Arkiv

Resultat: (1000) viser 221 - 240

Er to knekkebrød om dagen nok for å skape en glutenprovokasjon?

Hei. Min sønn skal igjennom ny gastroskopi, hadde gastroskopi i november -18. Ny nå i mars 19. Kunne ikke påvise cøliaki, hadde blemmer nedover hals, betennelse i ett område i mage. Og ett område var blod flekkete, men de kunne ikke påvise noe. De trodde k...

Hei. Min sønn skal igjennom ny gastroskopi, hadde gastroskopi i november -18. Ny nå i mars 19. Kunne ikke påvise cøliaki, hadde blemmer nedover hals, betennelse i ett område i mage. Og ett område var blod flekkete, men de kunne ikke påvise noe. De trodde kanskje det var cøliaki først, men svaret ble ikke sånn etter vevsprøven. Han har fått time til både gastroskopi og koloskopi samtidig. Han lever på knekkebrød og spiser stort sett aldri brød. Man sier jo 2 brødskiver hver dag, men to knekkebrød hver dag gjør det samme nytten? Har søsken med cøliaki.

Anonym, 20. januar 2019 10:56

Nei, 2 skiver knekkebrød inneholder ikke like mye gluten som 2 brødskiver pr dag, gjør. Ikke optimal glutenprovosering

Trond S. Halstensen, 23. januar 2019 18.28

Har intens svie på hele kroppen - kan jeg ha DH?

Hei. Jeg har det siste året hatt en forferdelig intens svie som startet i seteregionen og som sakte, men sikkert har spredd seg til hele ryggen, baksiden av armer og lår, hodebunn og ansikt og helt ned på beina. Jeg kan ikke finne noe utslett, men blir rød i huden på r...

Hei. Jeg har det siste året hatt en forferdelig intens svie som startet i seteregionen og som sakte, men sikkert har spredd seg til hele ryggen, baksiden av armer og lår, hodebunn og ansikt og helt ned på beina. Jeg kan ikke finne noe utslett, men blir rød i huden på ryggen og setet ved anstrengelse (det er der det svir verst). Har hatt nedsatt allmenntilstand det siste halve året (med påfølgende vestbularisnevritt for ca. 1 mnd. siden) og har gått ned ca. 7 kg uten at kostholdet er endret. Har tatt masse blodprøver uten at de finner noe unormalt bortsett fra folsyremangel ved blodprøve tatt etter vestibularisnevritten (har tatt Trio-BE for dette). CT Caput og MR Thorax/Abdomen/bekken viser ingen funn, EKG OK, spinalpunksjon uten påvisning av noe galt. Har nettopp tatt blodprøver for å sjekke Cøliaki, S-Anti-tTG IgA og S-Anti-Deam glia IgG er negativ, HLA DQ8 er positiv. Jeg har vel da neppe cøliaki, men kan jeg ha DH? Har DH alltid blemmer? Er det noe poeng med biopsi for å sjekke om dette er DH uten cøliaki? Denne svien/kløen er så intens at jeg er sykmeldt og har nok med å komme meg gjennom dagene uten å bli gal.

Jørn, 18. januar 2019 23:27

Ja, DH skal ha blemmer. Det er mange andre hudlidelser som kan gi svie/kløe, så jeg anbefaler deg å oppsøke en hudlege for å få en vurdering. Er man i tvil så kan man få diagnosen med en hudbiopsi (spesialundersøkelse, immunhistokjemisk påvisning av IgA komplekser i papillespissen på frisk hud).

Med HLA-DQ8 så kan du ha DH/cøliaki, men er ikke spesielt utsatt for det.

 

Trond S. Halstensen, 23. januar 2019 18.21

Kan mesenteritt ha sammenheng med cøliaki?

Jeg fikk diagnosen cøliaki 1990. Har vært nøyaktig med dietten i alle år. Fikk påvist hevelse i mesenteriet ved krøsroten i 2015, da tolket som en scleroserende mesenteritt, og på ny for et par måneder siden ved en CT, nå omtalt som mesenteris...

Jeg fikk diagnosen cøliaki 1990. Har vært nøyaktig med dietten i alle år. Fikk påvist hevelse i mesenteriet ved krøsroten i 2015, da tolket som en scleroserende mesenteritt, og på ny for et par måneder siden ved en CT, nå omtalt som mesenterisk pannikulitt. Vet at dette er uvanlig i Norge. Kan dette ha samband med cøliakidiagnosen?

