Arkiv

Resultat: (1000) viser 241 - 260

Kan nedstemthet og depresjon henge sammen med cøliaki?

Hei. Fikk vite at jeg har cøliaki for to uker siden. Jeg lever nå helt uten gluten. Jeg har hatt tendenser til depresjon, og rett og slett bare følt meg deppa og veldig sliten i noen måneder før jeg ble diagnostisert. Har den nedstemte perioden noe å gjø...

Hei. Fikk vite at jeg har cøliaki for to uker siden. Jeg lever nå helt uten gluten. Jeg har hatt tendenser til depresjon, og rett og slett bare følt meg deppa og veldig sliten i noen måneder før jeg ble diagnostisert. Har den nedstemte perioden noe å gjøre med cøliaki? I så fall, når vil det føles lettere? Har ikke slitt med depresjon tidligere, og det føles litt bedre nå. Er det andre kjente psykiske symptomer rundt uoppdaget cøliaki?

Anonym, 7. januar 2019 19:24

"Depresjonen" din kan godt være endel av cøliakien og den vil bli langsomt bedre, men du må gi det litt tid (3-6 mnd) og helt frisk er det mange som ikke blir før etter ca 3 år, så dette tar tid. 

Den vanligeste tilleggsproblemet er det som har blitt kalt "brain fog" hjernetåke, etter modell av ammetåke: at intellektuelt arbeid er vanskelig. Her det tester som har bekreftet dette og det tar det også tilsvarende lang tid å bli helt kvitt, men det blir borte etterhvert. De udiagnostiserte cøliakerene kan i tillegg få en rekke sjeldne, alvorlige mentale plager (kan etterlikne sinnsykdom), men dette er VELDIG uvanlig, og de blir borte  på glutenfri kost..

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 18.32

Finnes det ikke en app for cøliaki slik som andre allergier har?

Finnes det ikke en app for cøliaki slik som andre allergier har? Kunne vært et godt hjelpemiddel ved handling f.eks at matvarer kan scannes/søkes opp. ...

Finnes det ikke en app for cøliaki slik som andre allergier har? Kunne vært et godt hjelpemiddel ved handling f.eks at matvarer kan scannes/søkes opp.

Marina, 4. januar 2019 17:19

Det har vært forsøkt, men de fikk problemer med leverandørene og oppdaterte innholdfortegnelser. Det er en veldig god ide.

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 18.20

Kan jeg reagere på glutenforurensing i havregrøt?

Hei. Jeg er en dame på 36 år som i mange år har slitt med leddplager, urolig mage og påfallende trøtthet. Jeg har blitt undersøkt for diverse revmatiske sykdommer via blodprøver, samt spinalprøve, men alt ser normalt ut ifølge legene. F&osla...

Hei. Jeg er en dame på 36 år som i mange år har slitt med leddplager, urolig mage og påfallende trøtthet. Jeg har blitt undersøkt for diverse revmatiske sykdommer via blodprøver, samt spinalprøve, men alt ser normalt ut ifølge legene. Før jul nå var jeg hos legen og tok opp disse plagene igjen, da kroppen min har vært annerledes under graviditet og jeg ikke følte meg like plaget da (har født 3 barn siden 2015). Men 7-8 mnd etter fødsel kom de raskt tilbake. Jeg har nå vært fri for melkeprotein i 4,5 uke, da jeg tester ut dette på min yngste sønn, og merket at jeg selv ble bedre i magen av dette. Samtidig nevnte legen paleodietten, og jeg har nå testet ut litt over jul i forhold til dette. Etter at jeg kuttet ut brød til frokost følte jeg meg straks bedre, og jeg har stort sett spist frøknekkebrød og chiagrøt. De to siste dagene har jeg prøvd med havregryn (vanlig type), og i dag føler jeg meg igjen tung og slapp i hele kroppen og har smårumling i magen. Siden blodprøver for cøliaki er negative, så sender ikke legen meg videre, men jeg lurer på om dette kan være noe jeg bør går videre på. Kan det være at jeg reagerer på glutenforurensning i havregrynet, eller er det mer sannsynlig at det er noe annet og at det er tilfeldig at jeg føler meg så dårlig i dag etter et par uker hvor jeg har følt meg bedre enn på lenge? Jeg har to barn, hvor begge sliter med hard mage. Yngste på 9 mnd. får foreløpig ikke gluten, da vi kuttet ut alt av korn for å se hva han reagerer på. Har innført hirsegrøt, og det ser ut til å fungere fint og etter at vi kuttet melk og korn har hans avføring blitt mye bedre. Eldste på 3,5 år går fast på movicol pga. forstoppelse, men jeg føler ikke at det fungerer optimalt. Jeg vet jeg har hatt noe lavt nivå av jern og d-vitamin, og nye blodprøver skal taes til uka. har tatt jerntilskudd, men sluttet nylig pga ekstrem tørrhet i munnen, og da forsvant dette. Sykdommer: psoriasis i hodebunnen som barn, som har vært innaktiv i mange år. Har tidvis fått eksem på hendene, som legen antar er psoriasis, men dette har ikke blitt utredet videre og det går lang tid mellom utbrudd. Allergier: reagerer på mandler med pusteproblemer, men dette slår ikke ut på blodprøver.

