Arkiv

Resultat: (1000) viser 21 - 40

Forskning påstår at cøliaki ikke handler om gluten, men om bruk av ugressmidler under dyrking

Hei. I dag leste jeg en artikkel med referanser til forskning, hvor det påstås at cøliaki ikke handler om gluten i det hele tatt, men om bruk av ugressmidler under dyrking. På slutten av artikkelen står det at man kan begynne å spise glutenholdig korn igjen, s&ar...

Hei. I dag leste jeg en artikkel med referanser til forskning, hvor det påstås at cøliaki ikke handler om gluten i det hele tatt, men om bruk av ugressmidler under dyrking. På slutten av artikkelen står det at man kan begynne å spise glutenholdig korn igjen, så snart tarmtottene er helbredet, så lenge man holder seg til økologisk dyrket korn. Er det for godt til å være sant? (Lenke: https://www.getholistichealth.com/78337/gluten-intolerant-glyphosate/ )

Beathe, 1. januar 2019 23:04

Ja, det er for godt til å være sant. Artikkelen som det siteres til er en gjennomgang av et sprøytemiddel (glykofosfat)  mulige effekter på visse enzymsystemer som kan tenkes å være involvert i nedbrytningen av gluten og derved i utviklingen av cøliaki. Artikkelen er tidvis veldig tendensiøs og har en klar agenda: spis økologisk dyrket mat. Vi har ingen vitenskaplige belegg for å kunne påstå at det er sprøytemidler som opprettholder cøliakien, tvertimot så vet vi at gluten klarer dette på egenhånd. Så fortsett å spise glutenfritt, og om man liker (og har råd til) den økologiske maten så er det helt greit, men noe vidunderkur er det ikke.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 19.59

Kan jeg få innvilget grunnstønad uten bekreftelse fra spesialist?

Hei. Har vært til fastlege og fått påvist cøliaki. Han mente at ettersom blodprøven viste så tydelig at det er cøliaki var det ikke noe vits å sende meg videre på utredning. De jeg kjenner med cøliaki har vært på biopsi, og ...

Hei. Har vært til fastlege og fått påvist cøliaki. Han mente at ettersom blodprøven viste så tydelig at det er cøliaki var det ikke noe vits å sende meg videre på utredning. De jeg kjenner med cøliaki har vært på biopsi, og det jeg har lest er jo at man må ta biopsi for å få diagnosen. Jeg har startet med glutenfri kost (ettersom legen sa jeg ikke skulle utredes mer) og har god effekt av det. Kan jeg få innvilget grunnstønad uten bekreftelse fra spesialist?

Kari, 1. januar 2019 19:25

Nei, NAV er veldig klare på det: du får ikke grunnstønad med mindre diagnosen er satt av spesialist og hos voksne så forlanges det at diagnosen stilles på en tynntarmsbiopsi. Start opp med gluten igjen, endringene går langsomt tilbake men dersom du vil ha en NAV-godkjent diagnose så må du få en henvisning til gastroskopi med tynntarmsbiopsi for å verifisere en cøliakidiagnose på tynntarmsbiopsien, sånn er det bare.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 19.48

Er all glutenfri mat bra/riktig som mat til IBS/irritabel tarm?

Hei. Er all glutenfri mat bra/riktig som mat til IBS/irritabel tarm? Godt Nyttår! ...

Hei. Er all glutenfri mat bra/riktig som mat til IBS/irritabel tarm? Godt Nyttår!

Rolf Helge, 31. desember 2018 17:13

IBS har et problem med ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP). Norsk hvetemel (brød) er rikt på FODMAP-karbohydratene "Fruktaner", så et hvetemelsfritt kosthold anbefales bed behandling av IBS. Men i tillegg er det mye annet man må være forsiktig med når man har IBS, siden man generelt må spise et FODMAP-fattig kosthold.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 19.38

Hvorfor kaster jeg opp når jeg spiser gluten?

Hei! Jeg er 20 år i dag, og ble diagnostisert med cøliaki da jeg var ett år gammel. De gangene gjennom oppveksten der jeg ved uhell har fått i meg gluten har jeg reagert ved å kaste opp. Så det jeg lurer litt på er om du kunne gitt meg et godt svar på...

Hei! Jeg er 20 år i dag, og ble diagnostisert med cøliaki da jeg var ett år gammel. De gangene gjennom oppveksten der jeg ved uhell har fått i meg gluten har jeg reagert ved å kaste opp. Så det jeg lurer litt på er om du kunne gitt meg et godt svar på hva som skjer i kroppen min når jeg får i meg gluten? Jeg forstår reaksjonen litt bedre hos folk som får diaré, men sliter med å forstå hvordan jeg kan reagere ved å kaste opp den glutenholdige maten. Maten blir jo ikke tatt opp i kroppen før i tynntarmen, og dersom maten er kommet til tynntarmen så kan den jo ikke gå tilbake i magesekken. Altså: når kroppen får med seg at jeg har spist gluten så er jo maten i tynntarmen, og dermed kan jeg jo ikke kaste denne maten opp. så hvordan "får kroppen med seg" at jeg har spist gluten? Er det sånn at med en gang noe gluten kommer til tynntarmen så skjønner kroppen at jeg har spist noe jeg ikke tåler, og kaster opp resten, eller skjønner kroppen at jeg har spist gluten allerede i magesekken? Jeg kaster ikke opp før noen timer etter jeg har spist gluten.

