Arkiv

Resultat: (1000) viser 21 - 40

Kan jeg få grunnstønad fra NAV på grunn av en legeerklæring fra Fedon Lindbergs klinikk?

Jeg har vært til konsultasjon hos en indremedisiner hos Fedon Lindbergs klinikk på grunn av langvarige mageplager. Der tok de en blodprøve som de sendte til Tyskland, og den viste helt klart at jeg ikke tåler gluten. Jeg har for øvrig blitt veldig mye bedre etter omle...

Jeg har vært til konsultasjon hos en indremedisiner hos Fedon Lindbergs klinikk på grunn av langvarige mageplager. Der tok de en blodprøve som de sendte til Tyskland, og den viste helt klart at jeg ikke tåler gluten. Jeg har for øvrig blitt veldig mye bedre etter omlegging til glutenfritt kosthold, så det er ingen tvil om at diagnosen er riktig. Men mitt spørsmål er: Kan jeg få grunnstønad fra NAV på grunn av en legeerklæring fra Fedon Lindbergs klinikk? Og hvis det ikke er bra nok, hva kan jeg gjøre for å dokumentere ikke-cøliakisk glutensensitivitet?

Ann M, 13. mars 2019 12:42

NAV avviser alle legeerklæringer om ikke-cøliakisk glutensensitivitet da diagnosen neppe finnes på bakgrunn av nyere forskning som har vist de ikke-cøliakerene som reagerer på hvetemele, primært reagerer på de ikke absorberbare FODMAP-karbohydratene fruktaner i hvetemelet, og ikke gluten. Dersom du egentlig hadde cøliaki så måtte den diagnosen ha vært satt av en spesialist i indremedisin og blitt verifisert med tynntarmsbiopsi. En blodprøve til Tyskland har nok aldri vært god nok dokumentasjon for å få en slik diagnose, NAV er veldig strenge på dettte og alle voksne må ha påvist cøliakien på tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 18.59

Mistanke om cøliaki

Hei! Jente 21 år som har vært mye plaget med magen. Har hatt høy maxpuls over flere år (240), samt høy hvilepuls. Det ble foretatt hjerteundersøkelse som avkreftet hjertesykdom. Kardiologen fant da jernmangel, folatmangel og B12-mangel som han mente var &a...

Hei! Jente 21 år som har vært mye plaget med magen. Har hatt høy maxpuls over flere år (240), samt høy hvilepuls. Det ble foretatt hjerteundersøkelse som avkreftet hjertesykdom. Kardiologen fant da jernmangel, folatmangel og B12-mangel som han mente var årsak til den høye pulsen. Jernmangelen har vært kjent for meg i flere år (påvist første gang ved 16-17-årsalder). Har siden da tatt jerntilskudd i perioder på 6-8 uker uten at dette har endret noe og kardiologen tok opp spørsmål om cøliaki. Har IgA-mangel og testet positiv på HLA-dq8. Det ble imidlertid ikke påvist gleadin mot antistoff eller forhøyet transglutaminase nivå. Har siden 16-17-årsalder ikke hatt energi nok til å prestere på trening og ser i ettertid at dette jo kan være relatert til jernmangel. Hva tenker du bør være veien videre? Bør jeg utredes nærmere for cøliaki eller kan det utelukkes? Må legge til at magesmertene etter inntak av eksempelvis rundstykker og pizza har resultert i at jeg sotte på toalettet å kaldsvettet og nesten vært på gråten på grunn av store smerter. Reagerer imidlertid ikke andre matvarer med høy FODMAP (eple, løk, hvitløl ol. - og tror altså ikke det er det).

Anonym, 13. mars 2019 09:31

Fin mistanke av kardiologen, men en cøliakiutredning forutsetter at du spiser glutenholdig mat og om du reagerer slik du beskriver så har du vel ikkke spist så mye glutenholdig mat? Det  konstant lave jernnivået er også forenlig med cøliaki, men den diagnostiske overveiningen og utredningen må nesten legen din gjøre. Muligens har du hveteallergi, men igjen, du må ta det opp med fastlegen din som kan starte utredninge av deg.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 18.53

Bør jeg be om en kontroll-gastroskopi?

Hei. Jeg er en kvinne på 38 år. Etter 20 år med diaré, slitenhet og vitamin/jernmangel fikk jeg påvist cøliaki ved gastroskopi januar-17. Jeg hadde ikke utslag på antistoffene/blodprøvene. Jeg merker stor bedring på magen, lite diaré, m...

Hei. Jeg er en kvinne på 38 år. Etter 20 år med diaré, slitenhet og vitamin/jernmangel fikk jeg påvist cøliaki ved gastroskopi januar-17. Jeg hadde ikke utslag på antistoffene/blodprøvene. Jeg merker stor bedring på magen, lite diaré, men har fremdeles vitaminmangel. Har ikke vært til noen form for kontroll eller oppfølging. Vet at jeg ved et tilfelle spiste en vanlig pannekake, fordi jeg stekte feil røre, ble litt oppblåst, men ikke stor reaksjon på det. Jeg syntes det er vanskelig å vite om jeg klarer å holde meg unna gluten i kosten godt nok, når jeg fremdeles må ha tilskudd av jern, folat, b12 og D vit.,men kanskje ikke reagerer så mye om jeg får i meg litt gluten. Bør jeg be om en kontroll-gastroskopi?