Marianne, 3. januar 2019 10:34

Her var det mye, og jeg kan nok ikke gi deg så konkret, diagnostisk informasjon. Det må du nok ta med legen din, men prinsipielt høres dette ikke ut som kun eventuelt cøliaki. Vanlig havre kan være forurenset, men da er det lettere å teste eventuell hvetemelsreaksjon med brødmat/spagetti etc. IBS-pasienten har mange av de samme plagene som cøliakere, så det er fullt mulig du har deler av disse plagen pga. FODMAP-karbohydrater i hvetemelet. Men dette forklarer ikke de havre-induserte plagene. De forstoppede barna dine er en egen utredning, og forstoppelse er veldig vanlig blant barn.

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 18.15

Bruker det å ta lang tid å få ernæringsrådgivning etter gastroskopi?

Hei, jeg har vært på sykehus og foretatt gastro med vevsprøver for å få påvist cøliaki, og fikk vite at jeg vil bli henvist til ernæringsrådgivning som en del av programmet. Er dette noe som pleier å ta lang tid? Sikkert umulig &arin...

Hei, jeg har vært på sykehus og foretatt gastro med vevsprøver for å få påvist cøliaki, og fikk vite at jeg vil bli henvist til ernæringsrådgivning som en del av programmet. Er dette noe som pleier å ta lang tid? Sikkert umulig å svare på med presisjon, men jeg håper på at jeg kan få et ca. estimat. På forhånd takk!

Sven Erik, 2. januar 2019 18:59

Dessverre lengre tid enn det som er optimalt for de som trenger den informasjonen. Det varierer veldig fra sykehus til sykehus, fra innen en mnd, til 2 kurs i året, og da sier det seg selv at kan ta lang tid.

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 18.09

Forskning påstår at cøliaki ikke handler om gluten, men om bruk av ugressmidler under dyrking

Hei. I dag leste jeg en artikkel med referanser til forskning, hvor det påstås at cøliaki ikke handler om gluten i det hele tatt, men om bruk av ugressmidler under dyrking. På slutten av artikkelen står det at man kan begynne å spise glutenholdig korn igjen, s&ar...

Hei. I dag leste jeg en artikkel med referanser til forskning, hvor det påstås at cøliaki ikke handler om gluten i det hele tatt, men om bruk av ugressmidler under dyrking. På slutten av artikkelen står det at man kan begynne å spise glutenholdig korn igjen, så snart tarmtottene er helbredet, så lenge man holder seg til økologisk dyrket korn. Er det for godt til å være sant? (Lenke: https://www.getholistichealth.com/78337/gluten-intolerant-glyphosate/ )

Beathe, 1. januar 2019 23:04

Ja, det er for godt til å være sant. Artikkelen som det siteres til er en gjennomgang av et sprøytemiddel (glykofosfat)  mulige effekter på visse enzymsystemer som kan tenkes å være involvert i nedbrytningen av gluten og derved i utviklingen av cøliaki. Artikkelen er tidvis veldig tendensiøs og har en klar agenda: spis økologisk dyrket mat. Vi har ingen vitenskaplige belegg for å kunne påstå at det er sprøytemidler som opprettholder cøliakien, tvertimot så vet vi at gluten klarer dette på egenhånd. Så fortsett å spise glutenfritt, og om man liker (og har råd til) den økologiske maten så er det helt greit, men noe vidunderkur er det ikke.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 19.59

Kan jeg få innvilget grunnstønad uten bekreftelse fra spesialist?

Hei. Har vært til fastlege og fått påvist cøliaki. Han mente at ettersom blodprøven viste så tydelig at det er cøliaki var det ikke noe vits å sende meg videre på utredning. De jeg kjenner med cøliaki har vært på biopsi, og ...

Hei. Har vært til fastlege og fått påvist cøliaki. Han mente at ettersom blodprøven viste så tydelig at det er cøliaki var det ikke noe vits å sende meg videre på utredning. De jeg kjenner med cøliaki har vært på biopsi, og det jeg har lest er jo at man må ta biopsi for å få diagnosen. Jeg har startet med glutenfri kost (ettersom legen sa jeg ikke skulle utredes mer) og har god effekt av det. Kan jeg få innvilget grunnstønad uten bekreftelse fra spesialist?

