi vil i praksis si at han må spise hvetefritt og da er dette neste det samme som glutenfritt. NAV kan gi grunnstønad som ved glutenfri kost på bakgrunn av påvist hveteallergi.

 

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.15

Toppidrettsutdøver med cøliaki - har dere noen tips?

Hei. Eg har akkurat fått påvist cøliaki. Er toppidrettsutøver og trener 20-40 timer i veka. Spiser vanligvis veldig mykje brødmat og energibarer som er enkelt tilgjengelig energi i en hektisk idrettkvardag med stort energibehov. Må legge totalt om kosten n...

Hei. Eg har akkurat fått påvist cøliaki. Er toppidrettsutøver og trener 20-40 timer i veka. Spiser vanligvis veldig mykje brødmat og energibarer som er enkelt tilgjengelig energi i en hektisk idrettkvardag med stort energibehov. Må legge totalt om kosten no, og lurte på om dokke har noken gode tips? Veit dere om energibarer uten gluten? Har lest bakpå mange, og så langt ikkje funnet... Tar også gjerne imot andre tips!

Anonym, 15. februar 2019

Tror du har kommet til feil "forum", men jeg er sikker på at det er mange cøliakiske toppidrettsutøvere som kan gi deg råd og tips. Anbefaler facebooksiden til NCF.

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.05

Er dette kun irritabel tarn, eller er det sannsynlig at jeg har cøliaki?

Hei. Jeg oppsøkte legen etter 7-8 år med magesmerter, luft og hyppige avføringer hver dag. Tok laktose- og cøliakitester hvor laktosetesten var negativ, mens cøliakitesten var positiv. S-Anti-tTG IgA viste 32, mens S-Anti-Deam glia IgG viste 7. 15 i F-Kalprotektin i...

Hei. Jeg oppsøkte legen etter 7-8 år med magesmerter, luft og hyppige avføringer hver dag. Tok laktose- og cøliakitester hvor laktosetesten var negativ, mens cøliakitesten var positiv. S-Anti-tTG IgA viste 32, mens S-Anti-Deam glia IgG viste 7. 15 i F-Kalprotektin i feces. Alle prøvene ble behandlet i furst og legen som behandlet prøvene skrev følgende: Anti-tTG og anti-deamidert gliadin verdien er klart økt og aktiv cøliaki er sannsynlig. Pasienten bør henvises til spesialist før oppstart av diettbehandling, for å avgjøre om tarmbiposi er nødvendig og sikre at diagnosekriterier for grunnstønad er oppfylt. Kom tilbake til fastlegen etter at alle prøvesvarene var klare, og han virket helt overbevist om at det er cøliaki. Jeg sa at jeg syns det var rart at verdiene var relativt lave (selv om de er over normalgrensen), men da jeg kun har lest at de fleste med cøliaki har veldig høye verdier. Fikk time til gastroskopi en uke etter jeg hadde vært hos legen, og den er allerede til uka. Hva tenker du, kan dette kun være irritabel tarm, eller er det sannsynlig at jeg kan ha cøliaki? Hva vil skje før gastroskopien (samtale?), vil jeg få et svar med en gang undersøkelsen er ferdig?

Julie, 13. februar 2019 19:07

Blodprøvene dine er forenlig med cøliaki så spis så mye gluten du klarer til du har tatt biopsi. Nei du får ikke svar med engang, det tar ca 1-2 uker før patologen har sett på biopsien og konkludert. Desto mer gluten du spiser i tiden fram til du har tatt biopsien, desto lettere er det for patologen å skille mellom cøliaki og alt mulig annet som kan gi magevondt. Jeg tror du har cøliaki, men det er bare biopsien som kan gi deg svaret.

Trond S. Halstensen, 13. februar 2019 19.43

Kan krampe, svimmelhet og hodepine oppstå pga. cøliaki?

Hei. Jeg er 53 år og fikk påvist cøliaki i desember. Hadde anemi og måtte få akutt behandling på sykehus. Legen mente jeg hadde hatt cøliaki lenge, dette hadde ikke blitt oppdaget da jeg aldri har hatt problemer med heller smerter i magen. For 2 uker siden...

Hei. Jeg er 53 år og fikk påvist cøliaki i desember. Hadde anemi og måtte få akutt behandling på sykehus. Legen mente jeg hadde hatt cøliaki lenge, dette hadde ikke blitt oppdaget da jeg aldri har hatt problemer med heller smerter i magen. For 2 uker siden fikk jeg plutselig veldig vondt i hodet, hvorpå det begynte å sitre og prikke i ledd - ble veldig svimmel. Dagen etter fikk jeg flere store anfall med muskelkramper over hele kroppen og sterk svimmelhet, kjente det i hodet før muskelspasmene startet. Ble lagt inn på sykehus, CT, EEG og spinalvæskeprøve viser at det ikke er noe galt med hodet mitt. Alle blodprøver o.a. prøver viser ingen store unormale ting. Det eneste er høyere nivå av antistoffene som viser jeg har cøliaki. Har fortsatt vondt i hodet etterfulgt av sitring og små muskelkramper i kroppen, er mye svimmel. Er under utredning, men legene har ikke funnet ut av hva som er galt med meg. Så mitt spørsmål er: har dere vært borti lignende når det gjelder cøliaki? Kan disse krampene, svimmelheten og hodepinen være ting som har oppstått pga av dette? Går selvfølgelig på glutenfri diett nå, men jeg var jo temmelig dårlig da diagnose ble stilt i desember så det tar vel tid før ting blir bedre. Takknemlig for svar. Mvh Eva

Eva, 13. februar 2019 17:59

Jeg håper du ble diagnostisert med tynntarmsbiopsi også, så du får en NAV-godkjent diagnose (og dermed grunnstønad). Antistoff alene blir ikke godtatt av NAV. Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet, og  legene er sikkert på jakt etter hva det er som kan være feil med deg, inkludert å undersøke på ekstraintestinale cøliakiassosierte sykdommer som f.eks cerebellar ataxi. Håper du kommer deg raskt, men vær klar over at det kan ta lang tid å bli helt kvitt cøliakiplagene (1-3 år) på GFD.

Trond S. Halstensen, 13. februar 2019 19.17

Klikk på logoene for mer info