Arkiv

Resultat: (1000) viser 281 - 300

Er en generell næringstest nok eller bør jeg teste spesifikke mangler?

Jeg har tatt flere prøver for næringsmangel pga. cøliakien. Er det noen spesifikke mangler jeg bør teste eller er en generell test grei nok? ...

Jeg har tatt flere prøver for næringsmangel pga. cøliakien. Er det noen spesifikke mangler jeg bør teste eller er en generell test grei nok?

Anonym, 2. desember 2018 16:21

Dersom du nylig ble diagnostisert med cøliaki så er det greit å få en oversikt over hva du eventuelt har en mangel på. Vanligst er jern, zink, magnesium, folinsyre, B12, D-vitamin (som vi nesten alle har for lite av), og avhengig av alder, kjønn og tilgjengelighet så bør man måle bentettheten. Men har du spist glutenfritt en del år så anser vi deg som frisk fra din cøliaki og da er det ingen ekstra grunn til å måle om du er feilernært, for da skal tarmen din fungere som hos de som ikke har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 18.18

Er det nødvendig å ta biopsi og stille DH-diagnosen, når sønnen vår likevel står på glutenfri kost?

Hei. Vårt barn fikk altså nylig påvist cøliaki. Han er 9 år. Han har fra tidlig barndom hatt det jeg har tenkt er atopisk eksem, mest angrepet på innsiden av albuene, ellers litt sparsomt spredt, av og til bak knærne. Dette er kjent i familien. Har aldri ob...

Hei. Vårt barn fikk altså nylig påvist cøliaki. Han er 9 år. Han har fra tidlig barndom hatt det jeg har tenkt er atopisk eksem, mest angrepet på innsiden av albuene, ellers litt sparsomt spredt, av og til bak knærne. Dette er kjent i familien. Har aldri observert blemmer. Dette ser ut til å være noe bedre nå som han spiser glutenfritt, men nylig mistenker vi at han har hatt et uhell, da han var veldig irritabel. Da økte også kløen på armene. Er det nødvendig å ta biopsi og evt stille DH-diagnosen, når han likevel står på glutenfri kost? Kanoderm hjelper godt.

Mamman til Mathias, 30. november 2018 11:41

Nei, du beskriver typisk atopisk eksem på klassiske steder og det har ingen konsekvenser. Han skal spise glutenfritt og en eventuell DH (som kommer på yttersiden av armene, forsiden av bena, hodebunn etc.) vil uansett blir bra av glutenfri kost. Han kan godt ha allergi mot hveteproteiner i tillegg, som teoretisk (det diskuteres endel) kunne tenkes å forverre et atopisk eksem.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 18.14

Bør datteren vår også kutte ut melk den første tiden på glutenfri kost?

Hei! Vi har akkurat fått beskjed fra barnelege om å starte glutenfritt kosthold for datteren vår på 7 år etter blodprøver over to runder som begge tydelig indikerte cøliaki. I dem forbindelse har jeg et spørsmål angående melk. Bør...

Hei! Vi har akkurat fått beskjed fra barnelege om å starte glutenfritt kosthold for datteren vår på 7 år etter blodprøver over to runder som begge tydelig indikerte cøliaki. I dem forbindelse har jeg et spørsmål angående melk. Bør hun kutte dette også første tiden? Hun har siste tiden våknet om natta med magevondt om natta og dette er begge etter at hun har spist stor posjon risengrynsgrøt. Lurer derfor på dette.

Mamma til barn som akkurat har fått diagnosen, 29. november 2018 23:10

Ja, vi anbefaler melkefri kost de første 3 mnd. siden en cøliakisyk tarm ikke har det nødvendige enzymet til å spalte melkesukker. Det normaliserer seg etter hvert som tarmen blir frisk, så prøv igjen om ca 3 mnd.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 18.12

Kan man ta vevsprøve når man er på glutenfri kost?

Kan man ta vevsprøve når man er på glutenfri kost? ...

Kan man ta vevsprøve når man er på glutenfri kost?

Dorthe, 29. november 2018 18:23

Ja, men har man spist glutenfritt i lang (mer enn 3 mnd) så er det stor fare for at de eventuelle cøliakiforandringene man hadde i tarmen på glutenholdig kost er såpass redusert at man ikke lenger har nok forandringer i tynntarmen til å få en diagnose. Dersom det gjøres immunhistokjemi på biopsien med kvantisering av de spesielle "gamma-delta" T cellene i epitelet så er de økt selv om man spiser glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 18.08

Kan jeg ha en annen sykdom i tillegg til cøliaki?

Jeg oppdaget cøliaki i juli og spiser glutenfritt. Energien er blitt mer normal, men avføringen er forsatt veldig fettete, og jeg klarer ikke å gå opp i normal vekt igjen. Kan det være en annen sykdom i tillegg? Eller tar det bare veldig lang tid før kroppen st...