Kari, 1. januar 2019 19:25

Nei, NAV er veldig klare på det: du får ikke grunnstønad med mindre diagnosen er satt av spesialist og hos voksne så forlanges det at diagnosen stilles på en tynntarmsbiopsi. Start opp med gluten igjen, endringene går langsomt tilbake men dersom du vil ha en NAV-godkjent diagnose så må du få en henvisning til gastroskopi med tynntarmsbiopsi for å verifisere en cøliakidiagnose på tynntarmsbiopsien, sånn er det bare.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 19.48

Er all glutenfri mat bra/riktig som mat til IBS/irritabel tarm?

Hei. Er all glutenfri mat bra/riktig som mat til IBS/irritabel tarm? Godt Nyttår! ...

Hei. Er all glutenfri mat bra/riktig som mat til IBS/irritabel tarm? Godt Nyttår!

Rolf Helge, 31. desember 2018 17:13

IBS har et problem med ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP). Norsk hvetemel (brød) er rikt på FODMAP-karbohydratene "Fruktaner", så et hvetemelsfritt kosthold anbefales bed behandling av IBS. Men i tillegg er det mye annet man må være forsiktig med når man har IBS, siden man generelt må spise et FODMAP-fattig kosthold.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 19.38

Hvorfor kaster jeg opp når jeg spiser gluten?

Hei! Jeg er 20 år i dag, og ble diagnostisert med cøliaki da jeg var ett år gammel. De gangene gjennom oppveksten der jeg ved uhell har fått i meg gluten har jeg reagert ved å kaste opp. Så det jeg lurer litt på er om du kunne gitt meg et godt svar på...

Hei! Jeg er 20 år i dag, og ble diagnostisert med cøliaki da jeg var ett år gammel. De gangene gjennom oppveksten der jeg ved uhell har fått i meg gluten har jeg reagert ved å kaste opp. Så det jeg lurer litt på er om du kunne gitt meg et godt svar på hva som skjer i kroppen min når jeg får i meg gluten? Jeg forstår reaksjonen litt bedre hos folk som får diaré, men sliter med å forstå hvordan jeg kan reagere ved å kaste opp den glutenholdige maten. Maten blir jo ikke tatt opp i kroppen før i tynntarmen, og dersom maten er kommet til tynntarmen så kan den jo ikke gå tilbake i magesekken. Altså: når kroppen får med seg at jeg har spist gluten så er jo maten i tynntarmen, og dermed kan jeg jo ikke kaste denne maten opp. så hvordan "får kroppen med seg" at jeg har spist gluten? Er det sånn at med en gang noe gluten kommer til tynntarmen så skjønner kroppen at jeg har spist noe jeg ikke tåler, og kaster opp resten, eller skjønner kroppen at jeg har spist gluten allerede i magesekken? Jeg kaster ikke opp før noen timer etter jeg har spist gluten.

Mari, 30. desember 2018 15:46

Forstår grublingen din. Hvordan man reagerer er veldig individuelt. Magesekken sender ut en liten matball av gangen til tynntarmen, så når første glutenholdige matball har kommet seg nedover tynntarmen og kroppens immunsystem har oppdaget gluten, så reagerer du ved å kaste opp maten du ikke tåler (og det er jo smart). Det som har kommet seg ned i tynntarmen fortsetter nedover tynntarmen og gjør deg dårlig en stund. Maten i magesekken kaster du opp. Maten kan være i magesekken lenge, veldig lenge (3-7 timer eller lengere ved fettrike måltider og tømmingen forsinkes ved fysisk aktivitet).

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 19.22

Hvor lang tid tar det fra man starter på glutenfri kost til man blir bedre?

Hei! Har dere noe erfaringstall på hvor lang tid det tar fra startet glutenfritt kosthold til man blir bedre? Har en datter som fikk diagnosen i november. ...

Hei! Har dere noe erfaringstall på hvor lang tid det tar fra startet glutenfritt kosthold til man blir bedre? Har en datter som fikk diagnosen i november.

Kjersti , 30. desember 2018 09:28

Det varierer så mye, men de fleste blir vesentlig bedre på 3-6 mnd, så vær litt tålmodig. Men bedres det ikke etter 3 mnd så ville jeg anbefalt deg å ta det opp med legen og vurdere om det også er andre matallergier/intoleranser som plager henne.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 19.05

Hvorfor har jeg fortsatt perioder med plager?

Fikk påvist cøliaki for et års tid siden, og har siden den gang spist streng glutenfri diett. Har kun hatt et par uhell (sist gang i sommer). Sliter allikevel periodevis med mye uvelhet og noen ganger sterk kvalme, samt at det er mye luft som kommer opp igjen. Både uvelhet o...