Mari, 30. desember 2018 15:46

Forstår grublingen din. Hvordan man reagerer er veldig individuelt. Magesekken sender ut en liten matball av gangen til tynntarmen, så når første glutenholdige matball har kommet seg nedover tynntarmen og kroppens immunsystem har oppdaget gluten, så reagerer du ved å kaste opp maten du ikke tåler (og det er jo smart). Det som har kommet seg ned i tynntarmen fortsetter nedover tynntarmen og gjør deg dårlig en stund. Maten i magesekken kaster du opp. Maten kan være i magesekken lenge, veldig lenge (3-7 timer eller lengere ved fettrike måltider og tømmingen forsinkes ved fysisk aktivitet).

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 19.22

Hvor lang tid tar det fra man starter på glutenfri kost til man blir bedre?

Hei! Har dere noe erfaringstall på hvor lang tid det tar fra startet glutenfritt kosthold til man blir bedre? Har en datter som fikk diagnosen i november. ...

Hei! Har dere noe erfaringstall på hvor lang tid det tar fra startet glutenfritt kosthold til man blir bedre? Har en datter som fikk diagnosen i november.

Kjersti , 30. desember 2018 09:28

Det varierer så mye, men de fleste blir vesentlig bedre på 3-6 mnd, så vær litt tålmodig. Men bedres det ikke etter 3 mnd så ville jeg anbefalt deg å ta det opp med legen og vurdere om det også er andre matallergier/intoleranser som plager henne.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 19.05

Hvorfor har jeg fortsatt perioder med plager?

Fikk påvist cøliaki for et års tid siden, og har siden den gang spist streng glutenfri diett. Har kun hatt et par uhell (sist gang i sommer). Sliter allikevel periodevis med mye uvelhet og noen ganger sterk kvalme, samt at det er mye luft som kommer opp igjen. Både uvelhet o...

Fikk påvist cøliaki for et års tid siden, og har siden den gang spist streng glutenfri diett. Har kun hatt et par uhell (sist gang i sommer). Sliter allikevel periodevis med mye uvelhet og noen ganger sterk kvalme, samt at det er mye luft som kommer opp igjen. Både uvelhet og luftoppgang gjelder spesielt etter matinntak. Er også fremdeles veldig mye sliten, selv om de siste blodprøvene indikerer at jeg ikke har noen mangler lengre (b12, b9, jern, og d-vitamin). Har aldri kastet opp, hverken i perioder med uvelhet/kvalme, eller de få gangene jeg har fått i meg gluten ved et uhell. Vekta har vært stabil i et halvt års tid nå, og gikk opp noen få kg etter at diagnosen ble stilt. Hvorfor er det slik at jeg enda har perioder med plager?

Jente 22, 29. desember 2018 18:51

Det er mulig kvalmen skyldes en cøliaki på bedringens vei, og at du vil bli bedre (det kan ta forbausende lang tid å bli bra av en voksendiagnostisert cøliaki), men det er mange andre årsaker til kvalme. Jeg synes du burde ta dette opp med legen din, og ikke fokuser på cøliakien, men be om at dette blir undersøkt som noe selvstendig, cøliakiuavhengig. 

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 18.52

Er ikke all soyasaus glutenfri allikevel?

Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i 2012. På et introduksjonskurs for å leve glutenfritt, i regi av Lovisenberg, fikk vi på kurset vite at normal soyasaus er glutenfri. Dette fordi glutenet blir fermentert bort i framstillingsprosessen. Jeg vet at dette gjelder for flere produ...

Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i 2012. På et introduksjonskurs for å leve glutenfritt, i regi av Lovisenberg, fikk vi på kurset vite at normal soyasaus er glutenfri. Dette fordi glutenet blir fermentert bort i framstillingsprosessen. Jeg vet at dette gjelder for flere produkter, som f.eks drikken Bionade. Jeg har med andre ord gått ut ifra dette i alle år. Det er bare så forvirrende at NCF er tydelige på å henvise til glutenfri soyasaus i deres oppskrifter. Er ikke all soyasaus glutenfri allikevel? Jeg vet at det har kommet typer på markedet spesielt merket glutenfri og uten hvete, men som sagt skulle jo hveten være fermentert bort til å begynne med. Er eller ikke er vanlig soyasaus glutenfri? Vh Vanja

Vanja, 21. desember 2018 15:24

Soyasaus er en gjenganger og et problematisk område fordi det er så mange ulike merker der ute, med veldig ulike oppskrifter, og derved har de ulik mengde hvetemel tilsatt. Det er prinsipielt riktig at fermentering kan bryte ned gluten til uskadelige småbiter, men dette forutsetter at man gjennomfører to fermenteringsprosesser (tradisjonell gjæring). Man har nå testet en rekke ulike kommersielle soyasauser med ulike teknikker og selv den mest følsomme teknikken (LC-MS) fant ikke noe spor av farlig gluten etter den andre fermenteringen, selv der det stod at hvete var tilsatt soyasausen. Tidligere har man ikke undersøkt dette på en såpass grundig måte så det er nok derfor NCF anbefaler de garantert glutenfrie produktene, for sikkerhetsskyld. Selv om man skulle fått en soyasaus som ikke hadde vært gjennom en dobbelt fermentering (noen tar en snarvei her med en såkalt bioreaktor) så ville nok mengden gluten selv i en enkel-fermentert soyasaus ikke være særlig stor og blandet i annen mat så blir nok sluttkonsenstrasjonen av gluten under "lav-gluten" nivået på <100 ppm  i det ferdige produktet, som også er godkjent til cøliakere (de fleste, men ikke alle tåler dette). Men altså de tradisjonelle deobbeltfermenterte soysausene er glutenfrie, selv de som har blitt fermentert med hvetemel.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 18.40

Hva betyr blodprøvesvarene til min sønn?