Lillian, 12. mars 2019 21:12

Ja, alle og muligens særlig de seronegative cøliakerene bør nok inn til rutinemessig kontroll etter en viss tid. Det er flere årsaker til tarmforandring enn cøliaki. Om det er etter ett, eller to år er litt avhengig av rest-plager og lokal kapasitet på sykehuset. Det er en stor andel av cøliakerene som ikke reagerer akutt på gluten (men de er/var like syke for det). Cøliaki er ikke en gluten-allergi hvor man reagerer akutt, det er en gluten-indusert autoimmun sykdom som kommer langsomt og forsvinner langsomt på glutenfri kost, så det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki. Noen trenger mye ekstra vitamintilskudd og tarmen bruker endel tid på å bli normal, 1/2 år til 3 år må du muligens beregne. Selv om de fleste blir bra nok innen det første året, er det mange som sliter noen år før de er friske

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 18.43

Er det vanlig at man har veldig lite energi og gradvis blir verre og verre ved cøliaki?

Hei! Jeg fikk vite i oktober at jeg har cøliaki og det var derfor jeg hadde vondt i magen og var mye sliten. Er 25 år og har ikke slitt med magen. Har trodd i 2 år jeg hadde laktoseintoleranse, men fikk vite det var pga. cøliakien at jeg reagerte. Har også alltid v&ae...

Hei! Jeg fikk vite i oktober at jeg har cøliaki og det var derfor jeg hadde vondt i magen og var mye sliten. Er 25 år og har ikke slitt med magen. Har trodd i 2 år jeg hadde laktoseintoleranse, men fikk vite det var pga. cøliakien at jeg reagerte. Har også alltid vært veldig frisk, men de siste 2 årene har jeg blitt lett smittet hver sesong det er noe. Sluttet å spise gluten i november og ble bedre etter noen uker, men måtte begynne igjen nå pga. gastroskopien. Lurer på om det er vanlig at man har veldig lite energi og gradvis blir verre og verre? Eller om jeg egentlig har hatt cøliaki i 2 år og derfor jeg er så dårlig nå? Sovner etter jobb og kan sove til jeg skal legge meg, forså å sove til dagen etter igjen. Er også konstant sulten, men magen svir og det blir verre med en gang jeg spiser. Klarer heller ikke å holde så mye mat i kroppen over lengre tid da jeg får diaré. Har også mye vondt i beina og de føles tunge og knærne gjør vondt. Spesielt på morgenen er jeg helt skjelven i beina og går kjempe tregt siden de er så tunge. Er relativt tynn så er ikke pga. overvekt. Det med beina merket jeg også når jeg spiste glutenfritt, men spiste en del glutenfritt brød som inneholdt hvetestivelse, så kanskje det var derfor? Føler jeg blir mer og mer sengeliggende og immunforsvaret er på bånn så har fått alle virus det går an i løpet av vinteren. Lurer på om det kommer til å være sånn fra nå av? Eller om jeg går tilbake til mitt mer vanlige friske meg.

Michelle, 12. mars 2019 16:31

Klassisk cøliakisk lidelseshistorie. Jeg tolker det du skriver slik: Du har sannsynligvis fått påvist autoantistoffer mot tTG i blodet, ble så satt på glutenfri kost før du fikk time til gastroskopien, og spist glutenfri kost "noen uker" med klar klinisk bedring. Så har du begynt med gluten-holdig kost for at tarmforandringene dine skal være synlige på tynntarmsbiopsien. I denne fasen hvor du har begynt å spise gluten igjen har du fått tilbake dine gamle tretthetsplager etc. Nå lurer du på om denne trettheten har vært cøliakiens skyld, og at du egentlig har vært cøliakisyk de siste 2 årene. Nå antar jeg at du vil få en biopsi-verifisert cøliakidiagnose. Du har vært cøliakisyk, muligens har du også hatt jernmangel og lav blodprosent, og det gir tretthet i seg selv. Trøtthet er en av de vanligeste cøliakiplagene man har, ekstrem tretthet og ofte "hjernetåke", altså redusert mental kapasitet. Du har mest sannynlig vært cøliakisyk mye lengere enn de siste 2 årene og det kan ta tid å bli "normal" igjen etter at du starter opp med glutenfri kost. Du blir raskt bedre, men så henger det ofte igjen i lang tid, i flere år, men du bli helt frisk etterhvert. (Det tar som oftest 1-3 år før du er ditt gamle egentlige jeg). Om du lettere blir syk pga. cøliakien eller om dette er en konsekvens av næringsmangel (jern, zink, jod etc) som igjen skyldes cøliakien har vi lite data på, men uansett så vil du bli frisk på GFD og ikke mer syk enn de alle andre etterhvert som du tilfriskner (på glutenfri kost). 

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 18.29

Jeg har et "plettfritt" kosthold men likevel problemer med magen

Hei! Håper du har råd til meg! Jeg er en jente på 26, og har hatt diagnosen cøliaki i 3 år (men hatt problemer med magen så lenge jeg kan huske). I tillegg til cøliaki er jeg laktoseintolerant og har IBS. Jeg spiser 100% gluten- og laktosefritt, og tiln&ae...

