Arkiv

Resultat: (1000) viser 201 - 220

Har jeg rett på stønad når jeg ikke tåler gluten og melk?

Jeg tåler ikke glutenholdig mat, og tåler ikke vanlig melk, smør ost, osv. Dette blir dyrt i lengden, da jeg har måttet kjøpe dyr mat for å ha noe å spise. Har jeg rett på ekstra støtte til dette, da jeg kun har trygd? Håper p&...

Jeg tåler ikke glutenholdig mat, og tåler ikke vanlig melk, smør ost, osv. Dette blir dyrt i lengden, da jeg har måttet kjøpe dyr mat for å ha noe å spise. Har jeg rett på ekstra støtte til dette, da jeg kun har trygd? Håper på svar om mine rettigheter. Ingrid.

Ingrid, 31. januar 2019 13:34

NAV er veldig strenge på dette. Dersom du skal få støtte for fordyrende kosthold må diagnosen være stilt hos en relevant spesialist, sykdommen må være objektiv påvisbar og kosten må være nødvendig. Det er helt avhengig av hva du tåler og ikke tåler av mat og hvorfor du ikke tåler det. Egen subjektive opplevelse av at man ikke tåler endel matvarer uten objektive diagnostiske kriterier er ikke nok.

Trond S. Halstensen, 06. februar 2019 18.27

Er det sammenheng mellom nivå på hvite blodceller og cøliaki?

Hei. Jeg lurer på om det er en sammenheng mellom nivå på hvite blodceller og cøliaki? Jeg har lavt nivå av hvite blodceller og har hatt det hver gang jeg har blitt testet fra den tiden jeg fikk diagnosen cøliaki. Jeg har spist glutenfritt siden jeg ble diagnosti...

Hei. Jeg lurer på om det er en sammenheng mellom nivå på hvite blodceller og cøliaki? Jeg har lavt nivå av hvite blodceller og har hatt det hver gang jeg har blitt testet fra den tiden jeg fikk diagnosen cøliaki. Jeg har spist glutenfritt siden jeg ble diagnostisert i august 2018. Jeg er også i perioder veldig tørst selv om jeg drikker mye vann og lurer på om det kan ha en sammenheng med cøliaki? Jeg har hørt at noen blir veldig tørste når de har fått i seg gluten. Mvh. Tale

Tale, 30. januar 2019 20:30

Nei, det er ingen kjent sammenheng mellom lave antall hvite blodceller og cøliaki. Cøliaki gir ikke unormalt mye tørste (men sukkersyke/diabetes kan gi det), så dette bør du ta opp med legen din som kan undersøke deg og finne ut om tørsten din representerer en sykdom eller ikke.

Trond S. Halstensen, 06. februar 2019 18.24

Hvordan foregår glutenprovokasjon?

Hei. Hvordan foregår et sånn glutenprovaksjons-opplegg? Jeg skal trolig gjennom det. Er det noe man får med seg hjem eller bor man på sykehus? Takk for svar. ...

Hei. Hvordan foregår et sånn glutenprovaksjons-opplegg? Jeg skal trolig gjennom det. Er det noe man får med seg hjem eller bor man på sykehus? Takk for svar.

Anonym, 30. januar 2019 16:26

Trolig er det muffins-provokasjon du skal igjennom, og da får du en melblanding med deg hjem som du baker ut selv, men du vet ikke hvilken pakke som inneholder gluten og hvilken som er glutenfritt (pakkene har ulike numre). Dette vil du bli informert om på sykehuset.

Trond S. Halstensen, 06. februar 2019 18.20

kaia, 26.Jan 2019 15:10

Hei. Jeg er 31 år og fikk påvist cøliaki for 3 år siden. Nå har jeg en datter som er 13 mnd, og lurer på når og hvordan hun kan testes for cøliaki? Jeg gir henne gjerne "gluten-skiver" til lunsj, men vet ikke hvor mye og hvor lenge hun b&os...

Hei. Jeg er 31 år og fikk påvist cøliaki for 3 år siden. Nå har jeg en datter som er 13 mnd, og lurer på når og hvordan hun kan testes for cøliaki? Jeg gir henne gjerne "gluten-skiver" til lunsj, men vet ikke hvor mye og hvor lenge hun bør fortsette å spise gluten før det eventuelt bør gjøres en test?

kaia, 26.Jan 2019 15:10

Barn under 3-4 år har ofte ikke antistoffer i blodet selv om de er cøliakisyke, ca 50% av 2 åringene er f.eks negative på "cøliakitesten", selvom de har cøliaki. De aller fleste barn av foreldre med cøliaki får ikke cøliaki (>85% er friske), så her må ulempen ved å ta prøver, muligheten for riktig diagnose og plager som kan tyde på cøliaki veies opp mot hverandre. Vi anbefaler at barna til cøliakere spiser vanlig mengde hvetemelsbasert mat og minimum 2 brødskiver/dag. Får de plager så kan legen hennes vurdere om man skal gå videre med diagnostiske tester.