Hej. Min søn på 6 år har haft problemer med forstoppelse i 2 år. Vi får nu at vide, at en blodprøve som han har taget, hedder "Deam. gliadin peptid IgG" er på 76. Hvad betyder denne prøve? Transglutaminasen er [0,5. Han har 3 fætter/...

Hej. Min søn på 6 år har haft problemer med forstoppelse i 2 år. Vi får nu at vide, at en blodprøve som han har taget, hedder "Deam. gliadin peptid IgG" er på 76. Hvad betyder denne prøve? Transglutaminasen er [0,5. Han har 3 fætter/kusiner som har cøliaki.

Johanna, 19. desember 2018 21:08

Dersom han ikke har IgA-mangel, så behøver det ikke bety så mye. I utgangspunktet har ofte udignostiserte cøliakere forhøyet nivå av IgG mot deamidert gliadin, men alene er dette ikke en god test til å finne cøliakere dersom han ikke har IgA mangel. Det er ganske vanlig med IgA mangel hos de med cøliaki så problemstillingen er godt kjent. Oftest har barn med cøliaki også en økningen av IgA mot vevs-transglutaminasen, men dette kan mangle dersom man har IgA mangel. Med en såpass klar økning av IgG mot deamidert gliadin, og så lav IgA mot tTG så gir det mistanke om en IgA mangel og cøliaki, men dette har de muligens allerede undersøkt. Alene sier altså IgG mot deamidert gliadin ikke så mye, da de fleste som har dette ikke har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 18.12

Er vi med cøliaki mer utsatt for benskjørhet?

Er vi med cøliaki mer utsatt for benskjørhet? ...

Er vi med cøliaki mer utsatt for benskjørhet?

Nina, 19. desember 2018 16:25

Ubehandlet cøliaki, altså de som har cøliakisykdommen har økt risiko for benskjørhet. De friske, med behandlet cøliaki (glutenfri kost) har ikke økt risiko utover at den tiden de var udiagnostiserte og syke kan ha gitt en nedsatt bentetthet. Var man lenge syk, og fikk sykdommen påvist i voksen alder, så vil ikke bentettheten nødvendigvis bli helt normal og da kan dette ha gitt en noe økt risiko for benskjørhet når alderdomsforandringen kommer. Man starter altså med mindre benmasse enn man ellers ville ha hatt. De som har hatt en behandlet cøliaki siden barneårene og fulgt dietten, har ingen økt risiko for benskjørhet.

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 19.27

Kan jeg ha DH likevel?

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 1,5 år siden (marsh 3c), ble gradvis bedre på glutenfri kost. Etter ca 3 mnd på glutenfri kost fikk jeg et sterkt kløende utslett over nakke/skuldre/rygg og albuer. Dette var små kløende vesikler som ble til små...

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 1,5 år siden (marsh 3c), ble gradvis bedre på glutenfri kost. Etter ca 3 mnd på glutenfri kost fikk jeg et sterkt kløende utslett over nakke/skuldre/rygg og albuer. Dette var små kløende vesikler som ble til små sår når jeg klødde på dem. Siden jeg var gravid på det tidspunktet ble dette tolket som svangerskapsrelatert. Jeg hadde god effekt av sterk steroidsalve. Nå er imidlertid samme utslettet fortsatt å dukke opp (jeg er ikke gravid lenger). Hudlege (og jeg) tenkte det var DH, men blodprøver som ble tatt nå var negative, hudbiopsi viste «kronisk betennelse», og hudlegen mente at da er det ikke DH. Jeg lurer på om disse prøvene påvirkes av at jeg nå har spist glutenfritt i 18 mnd, og at det kan være DH likevel. Jeg er symptomfri fra mage/tretthetsplagene, og cøliakiprøvene har normalisert seg. Vennlig hilsen Line

Line, 19. desember 2018 14:13

Ordet KAN er stort. DH diagnosen stilles på å påvise granulært IgA antistoff som nedslag (bundet fast) i hudens "papillespissser" (frisk hud, underarm f, eks) ved spesialteknikk (immunhistokjemi, biopsi sendes på spesialtvæske (ikke formalin) til spesiallaboratorium). DH blir langsomt bedre på GFD, men det kan ta veldig lang tid (5-7 år) så mulighten av at IgA nedslaget er retenert i huden når du fortsatt har utbrudd er abselutt tilstede. Men det har egentlig ingen praktiske konesekvenser for deg, da du vil bli bra av DH på glutenfri kost, men du bør være forsiktig med jod-hodig mat som saltvannsfisk/mat, og jodholdig salt. I tillegg ville medikamentet Dapson kunne ha god effekt på selve utbruddene. Ta dette opp med hudlegen din og undersøk om det er mulig å få utført slike spesialundersøkelser der du bor. Hvilken annen diagnostisk mulighet har hudlegen antydet?

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 19.18

Hva er forskjellen på "Kan innheholde spor av gluten" og "Kan inneholde hvete"?

Nidar merker sjokoladen sin med "Kan inneholde spor av gluten", mens Freia skriver "Kan inneholde hvete". Hva innebærer denne forskjellen? Bør alle med cøliaki holde seg unna Freia-produktene selvom man tåler spormengder? Jeg lurer også på hv...