Hei! Håper du har råd til meg! Jeg er en jente på 26, og har hatt diagnosen cøliaki i 3 år (men hatt problemer med magen så lenge jeg kan huske). I tillegg til cøliaki er jeg laktoseintolerant og har IBS. Jeg spiser 100% gluten- og laktosefritt, og tilnærmet 100% lavfodmap. Til tross et "plettfritt" kosthold, opplever jeg å ha mye problemer med magen, i den grad at det føles ut som om jeg spiser høy fodmap og gluten! Det er meget sjenerende, da det framkommer i form av mye luft, som vil ut (men som sjeldent passer seg), akutt avføringstrang, unormal avføring (løs, kornete, fett, ufordøyd mat), magesmerter (kolikksmerter), som blir bedre hvis jeg holder på magen/palperer + treg avføring og diare om hverandre. Det er veldig frustrerende, siden jeg føler at jeg gjør alt rett. Jeg kvier meg for å spise, da jeg ikke vet hvordan magen min skal "takle" det. Plagene er størst på morgenen og etter måltider. Jeg er tilbake til å måtte klarere hvor nærmeste toalett er til enhver tid. (Ps: jeg er utdannet innen ernæring, så jeg vet at det jeg spiser er "safe"). Hva skal jeg gjøre? Burde jeg ta en koloskopi? Jeg føler noe er galt. Det er periodevis hvor ille det er, men for det meste plages jeg. Håper du kan gi meg noen råd/synspunkter. Hilsen Camilla

Camilla, 11. mars 2019 17:32

Jeg forstår du er frustrert, men jeg kan vanskelig diagnostisere deg over nettet. Det er fortsatt noen tilstander som kan gi ulike mage-tarm-problemer og du/legen din bør vel finne ut hva som er "feil" . Normalt ville man vurdert å ta ny tynntarmsbiopsi for å dokumentere at du er blitt bedre på GFD. En koloskopi ville muligens kunne avkrefte/bekrefte at du har en tykktarmsårsak til de akutte avføringene dine (som du også selv anser som veldig IBS-aktig). Selv om lymfocytær/kollagen kolitt oftest gir vanntynne avføringer så starter den en gang med økende diarerer og det er en overhyppighet av lymfocytær kolitt blandt cøliakere (biopsier fra tykktarmen kan påvise dette). Men uansett må du tilbake til legen din å lage en plan for dagbokskriving over hva du spiser og hvilke plager du har (allergier?), og videre utredning. Det finnes også sjeldne tilstander som kan gi avflatet tarm slik som cøliaki, men da uten autoantistoffene i blodet (IgA mot tTG), så det er mye rart man kan ha som årsak til slike plager. Gå til legen din og legg frem problemet og start en utredning, eventuelt få en henvisning til en gastroenterologisk poliklinkk.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 18.16

Er det en sammenheng mellom cøliaki og schizofreni?

Hei. Er det en sammenheng mellom cøliaki og schizofreni? Har nylig blitt diagnosert med cøliaki og leste på nett (ut av ren nysgjerrighet) at det er en sammenheng? Om det er, hvor stor er sjansen ? ...

Hei. Er det en sammenheng mellom cøliaki og schizofreni? Har nylig blitt diagnosert med cøliaki og leste på nett (ut av ren nysgjerrighet) at det er en sammenheng? Om det er, hvor stor er sjansen ?

Sara, 10. mars 2019 22:31

Ja, statistisk er det en sammenheng mellom udiagnostisert cøliaki og schizofreni, men man vet ikke hva sammenhengen består i. Muligens er det en liten undergruppe av cøliakere som danner autoantistoffer mot hjerne-proteiner som fører til en mental tilstand som "feildiagnostiseres" som schizofreni. Man har enkeltpasienter som er blitt helt friske fra sin psykose på glutenfri kost (etter at man oppdaget at de også hadde cøliaki), men dette tilhører sjeldenheten. Du som har fått diagnosen vil nå bli kvitt cøliakisykdommen siden du spiser glutenfri kost: Du har fått en diagnose som kan gjøre deg frisk fra sykdommen (om du spiser glutenfritt).

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 18.08

Er cøliaki utelukket hvis man ikke finner noe på biopsien?

Hei! Har en sønn på 14 år som for to år siden var til biopsi pga. positiv blodprøve på cøliaki. Biopsien viste ingen tegn til cøliaki, og vi har derfor ikke foretatt oss noe mer etter dette. Han er en aktiv gutt på 14 år, har veldig oft...

Hei! Har en sønn på 14 år som for to år siden var til biopsi pga. positiv blodprøve på cøliaki. Biopsien viste ingen tegn til cøliaki, og vi har derfor ikke foretatt oss noe mer etter dette. Han er en aktiv gutt på 14 år, har veldig ofte avføring (ca 5 ganger per dag), ikke diaré. Han har vokst lite de siste 3 årene, og ikke kommet i puberteten. Han sliter med en del allergier og er mye snørrete, ellers er formen god. Synes du det kan være grunn til å ta ny blodprøve for å sjekke om verdien for cøliaki har endret seg/fortsatt er positiv, eller er cøliaki utelukket da de ikke fant noe på biopsien?