Trond S. Halstensen,

Reka, 25.Jan 2019 14:28

Jeg er en utlending som bor og jobber i Norge. Jeg er dekket av det norske trygdesystemet. Jeg har cøliaki og har blitt diagnostisert i Ungarn og min medisinske utredning er på ungarsk. For å søke støtte fra NAV, trenger man i utgangspunktet bare fylle inn navnet p&a...

Jeg er en utlending som bor og jobber i Norge. Jeg er dekket av det norske trygdesystemet. Jeg har cøliaki og har blitt diagnostisert i Ungarn og min medisinske utredning er på ungarsk. For å søke støtte fra NAV, trenger man i utgangspunktet bare fylle inn navnet på diagnostiserende lege og altså ikke å sende inn en medisinsk utredning. Betyr dette at jeg trenger en lege i Norge som bekrefter sykdommen min, eller holder rapporten fra Ungarn? Og trenger jeg i så fall å få oversatt min medisinske rapport? Ettersom cøliaki bare kan diagnostiseres hvis noen spiser gluten, vil jeg om mulig unngå en ny test. Dersom jeg trenger en norsk undersøkelse/rapport, må jeg da gå til min fastlege først for å få henvendelse til spesialist? Jeg håper du kan svare på dette. jeg tror svaret vil være nyttig for mange i min situasjon.

Reka, 25.Jan 2019 14:28

Beklager forsinke svar. Du må få en oversettelse av epikrisen/legeattesten fra din ungarske lege som inkluderer hvordan diagnosen ble satt. Diagnosen skal være satt av en spesialist/overlege på sykehus. Litt avhengig av hvordan din diagnose ble satt, så kan du enten sende inn originalpapirene sammen med en godkjent oversettelse (stemplet) og/eller gå via din lege som kan bekrefte at diagnosen er satt etter vanlige medisinske diagnostiske kriterier, og at diagnosen er satt av en relevant spesialist i indremedisin/gastroenterologi (eller barnelege om du fikk diagnosen før fylte 18 år). Nav vil også kunne hjelpe deg dersom du henvender deg til dem med det samme spørsmålet.

Trond S. Halstensen,

Er det gluten i ingrediensen havreblomst?

Er det gluten i ingrediensen havreblomst, ofte brukt i te? ...

Er det gluten i ingrediensen havreblomst, ofte brukt i te?

Bente, 30. januar 2019 12:32

Havre er glutenfritt, så da er nok havreblomsten også glutenfri

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 19.32

Anders Honstad, 30.Jan 2019 12:27

Hei Trond , fikk du svar/konklusjon på tidliger spørsmål om byggmalt i Freia konfekter ? Trond svarer Ja, jeg har forespurt dem og det de foreløpig kunne opplyse var vel at "spor av" merking ikke hadde mer enn 50ppm gluten så det går under "lav gl...

Hei Trond , fikk du svar/konklusjon på tidliger spørsmål om byggmalt i Freia konfekter ? Trond svarer Ja, jeg har forespurt dem og det de foreløpig kunne opplyse var vel at "spor av" merking ikke hadde mer enn 50ppm gluten så det går under "lav gluten" grensen. Så får vi håpe at malten også kan testes. Men uansett, så kan det ikke bli så mye av malten i et måltid (man spiser ikke bare konfekt), at tilblandet en middag så må en konfektbit tilføre maten nesten ubetydelig mengder "farlig" gluten (Hordein). Men vi får se hva de sier. Jeg skal sende ut svaret når Freia svarer. Trond S. Halstensen, 14. februar 2018 19.07

Anders Honstad, 30.Jan 2019 12:27

Takk for påmindelsen, da skal jeg henvende meg til Freia på nytt siden jeg ikke hørte noe mer.

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 19.31

Sprikende anbefalinger fra legene på hva jeg kan spise

Hei Jeg har nylig vært til undersøkelse for å finne ut om jeg har cøliaki. Dette fordi min søster har nylig fått stilt diagnosen. Blodprøven som jeg tok hos legen, viste høye verdier som antydet cøliaki. Jeg tok derfor blodprøver for...