Fikk påvist cøliaki for et års tid siden, og har siden den gang spist streng glutenfri diett. Har kun hatt et par uhell (sist gang i sommer). Sliter allikevel periodevis med mye uvelhet og noen ganger sterk kvalme, samt at det er mye luft som kommer opp igjen. Både uvelhet og luftoppgang gjelder spesielt etter matinntak. Er også fremdeles veldig mye sliten, selv om de siste blodprøvene indikerer at jeg ikke har noen mangler lengre (b12, b9, jern, og d-vitamin). Har aldri kastet opp, hverken i perioder med uvelhet/kvalme, eller de få gangene jeg har fått i meg gluten ved et uhell. Vekta har vært stabil i et halvt års tid nå, og gikk opp noen få kg etter at diagnosen ble stilt. Hvorfor er det slik at jeg enda har perioder med plager?

Jente 22, 29. desember 2018 18:51

Det er mulig kvalmen skyldes en cøliaki på bedringens vei, og at du vil bli bedre (det kan ta forbausende lang tid å bli bra av en voksendiagnostisert cøliaki), men det er mange andre årsaker til kvalme. Jeg synes du burde ta dette opp med legen din, og ikke fokuser på cøliakien, men be om at dette blir undersøkt som noe selvstendig, cøliakiuavhengig. 

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 18.52

Er ikke all soyasaus glutenfri allikevel?

Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i 2012. På et introduksjonskurs for å leve glutenfritt, i regi av Lovisenberg, fikk vi på kurset vite at normal soyasaus er glutenfri. Dette fordi glutenet blir fermentert bort i framstillingsprosessen. Jeg vet at dette gjelder for flere produ...

Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i 2012. På et introduksjonskurs for å leve glutenfritt, i regi av Lovisenberg, fikk vi på kurset vite at normal soyasaus er glutenfri. Dette fordi glutenet blir fermentert bort i framstillingsprosessen. Jeg vet at dette gjelder for flere produkter, som f.eks drikken Bionade. Jeg har med andre ord gått ut ifra dette i alle år. Det er bare så forvirrende at NCF er tydelige på å henvise til glutenfri soyasaus i deres oppskrifter. Er ikke all soyasaus glutenfri allikevel? Jeg vet at det har kommet typer på markedet spesielt merket glutenfri og uten hvete, men som sagt skulle jo hveten være fermentert bort til å begynne med. Er eller ikke er vanlig soyasaus glutenfri? Vh Vanja

Vanja, 21. desember 2018 15:24

Soyasaus er en gjenganger og et problematisk område fordi det er så mange ulike merker der ute, med veldig ulike oppskrifter, og derved har de ulik mengde hvetemel tilsatt. Det er prinsipielt riktig at fermentering kan bryte ned gluten til uskadelige småbiter, men dette forutsetter at man gjennomfører to fermenteringsprosesser (tradisjonell gjæring). Man har nå testet en rekke ulike kommersielle soyasauser med ulike teknikker og selv den mest følsomme teknikken (LC-MS) fant ikke noe spor av farlig gluten etter den andre fermenteringen, selv der det stod at hvete var tilsatt soyasausen. Tidligere har man ikke undersøkt dette på en såpass grundig måte så det er nok derfor NCF anbefaler de garantert glutenfrie produktene, for sikkerhetsskyld. Selv om man skulle fått en soyasaus som ikke hadde vært gjennom en dobbelt fermentering (noen tar en snarvei her med en såkalt bioreaktor) så ville nok mengden gluten selv i en enkel-fermentert soyasaus ikke være særlig stor og blandet i annen mat så blir nok sluttkonsenstrasjonen av gluten under "lav-gluten" nivået på <100 ppm  i det ferdige produktet, som også er godkjent til cøliakere (de fleste, men ikke alle tåler dette). Men altså de tradisjonelle deobbeltfermenterte soysausene er glutenfrie, selv de som har blitt fermentert med hvetemel.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 18.40

Hva betyr blodprøvesvarene til min sønn?

Hej. Min søn på 6 år har haft problemer med forstoppelse i 2 år. Vi får nu at vide, at en blodprøve som han har taget, hedder "Deam. gliadin peptid IgG" er på 76. Hvad betyder denne prøve? Transglutaminasen er [0,5. Han har 3 fætter/...

Hej. Min søn på 6 år har haft problemer med forstoppelse i 2 år. Vi får nu at vide, at en blodprøve som han har taget, hedder "Deam. gliadin peptid IgG" er på 76. Hvad betyder denne prøve? Transglutaminasen er [0,5. Han har 3 fætter/kusiner som har cøliaki.