Stina, 7. mars 2019 00:10

Du beskriver symptomer som kan være forenlig med cøliaki, og en "normal" biopsier betyr ikke alltid at det er normalt. Dels forlanges det tydelig forandringer i tarmen, den letteste cøliaki-forandringen med økning av lymfocytter i overfalteepitelet (såkalt Marsh-I) er såpass uspesifikk at den alene ikke er diagnostisk for cøliaki. En positiv blodprøve kan være flere ting, dersom det er en klar økning av IgA mot tTG/TG2 og ikke bare IgG mot deamidert gliadin så har han cøliaki til noe annet er motbevist. Tynntarmsforandringene kan være flekkvise så man må ta flere biopsier fra forskjellige områder for å sikre seg mot tilfeldighetenenes puss. Hvor mye gluten spiser han egentlig? Om du vil øke sannsynligheten for at de finner eventuelle forandringer i tynntarmen/at antistoffene er økt, så må du øke mengden gluten han spiser. Desto mer, desto bedre, og la han holde på i minst 6 uker før dere tester om blodprøven er blitt mer positiv. Dersom den er det så må man kunne diskutere om det ikke kunne vært lurt med nye tynntarmsbiopsier. Det beste hadde vært å få vurdert andelen gamma/delta T celler i overflatecellelaget i tynntarmsbiopsien, men en slik spesialundersøkelser gjør de bare noen steder i landet.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 17.49

Øker risikoen for flere sykdommer når man har cøliaki?

Hei! Jeg ble diagnostisert med cøliaki mai 2018. Jeg er 26 år gammel. Siden dette har jeg hatt tre halsinfeksjoner (en bakteriell og to virus) og vedvarende og tilbakevendende forkjølelsessymptomer. Føler meg sliten og tåler mindre enn jeg gjorde før (trening,...

Hei! Jeg ble diagnostisert med cøliaki mai 2018. Jeg er 26 år gammel. Siden dette har jeg hatt tre halsinfeksjoner (en bakteriell og to virus) og vedvarende og tilbakevendende forkjølelsessymptomer. Føler meg sliten og tåler mindre enn jeg gjorde før (trening, arbeidsmengde, overskudd). I tillegg fikk jeg grove celleforandringer i oktober 2018. Jeg har også hatt håvne lymfeknuter (spesielt høyre side av halsen) som går opp og ned i størrelse siden juli 2018. Jeg bare lurer på hvor vanlig det er å slite fysisk etter diagnostisering? Jeg vet jo at cøliaki er en autoimmun sykdom, og har lest om sammenhengen mellom nylig disgnostisering og risiko for lymfom. Bare lurer generelt på om risiko øker for flere sykdommer og om det er vanlig at immunforsvaret er svekket en stund? Hva kan man eventuelt gjøre for å kompensere og bygge opp immunforsvaret? Inger-Eline

Inger-Eline, 6. mars 2019 13:52

Du var muligens kroppslig nedslitt da du fikk diagnosen, så alt har kommet kastet på deg i ettertid. Lymfomet man snakker om hos cøliakere er nok det spesielle tarmlymfomet som man kan få, og da forsvinner ikke de cøliakiplagene man hadde på glutenfri kost, såkalt refraktær cøliaki. Du må sikre deg at eventuelle mangeltilstander du hadde ved diagnosetidspunktet blir behandlet (mangel på jern, sink, jod, vitaminer etc) med ekstra tilskudd. Mulig du bør få halsen din undersøkt og muligens kan man finne årsaken til halsinfeksjonene og de varierende store halslymfeknutene.

Sunn glutenfri mat og multivitamintablett er vedlikeholdsbehandling av cøliaki med mindre du har fått påvist spesifikke mangler, som må behandles spesielt. 

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.56

Hvis legene finner ut at jeg ikke har cøliaki, hva kan det da være?

For ca et år siden gikk jeg til legen da jeg følte meg veldig oppblåst i magen. Legen tok blodprøve som resulterte i at jeg fikk time og svelgte slangen. Da resultetet kom etter sommerferien, viste ikke prøven at jeg har cøliaki. Nå på nyåret...

For ca et år siden gikk jeg til legen da jeg følte meg veldig oppblåst i magen. Legen tok blodprøve som resulterte i at jeg fikk time og svelgte slangen. Da resultetet kom etter sommerferien, viste ikke prøven at jeg har cøliaki. Nå på nyåret tok jeg ny blodprøve og verdiene for cøliaki er enda høyere enn tidligere. Legen min vil jeg skal svelge slangen på nytt. Har time denne mnd. Det jeg lurer på er om resultatet enda en gang viser at jeg ikke har cøliaki, hva betyr det? Kan jeg da slå meg til ro med det svaret og bare spise mindre hvitt mel osv.? Nå spiser jeg helt vanlig mat siden jeg snart skal svelge slangen. I en lang periode har jeg prøvd ut surdeigsbrød (kjøpt hos baker) og kuttet ut enkelte ting som f.eks eple. Min far har alltid hatt noen problemer med magen. Han spiser aldri rå epler, drikker ikke kaffe. Tenker kanskje det er litt arvelig å være sensitiv. Min bror har også svelgt slangen, men det er ikke blitt påvist cøliaki. Han prøver å holde seg unna for mye hvitt mel. Hvis de ikke finner ut at jeg har cøliaki, hva kan det da være? Mvh Anita