Hei Jeg har nylig vært til undersøkelse for å finne ut om jeg har cøliaki. Dette fordi min søster har nylig fått stilt diagnosen. Blodprøven som jeg tok hos legen, viste høye verdier som antydet cøliaki. Jeg tok derfor blodprøver for å se på vitaminer/jern ++. De var normale. Gastroskopiundersøkelsen viste at det ikke var noen patologiske forandringer. Jeg har ikke vært plaget med trøtthet, eller mageproblemer (som jeg har tenkt over iallefall). Etter disse undersøkelsene har jeg fått sprikende anbefalinger fra legene. Noen sier jeg bør spise glutenfritt basert på utslagene på den første blodprøven. Noen mener jeg ikke trenger det, ettersom gastroskopien viste at jeg ikke har cøliaki. Jeg er veldig forvirret. Hva vil det si at jeg ikke har cøliaki, sett i lys av at blodprøven gav høyt utslag på antistoffer? Jeg har også blitt anbefalt å ta nye blodprøver hvert annet år. Hva skal det kunne vise? Jeg er ikke interessert i å ta gastroskopi hvert annet år, for det var virkelig en grusom opplevelse. Hvordan ville du anbefalt meg å forholde meg til gluten? Vil til slutt nevne at fastlegen min først anbefalte meg å ikke undersøke om jeg hadde cøliaki, ettersom jeg ikke hadde symptomer. Han mente det var bedre å ikke vite det da, så jeg kunne spise normalt..

Elisabeth , 30. januar 2019 10:27

Det er alltid best å vite, glutenfri kost er uansett ikke så spesiell i disse dager og hadde du hatt cøliaki så hadde du nok merket forskjellen når du gikk over til GFD. Det er vanskelig for meg å vurdere situasjonen din uten detaljkunnskap om hvilke blodprøver vi snakker.om. En mulig måte å løse dette på er å spise så mye hvete-basert mat du kunne drømme om (her gjelder det pizza, spaghetti, boller etc.), og eventuelt ta nye blodprøver om et til to år om du ikke merker noe endringer. Blir du ikke syk av det vel så har du ikke cøliaki og kan spise fritt. Det at alle vitaminer etc. er normale inkludert jern, sier egentlig lite. Hadde du hatt jern-mangel så hadde det muligens kunnet ha betydning, men mange cøliakere har ikke så kraftige forandringer i tynntarmen at de får feil-ernæring.

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 19.23

Hvor mange år bør vi vente før vi tar neste blodprøve?

Hei! Jeg har to spørsmål: 1. Jeg ble diagnostisert med cøliaki (marsh 3c) for tre måneder siden, hadde få symptomer (mest oppblåsthet) men merker allerede litt forbedring av energinivå/mage. Spesialisten som tok gastroskopien ba meg ta kontroll-blodpr&osla...

Hei! Jeg har to spørsmål: 1. Jeg ble diagnostisert med cøliaki (marsh 3c) for tre måneder siden, hadde få symptomer (mest oppblåsthet) men merker allerede litt forbedring av energinivå/mage. Spesialisten som tok gastroskopien ba meg ta kontroll-blodprøve hos fastlegen etter 3 mnd, som altså er nå. I det siste har jeg lest flere steder, inkl her på nettsiden, at blodprøve anbefales etter et år. Jeg føler ikke ellers behov for oppfølging hos fastlegen, men er selvsagt spent på om forbedringen er synlig på blodprøvene, som en bekreftelse på at jeg gjør ting riktig. Samtidig er det jo ikke noe poeng å ta det hvis det er for tidlig til å se endring nå. 2. Min yngste sønn (5,5 år) har samme vevstype som meg, men ikke tegn til aktiv cøliaki. Fastlegen ba oss redusere gluten i dietten hans, men siden har jeg fått kontrabeskjed både på cøliakikurs på Ahus og fra bekjente som har cøliaki i familien. Ville derfor bare få bekreftet at vi ikke skal redusere gluteninntaket hans, siden vi vel da heller ikke vil oppdage det hvis han utvikler cøliaki? Hvor mange år bør vi vente før vi tar neste blodprøve?

Anja, 30. januar 2019 10:21

3 mnd kontroll er en sikkerhetskontroll for å høre om alt går greit. I tillegg kan det ha vært mangeltilstander som man undersøker om har bedret seg (IgA mot tTG faller, ernæringen bedrer seg ved at eventuelle mangler på jern, B12, folinsyre, D-vitamin etc, er i ferd med å normaliseres). Kontrollen har vel som formål å sikre at alle som er blitt fortalt de har cøliaki, kommer seg over på glutenfri diett, og at alt går den riktige veien. Legen har også nytte av en slik oppfølgningskonsultasjon så man vet at det går den riktige veien. Man kan i tillegg ta en ett års kontroll for å se etter fallet i autoantistoffer mot tTG/TG2 som igjen bekrefter at dietten gir ønsket effekt. Det er ingen grunn til å redusere gluteninnholdet i kosten til sønnen din, >90% av barna av en cøliakiforeldre får ikke cøliaki. Dersom han skulle være så uheldig er det beste at han blir såpass plaget at man ikke er i tvil om diagnosen.