Jeg oppdaget cøliaki i juli og spiser glutenfritt. Energien er blitt mer normal, men avføringen er forsatt veldig fettete, og jeg klarer ikke å gå opp i normal vekt igjen. Kan det være en annen sykdom i tillegg? Eller tar det bare veldig lang tid før kroppen stabiliserer seg?

Anonym, 28. november 2018 17:40

Jeg synes du skal gå til legen med problemet å få undersøkt om du har et problem med pancreas /bukspyttkjertelens funksjon, som kunne forklart at du har fettet avføring og ikke går opp i vekt. Noen cøliakere har dette som tilleggsproblem (ukjent hvorfor), men det kan lett behandles med kapsler som inneholder pancreasenzymer.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 21.00

Mor på sykehjem

Min mor var meget cøliaki-syk, og legen var i mange år uvillig til å teste henne. Vi gikk etter 7 år til privatlege, sept. -15, og mor testet høyeste målte verdi v/Fürst. Jeg skrev om dette for over tre år siden. Hun bor fortsatt på sykehjem. Hu...

Min mor var meget cøliaki-syk, og legen var i mange år uvillig til å teste henne. Vi gikk etter 7 år til privatlege, sept. -15, og mor testet høyeste målte verdi v/Fürst. Jeg skrev om dette for over tre år siden. Hun bor fortsatt på sykehjem. Hun ble fort kvitt kvalmen, og hun har fortsatt glede av livet! Hennes tidligere fastlege er dessverre også hennes sykehjemslege, og han har vært uvillig til å kontrollsjekke cøliaki-verdiene. Vi gikk igjen til privatlege i april -16, - S-Anti-tTG IgA, 28, S-Anti-Deam glia IgG 32. Veldig fin nedgang på syv måneder! Sykehuslegen spurte etter, og fikk kopi av prøvesvarene fra Fürst lab. som viser disse fine verdiene. Nå i september -18 testet sykehjemslegen Anti-tTG IgA og Anti-Deam glia IgG, noe vi synes er veldig positivt. Verdiene er henholdsvis 59 og 38. Legen synes det er fine verdier, og viser til nedgangen fra de skyhøye verdiene fra sept. -15 da hun ble testet første gang. Sykehjemmet har eget kjøkken, og jeg tror de er flinke og tar cøliakien på alvor. På avdelingen får mor ca 4 brødskiver daglig med hovedingrediens som inneholder hvetestivelse. Kan dette være et problem? Den gamle damen er fortsatt oppegående, og gleder seg over å få være med på turer og tilstelninger også utenfor sykehjemmet. Jeg tror ikke hun reagerer umiddelbart på uhell, så tanken min er at personale og besøkende muligens tror at det da ikke er så farlig med inntak av litt glutenholdig mat. Jeg lurer også på om verdien nå skal, eller helst skulle ha vært under 7? Jeg spør fordi hun igjen har fått tyngre pust og mer verk i kroppen, noe som selvfølgelig kan skyldes alder og annet. Hun er nå satt på smertestillende, men er elles frisk og medisinfri. Vi skal snart til samtale med sykehjemslegen. Kanskje dette er greit. Hvis ikke så skulle jeg ønske å få et svar som jeg kan vise til sykehjemslegen og ev. personalet. Takk for denne flotte muligheten til å stille spørsmål!

Datter, 28. november 2018 14:29

Jeg er litt usikker på om dette er "normale" fluktuasjoner i antistoffnivåene eller om det faktisk indikerer at hun får i seg glutenholdig mat. Du sier ingenting om hennes mentale status, om hun har begynt å bli dement og dermed kan tenkes å spise annen mat enn den som hun får fra personalet. Dersom man har gått med udiagnostisert cøliaki i lang tid og er svært dårlig ved diagnosetidspunktet så tar det lang, forbausende lang tid å bli bra. Det tar faktisk mange år på strikt glutenfri kost (90% blir bra etter 10 år på GFD). Så det behøver ikke bety at hun får i seg gluten, men man kan ikke utelukke det siden nivået steg. Vi får håpe personelet forstår alvoret i dette og ikke er misforstått snille ved å gi henne kaker etc.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 20.53

Stemmer det at det er vårt immunforsvar som angriper oss, og at vi derfor egentlig trenger svakere immunforsvar?

Hei. Jeg var på ett foredrag med deg for litt siden. Du nevnte at det er vårt immunforsvar som angriper oss og derfor trenger vi egentlig svakere immunforsvar. Jeg fikk ikke spørre deg om det egentlig var litt på tull eller ikke. Jeg spiser f.eks Medox blåbærkaps...

Hei. Jeg var på ett foredrag med deg for litt siden. Du nevnte at det er vårt immunforsvar som angriper oss og derfor trenger vi egentlig svakere immunforsvar. Jeg fikk ikke spørre deg om det egentlig var litt på tull eller ikke. Jeg spiser f.eks Medox blåbærkapsler for å styrke immunforsvaret. Er det kanskje ikke så lurt i forhold til cøliakien?