Anita, 5. mars 2019 21:27

Hvor stor sansynlighet det er at du har cøliaki er avhengig av hvilke prøver som er positive. Det beste du kan gjøre frem mot den nye "slangesvelgingen"  er å spise så mye hvetemelsbasert mat du bare klarer, bare fyll på. Dette for å øke sansynligheten for en synlig endring av tynntarmen, om det er cøliaki du har (ikke vær beskjeden, bare spis så mye loff, kaker, boller, pizza og spagetti du klarer). Om du forsatt ikke har cøliaki, så må du vurdere om du er lik faren din og at det er en IBS du har (tykktarmskatar). Det kan du ta opp med legen din, og da er det en lav-FODMAP diett du trenger og helst kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog. Det står mye om IBS og lav-FODMAP dietter på internett.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.50

Har man ved cøliaki økt risiko for å utvikle T1DM, sjøgrens eller andre ting, og hvor arvelig er cøliaki?

Hei! 1. Folk med diabetes type 1, sjøgrens og sikkert andre autoimmune sykdommer har økt risiko for cøliaki. Men går dette begge veier? Altså, har folk med cøliaki økt risiko for å utvikle T1DM, sjøgrens eller andre ting? 2. Finnes det noen...

Hei! 1. Folk med diabetes type 1, sjøgrens og sikkert andre autoimmune sykdommer har økt risiko for cøliaki. Men går dette begge veier? Altså, har folk med cøliaki økt risiko for å utvikle T1DM, sjøgrens eller andre ting? 2. Finnes det noen statistikk på hvor arvelig cøliaki er? Hvis mor har cøliaki, hva er sannsynligheten for at barna utvikler cøliaki? Mvh Anna

Anna L, 5. mars 2019 16:33

Ja dette går begge veier. Man er i gruppen av personer med økt risiko for annen autoimmun sykdom når man har cøliaki.

Det varierer veldig fra familie til familie, men i store data er >85% av førstegradsslektninger av cøliakere friske, har ikke og får ikke cøliaki. Vanlig forekomst er 1-3% av befolkningen, har man riktig HLA så vil 4-12% ha cøliaki (ulike tall for ulike områder) og 4-15 % av personer med en førstegenerasjonsslekting (barn-søsken-foreldre) med cøliaki, får selv cøliaki, så den er ikke så veldig arvelig.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.44

Har jeg egentlig cøliaki, og hvor lenge må jeg vente før jeg tester sønnen min?

Hei! Jeg er ei jente på 29 år som har fått diagnosen irritabel tarm, siden det ikke vises noe galt på testene. Jeg tåler ikke gluten og laktose. Frem til nå har det gått greit å spise litt rent spelt brød, men nå så det stopp der ogs...

Hei! Jeg er ei jente på 29 år som har fått diagnosen irritabel tarm, siden det ikke vises noe galt på testene. Jeg tåler ikke gluten og laktose. Frem til nå har det gått greit å spise litt rent spelt brød, men nå så det stopp der også. Spiser jeg ei skive får jeg ekstremt oppblåst mage i 4-5 dager og det kjennes ut som magesår. Tok cøliakitesten deres i dag her på hjemmesida deres og kunne krysse av på omtrent alle tegnene. Kan jeg ha cøliaki selv om det ikke vises på noen tester? Min sønn på 7 mnd tåler ikke melkeprotein, ingen babygrøter, ikke maltekstrakt, han har vært forstoppet omtrent siden han ble født, og han har stille refluks. De dagene han får gluten i seg er han mer urolig enn de glutenfrie dagene men jeg får ikke lov å gi han glutenfri mat før han blir større. Hvor stor må han bli før det kan testes, og hvilke typer tester er det mulig å gjennomføre?

Prinsessa, 3. mars 2019 19:02

Plagene ved cøliaki og irritabel tykktarmskatar (IBS) er veldig like. Dersom du har typiske IBS plager (og det kan det virke som at du har) og ikke utslag på alle cøliakitestene (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8 negativ?) så har du nok ikke cøliaki. Det er mye FODMAP-karbohydrater i hvete som fruktaner, og spesielt mye i norsk hvetemel. Siden det er mye mindre fruktaner i spelt er det mange med IBS som har tålt speltbrød, men mange ernæringsfysiologer kan ikke anbefale spelt-brød i en FODMAP-redusert kost som er behandlingen man gir IBS. Sønnen din kan godt ha noe av det samme. Man kan teste de små barna for cøliaki, men det er vanskelig å tolke de negative svarene fordi ca 50% av syke cøliakibarn < 2 år har ikke positive blodprøver (IgA mot tTG), så en negativ blodprøve sier lite. Skal man teste og eventuelt ta tynntarmsbiopsi i narkose av et slikt barn så bør det foreligge andre klare tegn på cøliaki som feilernæring  (jernmangel, folinsyremangel etc.), opphevet vekst, vektnedgang eller at barnet ikke legger på seg (faller av fra sin normalkurve (percentilen)). Det er ikke noe galt i å spise glutenfritt om barnet tåler hvetemel dårlig, men noen cøliakidiagnose kan man ikke forvente å få da man kun kan diagnostisere cøliaki hos gluten(hvetemels)-spisende, cøliakisyke personer som altså har aktiv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.33

Kan jeg begynne spise glutenfritt før jeg får prøvesvarene fra gastroskopi?