Nidar merker sjokoladen sin med "Kan inneholde spor av gluten", mens Freia skriver "Kan inneholde hvete". Hva innebærer denne forskjellen? Bør alle med cøliaki holde seg unna Freia-produktene selvom man tåler spormengder? Jeg lurer også på hva som skjer i tarmen når man får i seg spormengder. Er det forskjell på de som merker en reaksjon, og de som ikke gjør det?

Annette, 18. desember 2018 10:30

Vi har ikke så gode data på dette, men holdingen vår er at dette er en juridisk merkning, som i praksis ikke betyr så mye. Freia har mål og funnet mellom 40-60 ppm der de fant noe. Dette er fortsatt under de 100ppm den cøliakiske lav-gluten grensen, som er godkjent som mat til cøliakere. Man har noen små uttestinger hvordan noen reagerer på 100 ppm gluten i all mat man spiser og da reagerte noen av ungdommene (ca 4/10) med økende mengde T celler i tarmoverflaten, så en viss reaksjon er det om all maten man spiser inneholder 100ppm gluten. Det er veldig stor forskjell på hva man tåler av spormengder, de fleste tåler en slik mengde, og ikke spiser man bare slik sjokolade, så totalbelastningen blir uansett akseptabel.

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 19.13

Hvor vanlig er det å ha vevstypen HLA-DQ8 ?

Hei! Jeg har et spørsmål ang. vevstyper. Mine barn har HLA-DQ8, altså det genet som ca. 9-10 %(?) av alle med cøliaki har. At HLA-DQ2.5 er mer vanlig, også i befolkningen generelt, vet jeg, men jeg klarer ikke å finne ut hvor vanlig HLA-DQ8 er. Så om 20-30...

Hei! Jeg har et spørsmål ang. vevstyper. Mine barn har HLA-DQ8, altså det genet som ca. 9-10 %(?) av alle med cøliaki har. At HLA-DQ2.5 er mer vanlig, også i befolkningen generelt, vet jeg, men jeg klarer ikke å finne ut hvor vanlig HLA-DQ8 er. Så om 20-30 % av den norske befolkningen har HLA-DQ2.5, hvor mange prosent av befolkningen har HLA-DQ8? Og er det større risiko for å utvikle cøliaki med en av vevstypene, altså HLA-DQ2.5 vs. HLA-DQ8?

Marianne, 17. desember 2018 10:13

Grovt sett har ca 8% av befolkningen HLA-DQ8, så den er ikke spesielt overrepresentert hos cøliakere, men du kan få cøliaki på bakgrunn av HLA-DQ8.

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 19.09

Den gluten-pilla som skal komme på markedet, hjelper den for ikke-cøliakisk glutensensensivitet og?

Hei. Den gluten-pilla som skal komme på markedet, hjelper den for ikke-cøliakisk glutensensensivitet og? Jeg blir mye dårligere enn ei jeg kjenner som har cøliaki. Blir sengeliggende. får smerter over hele meg, migrene, blir lys-og lydfølsom og irritabel. ...

Hei. Den gluten-pilla som skal komme på markedet, hjelper den for ikke-cøliakisk glutensensensivitet og? Jeg blir mye dårligere enn ei jeg kjenner som har cøliaki. Blir sengeliggende. får smerter over hele meg, migrene, blir lys-og lydfølsom og irritabel. Og add sympt. Alt forsvinner om jeg holder meg langt unna det. Min datter var på BUP pga lærevansker, raserianfall osv.. Så kuttet jeg gluten helt. Etter en mnd så kjente jeg nesten ikke ungen min igjen. Så nå vil lærerene ha vekk spesialundervisningen og. Føler ikke jeg blir tatt alvorlig i detta landet.

June, 15. desember 2018 16:29

Jeg er litt usikker på hva du mener med den "gluten-pilla". Det har vært mange håpefulle tanker om å kunne behandle cøliaki med en pille og også med "vaksine",  men foreløpig er det ingen som har klart å vise at det fungerer. Så ingen vet når det kommer en behandling mot cøliaki. Når det gjelder ikke-cøliakisk glutensensitivitet så har vi ennå mindre kunnskap, særlig fordi vi har hatt vanskeligheter med å dokumenter at tilstanden faktisk finnes. Ved dobbelt blindet glutenprovosering (ren gluten blandet inn i annen mat) viste det seg at av de som trodde de reagerte på gluten, var det ikke flere som reagerte på gluten-holdige enn på de glutenfrie proteinbarrene/skjokolademuffinsene. Vi vet derfor ikke helt hva det er i hvetemelet de som har slik ikke-cøliakisk "gluten"sensitivitet reagerer på, men man har antydet at noen eller mange har en IBS-liknende tilstand og reagerer på FODMAP karbohydratene kalt fruktaner i hvetemelet. De emosjonelle reaksjonene du beskriver er ennå svært dårlig kartlagt og ennå mindre vitenskapelig dokumentert. Det finens mange andre årsaker til uro/konsentrasjonsvansker så BUP er muligens involvert og kan finne ut årsaken til hennes lærevansker (utover glutenreaksjon) som kan rettferdiggjøre ekstrahjelpen til din datter.

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 18.52

Rart å ha to ulike diagnoser på helt like symptomer

Hei! Hvis man som ung får positive svar på blodprøver og har genet (ene), men allikevel fin tarm, kan det allikevel hende at man da har cøliaki, men at tarmen ikke har rukket å bli skadet enda? Det er vel det som er latent cøliaki? Jeg tenker, siden det er s&ar...