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 19.11

DH - bør jeg kutte ut fisk 100% til jeg er symptomfri?

Hei. Jeg har levd 100% glutenfritt i et halvt år etter at jeg fikk DH-diagnose. Jeg har ikke kuttet ut fisk 100% fordi jeg er engstelig for mangelsykdommer knyttet til dette. Bør jeg kutte ut fisk 100% til jeg er symptomfri? Bør jeg ta noen spesielle forholdsregler i denne p...

Hei. Jeg har levd 100% glutenfritt i et halvt år etter at jeg fikk DH-diagnose. Jeg har ikke kuttet ut fisk 100% fordi jeg er engstelig for mangelsykdommer knyttet til dette. Bør jeg kutte ut fisk 100% til jeg er symptomfri? Bør jeg ta noen spesielle forholdsregler i denne perioden?

Bente, 30. januar 2019 10:17

Det er jod i saltvannsfisk som er problemet, ikke fisk generelt (ferskvannsfisk skulle gå greit), og følsomheten er veldig individuell. Dersom du ikke reagerer på små mengder saltvannsfisk så kan du spise det, det er ikke farlig kun veldig plagsomt om du får et DH-utbrudd. Du må regne med å spise GFD i lang tid, mange år før du blir helt kvitt DH-din, og da kan du også spise jod-inneholdende mat igjen som saltvannsfisk (når du er blitt frisk, tar ofte 5-7 år). Det er ingen andre forholdsregler enn å være gluten og jod-fri. Bruk anfallsmedisinenen Dapson med forsiktighet.

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 19.06

Hva er Mikroskopisk kolitt?

Hva er Mikroskopisk kolitt? Jeg tok influensavaksine i oktober. Samme kveld merket jeg at noe var galt med magen. Fastlegen skjønte ikke hva det var og sendte inn den ene prøven etter den andre, helt til jeg ga beskjed om at nå vil jeg til en spesialist. Spesialisten mente at jeg...

Hva er Mikroskopisk kolitt? Jeg tok influensavaksine i oktober. Samme kveld merket jeg at noe var galt med magen. Fastlegen skjønte ikke hva det var og sendte inn den ene prøven etter den andre, helt til jeg ga beskjed om at nå vil jeg til en spesialist. Spesialisten mente at jeg hadde fått noe som heter Mikroskopisk kolitt, og at denne sykdommen ble trigget/utløst av influensavaksinen. Jeg fikk også et skriv som sa at Mikroskopisk kolitt rammer så mange som 25% av de som har cøliaki. Dette var helt nytt for meg. Nå har jeg hatt plager i 3 måneder, og begynner på en tablettkur som skal vare i 2 måneder. Forhåpentligvis blir dette bra til slutt. Kan du skrive litt om mikroskopisk kolitt og cøliaki? Stemmer det at influensavaksinen kan utløse denne sykdommen?

Anonym, 30. januar 2019 10:01

Mikroskopisk kolitt (også kalt lymfocytær kolitt som kan utvikle seg til kollagen kolitt) er en merkelig inflammatorisk tilstand i tykktarmen hvor overflate-cellelaget har altfor mange T-celler i seg, slik man også ser det ved cøliaki i tynntarmen. Men i motsetning til tynntarmens intraepiteliale lymfocytose ved cøliaki så blir ikke mikroskopisk kolitt bedre av glutenfri kost. Ca 6 % av de med mikroskopisk kolitt har også cøliaki, og tilsvarende 25-30 % av cøliakere har mikroskopisk kolitt på tykktarmsbiopsier ved at man kan observere flere intraepiteliale T-celler i tykktarmsepitelet enn normalt. Det betyr ikke at 25-30 % av cøliakere har den kliniske sykdommen mikroskopisk kolitt, men at de har en høyere risiko for å få dette. Symptomene ved mikroskopisk kolitt er hyppige vanntynne diareer (skal være >3 om dagen i aktiv fase, ofte 10-15 ganger pr dag). Det fnnes behandling med immundempende midler og tilstanden er mer plagsom enn farlig. Man kan lese mer om dette her: https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&ved=2ahUKEwjJ1f7uiJbgAhUih6YKHWMjCcQQFjABegQIBRAC&url=https%3A%2F%2Fwww.lmfnorge.no%2FAdmin%2FPublic%2FDWSDownload.aspx%3FFile%3D%252FFiles%252FFiles%252FLMF_18_Mikroskopisk_kolitt_brosjyre.pdf&usg=AOvVaw0CEKKeemmIsp_pDmC-jwIo