Johanna, 19. desember 2018 21:08

Dersom han ikke har IgA-mangel, så behøver det ikke bety så mye. I utgangspunktet har ofte udignostiserte cøliakere forhøyet nivå av IgG mot deamidert gliadin, men alene er dette ikke en god test til å finne cøliakere dersom han ikke har IgA mangel. Det er ganske vanlig med IgA mangel hos de med cøliaki så problemstillingen er godt kjent. Oftest har barn med cøliaki også en økningen av IgA mot vevs-transglutaminasen, men dette kan mangle dersom man har IgA mangel. Med en såpass klar økning av IgG mot deamidert gliadin, og så lav IgA mot tTG så gir det mistanke om en IgA mangel og cøliaki, men dette har de muligens allerede undersøkt. Alene sier altså IgG mot deamidert gliadin ikke så mye, da de fleste som har dette ikke har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 18.12

Er vi med cøliaki mer utsatt for benskjørhet?

Er vi med cøliaki mer utsatt for benskjørhet? ...

Er vi med cøliaki mer utsatt for benskjørhet?

Nina, 19. desember 2018 16:25

Ubehandlet cøliaki, altså de som har cøliakisykdommen har økt risiko for benskjørhet. De friske, med behandlet cøliaki (glutenfri kost) har ikke økt risiko utover at den tiden de var udiagnostiserte og syke kan ha gitt en nedsatt bentetthet. Var man lenge syk, og fikk sykdommen påvist i voksen alder, så vil ikke bentettheten nødvendigvis bli helt normal og da kan dette ha gitt en noe økt risiko for benskjørhet når alderdomsforandringen kommer. Man starter altså med mindre benmasse enn man ellers ville ha hatt. De som har hatt en behandlet cøliaki siden barneårene og fulgt dietten, har ingen økt risiko for benskjørhet.

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 19.27

Kan jeg ha DH likevel?

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 1,5 år siden (marsh 3c), ble gradvis bedre på glutenfri kost. Etter ca 3 mnd på glutenfri kost fikk jeg et sterkt kløende utslett over nakke/skuldre/rygg og albuer. Dette var små kløende vesikler som ble til små...

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 1,5 år siden (marsh 3c), ble gradvis bedre på glutenfri kost. Etter ca 3 mnd på glutenfri kost fikk jeg et sterkt kløende utslett over nakke/skuldre/rygg og albuer. Dette var små kløende vesikler som ble til små sår når jeg klødde på dem. Siden jeg var gravid på det tidspunktet ble dette tolket som svangerskapsrelatert. Jeg hadde god effekt av sterk steroidsalve. Nå er imidlertid samme utslettet fortsatt å dukke opp (jeg er ikke gravid lenger). Hudlege (og jeg) tenkte det var DH, men blodprøver som ble tatt nå var negative, hudbiopsi viste «kronisk betennelse», og hudlegen mente at da er det ikke DH. Jeg lurer på om disse prøvene påvirkes av at jeg nå har spist glutenfritt i 18 mnd, og at det kan være DH likevel. Jeg er symptomfri fra mage/tretthetsplagene, og cøliakiprøvene har normalisert seg. Vennlig hilsen Line

Line, 19. desember 2018 14:13

Ordet KAN er stort. DH diagnosen stilles på å påvise granulært IgA antistoff som nedslag (bundet fast) i hudens "papillespissser" (frisk hud, underarm f, eks) ved spesialteknikk (immunhistokjemi, biopsi sendes på spesialtvæske (ikke formalin) til spesiallaboratorium). DH blir langsomt bedre på GFD, men det kan ta veldig lang tid (5-7 år) så mulighten av at IgA nedslaget er retenert i huden når du fortsatt har utbrudd er abselutt tilstede. Men det har egentlig ingen praktiske konesekvenser for deg, da du vil bli bra av DH på glutenfri kost, men du bør være forsiktig med jod-hodig mat som saltvannsfisk/mat, og jodholdig salt. I tillegg ville medikamentet Dapson kunne ha god effekt på selve utbruddene. Ta dette opp med hudlegen din og undersøk om det er mulig å få utført slike spesialundersøkelser der du bor. Hvilken annen diagnostisk mulighet har hudlegen antydet?

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 19.18

Hva er forskjellen på "Kan innheholde spor av gluten" og "Kan inneholde hvete"?

Nidar merker sjokoladen sin med "Kan inneholde spor av gluten", mens Freia skriver "Kan inneholde hvete". Hva innebærer denne forskjellen? Bør alle med cøliaki holde seg unna Freia-produktene selvom man tåler spormengder? Jeg lurer også på hv...