Øyvind, 28. november 2018 13:17

Det var ikke tull, men det krever en lang forklaring for å forstå hva som ligger i dette. Ved vanlig virusinfeksjon f.eks. så blir vi syke når kroppen oppdager viruset, så vi blir egentlig syke i det øyeblikk vi begynner å bli friske. Ved en influenza har man ofte produsert influenzavirus i 1-2 uker (og da er man egentlig syk selv om man bare føler seg trett) før man blir syk (og kroppen starter krigen mot viruset). Vi har nå en økende forekomst av autoimmune sykdommer hvor immunsystemet er litt for overivrig og ikke klarer å begrense seg, så i denne diskusjonen om å ønske seg et "sterkere" immunsystem så ønsker jeg meg et immunsystem som er mindre hissig og ikke et sterkere ett.

Det selges mye rart med udokumenterte påstander om bl.annet å styrke immunsystemet. For det meste er dette ufarlige substanser som bruker salgsargumenter uten tilstrekelig dokumentasjon for sine påstander om helsegevinst (for å tjene penger). Noen ganger får man overraskelser som ved ekstra inntak av kunstige antioksidanter som har vist seg ikke å være så sunt alikevel. Blåbærekstrakt er sikkert like sundt som blåbær fra fryseren, men det styrker neppe immunsystemet spesielt hos normal-ernærede personer. Så det betyr sikkert ikke så mye utover inntekten til de som tjener på at du kjøper disse kapslene og ikke kjøper billig frosne blåbær fra butikkfryseren.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 20.35

Bør sønnen min ta hjemmetesten, eller er det ikke noe vits?

Hei og takk for spennande og informativt foredrag i Ålesund for ei tid tilbake! Skulle gjerne høyrt meir og stilt spørsmål, men, det høvde seg ikkje at det vart gjort. Eit av spørsmåla mine er om heimetesten for cøliaki vil slå "falskt&...

Hei og takk for spennande og informativt foredrag i Ålesund for ei tid tilbake! Skulle gjerne høyrt meir og stilt spørsmål, men, det høvde seg ikkje at det vart gjort. Eit av spørsmåla mine er om heimetesten for cøliaki vil slå "falskt" negativt ut, dersom denne personen manglar IgA? Eldste sonen min manglar IgA og derfor er eg usikker på om det er nyttig å ta heimetesten eller ikkje. Mvh Britt Karoline

Britt Karoline, 27. november 2018 13:24

Du har helt rett, hjemmetesten er laget for å oppdage IgA anti-tTG og vil være negativ uansett hva som er realiteten hos din IgA-manglende sønn. Dersom dere skal ta en test så gjør det hos din lege som da vil be om IgG mot tTG som er høy hos cøliakere med IgA-defekt. Man pleier også ta IgG mot deamidert gliadin som er forhøyet hos cøliakere med IgA mangel så man oppdager IgA-manglende cøliaker i rutinetestinger.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 20.25

Hva betyr gentest-resultatene mine?

Jeg fikk påvist cøliaki da jeg var 1 år (er nå 39) etter tarmbiopsi. Min far har også cøliaki (vet ikke om hva slags tester han tok, men han var veldig tynn og ble frisk med riktig diett). Jeg var i ungdommen veldig slurvete med dietten, men merket aldri noen sy...

Jeg fikk påvist cøliaki da jeg var 1 år (er nå 39) etter tarmbiopsi. Min far har også cøliaki (vet ikke om hva slags tester han tok, men han var veldig tynn og ble frisk med riktig diett). Jeg var i ungdommen veldig slurvete med dietten, men merket aldri noen symptomer. Dersom jeg ved en feil får i meg gluten nå, merker jeg heller ingenting. Jeg har jo derfor lurt litt på diagnosen. Jeg tok derfor en gentest som ga svaret HLA DQ2 (neg), HLA DQ8 (neg) men DQB1*02 (pos). Hva vil egentlig dette si?

Marianne, 27. november 2018 12:30

Du vet sikkert at ikke alle cøliakere reagerer akutt på gluteninntak, men har cøliaki likevel. Det tar tid å bygge opp den autoimmune reaksjonen på gluten, men den kommer om man spiser gluten. Du har en litt uvanlig HLA-variant som vi ser hos noen få cøliakere. Vevstypen som oftest er assosiert med cøliaki er HLA-DQ2.5 som består av 2 molekyler, en alfa kjede og en beta kjede. HLA-DQ2.5 molekylet kodes av to gener: Alfa-kjeden kodes av HLA.DQ A1* 0501 genet (derav "dott 5") mens beta-kjeden kodes av HLAB1*0201 genet (til sammen danner de en grop, som to hender som er vendt mot hverandre, og denne HLA-varianten kalles altså HLA-DQ2.5). Selv om de fleste har riktig alfa- (0501) og riktig beta- (0201) kjede er det noen cøliakere som bare har den ene av kjedene, og du har HLA-DQB1*0201 genet som koder for HLA-DQ-2 beta kjeden som finnes i cøliaki risiko-HLA molekylet HLA-DQ2.5. Du kan dermed ha cøliaki selv om dette ikke er det vanligste HLA-molekylet hos cøliakere.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 20.06

Kan jeg ha glutenintoleranse, og hva skal til for å få stilt denne diagnosen?