Dersom man som cøliaker får vandig diarerer selvom man spiser glutenfritt så er dette en av årsakene man bør få undersøkt da det finnes effektiv behandling. Det er ingen holdepunkter for at vaksiner generelt  eller influensa vaksine spesielt utløser dette, da er det mer kjent at medikamenter som magesår/syredempende medisiner (protonhemmere) og NSAID slik som Ibux, Felden etc. kan utløse/gi dette.

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 18.44

Kan jeg følge glutenfri kost i ukene før gastroskopi?

Hei. Jeg er henvist til gastroskopi hos Lovisenberg pga. mistanke om cøliaki. Blodprøver er negative, men mor og bror er diagnostisert med ikke-full cøliaki, men sensitivitet mot gluten og de er anbefalt glutenfri kost (etter gastroskopi som viser noe avflatede tarmtotter, ...

Hei. Jeg er henvist til gastroskopi hos Lovisenberg pga. mistanke om cøliaki. Blodprøver er negative, men mor og bror er diagnostisert med ikke-full cøliaki, men sensitivitet mot gluten og de er anbefalt glutenfri kost (etter gastroskopi som viser noe avflatede tarmtotter, samt biopsi) av spesialist. Leser at Lovisenberg har biopsi med immunhistokjemisk analyse og derfor kan fastslå cøliaki, selv om man har spist glutenfri en god stund før gastroskopi/biopsiprøve. Vil dette si at det er ok for meg å følge glutenfri kost i ukene før gastroskopi? På forhånd takk for svar

Kristina, 28. januar 2019 16:47

Nei, dessverre har man avsluttet det forskningsprosjektet, så de som nå kommer til LDS for å ta gastroskopi med biopsi får ikke det samme tilbudet om immunhistokjemi. Slik situasjonen er nå så lønner det seg å spise så mye gluten som mulig i så lang tid man orker før en slik biopsi, så man kan kan øke muligheten for å fremprovosere så tydelige tarmendringer som mulig. Vi har sagt at minimum er 2 skiver brød (gjerne spelt) i minimum 6 uker før man kan forvente å se endringer i tarmen. Cøliaki er ikke en direkte immunologisk reaksjon på gluten, det er en autoimmun immunologisk prosess som bruker tid på å utvikle seg og tid på å forsvinne. Så om du orker så bør du fremprovosere så store tarmforandringer som mulig ved å spise så mye gluten du bare orker, særlig om du ønsker en NAV-godkjent diagnose som gir rettigheter til grunnstønad.

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 18.19

Hvor lenge må jeg regne med å ha vondt i magen?

Hei. Jeg fikk utredet cøliaki og har spist glutenfritt i omtrent 1 måned. Jeg får fortsatt til tider sterke smerter i magen, både midt i, langt oppe og ganske langt nede i magen. Jeg har også midlertidig sluttet å få i meg laktose for å se om dette hj...

Hei. Jeg fikk utredet cøliaki og har spist glutenfritt i omtrent 1 måned. Jeg får fortsatt til tider sterke smerter i magen, både midt i, langt oppe og ganske langt nede i magen. Jeg har også midlertidig sluttet å få i meg laktose for å se om dette hjelper. Magen min er svært oppblåst og jeg har løs avføring. Hvor lenge må jeg regne med å ha vondt i magen? Hvor mye gluten skal til for å få vondt? Er det normalt å ha vondt nederst i magen? Noen dager er det nesten konstant ubehag i magen. Mvh Åsfrid

Åsfrid, 27. januar 2019 14:50

En mnd på GFD er ikke lenge, mange voksen-diagnostiserte må spise glutenfritt i lang tid (fra 6 mnd til 3 år) før de blir helt friske på GFD. Desto lengre man har vært ubehandlet og desto sykere man er ved diagnosen, desto lengre tid tar det å bli frisk. Hvor vanlig det er å ha magesmerter etter at man har startet opp med GFD vet man ikke, da det er så individuelt. Det er fornuftig å spise laktosefritt i begynnelsen til tarmen har blitt bedre, da man ofte har en midlertidig laktase-mangel fordi tarmcellene er så umodne og tarmtottene skadet, så kutt ut melk de første mnd. Oppblåsthet kan tyde på gassdannende bakterier i magen som ved tykktarmskatarr, men jeg kan ikke diagnostisere deg via nettet, så du bør gå til legen å få dette undersøkt spesielt. Mulig at magesmertene ikke har noe med cøliakien å gjøre.