Nidar merker sjokoladen sin med "Kan inneholde spor av gluten", mens Freia skriver "Kan inneholde hvete". Hva innebærer denne forskjellen? Bør alle med cøliaki holde seg unna Freia-produktene selvom man tåler spormengder? Jeg lurer også på hva som skjer i tarmen når man får i seg spormengder. Er det forskjell på de som merker en reaksjon, og de som ikke gjør det?

Annette, 18. desember 2018 10:30

Vi har ikke så gode data på dette, men holdingen vår er at dette er en juridisk merkning, som i praksis ikke betyr så mye. Freia har mål og funnet mellom 40-60 ppm der de fant noe. Dette er fortsatt under de 100ppm den cøliakiske lav-gluten grensen, som er godkjent som mat til cøliakere. Man har noen små uttestinger hvordan noen reagerer på 100 ppm gluten i all mat man spiser og da reagerte noen av ungdommene (ca 4/10) med økende mengde T celler i tarmoverflaten, så en viss reaksjon er det om all maten man spiser inneholder 100ppm gluten. Det er veldig stor forskjell på hva man tåler av spormengder, de fleste tåler en slik mengde, og ikke spiser man bare slik sjokolade, så totalbelastningen blir uansett akseptabel.

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 19.13

Hvor vanlig er det å ha vevstypen HLA-DQ8 ?

Hei! Jeg har et spørsmål ang. vevstyper. Mine barn har HLA-DQ8, altså det genet som ca. 9-10 %(?) av alle med cøliaki har. At HLA-DQ2.5 er mer vanlig, også i befolkningen generelt, vet jeg, men jeg klarer ikke å finne ut hvor vanlig HLA-DQ8 er. Så om 20-30...

Hei! Jeg har et spørsmål ang. vevstyper. Mine barn har HLA-DQ8, altså det genet som ca. 9-10 %(?) av alle med cøliaki har. At HLA-DQ2.5 er mer vanlig, også i befolkningen generelt, vet jeg, men jeg klarer ikke å finne ut hvor vanlig HLA-DQ8 er. Så om 20-30 % av den norske befolkningen har HLA-DQ2.5, hvor mange prosent av befolkningen har HLA-DQ8? Og er det større risiko for å utvikle cøliaki med en av vevstypene, altså HLA-DQ2.5 vs. HLA-DQ8?

Marianne, 17. desember 2018 10:13

Grovt sett har ca 8% av befolkningen HLA-DQ8, så den er ikke spesielt overrepresentert hos cøliakere, men du kan få cøliaki på bakgrunn av HLA-DQ8.

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 19.09

Den gluten-pilla som skal komme på markedet, hjelper den for ikke-cøliakisk glutensensensivitet og?

Hei. Den gluten-pilla som skal komme på markedet, hjelper den for ikke-cøliakisk glutensensensivitet og? Jeg blir mye dårligere enn ei jeg kjenner som har cøliaki. Blir sengeliggende. får smerter over hele meg, migrene, blir lys-og lydfølsom og irritabel. ...

Hei. Den gluten-pilla som skal komme på markedet, hjelper den for ikke-cøliakisk glutensensensivitet og? Jeg blir mye dårligere enn ei jeg kjenner som har cøliaki. Blir sengeliggende. får smerter over hele meg, migrene, blir lys-og lydfølsom og irritabel. Og add sympt. Alt forsvinner om jeg holder meg langt unna det. Min datter var på BUP pga lærevansker, raserianfall osv.. Så kuttet jeg gluten helt. Etter en mnd så kjente jeg nesten ikke ungen min igjen. Så nå vil lærerene ha vekk spesialundervisningen og. Føler ikke jeg blir tatt alvorlig i detta landet.

June, 15. desember 2018 16:29

Jeg er litt usikker på hva du mener med den "gluten-pilla". Det har vært mange håpefulle tanker om å kunne behandle cøliaki med en pille og også med "vaksine",  men foreløpig er det ingen som har klart å vise at det fungerer. Så ingen vet når det kommer en behandling mot cøliaki. Når det gjelder ikke-cøliakisk glutensensitivitet så har vi ennå mindre kunnskap, særlig fordi vi har hatt vanskeligheter med å dokumenter at tilstanden faktisk finnes. Ved dobbelt blindet glutenprovosering (ren gluten blandet inn i annen mat) viste det seg at av de som trodde de reagerte på gluten, var det ikke flere som reagerte på gluten-holdige enn på de glutenfrie proteinbarrene/skjokolademuffinsene. Vi vet derfor ikke helt hva det er i hvetemelet de som har slik ikke-cøliakisk "gluten"sensitivitet reagerer på, men man har antydet at noen eller mange har en IBS-liknende tilstand og reagerer på FODMAP karbohydratene kalt fruktaner i hvetemelet. De emosjonelle reaksjonene du beskriver er ennå svært dårlig kartlagt og ennå mindre vitenskapelig dokumentert. Det finens mange andre årsaker til uro/konsentrasjonsvansker så BUP er muligens involvert og kan finne ut årsaken til hennes lærevansker (utover glutenreaksjon) som kan rettferdiggjøre ekstrahjelpen til din datter.