Hei! Jeg slår ikke ut på gentesten eller blodprøve for cøliaki. Allikevel spiser jeg glutenfritt. Om jeg er uheldig og får i meg noe med gluten får jeg følgende synptomer: kvalme, brekninger, oppblåsthet, svimler, munnsår, hudkløe med e...

Hei! Jeg slår ikke ut på gentesten eller blodprøve for cøliaki. Allikevel spiser jeg glutenfritt. Om jeg er uheldig og får i meg noe med gluten får jeg følgende synptomer: kvalme, brekninger, oppblåsthet, svimler, munnsår, hudkløe med eksem/sår. Jeg har prøvd flere ganger å spise gluten over lengre tid igjen, men utvikler da etterhvert angstanfall, prikking i huden, leamus, fryktelige leddsmerter (må sitte ned trappa om morgenen, våkner med så stiv nakke at jeg må bruke hendene til å støtte hodet for å klare å snu meg) mm. Har fått beskjed fra legen om at jeg ikke kan ha cøliaki da jeg ikke har et av de to genene. Spørsmålet mitt er da; kan jeg ha glutenintoleranse? Og hva skal til for å få stilt denne diagnosen? Mvh Bjørg

Bjørg, 26. november 2018 07:35

Plagene dine på hvetemelbasert mat er atypiske, men ikke ukjente. Dette er ikke nødvendigvis cøliaki-assosierte plager, men tilhører muligens en annen reaksjon på ting i hvetemelet. Man vet ikke om det er gluten som er det man reagerer på, eller andre komponenter, og det er dessverre lite eksakt viten om denne reaksjonsformen. Vi kjenner til andre sykdommer som er "gluten" induserte (f. eks. cerebellar ataxia) hvor immunsystemets reaksjon på gluten gir sykdom i andre organer. I tillegg er det mye annet i hvetemelet man kan reagere på. Problemet er at det ikke finnes diagnostiske prosedyrer/rutiner for å kunne diagnostisere slike hvetemels-reaksjoner på en for NAV tilfredstillende måte. Du må derfor vurdere gevinsten opp mot energien du må bruke for å kunne få ditt lokale sykehus til å gjennomføre en dobbelt blindet hvetemelsprovokasjon og "objektivisere" dine plager (måle de) mot det å spise glutenfritt og ikke bry deg om NAV og grunnstønaden.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 19.50

Spørsmål om barn og grunnstønad

Hei. Min sønn på 8 år fikk i sommer påvist cøliaki. Vår fastlege gjorde en feil og ba han slutte å spise gluten 2 mnd før en legetime - før vi blei sendt på sjukehus. Derfor lurer eg på kva som er anbefalt rundt barn og grunnst&os...

Hei. Min sønn på 8 år fikk i sommer påvist cøliaki. Vår fastlege gjorde en feil og ba han slutte å spise gluten 2 mnd før en legetime - før vi blei sendt på sjukehus. Derfor lurer eg på kva som er anbefalt rundt barn og grunnstønad-godkjenning? Overlege på vårt sjukehus har etter alle runder på sjukehus i høst sendt brev til nav som bekrefter diagnosen cøliaki - ikkje stilt med biopsi. Nav svarte i brev tilbake til oss at dei ville ha diagnose stilt med ESPGHAN-kriteriene. Kva betyr dette? Eg er sjølv ansatt på eit lokalt nav-kontor, og ringte nav-tlf. Dei sa det var nok at det foreligger diagnose. Eg har stadfesting fra lærere som har fulgt min sønn før/etter kutt i gluten, som bekrefter alt overlege på sjukehus stadfester. I tillegg journal som viser sjukdomshistorien i dei åra før dei fant ut kva sjukdom det var. Overlege fraråder på det sterkeste å innføre gluten for å «blidgjøre» NAV. Men økonomisk sett er det jo naturlig at man må søke. Er det vits å søke på det grunnlaget eg har?