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 18.08

Ny forskning på cøliaki og sammenheng med bakterie i tarmen?

Hei! Jeg har fått påvist cøliaki ved blodprøve og biopsi for en del år tilbake, og var hos ny fastlege i dag. Han kunne fortelle at det nå hadde kommet ny forskning som viste at cøliaki kom av en bakterie i tarmen, og at mange tålte havre og spelt m...

Hei! Jeg har fått påvist cøliaki ved blodprøve og biopsi for en del år tilbake, og var hos ny fastlege i dag. Han kunne fortelle at det nå hadde kommet ny forskning som viste at cøliaki kom av en bakterie i tarmen, og at mange tålte havre og spelt men ikke rug, bygg og hvete. Jeg sa at jeg ikke var noen ekspert men trodde at det gjaldt de som ikke hadde diagnosen cøliaki, men de som hadde glutenintoleranse (som jeg har skjønt kanskje kan handle om andre ting enn gluten). Han sa da at dette var helt ny forskning som hadde kommet for et par uker siden og at det også gjaldt de med cøliaki. Man måtte egentlig bare teste ut selv hva man tålte og ikke tålte, sa han. Kjenner du til denne forskningen? Mvh Rigmor

Rigmor, 24. januar 2019 13:51

La oss si at jeg tror legen din må ha misforstått den forskningen som det siteres til. La oss ha det helt klart: cøliaki er en egen spesiell autoimmun reaksjon på gluten i hvete (inkludert spelt og alle andre gamle hvetesorter), bygg og rug, men ikke havre som er en veldig fjerne slekting av de andre kornsortene. Det typiske for de med ikke-cøliakisk glutenintoleranse er at de tåler spelt bedre enn hvete og vi tror det skyldes at spelt inneholder mindre FODMAP-karbohydrater enn hvete (Fruktaner). Denne tilstanden er da også forbundet med dysbiose - endret bakterie-kolonisering av tarmen, slik som ved IBS (tykktarmskatar). Jeg gjorde et søk i forskningsdatabasene (pubmed.com) for å se om jeg kunne finne den helt nye forskningen som det ble sitert til, men jeg fant ingenting som kunne forklare legens utsagn. Så la oss være helt klare på at for en cøliaker er det viktigeste å holde seg lang unna gluten, og blir man ikke bra av glutenfri kost alene så får man undersøke om man i tillegg kan ha en IBS og må være forsiktig med FODMAP-karbohydrat-rik mat eller om man har annen årsak til plagene. Det er mange årsaker til mage-tarmplager og noen av disse rammer cøliakere oftere enn andre (som f. eks. mikroskopisk/lymfocytær kolitt). Bare fortsett å lev slik du har gjort til nå, glutenfritt, så har du i alle fall kontroll på cøliakien.

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 17.56

Sønnen vår har symptomer på cøliaki - hva bør gjennomføres av prøver og hvor lang tid vil dette ta?

Hei! Vi tok med sønnen vår på syv til lege ettersom han har vært mye trøtt. Etter legebesøket har han hatt mye diare og bæsjet på seg nesten hver dag. Ofte flere ganger om dagen. Vi var også hos skoletannlegen hvor vi fikk beskjed om at alle f...

Hei! Vi tok med sønnen vår på syv til lege ettersom han har vært mye trøtt. Etter legebesøket har han hatt mye diare og bæsjet på seg nesten hver dag. Ofte flere ganger om dagen. Vi var også hos skoletannlegen hvor vi fikk beskjed om at alle fire seksårsjekslene har kommet opp uten emalje. Vi hadde ikke tenkt cøliaki, men nå ringte legen og sa at en av testene hadde et utslag for et av antistoffene for gluten. Jeg husker ikke hvilket anitstoff det var, men legen sa at ettsom de andre prøvene var negative, så var det ingen måte å konstatere det ene eller det andre. Vi skal nå ta en gentest og en ny blodprøve, men vi vil gjerne så snart som mulig prøve ut en glutenfri diett. Det er så fælt for ham å bæsje på seg så ofte. Hva bør gjennomføres av prøver og hvor lang tid vil dette ta?