Hei! Hvis man som ung får positive svar på blodprøver og har genet (ene), men allikevel fin tarm, kan det allikevel hende at man da har cøliaki, men at tarmen ikke har rukket å bli skadet enda? Det er vel det som er latent cøliaki? Jeg tenker, siden det er så mange som ikke blir utredet med skadet tarm før opp i 30 årene. Jeg tenker det er rart å ha to ulike diagnoser på helt like symptomer, altså cøliaki og Ikke-cøliakisk glutenallergi. Når jeg leser definisjon av allergi og intoleranse/sensitivitet, er det klart at min datter har allergi. Sterke og akutte symptomer i hele kroppen, også rødhet i hud. Så da mener jeg at å gi henne en diagnose Ikke-cøliakisk glutensensitivitet ikke stemmer overens, og hennes reaksjoner blir ikke tatt på alvor. Takk på forhånd!

Silja, 14. desember 2018 17:14

Jeg forstår at du kobler en 12 års datters emosjonelle utagering til glutenspising og dette er slik det er. Men, som du også påpeker, dette er et vanskelig felt å få oversikt over. Hva som er dokumentert og vitenskapelig vist ("sant"), hva som er interessante observasjoner og hva som er tilfeldige sammentreff som spiller et puss med vår tilbøyelighet til å ville ha en forklaring, en årsak-virkning av sammenfallende hendelser, er vanskelig å sortere ut før man gjør systematiske, såkalte blindete vitenskaplelige undersøkelser. De emosjonelle påvirkningene gluten har på de som får diagnosen cøliaki er lite påpekt i litteraturen, men de er dokumentert og kan måles, mest som en "brain fog". En del cøliakere har, som din datter, opplevd at den følelsesmessige ustabiliteten de hadde før de fikk sin cøliakidiagnose, forsvant på glutenfri kost. Vi har også enkelttilfeller av alvorlig psykisk sykdom (psykoser) blir borte hos cøliakipasienter etter at de har startet opp med glutenfri kost. Men alle disse observasjonene er kun dokumentert hos pasienter som også hadde cøliaki og derfor fikk glutenfri kost. Vi vet ikke om slik ikke-cøliakisk immunreaksjon rammer enkeltindivider som ikke har klassisk cøliaki i tarmen. Den klassiske ikke-cøliakisk glutensensitivitet som hadde plager som til forveksling lignet cøliaki, har vist seg i doble blindede provoseringsforsøk med ren gluten, ikke å skyldes gluten, men noe annet i hvetemelet. Foreløpig har man antydet at denne reaksjonen muligens er i famille med IBS (tykktarmskatarr) og at dette skyldes ikke-absorberende karbohydrater i hvetemelet (Fruktaner) men her kommer det nok mer forskningsdata etterhvert.

Eventuelle hvetemel (gluten) induserte emosjonelle reaksjoner er et så vanskelig felt hvor mange har veldig sterke meninger. Skal man kunne få noe mer kunnskap om dette må man faktisk provosere pasientene med ren gluten uten at hverken pasient eller observatør vet om det er gluten i maten man spiser eller ikke (slik vi testet ut ikke-cøliakisk glutensensitivitet). Det er mange andre årsaker til at 12 års gammel jenter har utagerende sinne, og de fleste vil nok heller rette oppmerksomheten mot slike "vanlige" årsaker enn å henge seg opp i gluten-spising eller ikke (det kan også bli en "greie"). Det er helt greit å spise glutenfritt, men hun må selv se sammenhengen om det er en sammenheng, for at hun skal ville følge en slik diett. Det kan neppe være særlig morsomt for henne heller om hun blir "rabiat" hver gang hun spiser glutenholdig mat. Om sammenhengen er så sterk som du mener, så burde hun vel se dette selv (?). Jeg avviser ikke at det kan være en sammenheng, men vi har ikke nok vitenskapelig data/bevis til å si at det er en sannsynlig sammenheng. 

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 18.00

Vil jeg kunne ødelegge "systemet" mitt ved å spise gluten over 4 uker?

Hei! Jeg har hatt mageproblemer i 19 år. Har levd på glutenfri og laktosefri diett siden 2012 etter å ha fått kraftig utslag på tester ved privat klinikk. Jeg har også tidligere tatt blodprøve ift cøliaki, med positivt resultat. Den gang ønske...

Hei! Jeg har hatt mageproblemer i 19 år. Har levd på glutenfri og laktosefri diett siden 2012 etter å ha fått kraftig utslag på tester ved privat klinikk. Jeg har også tidligere tatt blodprøve ift cøliaki, med positivt resultat. Den gang ønsket sykehuset å ta vevsprøve for å kunne påvise cøliaki, men (etter mye diskusjon) fant ut at det ikke var noe poeng siden jeg hadde levd på glutenfri diett i flere år. Mine symptomer tyder på cøliaki (ofte plaget med kvalme, hatt magesmerter i mange år, har luftproblemer - oppblåst mage, rumling, luftavgang, har ofte løs avføring, føler meg ofte trett og uforklarlig sliten), men har trolig kryssallergier. Reagerer bl.a. på gluten, laktose, skalldyr, rød fisk (laks, ørret), paprika, sopp, mandler. Jeg er fortsatt mye dårlig, og nå ønsker Ullevål sykehus at jeg skal spise gluteninnholdig mat i 4 uker, for så å ta vevsprøve (gastroskopi). Vil jeg kunne ødelegge "systemet" mitt ved å spise gluten over 4 uker? Jeg regner med at jeg blir mye dårlig, men lurer på om jeg gjør vondt verre. Vil 4 uker være nok med tanke på å få riktig resultat på prøver (har tidligere fått høre at jeg måtte spise gluteninnholdig mat i minst 6 uker)? Finnes det noen annen måte å få påvist cøliaki eller gluteninntoleranse? På forhånd takk!