Line, 23. november 2018 22:08

Det er litt vanskelig for meg å gi deg råd for jeg sitter ikke med så mange data. Jeg forstår det slik at han ikke hadde > 10 x øvre normalgrense for IgA mot tTG/TG2 (>70 U/ml om man benytter Fürst medisinske  laboratorium) ved 2 målinger, og overlegen på sykehuset ikke fant det nødvendig å gjennomføre en tynntarmsbiopsi fordi han hadde spist glutenfritt i 2 mnd. Da har man kliniske symptomer (jernmangel?), en riktig vevstype (HLA-DQ2.5 og/eller HLA-DQ8), en forhøyet serum IgA anti tTG (men under 70U/ml), og klinisk respons, men mangler tynntarmsbiopsi. Nav sier da ofte at: "de medisinke kriterier for å stille diagnosen ikke er tilfredstilt", og avslår grunnstønad. Samtidig sier instruksjonen at det er legespesialisten/pediateren/sykehusoverlegen som har det avgjørende diagnostiske ordet. I tillegg har trygderetten ved flere anledninger dømt i pasientens favør ved det som heter " om det foreligger alminnelig sannsynlighetsovervekt" for en diagnose. Det er altså ikke slik at NAV kan forlange 100% sikker diagnose, selv om det har blitt etablert en slik praksis. Vi har truet NAV sentralt/departementet med rettsak i trygderetten om de ikke endrer praksis (da kom de nye kriteriene). Når det er sagt så kan man forstå at NAV forlanger at de tforeligger objektive tegn til cøliakidiagnosen.

ESPGAHN kriteriene er de den europeiske pediatriske foreningen bruker for å kunne stille diagnosen cøliaki uten tynntarmsbiopsi, og da forlanges det at IgA mot tTG er > 10 høyere enn øvre normalgrense ved 2 anledninger, og at en separat blodprøve sendes til Ullevål sykehus hvor den analyseres for anti-endomycium antistoffer (gamle måte å påvise IgA mot tTG). Videre må man ha "riktig" HLA, og til slutt symptomer som blir borte på GFD. Har man lavere IgA anti-tTG nivå enn 70 U/ml så forutsetter ESPGAHN kriteriene at man har tynntarmsatrofi /cøliakiforandringer på tynntarmsbiopsien. Men NAV har egentlig ikke rett til å forlange ESPGAHN kriteriene før de innvilger grunnstønad da de må følge trygderettens vurderinger som altså kun forlanger: "alminnelige sannsynlighetsovervekt". Ank avgjørelsen, legg ved alt dere har og minn NAV på hva som eventuelt ville blitt avgjørelsen i trygderetten om dere tok saken dit. Instruksjonen er klinkende klar, det er overlegen/spesialisten som har det siste diagnostiske ordet.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 19.19

Kan man reagere på fruktaner og få akkurat de samme systemiske symptomene som på cøliaki?

Kan man reagere på fruktaner og få akkurat de samme systemiske symptomene som på cøliaki? Jeg tenker da på hodepine, kvalme, tretthet, nervøsitet/angst, leddsmerter- og brain fog/surrete hode- og generell uvelhet bare få timer etter inntak av glutenholdig ...

Kan man reagere på fruktaner og få akkurat de samme systemiske symptomene som på cøliaki? Jeg tenker da på hodepine, kvalme, tretthet, nervøsitet/angst, leddsmerter- og brain fog/surrete hode- og generell uvelhet bare få timer etter inntak av glutenholdig mat? Og at symptomer varer minst et døgn etter inntak? Har lest mye, men får ikke helt klarhet i dette. Vi har to barn som reagerer så likt. Den ene får cøliakidiagnose, og positiv blodprøve, gen og gastroskopi. Den andre reagerer helt likt, men ikke fullt så kraftig enda, og har ikke fått positiv blodprøve eller sett skader ved skopi, men har genet. Så føler vi dette er så uforståelig, og føler vi får hele utredningen i fanget da sykehuset sier "prøv lav Fodmap". Det er mye jobb og man må føre kostholdsdagbok i tett dialog med SFO. Samtidig vet vi at barn 2 ikke fikk enormt med gluten før skopi, men vi prøvde holde oss til 2 skiver dag og mer når vi klarte. Vi vet ikke hvor forsiktige vi skal være med barn 2, om det kan være et tvilstilfelle og at vi skal be SFO behandle barnets mat som ved cøliaki? Det har ikke sett ut som barn nr 2 reagerer på høyfruktaner mtp. mais, bønner, løk, erter i glutenfrie middager. Men vi ser derimot tydelige reaksjoner etter glutenholdig mat. Både far og et søsken har cøliaki. Men kan altså barn nr 2 tåle gluten og likevel reagere likt som cøliaki på fruktaner? Hilsen frustrert glutenfri familie