Hei! Har i en lengre periode vært plaget med trøtthet, depresjon, er aldri uthvilt samt har store konsentrasjonsvansker. Var hos fastlege som tok blodprøve for å sjekke eventuelle mangler, og som samtidig tenkte på å sjekke for cøliaki. Svaret på bl...

Hei! Har i en lengre periode vært plaget med trøtthet, depresjon, er aldri uthvilt samt har store konsentrasjonsvansker. Var hos fastlege som tok blodprøve for å sjekke eventuelle mangler, og som samtidig tenkte på å sjekke for cøliaki. Svaret på blodprøven ttg iga var >128. Ble henvist til gastroskopi som ble gjennomført denne uken. Jeg var svært nervøs og fikk derfor beroligende. Dette gjør at jeg dessverre ikke husker noe som helst fra praten med legen etter undersøkelsen. Håper derfor du kan svare meg. Hvor lang tid tar det vanligvis å få svar på prøvene som ble tatt under gastroskopien? Kan jeg begynne å spise glutenfritt med en gang, eller bør jeg vente til jeg har fått svar på prøvene? Har forstått at dette kan ta flere uker. På et ark jeg fikk med fra legen står det "forandringer i tolvfingertarmen som ved cøliaki". Alle andre blodprøver jeg tok hos fastlegen, på jern, vitaminer etc. var innenfor normalområde. Kan det likevel være cøliaki som er årsaken til trøtthet? Vet man isåfall noe om grunnen til dette? Hadde forstått sammenhengen hvis jeg hadde andre mangler, men det har jeg jo ikke.

Malin, 1. mars 2019 11:03

1. Du har cøliaki. 2. Meld deg inn i Norsk cøliakiforening (NCF), 3. Start med glutenfri mat /kost.

Med så høye IgA anti tTG nivåer og en makroskopisk tarm forenlig med cøliaki så har du nok også tarmforandringer som ved cøliaki. Den vanligste plagen ved ubehandlet cøliaki er tretthet og "hjernetåke", ikke mageplager og diaré. Dette er en reaksjon på betennelsen i tarmen og forsvinner på glutenfri kost (som du må holde). Men vær klar over at dersom du er voksen kan det ta en stund før du blir deg selv igjen (måned til 1-3 år). Cøliaki kommer langsom og går langsomt. Du vil få svar på tarmprøven i løpet av ca 14 dager (vanligst), men noen steder tar det lengere tid pga overbelastning, litt avhengig av hvor du bor.  Men vær trygg, du har cøliaki og velkommen til NCF.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.26

Ser blodprøvesvarene mine greie ut, og kan CRP si noe om cøliaki?

Hei. Jeg har tatt oppfølgingsprøver etter flere år på glutenfri diett. S-anti-Deam-glia IgG var 4 og S-anti-tTG IGa [1. Dette er greit, sant? Eller betyr 4 at det er en liten betennelsereaksjon? Sist gang tok de CRP av meg i tillegg, den var da 9, noe fastlegen min mente va...

Hei. Jeg har tatt oppfølgingsprøver etter flere år på glutenfri diett. S-anti-Deam-glia IgG var 4 og S-anti-tTG IGa [1. Dette er greit, sant? Eller betyr 4 at det er en liten betennelsereaksjon? Sist gang tok de CRP av meg i tillegg, den var da 9, noe fastlegen min mente var at jeg alltid hadde en liten betennelsereaksjon i tarmen pga cøliaki. Jeg er så nøye med glutenfritt og liker ikke å høre at jeg har en kontinuerlig betennelse. Kan CRP si noe om cøliaki altså? På forhånd takk for svar.

Åse, 28. februar 2019 18:59

Det så fint ut på blodprøvene dine. Du lever glutenfritt og er nok frisk fra din cøliakisykdom. CRP sier nok lite om din behandlede cøliaki. Det er mye vanligere at CRP stiger (og faller) pga andre små-inflammatoriske reaksjoner i kroppen din. CRP er ikke en markør på cøliakiassosiert lavgradig inflammatorisk reaksjon i tarmen. CRP på 9 hos en ellers frisk kvinne sier ikke så mye, og CRP går raskt opp og ned, avhengig av alle mulige immunologiske reaksjoner.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.08

Kan eksem i ansiktet på vår 1,5 årige datter være et tegn på cøliaki?

Hei! Kan eksem i ansiktet (rundt munn, kinn og øyne) på vår 1,5 årige datter være et tegn på cøliaki? Storebror og morfar har cøliaki. Hun har ikke eksem på resten av kroppen. ...

Hei! Kan eksem i ansiktet (rundt munn, kinn og øyne) på vår 1,5 årige datter være et tegn på cøliaki? Storebror og morfar har cøliaki. Hun har ikke eksem på resten av kroppen.

Anonym , 27. februar 2019 19:39

Ikke typisk for cøliaki-eksem (DH), og er nok noe annet. La legen hennes vurdere eksemet slik at det, om mulig, kan behandles.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.06

Barnefar tar ikke sønnen vår sin cøliakidiagnose på alvor

Hei! Min sønn er snart 3 år og fekk cøliakidiagnosen då han var 10 mnd. Eg har foreldreansvar aleine og far har vore lite engasjert i både barnet og sjukdomen. Han tar det rett og slett ikkje alvorlig og sønnen min er dårlig etter kvart samvær. Det ...