Daniel, 10. desember 2018 14:59

Det er veldig individuelt hvor lenge og hvor mye gluten man må spise før den autoimmune cøliakiprosessen tar seg opp nok til at tarmen får tottatrofi, som er den diagnostiske betingelsen for en NAV-godkjent diagnose. Vi har redusert og redusert hvor lenge man må spise gluten før man kan forvente å se endringer i tarmen. Desto lengre man har spist glutenfritt, desto lengere tid tar det før tilstanden reaktiveres. Vi har sagt 6 uker, eller lengere, eller til man får klare plager igjen. Har man plager så bør cøliakiprosessen ha startet, men det er ikke alltid tilfelle da andre deler av immunsystemet ser ut til å gi den akutte reaksjonen, mens cøliakien reaktiveres langsomt. Jeg ville nok sagt minimum 6 uker, men muligens må det lengere tid med minimum 2 brøskiver om dagen  før man kan forvente å se endringer fra normal, til en cøliakisyk tarm. Det finnes andre metoder, men ikke som er i rutinemessig bruk på sykehusenen våre, så i praksis er dette den metoden NAV  forlanger for å se om gluten kan indusere de typiske  cøliakiforandringene.

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 20.02

Burde jeg ta gastroskopi for å sjekke om jeg har cøliaki?

Hei! Jeg har hatt vanskeligheter med mage fordøyelse hele livet. Er kvinne 54 år. Pos DLAQ2 og datter 26 år med cøliaki fra 2 års alder. Har mye luft plager og plager generelt/diffuse i mage tarm og veldig trett!! Blodprøver Ok, også jern og B12. Ikke for...

Hei! Jeg har hatt vanskeligheter med mage fordøyelse hele livet. Er kvinne 54 år. Pos DLAQ2 og datter 26 år med cøliaki fra 2 års alder. Har mye luft plager og plager generelt/diffuse i mage tarm og veldig trett!! Blodprøver Ok, også jern og B12. Ikke forhøyet IgG og IgA. Magen er generelt stor. Er liten ellers så ser konstant gravid ut. Burde jeg ta gastroskopi for å sjekke om jeg har cøliaki?

Ellen, 11. desember 2018 21:42

Alle cøliakiprøver forutsetter at man faktisk spiser og har spist glutenholdig mat en god stund (minimum 6 uker ofte mye lengere) for å bli positive. Har du mistanke om cøliaki så pleier man å kutte ut gluten for å se hvordan det går. Tar man blodprøvene etter en slik glutenfri periode så er det mulig de har blitt negative, og det samme kan skje med tarmen også (biopsien blir normal/nesten normal etter glutenfri mat). Du må nesten bare ta dette opp med legen din og forhøre deg om hva som er best for deg. Plagene dine er også forenlig med mange andre tilstander inkludert irritabel tykktarmskatar (IBS), men det krever en egen utredning hos legen din.

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 19.56

Hva er sannsynligheten for at jeg kan ha cøliaki?

Hei! Er ei jente på 21 år som i lang tid (3-4 år) har vært plaget med magen. I starten opplevde jeg det som litt av/på, nå omtrent konstant. Mye luftplager og vekslende avføring (tidvis nesten forstoppelse og tidvis nesten diare). Har i denne perioden tidvi...

Hei! Er ei jente på 21 år som i lang tid (3-4 år) har vært plaget med magen. I starten opplevde jeg det som litt av/på, nå omtrent konstant. Mye luftplager og vekslende avføring (tidvis nesten forstoppelse og tidvis nesten diare). Har i denne perioden tidvis hatt lave jernlager og har periodevis brukt jerntilskudd for dette. Dro til legen med dette for omtrent 3 år siden. Her ble det påvist selektiv IgA-mangel. Henvist videre til sykehus hvor det ble tatt igG-subklasser (sannsynligvis negative siden jeg ikke hørte noe i etterkant). Fortsatt mye plaget med magen og synes det har blitt verre den siste tiden. Tydelig mye magesmerter/luft etter inntak av kanelbolle/foccacia/brød/pasta. Hva er sannsynligheten for at det kan være cøliaki? Er dette grunn til å undersøke videre? Bør det tas gastroskopi? Mvh Benedicte

Benedicte, 11. desember 2018 21:15

Jeg kan ikke tenke meg at man ikke på sykehuset tok prøver med tanke på cøliaki (IgG mot tTG, og IgG mot deamidert gliadin), og det er en overhyppighet av cølaiki blandt de med IgA mangel. Men plagene dine er også forenlig med IBS/tykktarmkatarr. Du får høre med legen din om du er blitt undersøkt med tanke på cøliaki og har de ikke funnet holdepunkter for dette eller annen sykdom, så kan du bli utredet for IBS og eventuelt få en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog om kan hjelpe deg til å finne en diett som hjelper. 

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 19.48

Kan jeg få en liste over hva jeg bør sjekke med fastlegen min?

Fikk påvist cøliaki for 3 år siden. Har ikke hatt noen oppfølging, men tenker å bestille en sjekk. Hva er det som bør sjekkes? Har spurt fastlegen, men han sier at jeg må bare spise glutenfritt så er alt i orden. Var veldig slapp da jeg fikk på...

