Arkiv

Resultat: (1000) viser 161 - 180

Kan eksem i ansiktet på vår 1,5 årige datter være et tegn på cøliaki?

Hei! Kan eksem i ansiktet (rundt munn, kinn og øyne) på vår 1,5 årige datter være et tegn på cøliaki? Storebror og morfar har cøliaki. Hun har ikke eksem på resten av kroppen. ...

Hei! Kan eksem i ansiktet (rundt munn, kinn og øyne) på vår 1,5 årige datter være et tegn på cøliaki? Storebror og morfar har cøliaki. Hun har ikke eksem på resten av kroppen.

Anonym , 27. februar 2019 19:39

Ikke typisk for cøliaki-eksem (DH), og er nok noe annet. La legen hennes vurdere eksemet slik at det, om mulig, kan behandles.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.06

Barnefar tar ikke sønnen vår sin cøliakidiagnose på alvor

Hei! Min sønn er snart 3 år og fekk cøliakidiagnosen då han var 10 mnd. Eg har foreldreansvar aleine og far har vore lite engasjert i både barnet og sjukdomen. Han tar det rett og slett ikkje alvorlig og sønnen min er dårlig etter kvart samvær. Det ...

Hei! Min sønn er snart 3 år og fekk cøliakidiagnosen då han var 10 mnd. Eg har foreldreansvar aleine og far har vore lite engasjert i både barnet og sjukdomen. Han tar det rett og slett ikkje alvorlig og sønnen min er dårlig etter kvart samvær. Det er fleire grunnar til at eg har korta ned på samvær og ofte nekta samvær også. Heilt til far nylig saksøkte meg for samværsssbotasje. Retten har pålagt meg å lage matboks til kvart samvær som før var 1 gang i mnd til annakvar lørdag. Sønnen min er sjuk lenge etterpå og far har ikkje opna matboks. Eg og sønnen sin ernæringsfysiolog har også sendt info til far og inviterer til infomøte. Oppfordrer til å melde seg inn i NCF, følge med på div. bloggar etc., men guten er like sjuk. Opplever at han akkurat har kome seg, akkurat i tide før neste samvær. Han har også vore konstant forkjøla, slapp og urolig sidan vi byrja samvær annakvar lørdag. I prinsippet skal det være med ein sakkyndig, men ingen garanti for at vedkommende blir med kvar gang eller kan nok om cøliaki. Etter råd frå Anton sin lege "skal det ikke være samvær før far har fått bedre opplæring". Vi har tatt blodprøver som viser at sønn ikkje får gluten i seg på daglig basis. Eg dokumenter så godt eg kan den oppblåste magen og avføring. Eg har lyst til å nekte all form for samvær, men det er visst ikkje vits i å anke foreløpig kjennelse før rettsaken som fyrst kjem i slutten på juni. Skal sønnen min være sjuk heilt til då? Kva er konsekvensene av å få i seg gluten 2 ganger i mnd for ein liten gutt som var utrolig sjuk, 3 kg undervektig og slapp i eit halvt år framover? Er dette virkelig lov? Eg har brukt opp alle sparepengene mine på advokaten og er rimelig fortvila.

Camilla, 27. februar 2019 19:16

Ikke lett det der. Jussen er nok primært opptatt av at man følger de avggjørelser som er fattet, og det skal mye til å bli dømt ut fra besøksordningen. Tryggheten i besøk under tilsyn forutsetter selvsagt at vedkommende tilsynsperson har en minimum av forståelse av cøliaki og hva som inneholder gluten. Jeg tror opplæring av tilsynsperson er den beste strategien for å forhindre at Anton får høy-gluten mat (vanlige brødskiver, dersom det er det du mistenker). Det er trist for en 3-åring å være i en slik kryssild og han føler helt sikkert på hvordan du reagerer. Spørsmålet er mer hvordan man skal unngå videre konflikt og at du kan trygges på at gutten får den kosten han tåler. Dels må andre kunne snakke med far, dels bør det kunne dokumenteres av tilsynet om gutten får servert vanlig brød/pasta/boller etc. eller ikke. Men så til det medisinske, er det skadelig for en undervektig cøliakigutt å få gluten 2 ganger i mnd. Det er neppe særlig helsefremmene, og vil kunne gi plager som påvirker ernæringen i lang tid etter eksponering (for de fleste ca. en uke) pga. kvalme, magesmerter og matvegring, men dette er veldig individuelt. Om gutten blir utsatt for "medisinsk" omsorgssvikt så er dette muligens en sak for barnevernet.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 18.35

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder?