Miriam, 18. januar 2019 19:12

Mesenteritt er en sjelden tilstand med ukjent årsak, men man antar den er autoimmun. Siden du fikk påvist cøliaki 25 år før du fikke dette, og du har spist glutenfritt hele tiden så er cøliakien din er egentlig helbredet, og det er ingen ting som tyder på at dette kommer av cøliakien. Men det at du har cøliaki sier noe om hvordan immunsystemet ditt er regulert: du har en tendens til å få annen autoimmunsykdom, som du nå muligens har fått.

Trond S. Halstensen, 23. januar 2019 18.16

Hva tilsvarer 6 gram hvetegluten hver dag i 7 dager i hvetemel?

Hei! Jeg har hatt en blindtest der jeg i den ene runden spiste 6 gram hvetegluten hver dag i 7 dager. Vet du hvor mye dette tilsvarer i hvetemel, og evt. omregnet til vanlig mat, i for eksempel brødskiver (omtrentlig, såklart). Vennlig hilsen Anne ...

Hei! Jeg har hatt en blindtest der jeg i den ene runden spiste 6 gram hvetegluten hver dag i 7 dager. Vet du hvor mye dette tilsvarer i hvetemel, og evt. omregnet til vanlig mat, i for eksempel brødskiver (omtrentlig, såklart). Vennlig hilsen Anne

Anne, 16. januar 2019 21:55

Det varierer selvsagt veldig med typen brød og størrelsen/tykkelsen på brødskiven. Ca 50-75 % av proteinene i hvetemelet er gluten og ca 12% av siktet hvetemel er proteiner. En brødskive veier ca 50-60 gram, og ca 50% av brødet er vann (her er det grov-estimering). Så 6 gram gluten /0.75 /0.12 x 2 = gram brød /60g = antall brødskiver = ca 133 g brød = 2,2 brødskiver, sånn helt grovt. Så det tilsvarer grovt sett 2 brødskiver (avhengig av gluteninnholdet i protein-fraksjonen).

Trond S. Halstensen, 23. januar 2019 18.00

Kan blod i avføring være symptom på cøliaki?

Kan blod i avføring være symptom på cøliaki e.l? Min sønn på 9 mnd fikk smake litt hveterundstykke i går, og i dag har han gulpet/kastet opp og avføringen er hard med litt blod/rødfarge. Han har vært fin i magen etter at vi kuttet ut m...

Kan blod i avføring være symptom på cøliaki e.l? Min sønn på 9 mnd fikk smake litt hveterundstykke i går, og i dag har han gulpet/kastet opp og avføringen er hard med litt blod/rødfarge. Han har vært fin i magen etter at vi kuttet ut melk og kornprodukter, så vi tester nå forsiktig med forskjellige produkter, og har funnet ut at han blir hard i magen ihvertfall av havre.

Marianne, 16. januar 2019 19:31

Nei, blod i avføringen har ingenting med cøliaki å gjøre. Forstoppelse med litt (friskt) blod skyldes oftest sprekkdannelser i endetarmen. Alternativt er kommer rødfargen fra rødfargetmat. Hvordan havre kan gi ham hard mage er litt vanskelig å forstå, for havre er som oftest kjent for å gi bløt avføring. Havre er også en kornsort som er anderledes enn bygg, rug og hvete og inneholder f. eks ikke gluten og kan derfor spises av cøliakere. Så reaksjoner på kornprodukter kan være veldig spesefikke på enkelte kornsorter.

Trond S. Halstensen, 16. januar 2019 19.55

Er det en sammenheng mellom endometriose og cøliaki?

Hei. Er det en sammenheng mellom endometriose og cøliaki? Jeg har alvorlig endometriose og sliter med sterke smerter og har fått råd fra en lege i utlandet at jeg må slutte å spise gluten blant annet fordi den typen maten leder til betennelse. Kan man da få ...

Hei. Er det en sammenheng mellom endometriose og cøliaki? Jeg har alvorlig endometriose og sliter med sterke smerter og har fått råd fra en lege i utlandet at jeg må slutte å spise gluten blant annet fordi den typen maten leder til betennelse. Kan man da få grunnstønad pga dette?

Maggie, 15. januar 2019 19:59

Nei, ingen sammenheng og ingen NAV-godkjent årsak til glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 16. januar 2019 19.43

Er havrekli-olje glutenfritt?