Ingeborg, 29. januar 2019 19:23

Det er litt vanskelig for meg å vurdere, men jeg antar han har forhøyet IgG mot deamidert gliadin, og ikke forhøyet IgA mot tTG (også kalt TG2 som er autoantigenet ved cøliaki (Transglutaminase-2)). Hvordan man tolker dette er avhengig av nivået, og om han har/lager IgA. Det typiske for en cøliaker med IgA mangel (ganske vanlig) er en klar forhøyet IgG mot deamidert gliadin, men negativ IgA mot tTG/TG2. Ofte undersøker laboriatoriet da om pasienten, her gutten din, har normalt IgA nivå, og er det under normalområdet for hans alder (tyder på IgA mangel) så kan de undersøke om han har IgG mot tTG/TG2, men ofte må man man be spesielt om dette. Jeg forstår fortvilelsen din med at han har såpass mye diaré at det går i buksa, men jeg anbefaler deg ikke å starte med glutenredusert/fri kost før alle prøver er tatt og man har konkludert. Det bare roter det til. La ham spise vanlig mat og brødskiver til han er ferdig utredet (det aner meg at dette kan være vanskelig, men gjør iallefall et forsøk). Gentesten sier primært om han IKKE kan ha cøliaki (ved negative gentest (ikke å ha de HLA-variantene man ser ved cøliaki) så har dette en god negativ prediktiv verdi). Har man en slik HLA-variant så sier ikke det så veldig mye da ca 25-30% av oss har disse HLA-variantene. Men som sagt, ta først alle prøvene før man event. tester ut glutenfri diet og gjør dette i samråd med legen.

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 18.28

Kan munnsår ha sammenheng med inntak av gluten?

Mor har cøliaki. Datter har testet positiv for genet til cøliaki men ikke på biopsi eller blodprøve. Plaget med munnsår. Holdt seg unna gluten en periode og ble bra. Nå spiser hun mat med gluten. Har fått mye munnsår utenfor og inni munnen. Kan dett...

Mor har cøliaki. Datter har testet positiv for genet til cøliaki men ikke på biopsi eller blodprøve. Plaget med munnsår. Holdt seg unna gluten en periode og ble bra. Nå spiser hun mat med gluten. Har fått mye munnsår utenfor og inni munnen. Kan dette ha noe med gluten å gjøre?

Bente, 23. januar 2019 08:51

Det er diskutert i litteraturen, men grunnlaget for å hevde at dette har med (ubehandlet) cøliaki er litt liten, og alle med cøliaki har økt risiko for annen autoimmun sykdom og vi vet ikke årsaken til aftøse munnsår.

Blir hun bra av glutenfri kost så er det vel ingenting i veien for at hun fortsetter med det, men dette er ikke en NAV-godkjent årsak til måtte ha glutenfri kost (bare så det er sagt).

Trond S. Halstensen, 23. januar 2019 18.53

Kan "episodene" mine skyldes cøliakien eller bør jeg utredes videre?

Jeg ble diagnostisert med cøliaki i slutten av november og har levd glutenfritt etter det. Før jeg fikk diagnosen gikk jeg med en konstant influensafølelse og sov unormalt mye, men hadde ingen symptomer som gikk på magen. Etter 6 uker på glutenfri kost begynte magetr...

Jeg ble diagnostisert med cøliaki i slutten av november og har levd glutenfritt etter det. Før jeg fikk diagnosen gikk jeg med en konstant influensafølelse og sov unormalt mye, men hadde ingen symptomer som gikk på magen. Etter 6 uker på glutenfri kost begynte magetrøbbelet. Jeg har i løpet av januar hatt tre tilfeller av noe som kan beskrives som «voldsom omgangssjuke med diaré og blodtrykksfall.» Siste episode var i går med kvalmefølelse som kom i kast utover dagen, voldsom kvalme på ettermiddagen, diaré og blodtrykksfall. Alt snurrer, kroppen blir iskald, klarer ikke stå på beina uten å bli holdt. Utover natta ga kvalmen seg, og ble etterfulgt av nattesvette. Jeg lurer jo på - er dette noe som skjer på grunn av cøliakien? Er ganske sikker (99,9%) på at jeg ikke har fått i meg gluten. Når cøliakien ble oppdaget var jern lavt (7,1) transferritin høyt og blodprosent lav. Dette er nå innenfor normalen etter tilskudd av niferex. Nå er blodtrykk lavt og D-vitamin såvidt under (48) tar calcigran. Det jeg lurer på er om disse tre episodene kan forklares med cøliaki eller om jeg må be legen om videre utredning for dette. Det er skikkelig ubehagelig! Ellers er formen ganske laber. Skikkelig trøtt og uopplagt, og innimellom svimmel og kvalm utenom disse tre store «anfallene». Veldig takknemlig for svar!