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 18.52

Rart å ha to ulike diagnoser på helt like symptomer

Hei! Hvis man som ung får positive svar på blodprøver og har genet (ene), men allikevel fin tarm, kan det allikevel hende at man da har cøliaki, men at tarmen ikke har rukket å bli skadet enda? Det er vel det som er latent cøliaki? Jeg tenker, siden det er s&ar...

Hei! Hvis man som ung får positive svar på blodprøver og har genet (ene), men allikevel fin tarm, kan det allikevel hende at man da har cøliaki, men at tarmen ikke har rukket å bli skadet enda? Det er vel det som er latent cøliaki? Jeg tenker, siden det er så mange som ikke blir utredet med skadet tarm før opp i 30 årene. Jeg tenker det er rart å ha to ulike diagnoser på helt like symptomer, altså cøliaki og Ikke-cøliakisk glutenallergi. Når jeg leser definisjon av allergi og intoleranse/sensitivitet, er det klart at min datter har allergi. Sterke og akutte symptomer i hele kroppen, også rødhet i hud. Så da mener jeg at å gi henne en diagnose Ikke-cøliakisk glutensensitivitet ikke stemmer overens, og hennes reaksjoner blir ikke tatt på alvor. Takk på forhånd!

Silja, 14. desember 2018 17:14

Jeg forstår at du kobler en 12 års datters emosjonelle utagering til glutenspising og dette er slik det er. Men, som du også påpeker, dette er et vanskelig felt å få oversikt over. Hva som er dokumentert og vitenskapelig vist ("sant"), hva som er interessante observasjoner og hva som er tilfeldige sammentreff som spiller et puss med vår tilbøyelighet til å ville ha en forklaring, en årsak-virkning av sammenfallende hendelser, er vanskelig å sortere ut før man gjør systematiske, såkalte blindete vitenskaplelige undersøkelser. De emosjonelle påvirkningene gluten har på de som får diagnosen cøliaki er lite påpekt i litteraturen, men de er dokumentert og kan måles, mest som en "brain fog". En del cøliakere har, som din datter, opplevd at den følelsesmessige ustabiliteten de hadde før de fikk sin cøliakidiagnose, forsvant på glutenfri kost. Vi har også enkelttilfeller av alvorlig psykisk sykdom (psykoser) blir borte hos cøliakipasienter etter at de har startet opp med glutenfri kost. Men alle disse observasjonene er kun dokumentert hos pasienter som også hadde cøliaki og derfor fikk glutenfri kost. Vi vet ikke om slik ikke-cøliakisk immunreaksjon rammer enkeltindivider som ikke har klassisk cøliaki i tarmen. Den klassiske ikke-cøliakisk glutensensitivitet som hadde plager som til forveksling lignet cøliaki, har vist seg i doble blindede provoseringsforsøk med ren gluten, ikke å skyldes gluten, men noe annet i hvetemelet. Foreløpig har man antydet at denne reaksjonen muligens er i famille med IBS (tykktarmskatarr) og at dette skyldes ikke-absorberende karbohydrater i hvetemelet (Fruktaner) men her kommer det nok mer forskningsdata etterhvert.

Eventuelle hvetemel (gluten) induserte emosjonelle reaksjoner er et så vanskelig felt hvor mange har veldig sterke meninger. Skal man kunne få noe mer kunnskap om dette må man faktisk provosere pasientene med ren gluten uten at hverken pasient eller observatør vet om det er gluten i maten man spiser eller ikke (slik vi testet ut ikke-cøliakisk glutensensitivitet). Det er mange andre årsaker til at 12 års gammel jenter har utagerende sinne, og de fleste vil nok heller rette oppmerksomheten mot slike "vanlige" årsaker enn å henge seg opp i gluten-spising eller ikke (det kan også bli en "greie"). Det er helt greit å spise glutenfritt, men hun må selv se sammenhengen om det er en sammenheng, for at hun skal ville følge en slik diett. Det kan neppe være særlig morsomt for henne heller om hun blir "rabiat" hver gang hun spiser glutenholdig mat. Om sammenhengen er så sterk som du mener, så burde hun vel se dette selv (?). Jeg avviser ikke at det kan være en sammenheng, men vi har ikke nok vitenskapelig data/bevis til å si at det er en sannsynlig sammenheng. 

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 18.00

Vil jeg kunne ødelegge "systemet" mitt ved å spise gluten over 4 uker?