Hei. Jeg klarer altså ikke å finne ut: er havrekli-olje (uthevet skrift ) glutenfritt? ...

Hei. Jeg klarer altså ikke å finne ut: er havrekli-olje (uthevet skrift ) glutenfritt?

Linda , 15. januar 2019 15:34

Jeg finner ingen som faktisk har målt, men prinsipielt så er oljer proteinfrie og havrekli er laget fra havre som i utgangspunktet er glutenfritt (men havren kan forurenses med annet korn). Så dette kan du nok betrakte som glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 16. januar 2019 19.21

Kan jeg få grunnstønad ved lymfocytær kolitt?

God dag. Jeg er nylig blitt diagnostisert (ved koloskopi) med Mikroskopisk kolitt, type lymfocytær (Ikke cøliaki). Både gastroenterologen og fastlege har imidlertid anmerket at jeg ved endring av diett (glutenfritt kosthold) har greidd å stabilisere tilstanden uten medi...

God dag. Jeg er nylig blitt diagnostisert (ved koloskopi) med Mikroskopisk kolitt, type lymfocytær (Ikke cøliaki). Både gastroenterologen og fastlege har imidlertid anmerket at jeg ved endring av diett (glutenfritt kosthold) har greidd å stabilisere tilstanden uten medisinering, og at jeg bør fortsette med det - noe jeg selvfølgelig også selv kan underskrive på. Jeg vil søke grunnstønad, men er usikker på om jeg må redegjøre i detalj for merutgifter, eller om det i mitt tilfelle kan foretas et skjønn fra NAV i forhold til SIFO-satser. Og er jo spent på om jeg i det hele tatt kvalifiserer til å motta stønad. Fins det noen tilfeller av det i forhold til min diagnose? Tusen takk for svar/råd.

Torild, 15. januar 2019 14:27

Glutenfri diett er ikke en standard behandling for lymfocytær diett, men man har enkelttilfeller som degselv at glutenfritt kosthold hjelper. Dersom NAV skal godkjenne dette antar jeg de vil forlange å få behandlingsresponsen dokumentert enten med åpen eller blindet glutenprovokasjon og lege attesten må argumenter for at dette er en vitenskapelig dokumentert behandling for enkelttilfeller av lynfocytær kolitt. NAV er kronisk vanskelige og har lister med godkjente sykdommer de følger, der står nok ikke din tilstand oppført som godkjent for glutenfri kost så det blir nok en kamp.

Trond S. Halstensen, 16. januar 2019 19.15

Har dere et standard klagesvar til avslag på søknad om grunnstønad?

Søknaden din om grunnstønad av 10.07.18 er avslått. BEGRUNNELSE Vedtaket er gjort etter folketrygdloven paragraf 6-3, første ledd bokstav f. Det fremgår her at grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødv...

Søknaden din om grunnstønad av 10.07.18 er avslått. BEGRUNNELSE Vedtaket er gjort etter folketrygdloven paragraf 6-3, første ledd bokstav f. Det fremgår her at grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter på grunn av fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. I saker som gjelder matvareintoleranse/allergi er det et absolutt vilkår at diagnosen er fastsatt av spesialavdeling/poliklinikk eller av praktiserende spesialist med allergologisk kompetanse. KONKRET VURDERING Det er fremsatt krav om grunnstønad til dekning av ekstrautgifter til fordyret kosthold ved cøliaki. Du oppgir at du må spise glutenfritt, og at det påløper ekstrautgifter i forbindelse med diett. Det foreligger legeerklæring fra lege Martina Marion Richter-Plitt vedlagt utskrift og notat datert 05.06.18 fra sykehuset Telemark. Det er innhentet ytterligere medisinske opplysninger fra fastlege med analyseutskrifter. Det framgår at de medisinske opplysningene at det er foretatt gastroskopi og funn forenlig med cøliaki Marsh grad 1. Det er også gjort standard blodprøver med gentest som alle er negative. Det ble ikke påvist cøliaki. Sykdommen cøliaki diagnostiseres ved hjelp av sykehistorie, serologi (blodprøver) med påvisning av IgA antistoffer mot gliadin og gluten og anti-transglutaminase, eventuelt positiv endomyciumtest, og tynntarmsbiopsi med påvisning av karakteristiske forandringer i tarmslimhinnen er sentralt i diagnostikken av cøliaki. Utfra de medisinske opplysningen i saken er ikke funnene i samsvar med retningslinjene for cøliaki, og de medisinske vilkår for grunnstønad til fordyret kosthold er ikke oppfylt. Det er på dette grunnlaget krav om grunnstønad er avslått. ************************* Har dere et standard klagesvar?