Fikk påvist cøliaki for 3 år siden. Har ikke hatt noen oppfølging, men tenker å bestille en sjekk. Hva er det som bør sjekkes? Har spurt fastlegen, men han sier at jeg må bare spise glutenfritt så er alt i orden. Var veldig slapp da jeg fikk påvist cøliaki og tynntarmen var fri for tarmtotter ifølge legen som tok gastroskopi. Vil gjerne ha en liste over hva jeg bør sjekke til fastlegen min.

Rayner, 11. desember 2018 16:14

Du kan nok ikke få en liste av meg, men NCF har laget et skriv som ligger ute på nettsiden med en gjennomgang av hva som bør følges opp hos en nylig diagnostisert cøliaker. Prinsippielt så må man få det bekreftet at man har blitt bra, at eventuelle feilernæring/mangeltilstander er rette opp. Dersom man har andre tilleggsplager så bør legen din værre oppmerksom på muligheten for annen autoimmun sykdom, og ta de nødvendige prøvene for det. Dersom alt er blitt bra (det kan ta noen år hos en voksen nydiagnostiser  cøliaker) så er det hovedsaklig de ernæringsmessige kosekvensene av cøliakien som skal undersøkes om er reversert. Det står litt om dette her: https://ncf.snapper.no/hva-er-coliaki/mer-om-coliaki

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 19.40

Hvordan kan ulike leger stille ulike diagnoser?

Hei, Min sønn på 7 år fikk cøliaki diagnose i høst ved biopsi etter lang tid med utredning, men nå etter 3 måneder så vil en ny lege fjerne diagnosen. Vi har cøliaki i familien på fars side, hvor det er mange og nære familiemedlem...

Hei, Min sønn på 7 år fikk cøliaki diagnose i høst ved biopsi etter lang tid med utredning, men nå etter 3 måneder så vil en ny lege fjerne diagnosen. Vi har cøliaki i familien på fars side, hvor det er mange og nære familiemedlemmer som desverre har dette. Det er også mistanke at min sønn sin far kan ha diagnosen og han har begynt utredning. Sønnen var har slitt i en veldig lang periode med magen, avføringen, slapphet og lav vekt/vekst. Han fikk påvist genet som må være tilstede for å utvikle cølikaki, og pågrunn av alle plagene hans, spesielt med magen så har vi vært mye hos legen. Tilbakemeldinger fra tanten og farmoren var at de kjente igjen så mye av plagene hans fra det søskenbarnet slet med før hun fikk diagnosen cøliaki ved biopsi 2 år før. Han har tidligere ikke hatt utslag på blodprøvene, men en ny blodprøve på starten av året så fikk han et svakt utslag på IgA 1,2 og IgG 7,4. På bakgrunn av dette og alle plagene ble han henvist til sykehuset for utredning ved biopsi. Et problem vi har hatt er pågrunn av smertene han får ved å spise, så spiser han veldig lite og blitt ekstremt kresen på maten. Vi måtte vente lenge på å få komme inn til biopsi, med ekstra utsettelser pga sommerferier som ga lav bemaning. Det var vondt å vente, mens gutten vår måtte ha disse plagene. På høsten fikk vi endelig utført biopsi, og 7 uker etterpå ringte en lege meg fra sykehuset og bekreftet at han hadde cøliaki diagnosen. Jeg fikk et brev, hvor at brevet kunne brukes som legeerklæring for søknad om grunnstønad til Nav. I brevet står det at "prøven viste doudenalslimhinne med kronisk betennelse marsh std 1 som ved cøliaki. Han har hatt lett forhøyet anti gliadin og positiv vevstype" Vi startet med glutenfritt på dagen, og etter to uker sa sønnen vår at han ikke hadde vondt i magen lenger. Do besøkene hans ble mer normale, før satt han ofte veldig lenge på do og slet enten med løs avføring eller veldig hard. Den siste perioden nå har vi også merket mer energi og en blidere gutt. Vi ble innkalt og gikk på kurs cøliaki for foresatte hos sykehuset. Vi meldte han inne i NFC, vi har søkt grunnstønad hos NAV. Så kontaktet jeg fastlegen for å få henvisning til ernæringsfysiolog på sykehuset, som jeg ble anbefalt når vi var på kurset. For å hjelpe trygge meg på at han får næringen han trenger som en gutt på 7 år som er i vekst. Pågrunn av denne henvisningen ble jeg oppringt av en lege ved sykehuset som sier at grunnlaget for cøliaki diagnosen er for tynn og ikke helt til stede. Vi får nå beskjed at han mulig ikke har cøliaki? Dette er så forvirrende og så dårlig at jeg har ikke ord. Her er det snakk om en liten gutt på 7 år. Det skjærer i hjerte mitt å få den beskjeden at vi må utsette han for glutenrik kost for å ta en ny biopsi igjen. Hvordan kan en lege gi en diagnose også en annen lege endre diagnosen etterpå? Legen sa at hans profesjonelle mening var at prøve svarene kunne tyde på cøliaki, men at de ikke utelukker at det er noe annet galt, derfor ikke nok grunnlag for å gi diagnosen. Fikk beskjed at vi kunne fortsette glutenfri diett nå siden han hadde sånn bedring av det. Problemet vårt er jo at denne dietten er ganske kostbar, vi er en familie på 2 voksne og 3 barn. Å måtte kjøpe inn glutenfrie alternativ til han på siden er veldig dyrt uten å få grunnstønad. Nå vet jeg ikke lenger om han har diagnosen eller om den er fjernet. Vi fikk jo oppfølging hos fastlege, kurs av sykehuset osv. Så nå sitter vi igjen å er ganske fortvilet for hvor vi skal gå videre. Kunne du si oss noe om prøvesvarkriterier og om beskjeden fra den nye legen er noe vi bør godta eller motstride? På forhånd takk, Hilsen fortvilet mor