Maria, 23. januar 2019 08:35

Veldig vanskelig å svare generelt på dette, men jeg tror ikke dette er gluten-indusert. Du har begynt å spise mye annen mat så muligens har du utviklet allergi mot noe av det du spiser. Det er en del tilstander som kan gi slike anfall med lave blodtrykk og diaré, men dette må du nesten få utredet hos legen din og da uavhengig av cøliakien din, som noe helt annet.

Trond S. Halstensen, 23. januar 2019 18.47

Ønsker kort på portugisisk om cøliaki

Ønsker kort på portugisisk om cøliaki da vi skal ut på tur dit snart. Takk.🌞 ...

Ønsker kort på portugisisk om cøliaki da vi skal ut på tur dit snart. Takk.🌞

Berit, 22. januar 2019 20:09

Tror jeg er feil person å spørre, men ring NCF-kontoret så kan de sikkert hjelpe deg. Ellers er Google translate grei å bruke.

Trond S. Halstensen, 23. januar 2019 18.44

Gir sekundær hyperparathyriodisme symptomer?

Hei. Det viser seg at eg har høge verdiar for ett hormon som heter PTH. Dette skal vist være mellom 1,5 og 8,5 og eg hadde 14. Men normal kalsium. Dette kaller de sekundær hyperparathyriodisme. Då er mitt spørsmål om dette gir noen former for symptomer? Har vert...

Hei. Det viser seg at eg har høge verdiar for ett hormon som heter PTH. Dette skal vist være mellom 1,5 og 8,5 og eg hadde 14. Men normal kalsium. Dette kaller de sekundær hyperparathyriodisme. Då er mitt spørsmål om dette gir noen former for symptomer? Har vert mye trøtt, dirring i kroppen, kald, varm,kraftløshet i muskler og noe mer. D- vitaminet mitt var på 52. Håper på svar. Hilsen Cecilie

Cecilie, 21. januar 2019 20:09

Jeg vet ikke om dette har noe med cøliaki å gjøre om du da ikke har en langvarig (ubehandlet/udiagnostisert?) cøliaki som har gitt deg kalsiummangel som kroppen forsøker å rette opp med å øke mengden PTH-hormonet, som øker ben-nedbrytningen slik at du får normalt kalsiumnivå i blodet. Men noe er galt, da man ikke skal ha dette uten samtidig ha kalk-mangel /D-vitamin (aktiverings)-mangel. Kronisk nyresykdom er den andre kjente årsaken til dette da vitamin D må aktiveres i nyrene. Men dette må du nesten ta opp med legen din, jeg antar de er på sporet siden de har målt PTH-nivået.

 

Trond S. Halstensen, 23. januar 2019 18.37

Er det fortsatt grunnlag til å motta grunnstønad fra NAV med diagnosen non-cøliaki?

Hei. Jeg har siden mars 2013 hatt diagnosen Non-cøliaki eller glutenintoleranse og mottatt grunnstønad fra NAV. Diagnosen ble stilt etter blodprøver hos fastlege og undersøkelse av tarm hos spesialist. Har siden 2013 holdt meg til glutenfri kost og har ingen problemer med...

Hei. Jeg har siden mars 2013 hatt diagnosen Non-cøliaki eller glutenintoleranse og mottatt grunnstønad fra NAV. Diagnosen ble stilt etter blodprøver hos fastlege og undersøkelse av tarm hos spesialist. Har siden 2013 holdt meg til glutenfri kost og har ingen problemer med mage eller tarm. I vedtaket fra NAV står det at min diagnose skal revideres med jevne intervaller. Jeg har nå fått brev fra NAV der de ber om ny dokumentasjon! Min fastlege gir meg full støtte når det gjelder diagnosen Non-cøliaki eller glutenintoleranse og har tatt nye blodprøver etter at jeg har gått på glutenfri kost siden 2013. Fastlegen har videresendt disse og henvist meg til spesialist etter krav fra NAV. Henvisningen til spesialist er avvist, men spesialisten konkluderer med at jeg ikke har cøliaki. At jeg fortsatt kan ha Non-cøliaki eller glutenintolernase er ikke nevnt i avvisningen mottatt fra spesialisten. Hva bør jeg gjøre? Er det fortsatt grunnlag til å motta grunnstønad fra NAV med diagnosen Non-cøliaki eller glutenintolleranse som min fastlege gir meg?

Torhild, 20. januar 2019 14:13

Den diagnosen må nå bekreftes med (helst) blindet glutenprovosering (som ingen egentlig gjør). NAV godtar kun erklæring fra en mage-tarm (gastroenterolog) spesialist. Ser problemet ditt når sykehusene avviser slike henvisninger. Vi er i "dialog" med NAV, men jeg er ikke optimistisk.

Trond S. Halstensen, 23. januar 2019 18.31

Klikk på logoene for mer info