Bente, 14. januar 2019 23:10

Nei, det har vi ikke, for dette må spesiallages i hver enkelt sak. Det er spesialisten på sykehuset (overlege/spesialist i gastroenterologis, trenger ikke spesialkompetanse innen allergologi (forstår ikke hvor NAV har det fra)) som har det siste ordet, men diagnosen må være satt på alminnelige medisinske kriterier. Marsh-I er en veldig uspesifikk forandring i tynntarmen så det alene gir ikke diagnosen cøliaki. Men her må sykehusavdelingen argumentere for hvorfor de likevel har satt diagnosen cøliaki, hvilken HLA-variant har du, og har du IgA mangel? (som forklaring på negativ IgA mot tTG/TG2). Så her må du tilbake til sykehuset og be om utskrift fra journalen / be om ny erklæring som inkluderer premissene for diagnosen. Klage uten tilleggsopplysninger vil nok ikke føre frem.

Trond S. Halstensen, 16. januar 2019 18.46

Når skal dette kuttet i grunnstønaden iverksettes?

Når skal dette kuttet i grunnstønaden iverksettes? ...

Når skal dette kuttet i grunnstønaden iverksettes?

Odd Hugo, 15. januar 2019 10:17

Dersom statsbudsjettet vedtas, fra 1. mars.

Trond S. Halstensen, 16. januar 2019 19.02

Synes det er vanskelig å akseptere cøliakidiagnosen

Hei! Nylig blitt diagnostisert med cøliaki (ca 2 uker siden) etter en gastroskopi-undersøkelse i fjor. Jeg føler meg barnslig som sier det, men jeg synes dette er vanskelig å akseptere. Jeg lurte på om det er noen mulighet for at gastroskopien har vist feil? Kan det ...

Hei! Nylig blitt diagnostisert med cøliaki (ca 2 uker siden) etter en gastroskopi-undersøkelse i fjor. Jeg føler meg barnslig som sier det, men jeg synes dette er vanskelig å akseptere. Jeg lurte på om det er noen mulighet for at gastroskopien har vist feil? Kan det være at jeg har irritabel tarm, en ubehandlet mageinfeksjon, eller noe lignende isteden?

Christoffer J., 13. januar 2019 10:52

Forstår det er vanskelig å akseptere, men det pleier å gå greit. Det er mer enn bare biopsien som viser om du har cøliaki. Du skal ha den "riktige" vevstypen (HLA DQ2.5 eller DQ8), som oftest har du også forhøyede IgA-autoantistoffer mot et enzym (IgA mot vevs-transglutaminasen (tTG) = Transglutaminase-2 (TG2)). Dette sammen med klare forandringer på tynntarmsbiopsien din er diagnostisk for cøliaki. Har du dette så har du nok cøliaki (selv om du ikke reagerer akutt med mage-tarm vondt på melmat).

Trond S. Halstensen, 16. januar 2019 18.27

Er hydrolisert hveteprotein glutenfritt?

Hei. Jeg havnet i en diskusjon på nett om hvorvidt "hydrolisert hveteprotein", hvor ordet hveteprotein var uthevet, på ingredienslisten til en brun saus var glutenfri eller ei. Jeg mener at den er det, andre mener at det er den ikke. I mitt hode er hvetegluten et hveteprotein, ...

Hei. Jeg havnet i en diskusjon på nett om hvorvidt "hydrolisert hveteprotein", hvor ordet hveteprotein var uthevet, på ingredienslisten til en brun saus var glutenfri eller ei. Jeg mener at den er det, andre mener at det er den ikke. I mitt hode er hvetegluten et hveteprotein, og siden hvetegluten da blir brutt ned ved hydrolysering, så tolker jeg det som at "hydrolysert hveteprotein" er å anse som glutenfritt på lik linje med "hydrolysert hvetegluten". Hva sier spesialisten? Og kan du si noe om hvetegluten kontra hveteprotein?