Hei! Jeg har hatt mageproblemer i 19 år. Har levd på glutenfri og laktosefri diett siden 2012 etter å ha fått kraftig utslag på tester ved privat klinikk. Jeg har også tidligere tatt blodprøve ift cøliaki, med positivt resultat. Den gang ønske...

Hei! Jeg har hatt mageproblemer i 19 år. Har levd på glutenfri og laktosefri diett siden 2012 etter å ha fått kraftig utslag på tester ved privat klinikk. Jeg har også tidligere tatt blodprøve ift cøliaki, med positivt resultat. Den gang ønsket sykehuset å ta vevsprøve for å kunne påvise cøliaki, men (etter mye diskusjon) fant ut at det ikke var noe poeng siden jeg hadde levd på glutenfri diett i flere år. Mine symptomer tyder på cøliaki (ofte plaget med kvalme, hatt magesmerter i mange år, har luftproblemer - oppblåst mage, rumling, luftavgang, har ofte løs avføring, føler meg ofte trett og uforklarlig sliten), men har trolig kryssallergier. Reagerer bl.a. på gluten, laktose, skalldyr, rød fisk (laks, ørret), paprika, sopp, mandler. Jeg er fortsatt mye dårlig, og nå ønsker Ullevål sykehus at jeg skal spise gluteninnholdig mat i 4 uker, for så å ta vevsprøve (gastroskopi). Vil jeg kunne ødelegge "systemet" mitt ved å spise gluten over 4 uker? Jeg regner med at jeg blir mye dårlig, men lurer på om jeg gjør vondt verre. Vil 4 uker være nok med tanke på å få riktig resultat på prøver (har tidligere fått høre at jeg måtte spise gluteninnholdig mat i minst 6 uker)? Finnes det noen annen måte å få påvist cøliaki eller gluteninntoleranse? På forhånd takk!

Daniel, 10. desember 2018 14:59

Det er veldig individuelt hvor lenge og hvor mye gluten man må spise før den autoimmune cøliakiprosessen tar seg opp nok til at tarmen får tottatrofi, som er den diagnostiske betingelsen for en NAV-godkjent diagnose. Vi har redusert og redusert hvor lenge man må spise gluten før man kan forvente å se endringer i tarmen. Desto lengre man har spist glutenfritt, desto lengere tid tar det før tilstanden reaktiveres. Vi har sagt 6 uker, eller lengere, eller til man får klare plager igjen. Har man plager så bør cøliakiprosessen ha startet, men det er ikke alltid tilfelle da andre deler av immunsystemet ser ut til å gi den akutte reaksjonen, mens cøliakien reaktiveres langsomt. Jeg ville nok sagt minimum 6 uker, men muligens må det lengere tid med minimum 2 brøskiver om dagen  før man kan forvente å se endringer fra normal, til en cøliakisyk tarm. Det finnes andre metoder, men ikke som er i rutinemessig bruk på sykehusenen våre, så i praksis er dette den metoden NAV  forlanger for å se om gluten kan indusere de typiske  cøliakiforandringene.

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 20.02

Burde jeg ta gastroskopi for å sjekke om jeg har cøliaki?

Hei! Jeg har hatt vanskeligheter med mage fordøyelse hele livet. Er kvinne 54 år. Pos DLAQ2 og datter 26 år med cøliaki fra 2 års alder. Har mye luft plager og plager generelt/diffuse i mage tarm og veldig trett!! Blodprøver Ok, også jern og B12. Ikke for...

Hei! Jeg har hatt vanskeligheter med mage fordøyelse hele livet. Er kvinne 54 år. Pos DLAQ2 og datter 26 år med cøliaki fra 2 års alder. Har mye luft plager og plager generelt/diffuse i mage tarm og veldig trett!! Blodprøver Ok, også jern og B12. Ikke forhøyet IgG og IgA. Magen er generelt stor. Er liten ellers så ser konstant gravid ut. Burde jeg ta gastroskopi for å sjekke om jeg har cøliaki?

Ellen, 11. desember 2018 21:42

Alle cøliakiprøver forutsetter at man faktisk spiser og har spist glutenholdig mat en god stund (minimum 6 uker ofte mye lengere) for å bli positive. Har du mistanke om cøliaki så pleier man å kutte ut gluten for å se hvordan det går. Tar man blodprøvene etter en slik glutenfri periode så er det mulig de har blitt negative, og det samme kan skje med tarmen også (biopsien blir normal/nesten normal etter glutenfri mat). Du må nesten bare ta dette opp med legen din og forhøre deg om hva som er best for deg. Plagene dine er også forenlig med mange andre tilstander inkludert irritabel tykktarmskatar (IBS), men det krever en egen utredning hos legen din.

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 19.56

Klikk på logoene for mer info