AMF, 23. november 2018 11:32

Dette er et ganske komplisert spørsmål som mangler vitenskapelige undersøkelser. Vi vet at mange får en hvetemelsreaksjon som etterlikner cøliaki, men hvor man ikke får noen av de klassiske cøliaki-tegnene som IgA mot tTG og tynntarmsforandringer. Denne grupper er dårlig undersøkt, dels fordi den er vanskeligere å forske på (spredt rundt og ikke klart definert) og dels fordi man mangler objektive diagnostiske kriterier (enn så lenge). Man har en publisert undersøkelser som konkluderer med at det er fruktanene i hvetemelet mange av de hvetemelsreagerende ikke-cøliakerene reagerer på. Men det er også beskrevet en rekke andre komponeneter i hvetemelet som noen reagerer på. Det vi vet nå er at de fleste som trodde de reagerte på gluten, ikke reagerte på ren gluten i blindet gluten provoseringsforsøk, så det er neppe selve gluten i hvetemelet de ikke-cøliakiske hvetemels-intolerante reagerer på. Men vi vet ikke hva det er, ennå. Det er ingenting i veien for at dere alle lever glutenfritt. I henhold til budsjettforliket så vil fortsatt de ikke-cøliakiske "gluten"intolerante kunne motta grunnstønad slik som tidligere. Vi har diskutert med NAV om at ordet gluten ikke kan fange den faglige utviklingen, det er like ille å reagerer på gluten i hvetemelet som det er å reagere på andre komponeneter i hvetemelet, man må uansett spise hvetemelsfri mat = glutenfri mat. Så hvordan NAV kommer til å forholde seg til dette er ikke avklart, men forhåpenligvis får de en ny forskrift som tar høyde for dette. Vi jobber med saken.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 19.03

Har du synspunkter på nedbryting av gluten i soyasaus?

Hei, jeg leste sent i går kveld i en bok ('matmolekyler, kokbok for nyfikna' lisa förare winblad & malin sandström, falun 2014 s. 122) at 'livsmedelverket bedömer at de fleste glutenintolerante inte behöver oroa seg for rester [av gluten i soyasaus], etterso...

Hei, jeg leste sent i går kveld i en bok ('matmolekyler, kokbok for nyfikna' lisa förare winblad & malin sandström, falun 2014 s. 122) at 'livsmedelverket bedömer at de fleste glutenintolerante inte behöver oroa seg for rester [av gluten i soyasaus], ettersom alt alfa-gliadin bryts ner under fermentering og lagring'. Har du synspunkter? Det er jo mange typer soyasaus på markedet men den typen jeg bruker og er interessert i å sjekke ut er standard kikkoman light soyasaus som er produsert ved naturlig fermentering og ikke hydrolyse. Ha en fin dag og kopi gjerne ditt svar til meg på deepfrieduck@gmail.com. Håkon

Håkon, 22. november 2018 12:05

Gluten i soyasaus er en gjenganger. De som har mål finner at det er veldig varierende mengder hvetemel/gluten i de ulike soyasusene. Vanligvis tilsettes det kun små mengder soyasaus til maten så slutt mengden gluten i maten vil bli svært lav, men er man i tvil så finnes det glutenfrie soyasauser som man da bør bruke. Jeg vet ikke hvordan soya lages men om hveten tilsettes det ferdig fermenterte produktet, er det lite gluten som kan brytes ned under fermenteringen.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 18.34

Bør vi vente og ta ny prøve om ett år, eller be om henvisning til tross for negativ IgA?

Hei! Jeg stilte et spørsmål for et par uker siden da jeg ventet på svar fra blodprøve, men nå vet jeg ikke hva som er best å gjøre. Jeg skal oppsummere: *Gutt, 11 år. *Har HLA DQ8 og storebror med cøliaki. *Fikk påvist jernmangel som 7-...

Hei! Jeg stilte et spørsmål for et par uker siden da jeg ventet på svar fra blodprøve, men nå vet jeg ikke hva som er best å gjøre. Jeg skal oppsummere:
*Gutt, 11 år.
*Har HLA DQ8 og storebror med cøliaki.
*Fikk påvist jernmangel som 7-åring første gang (jernlager på 12). Fikk jerntilskudd og har deretter hatt jernmangel av og på.
*Fikk nylig påvist litt jernmangel igjen (jernlager på 28, så ikke så veldig lavt), og denne gangen også folatmangel.
*Har hatt migrene/hodepine i mange år.
*Blir fort sliten.
*Har den siste tiden vært litt plaget med magen, i følge ham selv. 
*Spiser mye glutenholdig mat (minst 4-5 skiver for dagen) og ellers et normalt kosthold. Litt lite fisk, kanskje.
*Normal vekst (152 cm og 40 kg).
*Negative blodprøver i forhold til IgA (>0,5, 4 og >0,5 på tre ulike blodprøver på et drøyt år)..

Hva synes du vi bør gjøre? Vente og ta ny prøve om 1 års tid (før?), be om henvisning til tross for negativ IgA?

Alva, 22. november 2018 10:23

Det er alltid vanskelig å gi konkrete råd i konkrete saker via nettet, det blir litt feil. Når det er sagt så er det noen forutsetninger som være tilstede før man går videre i cøliakidiagnostisering. Hans jern og folinsyre mangel er typiske tegn på malabsorbsjon forenlig med cøliaki (dersom han spiser adekvat). Jeg antar at du referer til IgA mot tTG /TG2 og at svarene skulle ha vært skrevet som: < (mindre enn) 0,5; =4, og <0,5 ved 3 ulike anledninger. Jeg forutsetter at han ikke har IgA mangel (at serum IgA er > 0,3 g/L, aldersjustert nedre normalområde). Da blir det litt opptil legen/pediateren å vurdere om man skal gjennomføre gastroskopi med tynntarmsbiopsi med mistanke om såkalt seronegativ cøliaki. Jernmangelen taler for, manglende IgA anti tTG (og ingen IgA mangel) taler litt i mot. Til slutt må guttens kliniske tilstand og plagene avgjøre hva man skal gjøre. Uansett så ansees jernmangel (og folinsyremangel) hos en ung gutt som sekundært til noe, enten sykdom eller feilernæring som man bør finne ut av.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 18.20

Kan jeg ha laktoseintoleranse i tillegg til cøliaki?