Ranja, 10. januar 2019 19:08

Hvetegluten er en hovedkomponent av hveteprotein. Fullstendig hydrolysert protein (og gluten) er nedbrutt, problemet er graden av hydrolysering. Det er uvisst hvor hydrolysert hveteproteinet (gluten) i sausen, ofte er det ulik hydrolyseringsgrad og da vil ikke produsenten garantere for at produktet er glutenfritt. Men, og her kommer en visst grad av sjønn inn i bildet. Glutenfritt er definert som < 20 mg gluten pr Kg eller liter ferdig produkt. Man har til og med en lav-gluten grense som er egnet til cøliakere som har 100 mg gluten pr kg/liter ferdig vare, den såkalte lav.gluten grensen. Hvor mye reaktive gluten rester er det i en saus som har bruk hydrolysert hveteprotein som smaksforsterker, etter at man har tilsatt vannet? Da hadde det vært fint om produsenten oppga hvor mye hydrolysert hvete det var i produktet så kunne man i det minste gjøre en teoretisk overveielse om sannsynligheten for at det var > 100 mg gluten pr liter saus (eller >20 mg/liter om man går på strikt glutenfri kost). Siden ingen vet hvor mye gluten-peptid reaktivitet det er igjen etter hydrolyseringen, så har man valgt å være på den sikre siden og betraktet dette som et glutenholdig produkt.

Trond S. Halstensen, 16. januar 2019 18.13

Trenger hjelp til å lese av prøveresultatene til døtrene mine

Hei. Jeg har diabetes og cøliaki og har nylig tatt blodprøver av mine to døtre. Fikk svar i posten idag som viste at begge var negative på DQ8. Den yngste var positiv på DQ2. Den eldste var postitiv på DQB1*02 (dette står det ingenting om hos den yngste)....

Hei. Jeg har diabetes og cøliaki og har nylig tatt blodprøver av mine to døtre. Fikk svar i posten idag som viste at begge var negative på DQ8. Den yngste var positiv på DQ2. Den eldste var postitiv på DQB1*02 (dette står det ingenting om hos den yngste). Jeg lurer veldig på hva resultatene betyr. Har fra tidligere hørt at DQ8 er den vevstypen som er mest relatert til diabetes, stemmer dette? Veldig glad for hjelp! Mvh Ragnhild

Ragnhild, 9. januar 2019 15:58

HLA-DQ2 er cøliaki-vevstypen som primært er assossiert med økt risiko for å få cøliaki. DQ8 kan man ha, og ennå mer uvanlig, man kan få cøliaki ved bare å ha den ene kjeden av to - den som også DQ2 har, det som da heter DQB1*02 (med da en annen alfakjede). Diabetes er mest assossiert med kombinasjonen av HLA-DQ2 og HLA-DQ8 (altså veldig mange IDDM/diabetes pasienter har akkurat denne kombinasjonen, begge HLA-DQ molekylene). Men uansett hvilken vevstype man har så vil >90% av de med den riktige vevstypen være friske, ikke-cøliakere. Så risikoen for å ha cøliaki fordi man har den nødvendige, men ikke tilstrekkelige faktoren, er ikke så veldig høy.

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 19.47

Blir forvirret av motstridende anbefalinger angående glutenholdig mat før undersøkelse

Hei! Jeg har siden 2014 spist glutenfritt etter å ha prøvd ut det i forbindelse med langvarige mageproblemer. Det ble ikke testet for cøliaki før jeg sluttet med gluten, og det fristet lite å begynne med dette igjen når problemene forsvant ved å ikke spis...

Hei! Jeg har siden 2014 spist glutenfritt etter å ha prøvd ut det i forbindelse med langvarige mageproblemer. Det ble ikke testet for cøliaki før jeg sluttet med gluten, og det fristet lite å begynne med dette igjen når problemene forsvant ved å ikke spise det. Nå skal jeg testes for dette likevel og har derfor begynt med glutenholdig kost igjen. Men informasjonen jeg har fått forskjellige steder er så forvirrende! 1. info (fra sykehus): Jeg må spise gluten i fire uker minimum (men ikke mer enn et knekkebrød daglig) og ta en blodprøve som nesten alltid påviser om det er cøliaki. 2. info (fra legekontoret): Det holder med to uker med glutenholdig kost, en blodprøve vil stort sett uten unntak vise om det er cøliaki (de trodde et knekkebrød daglig var mer enn nok). 3. info jeg har funnet på siden her: Man må spise gluten i seks uker, og blodprøven viser bare cøliaki i 90 % av tilfellene (og man må spise minimum to brødskiver om dagen med gluten). Hva stemmer egentlig? Mvh Iselin