Hei! Min sønn er snart 3 år og fekk cøliakidiagnosen då han var 10 mnd. Eg har foreldreansvar aleine og far har vore lite engasjert i både barnet og sjukdomen. Han tar det rett og slett ikkje alvorlig og sønnen min er dårlig etter kvart samvær. Det er fleire grunnar til at eg har korta ned på samvær og ofte nekta samvær også. Heilt til far nylig saksøkte meg for samværsssbotasje. Retten har pålagt meg å lage matboks til kvart samvær som før var 1 gang i mnd til annakvar lørdag. Sønnen min er sjuk lenge etterpå og far har ikkje opna matboks. Eg og sønnen sin ernæringsfysiolog har også sendt info til far og inviterer til infomøte. Oppfordrer til å melde seg inn i NCF, følge med på div. bloggar etc., men guten er like sjuk. Opplever at han akkurat har kome seg, akkurat i tide før neste samvær. Han har også vore konstant forkjøla, slapp og urolig sidan vi byrja samvær annakvar lørdag. I prinsippet skal det være med ein sakkyndig, men ingen garanti for at vedkommende blir med kvar gang eller kan nok om cøliaki. Etter råd frå Anton sin lege "skal det ikke være samvær før far har fått bedre opplæring". Vi har tatt blodprøver som viser at sønn ikkje får gluten i seg på daglig basis. Eg dokumenter så godt eg kan den oppblåste magen og avføring. Eg har lyst til å nekte all form for samvær, men det er visst ikkje vits i å anke foreløpig kjennelse før rettsaken som fyrst kjem i slutten på juni. Skal sønnen min være sjuk heilt til då? Kva er konsekvensene av å få i seg gluten 2 ganger i mnd for ein liten gutt som var utrolig sjuk, 3 kg undervektig og slapp i eit halvt år framover? Er dette virkelig lov? Eg har brukt opp alle sparepengene mine på advokaten og er rimelig fortvila.

Camilla, 27. februar 2019 19:16

Ikke lett det der. Jussen er nok primært opptatt av at man følger de avggjørelser som er fattet, og det skal mye til å bli dømt ut fra besøksordningen. Tryggheten i besøk under tilsyn forutsetter selvsagt at vedkommende tilsynsperson har en minimum av forståelse av cøliaki og hva som inneholder gluten. Jeg tror opplæring av tilsynsperson er den beste strategien for å forhindre at Anton får høy-gluten mat (vanlige brødskiver, dersom det er det du mistenker). Det er trist for en 3-åring å være i en slik kryssild og han føler helt sikkert på hvordan du reagerer. Spørsmålet er mer hvordan man skal unngå videre konflikt og at du kan trygges på at gutten får den kosten han tåler. Dels må andre kunne snakke med far, dels bør det kunne dokumenteres av tilsynet om gutten får servert vanlig brød/pasta/boller etc. eller ikke. Men så til det medisinske, er det skadelig for en undervektig cøliakigutt å få gluten 2 ganger i mnd. Det er neppe særlig helsefremmene, og vil kunne gi plager som påvirker ernæringen i lang tid etter eksponering (for de fleste ca. en uke) pga. kvalme, magesmerter og matvegring, men dette er veldig individuelt. Om gutten blir utsatt for "medisinsk" omsorgssvikt så er dette muligens en sak for barnevernet.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 18.35

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder?

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder? Den ikke viste noe allergi ved blodprøve i 4-5 års alder, men det vises helt tydelig at livet er mye bedre med glutenfri kost. Vektoppgang, trivsel, faste...

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder? Den ikke viste noe allergi ved blodprøve i 4-5 års alder, men det vises helt tydelig at livet er mye bedre med glutenfri kost. Vektoppgang, trivsel, fastere avføring, lengde, vekst. Ikke magesmerter.

Anonym, 27. februar 2019 19:29

Ja, det er nok noen flere cøliakisyke barn som ikke har positive blodprøver ved 4 års alder, men som ville kunne hatt det ved 7 års alder (pga. størrelsen), MEN det forutsetter at man spiser glutenholdig mat. En cøliaker på glutenfri kost vil IKKE ha positive blodprøver (eller forandringer i tarmen) fordi en glutenfri kost gjør en frisk fra cøliakien, og da forsvinner de autoantistoffene (mot tTG) man bruker for å påvise cøliaki. Skal man undersøke om vedkommende faktisk har cøliaki, så må man starte opp med glutenholdig kost til cøliakisykdommen kommer tilbake (kan ta noen måneder eller lengere tid) og så diagnostisere dette på vanlig måte.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 18.23

Bør man ta noen tilskudd når man går på glutenfri kost?

Bør man ta noen tilskudd når man går på glutenfri kost? Hva er de vanligste manglende ved glutenfri kost? ...

Bør man ta noen tilskudd når man går på glutenfri kost? Hva er de vanligste manglende ved glutenfri kost?