Hei! Jeg er en 35 år gammel dame som fikk cøliakidiagnose for 5 måneder siden. Jeg ble da iløpet av ca 2 uker kvitt samtlige mageplager og har ikke vært plaget etter det. Jeg spurte gastrologen om jeg burde kutte melk også i begynnelsen, noe hun mente var un&osl...

Hei! Jeg er en 35 år gammel dame som fikk cøliakidiagnose for 5 måneder siden. Jeg ble da iløpet av ca 2 uker kvitt samtlige mageplager og har ikke vært plaget etter det. Jeg spurte gastrologen om jeg burde kutte melk også i begynnelsen, noe hun mente var unødvendig. Nå er jeg på en institusjon i forbindelse med noe annet, og etter at jeg kom hit kom diare, luft, oppblåsthet tilbake. Det skal nevnes at jeg er i en spesielt krevende periode nå (psykisk lidelse) som jeg får hjelp for på denne institusjonen. Jeg har snakket med kjøkkenet her som mener det er helt umulig at det er gluten jeg får i meg. Jeg har snakket med lege her som sier psykisk belastning kan være årsaken, men hun anbefalte meg å prøve å kutte melk (men jeg kan vel bruke laktosefrie produkter?) i noen uker og se om det ble bedre. Jeg har vært og tatt noen blodprøver ang laktose som jeg ikke har fått svar på. Det jeg lurer på er: hvis jeg har sekundær laktoseintoleranse pga. cøliaki, er det ikke litt rart at disse symptomene kommer 4 måneder etter at jeg begynte med glutenfritt, og har vært fin helt til nå? Burde ikke evt laktoseproblem tvert imot BEDRES etterhvert som tarmtottene tilheles og man har vært uten gluten en god periode? Hva tenker du om dette, skal jeg bare prøve uten melk/laktose og se?

Ida, 21. november 2018 19:03

Jo jeg er helt enig i det du sier, en sekundær laktase mangel/laktoseintoleranse ville bedret seg på GFD og ja du kunne brukt laktosefri/redusert melkeprodukter. Alternativt er at institusjonsmaten inneholder mye "fremmedproteiner" som mange kan bli oppblåst av. Muligheten for at kjøkkenet ikke helt vet hva som er glutenfritt er, dessverre også prinsipielt tilstede. Selvom de fleste institusjonskjøkken har gode rutiner så får vi stadig meldinger om "feil" og servering av glutenholdige produkter til cøliakere på institusjoner. Jeg får håpe du har blitt bedre, og muligens er det mye FODMAP i det du spiser så du får en oppblomstring av IBS-liknende plager. Men psykisk er nok ikke årsaken, man klarer ikke å lage gass via psykisk påvirkning, heller tvert i mot, at mage-tarmkanalens bakterieflora kan påvirke psyken. Ikke lett å vite hva som egentlig er årsaken og ikke lett å finne ut av når man ikke har kontroll på det man spiser.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 18.09

Hvordan kan man teste om man har vevstypen for cøliaki?

Hei. Jeg har vært til utredning med blodprøve og biopsi for cøliaki. Det slo ut negativt. Jeg spiser lite gluten, og frykter det er grunnen. Har symptomer. Vil få tatt en prøve for å se hvilken vevstype jeg har, for utelukkelse av cøliaki. Legen min ment...

Hei. Jeg har vært til utredning med blodprøve og biopsi for cøliaki. Det slo ut negativt. Jeg spiser lite gluten, og frykter det er grunnen. Har symptomer. Vil få tatt en prøve for å se hvilken vevstype jeg har, for utelukkelse av cøliaki. Legen min mente dette var spesialprøver og at det ikke kunne gjøres. Hvor gjør man det? På forhånd takk!

Marita, 21.november 2018 17:33

Forstår godt du vil benytte muligheten for å kunne utelukke cøliaki som årsak til plagene dine ved å faktisk utnytte den gode negative prediktive verdien som det er i ikke å ha  HLA-DQ-2.5 og/eller HLA-DQ8. Så veldig spesialprøve er det ikke, Fürst medisinske laboriatorier gjør slike analyser på "EDTA" blod. Se denne linken:

http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/kliniske-problemstillinger/fordoyelsessykdommer/patologi/

Står litt lengre ned på siden.

Trond S. Halstensen, 21. november 2018 18.53

Kan barnet mitt ha fått i seg for lite gluten for å gi utslag på prøver?