Iselin, 9. januar 2019 12:39

Forstår forvirringen. Mye av misforståelsen skyldes muligens at det er så stor variasjon for hvor mye som skal til før en cøliaki reaktiveres/blir synlig på biopsi. Jeg bruker overlege professor Knut Lundin (RH) sitt hovedråd i denne sammenhengen: minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man kan forvente å se endringer i tarmen. Ofte kan det ta lengere tid og da fortsetter man på gluten til eventuell blodprøver blir positive. Noen få forblir blodprøve negative, på tross av store cøliakiendringer i tarmen, men dette er ikke så mange. Desto mer gluten, desto raskere syk. Speltbrød er glutenholdig nok om det er lettere å spise det, og så kan man spise mye spagetti/pizzza/boller etc. i tillegg. Ett lite knekkebrød om dagen ville jeg ikke forvente å kunne reaktivere sykdommen tydelig nok til at man finner de endringene man leter etter i biopsien, avhengig av hvor lenge man hadde spist glutenfritt, for om endringene fortsatt var der i tarmen så spiller det nesten ikke noe rolle hvor mye gluten man spiser i hvor lang tid før en biopsi - tarmendringene har være der hele tiden. Men det vet man jo ikke, så derfor tar man utgangspunkt i at man hadde blitt helt frisk fra sin cøliaki på GFD og nå skal reaktivere sykdommen fra bunnen av, og det tar tid og det kan kreve en del gluten for å få systemet igang. Derfor minimum 2 brødskiver og minimum 6 uker.

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 19.36

Datteren min på 2 år sliter mye med magen - bør vi sjekke henne for cøliaki?

Hei. Jeg har en datter på snart 2 år som forsåvidt har en fin vekt og er «frisk og rask» for det meste. Hun har hele livet hatt ganske god matlyst og «problemet» frem til den siste tiden har vel helst vert å passe på at hun ikke spiser for mye ma...

Hei. Jeg har en datter på snart 2 år som forsåvidt har en fin vekt og er «frisk og rask» for det meste. Hun har hele livet hatt ganske god matlyst og «problemet» frem til den siste tiden har vel helst vert å passe på at hun ikke spiser for mye mat. (Men fra hun var 8-9mnd gammel har hun hatt en del plager med gjentagende øre og halsplager/infeksjoner - vært til utredning hos ØNH som mener dette er noe hun vil vokse av seg.) Men helt fra vi begynte å gi henne fast føde har hun ofte hatt perioder der hun har litt bløt avføring og noen ganger diaré. I starten tenkte vi at det var å forvente med en liten mage som skulle venne seg til mye ny mat, så kom det seg vel litt følte vi.. Så introduserte vi kumelk rundt 1års alder som var i april 2018.. og hun fikk da tilbakevendende løs mage, på grensen til diaré. Tenkte noen ganger det var starten på omgangssyke selv om det ikke var noe som «gikk» i omgangskretsen. Så ble magen noe bedre igjen men til sommeren så hadde hun diaré-runder 3 ganger uten at andre rundt fikk dette, og hun fikk veldig vegring mot brødmat og nektet å spise noe særlig av dette på ca 2 mnd. Så ble magen «ok» igjen, dvs. tilbake til tidvis løs avføring men ikke direkte unormal likevel... frem til oktober da hadde vi 2 runder med omgangssyke i hjemmet - (dette var nok av den smittsomme varianten.. der alt man spiser går rett igjennom og gir hyppige tømninger) men hun fikk også diaré en gang i november og 2 ganger i desember men bare en tømming her og en tømming der - og ellers tidvis løs avføring. I starten av desember fikk hun en ny runde med vegring mot brødmat - særlig da brødskiver, og slik er det enda. Hun hadde også nå skikkelig diaré - 1 tømming søndag, 2 på mandag med 7 timers mellomrom og 1 igjen ikveld, men almenntilstand er normal - litt urolig søvn pga luft og spiser greit bare ikke brødmat.. kan også nevne at hun har atopisk eksem men også utslett av ukjent årsak som kommer og går da særlig i ansiktet og på magen som almennlege mener bare er «eksem eller slik små barn får» og at det nok ikke har sammenheng med allergi/intoleranser. Jeg har selv  cøliaki - diagnostisert da jeg var 10 mnd. Tror du at min datter også bør utredes for cøliaki, eller burde hun vært mer plaget/vektnedgang osv? Eventuelt andre ting du tenker vi burde undersøke - eller er det faktisk bare slik «det er» å ha en 2 åring? Jeg er eneste med påvist cøliaki i familien, men vi har flere allergier i familien som feks. melkeproteinallergi hos mine nevøer og min far og søster har irritabel tarm - påvist i voksen alder om det er av betydning.