Helle, 11. desember 2018 13:44

Jeg forstår fortvilelsen din, og dette er dessverre ikke en uvanlig historie. Cøliakidiagnosen kan være ett  puslespill hvor mange faktorer må tillegges vekt. NAV har en svært kresen definisjon av hva som er de medisinske kriteriene for cøliakidiagnosen, men NAV sine instruksjoner er klare på at det er overlegens konklusjon som skal gjelde, men NAV kan være uenig. De fleste cøliakere, men ikke alle, har økte serum IgA (IgG ved IgA-mangel) nivåer av autoantistoffet mot tTG/TG2 (transglutaminase-2), og forhøyete IgG verdier mot deamidert gliadin. I tillegg skal de ha den riktige vevstypen (HLA-DQ2.5 eller DQ8), og dersom autoantistoffnivået i blodet er < 10 ganger øvre normalområde, så skal det foreligge cøliaki "spesifikke" forandringer i tynntarmen. Marsh grad 1 (intestinal lymfocytose) sees ved en rekke tilstander, så det ansees ikke å være cøliakispesifikt nok. Man ønsker seg minimum Marsh 2, i tillegg til klar forhøyet IgA mot tTG/TG2. Din sønn hadde veldige plager, men endringene i tarmen var moderate (Marsh i). Det var ingen klar økning av autoantistoffnivået. Det er noe ulike målingsmetoder, men IgA = 1,2 (antar det er nivået IgA mot tTG) og IgG = 7,4I (antar de tvar mot deamidert gliadin) er veldig vage tegn på cøliaki da IgG mot deamidert gliadin er mindre spesifikk enn IgA mot tTG. Plagenes tilbakegang tyder abselutt på en cøliaki, men de objektive tegnene på cøliakidiagnosen er ikke komplett. Legen kan være overbevist, men de diagnostiske kriteriene må være tilstede for at NAV invilger grunnstønad. Vi har forskningsbaserte tilleggsundersøkelser man kunne ha tydd til for å stille en sikrere diagnosen ved slike tvilstilfeller, men dette er ikke i rutinemessig bruk så da tyr man til utvidet glutenprovosering istedenfor.  Det er andre ting i hvete enn gluten som kan mageplager (inkludert hvete allergi), noen foretrekker/takler speltmel og surgjærsdeig. De har nok gluten i seg til å indusere cøliaki, men de er muligens mindre plagsomme å spise dersom ha negentlig reagerer på andre ting enn gluten i brødet (f. eks. fruktaner) som det er mindre av i speltmel, enn i det melet vi bruker i Norge (mye norskprodusert hvete med høyt fruktaninnhold). Det er lite man får gjort med NAV, de har sine krav om objektiv påvisning av cøliaki, og da er dessverre ikke Marsh grad 1 forandringer i tarmen godt nok, i kombinasjon med normalt nivå av IgA mot tTG. 

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 19.05

Kan kroppen kan ha senskader av alle de årene jeg ikke spiste glutenfritt?

Hei. Det ble oppdaget cøliaki på meg da jeg begynte å spise grøt som baby, før jeg ble 1 år, for 46 år siden. Jeg tror jeg spiste greit glutenfritt som barn (med de begrensningene det var i tilbudet), mens som ungdom og ung voksne spiste jeg som om jeg ik...

Hei. Det ble oppdaget cøliaki på meg da jeg begynte å spise grøt som baby, før jeg ble 1 år, for 46 år siden. Jeg tror jeg spiste greit glutenfritt som barn (med de begrensningene det var i tilbudet), mens som ungdom og ung voksne spiste jeg som om jeg ikke hadde cøliaki, egentlig. Jeg hadde sjelden symptomer og var derfor lite motivert for å spise helt glutenfritt. De siste 12-15 årene har jeg derimot vært på streng glutenfri diett. Jeg har tatt gastraskopi for noen år siden, som viser fine tarmtotter. Mitt spørsmål er om kroppen kan ha senskader av alle de årene jeg ikke spiste glutenfritt? Jeg sliter med unormal trøtthet/søvnighet, lite energi og har en god del leddsmerter. Jeg er lav på blodprosent, men innenfor på jernlager, lav på B12 og D-vit og tar dette derfor som tilskudd hver dag.

Hege Beate, 10. desember 2018 18:06

Spørsmålet er hvor strengt glutenfritt du lever nå. Dersom du spiser helt, komplett glutenfritt så er dte mulig dine plager skyleds andre ting enn en aktiv cøliaki. Dine ca 15 år som aktiv cøliaker  kan muligens sidestilles med å bli oppdaget som cøliaker i ungdomstiden, og det gir veldig liten økt risiko for senkomplikasjoner, nærmest ingenting, om resten av livet spiser glutenfritt.  (Cøliaki fra 1 års alder, så GFD til ca 14-15 år, så normal kost til ca 31-34 års alder så igjen GFD). De plagene du har nå bør ikke komme fra en aktiv cøliaki (du spiser GFD), men du kan ha fått andre evnt. autoimmune sykdommer. Du bør derfor få dette undersøkt hos din lege som en selvstendig sykdomsmulighet, helt uavhengig av din tidligere, nå behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 18.53

Klikk på logoene for mer info