Hei! Har et barn som har symptomer på cøliaki, og har klaget hver dag på skolen av å føle seg dårlig. Slår ikke ut på blodprøve, og tok nettopp gastroskopi som var negativ. Fikk beskjed av lege om å prøve glutenfritt og lav fodmap...

Hei! Har et barn som har symptomer på cøliaki, og har klaget hver dag på skolen av å føle seg dårlig. Slår ikke ut på blodprøve, og tok nettopp gastroskopi som var negativ. Fikk beskjed av lege om å prøve glutenfritt og lav fodmap. Barnet har spist det det vil i det siste - foruten gluten. Og skolen rapporterer nå tilbake om et barn som ikke klager mer. Jeg ser at vi så gjerne skulle hatt ditt tilbud til tvilstilfeller som var på Lovisenberg - blir så usikker på om man kanskje hadde funnet cøliaki likevel? Kanskje har barnet fått for lite gluten? Er det noen mulighet for å få prosjektet opp å gå igjen?

AMF, 21. november 2018 17:27

Forstår godt at tvilen melder seg, man har endret på 2 ting med effekt og da lurer man selvsagt på om dette faktisk var cøliaki på lavgluten diet, slik at endringene ikke kom frem på prøvene, eller om det kun har vært IBS-og at lav FODMAT hjelper og at han kunne ha spist glutenholdig mat likevel. Ofte vil det kunne påvises Marsh-1 forrandringer i tynntarmslimhinnen ved cøliaki på lavgluten, men dette er for liten/uspesifikk forandring til, alene å kunne brukes til å diagnostisere cøliaki. Tilbudet på Lovisenberg var opprinnelig tenkt som et permanent tilbud til voksne med problematisk cøliakidiagnostikk / tvilstilfeller, men pga innsparinger på sykehuset, så ble tilbudet aldri ordentlig etablert og man satset på et 2-årig prosjekt under "raskere tilbake" som nå er avsluttet. Barna var dessverre aldri inkludert i dette, men jeg har drevet tilsvarende forskningsassosiert diagnostisk hjelp ovenfor barneavdelingen på Drammen sykehus, men det måtte jeg også avvikle pga manglende ressurser på laboriatoriet. Vi har ikke tatt noe betaling for denne servicen, så når moderorganisasjonene ikke lenger vil prioritere dette så opphører det, uavhengig av behovet/kvaliteten på tilbudet. 

 

Trond S. Halstensen, 21. november 2018 18.39

Er det noen kjent sammenheng mellom cøliaki og å reagere på sterk mat?

Jeg fikk diagnosen cøliaki for tre år siden. I perioden før diagnosen reagerte jeg kraftig på sterk mat. Etter at jeg la om kostholdet til glutenfritt, håpet at jeg kunne spise sterk mat igjen f.eks. indisk eller meksikansk. Men jeg får fortsatt magesmerter av c...

Jeg fikk diagnosen cøliaki for tre år siden. I perioden før diagnosen reagerte jeg kraftig på sterk mat. Etter at jeg la om kostholdet til glutenfritt, håpet at jeg kunne spise sterk mat igjen f.eks. indisk eller meksikansk. Men jeg får fortsatt magesmerter av chillisaus, tabasco o.l. Er det noen kjent sammenheng mellom cøliaki og å reagere på sterk mat?

Anders, 21. november 2018 15:34

Nei

Trond S. Halstensen, 21. november 2018 18.36

Finnes det støtteordninger til barnehager/skoler for at de skal legge til rette for barn/elever med allergi?

Hei, Vet du om det finnes noen støtteordninger til barnehager/skoler for at de skal legge til rette for barn/elever med allergi? ...

Hei, Vet du om det finnes noen støtteordninger til barnehager/skoler for at de skal legge til rette for barn/elever med allergi?

Guro, 21. november 2018 09:16

Godt spørsmål, men nei jeg har ingen informasjon at det offentlig bidrar til meromkostninger ved å ha allergisk barn.

Trond S. Halstensen, 21. november 2018 18.35

Er det noen husdyr du ikke anbefaler ha dersom man har cøliaki?

Hei. Lurer på om det er noen husdyr du ikke anbefaler å ha dersom noen i huset har cøliaki? Tenker med tanke på dyrematen eller f.eks. høy. Kan dette inneholde gluten? ...

Hei. Lurer på om det er noen husdyr du ikke anbefaler å ha dersom noen i huset har cøliaki? Tenker med tanke på dyrematen eller f.eks. høy. Kan dette inneholde gluten?

Anonym, 19. november 2018 14:12

Kan ikke tenke meg at det er noe problem. En cøliaker må spise glutenholdig mat før det blir et problem, og gluten sitter i kornet. Høy er avskåret den glutenholdige delen og det spises vel neppe. Det samme gjelder vel dyremat, det spises ikke av oss mennesker så, det burde være helt trygdt.

Trond S. Halstensen, 21. november 2018 18.32

Klikk på logoene for mer info