Frøydis, 8. januar 2019 22:53

Jeg kan nok ikke diagnostisere din datter over nettet, dette er en typisk oppgave for fastlegen hennes. Men du vet sikkert hvor vanskelig det er å diagnostisere små barn med cølaki, da blodprøvene ofte er negative. I tillegg så avstår hun fra å spise brødskiver så hun lever i praksis på en lav-gluten diett (?). Selvsagt kan hun ha cøliaki, men hva skal man gjøre om hun i praksis nesten ikke spiser brødmat så er det enda vanskligere å diagnostisere dette. I tillegg kommer du inn på problemet med kumelk-allergier/intoleranser, som er veldig vanlig hos barn, så muligens er det her du bør redusere inntaket først. Men igjen dette er en typisk oppfølgningsoppgave for legen hennes som jeg synes bør være involvert/infomert dersom du gjør endringer i dietten hennes. Ved negative blodprøver, kun mage-tarm plager så venter man ofte til andre tegn på dårlig tarmfunksjon som jernmangel før man legger disse barna i narkose for å ta tynntarmsbiopsier av dem. 

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 19.23

Jeg tåler ikke egg

Jeg tåler ikke egg ...

Jeg tåler ikke egg

Dan the man, 8. januar 2019 15:40

Egg er kjent for å gi eggeallergi. Det er noe helt annet enn cøliaki som skyldes reaksjon på gluten i kornsortene hvete, bygg og rug.

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 19.16

Hva er cøliaki?

Hva er cøliaki? ...

Hva er cøliaki?

Daniel, 8. januar 2019 15:39

Tror nok deg ligger utenfor cøliaki-nettpratens rammer å fortelle om hva cøliaki er: Jeg anbefaler deg å lese om cøliaki her: https://www.ncf.no/hva-er-coliaki

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 19.08

Kostholdsråd ved uhell

Min datter på 9 år med cøliakidiagnose (siden 6 års alder) fikk ved et uhell servert glutenholdig sandwich på restaurant. Dette resulterte i sterke magesmerter og oppkast med mye slim. Har du noen tips til næringsholdig og betennelsesdempende mat man kan spise ve...

Min datter på 9 år med cøliakidiagnose (siden 6 års alder) fikk ved et uhell servert glutenholdig sandwich på restaurant. Dette resulterte i sterke magesmerter og oppkast med mye slim. Har du noen tips til næringsholdig og betennelsesdempende mat man kan spise ved uhell med inntak av gluten? Jeg finner svært få forskningsbaserte råd på hva man kan gjøre når uhellet først har vært ute. På forhånd takk for svar!

Line, 8. januar 2019 11:45

Det finnes lite råd der ute fordi det er ingen som har kunnet undersøke dette på en forsvarlig vitenskapelig måte. Når reaksjonen setter igang så er det for sent, og det som måtte være igjen i magesekken tømmes ut ved oppkast, som er kroppens beste måte å bli kvitt maten/gluten på. Det er veldig stor variasjon i hvordan man reagerer på slike uhell, så det er lite systematiske råd å gi, utover å lære seg å være forsiktig "the hard way". De glutennedbrytende enzymene vil også komme inn for sent så nei, jeg har ingen gode vitenskaplige råd til deg.

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 19.10

Har regjeringens ønske om reduksjon av vår stønad blitt vedtatt/gått gjennom?

Hei. Finner ikke noe om dette på nett, så spør her; har regjeringens ønske om reduksjon av vår stønad blitt vedtatt/gått gjennom? I såfall når trer den i kraft? Evt hva skjer videre? Hilsen Jenny ...

Hei. Finner ikke noe om dette på nett, så spør her; har regjeringens ønske om reduksjon av vår stønad blitt vedtatt/gått gjennom? I såfall når trer den i kraft? Evt hva skjer videre? Hilsen Jenny

Jenny, 8. januar 2019 09:33

Forslaget er ennå ikke vedtatt (det er regjeringsforhandlinger som går nå), men det vil eventuelt bli gjeldene fra 1 mars 2019:

Klippet fra departementet: (https://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2019/Statsbudsjettet-fra-A-til-A/Grunnstonad)

Stønad til glutenfritt kosthold

Det foreslås endringer i grunnstønad til personer som har ekstrautgifter til glutenfritt kosthold. Disse får i dag grunnstønad etter sats 4, som utgjør 23 988 kroner per år (foreslås endret til 24 252 kroner per år fra 1. januar 2019).