Oda, 27. februar 2019 19:30

I utgangspunktet er glutenfri kost like god/næringsrik som vanlig kost, selv om erstatningsproduktene ikke er fullgode ernæringsmessige erstatninger (gjelder særlig brødet). Det meste av maten vi spiser er glutenfri. Mange, om ikke alle, har for lavt D-vitaminnivå, og mange kvinner i menstruerende alder sliter med med jern-nivåene pga. blodtapet. I tillegg har man observert lave sink og jod nivåer i befolkningen. I vanlig korn er det mye B-vitaminer, men vi ser ikke B-vitaminmangel i befolkningen (sees i spesielt utsatte grupper som vitamin B1-mangel hos alkoholikere, og man kan ha spesifikk B12 mangel). Alle cøliakere, som alle andre, andre bør derfor ta kosttilskudd eller passe på å spise mat som er spesielt rike på disse tingene. Alternativt er å ta en multivitaminpreparat som inneholder dette. Det er ingen spesiell grunn til at en cøliaker på GFD skal måtte ta mere vitaminer/mineraler enn andre.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 18.10

Bør man mistenke andre autoimmune sykdommer når barn har fått påvist cøliaki?

Hei! Bør man være urolig/mistenke for andre autoimmune sykdommer, feks diabetes, hos barn når man har fått påvist cøliaki? Eller kan man leve et liv uten annet en cøliaki? ...

Hei! Bør man være urolig/mistenke for andre autoimmune sykdommer, feks diabetes, hos barn når man har fått påvist cøliaki? Eller kan man leve et liv uten annet en cøliaki?

Anonym, 27. februar 2019 19:10

De fleste får ikke noe annet enn cøliaki, men det er en økt forekomst av annen autoimmun sykdom fordi man har vist at man har dårligere evne til å forhindre autoimmune prosesser når man har fått cøliaki, og da er man i den genetiske risikogruppen som oftere får autoimmune sykdommer. Men de aller fleste får ikke noe annet enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.24

Kan sønnen min på 16 år ha DH?

Skjønte ikke hva DH sto for, så måtte søke. Og når jeg ser bilder fra det, så lurer jeg på: Jeg har en sønn på snart 16, som har hatt mye atopisk eksem. Ble lys-behandlet for infiserte eksem for 4 års tid siden, med virkning. Da var han ...

Skjønte ikke hva DH sto for, så måtte søke. Og når jeg ser bilder fra det, så lurer jeg på: Jeg har en sønn på snart 16, som har hatt mye atopisk eksem. Ble lys-behandlet for infiserte eksem for 4 års tid siden, med virkning. Da var han mye bedre i ca 2 år. Det har kommet tilbake, det jeg har tenkt er atopisk eksem. Men han klør seg til blods hver natt. Sitter spesielt i kne haser, innsiden av albuen. Men ser jo ut som "kviser som er oppklort". Det hjelper å smøre med brulidin og canoderm. Men kommer fort tilbake når han er sløv på å smøre. Kan dette da rett å slett være DH i steden?

Cecilie, 27. februar 2019 18:18

Neppe, dette er de typiske atopiske eksemstedene og oppklort hud ser ut som man har "kviser". DH er små sterk kløende blemmer som oftest kommer på strekksiden av armer og ben, ikke der atopisk eksem kommer.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.22

Kan min sønns magesmerter skyldes ikke-cøliakisk glutenintoleranse og melkeproteinallergi?

Hei, min sønn på snart 8 år har trolig non cøliaki glutenintoleranse og melkeproteinallergi. Han har gått på glutenfri og melkefri kost lenge. Ved et uhell fikk han mat med gluten på lørdag. Han selv vet ikke at han har spist det (tenkte n...

Hei, min sønn på snart 8 år har trolig non cøliaki glutenintoleranse og melkeproteinallergi. Han har gått på glutenfri og melkefri kost lenge. Ved et uhell fikk han mat med gluten på lørdag. Han selv vet ikke at han har spist det (tenkte når først uhellet var ute fikk vi «testet»). Han har siden da, men ikke akutt hatt ubehag i magen. I natt kom han til meg og sov med meg. Han sov urolig og stønnet seg gjennom natta. Når vi sto opp hadde han ekstrem smerte rundt navelen og beskrev ubehaget som en stokk inni magen, som dyttet på og flyttet litt på seg. Er dette en vanlig reaksjon, som bekrefter eller avkrefter hans trolige intoleranse (som ikke slo ut på blodprøve for noen år siden)? Hilsen en mamma som ikke vil gi etter for falske symptomer, men synes det er synd å ikke ta han på alvor heller (har aldri sluppet BHG el skole pga magevondt, så tror jo ikke han tuller).

Cecilie, 27. februar 2019 15:57

Som du muligens har lest så har vi ikke kunnet bekrefte at det er noe som heter ikke-cøliakisk glutensensitivitet (intoleranse) etter å ha testet personer (voksne) som mener at de reagerer på hvetemel med blindet ren glutenprovokasjon. Det er mulig en del varianter av cøliaki med dårlig utslag på blodprøver skjuler seg blandt disse pasientene, men det vet vi ikke. I tillegger det noen pasienter som reagerer på andre komponenter av hvetemelet enn gluten inkludert de voksne som har mageplager pga IBS og inntak av ikke-absorberende karbohydrater og i hvetemel er det endel slike karbohydrater (Fruktaner). Jeg kan nok ikke diagnostisere ham over nettet, men mageknip utpå natten etter en "matvareprovokasjon" er nokså vanlig for mange matvarereaksjoner, inkludert senreagerende kumelkeprotein intoleranse/allergi. Vanskelig å vite hva det var som ga utslaget, uhellet eller noe annet han spiste.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.15

Klikk på logoene for mer info