Det er nesten 20 år siden glutenallergikere fikk estimert merkostnad til fordyret kosthold til å tilsvare sats 4. Siden den gang har tilbudet i matbutikkene økt for glutenfrie produkter, og prisene har falt. Beregninger som Arbeids- og sosialdepartementet har fått utført viser at den årlige ekstrakostnaden til glutenfritt kosthold i snitt er på 7 860 kroner. Det viser at det faktiske kostnadsnivået er betydelig lavere enn stønaden som har blitt gitt, og gir grunnlag for å redusere satsen for grunnstønad til personer som har ekstrautgifter til glutenfritt kosthold som følge av cøliaki fra sats 4 til sats 1. Sats 1 utgjør 8 136 kroner per år (foreslås endret til 8 232 kroner per år fra 1. januar 2019). Endringen iverksettes 1. mars 2019.

Fra samme tidspunkt gjennomføres også en endring i praksis ved at grunnstønad til personer med non-cøliaki glutenintoleranse opphører. Ifølge gjeldende praksis har personer med non-cøliaki glutenintoleranse vært ansett for å oppfylle vilkårene for grunnstønad til fordyret kosthold. Medisinske fagmiljøer mener at non-cøliaki glutensensitivitet ikke kan anses som en sykdom som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, noe som er en forutsetning for å motta grunnstønad til fordyret kosthold.

 

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 18.55

Har jeg IBS eller non-cøliaki?

Hei! Jeg har i lang tid hatt plager med magen. Etter utredning leser jeg i epikrise at jeg har diagnosen "K.52.2 Allergisk og diettbetinget gastroenteritt og kolitt". Er dette det samme som IBS? Kan ikke lese noe om IBS i mine papirer. Jeg er satt på en lav-FODMAP diett. Dette har av...

Hei! Jeg har i lang tid hatt plager med magen. Etter utredning leser jeg i epikrise at jeg har diagnosen "K.52.2 Allergisk og diettbetinget gastroenteritt og kolitt". Er dette det samme som IBS? Kan ikke lese noe om IBS i mine papirer. Jeg er satt på en lav-FODMAP diett. Dette har avhjulpet mine plager med 99%. Og denne dietten er som kjent for IBS, derfor undres jeg over hvorfor ikke mine papirer nevner denne. Jeg gjennomførte rett før jul i tillegg en blindet dobbel provokasjonstest. En uke med muffins, så pause, deretter en ny uke med muffins. Jeg reagerte på perioden med tilsatt gluten med ubehag i mage, bla. forstyrret avføringsmønster men også eksemtilstander oppstod. Testen ble gjennomført ved Gastromedisinsk avdeling, OUS. Jeg spiser glutenfritt og følger forøvrig en noe streng lav-FODMAP med noen unntak. Dette avhjelper meg stort. Ekstrautgifter finner sted. Uansett: K52.2, er dette samme lidelse som IBS? Eller har jeg en non-cøliaki? Følger man en lav-FODMAP diett ved non-cøliaki? Kan jeg på bakgrunn av blindet provakasjonstest søke noen form for stønad hos NAV? Utløser i så fall diagnosen IBS el. K52.2 rettigheter til stønad? På forhånd takk for en liten oppklaring.

Andreas, 7. januar 2019 19:37

Jeg kan nesten ikke svare for OUS, så jeg anbefaler deg å henvende deg til dem for klargjøring: K52.2 er ikke det samme som IBS (K58), så det er mulig du har andre allergiske tilleggsplager, men fra din reaksjon på lav-FODMAP diet så kan det virke som om dette er hovedårsaken til plagene dine (om du ikke har fjernet mye annet fra maten også). Hverken K52.2 eller K58 utløser noen automatisk grunnstønad fra NAV. Om de mener du har en ikke-cøliakisk glutensensitivitet så vil dette kunne utløse grunnstønad fra NAV, men da må du ha en spesialisterklæring fra OUS som henviser til at man har diagnostisert deg med "blindet" glutenprovokasjon, slik NAV nå har krevd.

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 18.47

Klikk på logoene for mer info