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder? Den ikke viste noe allergi ved blodprøve i 4-5 års alder, men det vises helt tydelig at livet er mye bedre med glutenfri kost. Vektoppgang, trivsel, faste...

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder? Den ikke viste noe allergi ved blodprøve i 4-5 års alder, men det vises helt tydelig at livet er mye bedre med glutenfri kost. Vektoppgang, trivsel, fastere avføring, lengde, vekst. Ikke magesmerter.

Anonym, 27. februar 2019 19:29

Ja, det er nok noen flere cøliakisyke barn som ikke har positive blodprøver ved 4 års alder, men som ville kunne hatt det ved 7 års alder (pga. størrelsen), MEN det forutsetter at man spiser glutenholdig mat. En cøliaker på glutenfri kost vil IKKE ha positive blodprøver (eller forandringer i tarmen) fordi en glutenfri kost gjør en frisk fra cøliakien, og da forsvinner de autoantistoffene (mot tTG) man bruker for å påvise cøliaki. Skal man undersøke om vedkommende faktisk har cøliaki, så må man starte opp med glutenholdig kost til cøliakisykdommen kommer tilbake (kan ta noen måneder eller lengere tid) og så diagnostisere dette på vanlig måte.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 18.23

Bør man ta noen tilskudd når man går på glutenfri kost?

Bør man ta noen tilskudd når man går på glutenfri kost? Hva er de vanligste manglende ved glutenfri kost? ...

Bør man ta noen tilskudd når man går på glutenfri kost? Hva er de vanligste manglende ved glutenfri kost?

Oda, 27. februar 2019 19:30

I utgangspunktet er glutenfri kost like god/næringsrik som vanlig kost, selv om erstatningsproduktene ikke er fullgode ernæringsmessige erstatninger (gjelder særlig brødet). Det meste av maten vi spiser er glutenfri. Mange, om ikke alle, har for lavt D-vitaminnivå, og mange kvinner i menstruerende alder sliter med med jern-nivåene pga. blodtapet. I tillegg har man observert lave sink og jod nivåer i befolkningen. I vanlig korn er det mye B-vitaminer, men vi ser ikke B-vitaminmangel i befolkningen (sees i spesielt utsatte grupper som vitamin B1-mangel hos alkoholikere, og man kan ha spesifikk B12 mangel). Alle cøliakere, som alle andre, andre bør derfor ta kosttilskudd eller passe på å spise mat som er spesielt rike på disse tingene. Alternativt er å ta en multivitaminpreparat som inneholder dette. Det er ingen spesiell grunn til at en cøliaker på GFD skal måtte ta mere vitaminer/mineraler enn andre.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 18.10

Bør man mistenke andre autoimmune sykdommer når barn har fått påvist cøliaki?

Hei! Bør man være urolig/mistenke for andre autoimmune sykdommer, feks diabetes, hos barn når man har fått påvist cøliaki? Eller kan man leve et liv uten annet en cøliaki? ...

Hei! Bør man være urolig/mistenke for andre autoimmune sykdommer, feks diabetes, hos barn når man har fått påvist cøliaki? Eller kan man leve et liv uten annet en cøliaki?

Anonym, 27. februar 2019 19:10

De fleste får ikke noe annet enn cøliaki, men det er en økt forekomst av annen autoimmun sykdom fordi man har vist at man har dårligere evne til å forhindre autoimmune prosesser når man har fått cøliaki, og da er man i den genetiske risikogruppen som oftere får autoimmune sykdommer. Men de aller fleste får ikke noe annet enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.24

Kan sønnen min på 16 år ha DH?

Skjønte ikke hva DH sto for, så måtte søke. Og når jeg ser bilder fra det, så lurer jeg på: Jeg har en sønn på snart 16, som har hatt mye atopisk eksem. Ble lys-behandlet for infiserte eksem for 4 års tid siden, med virkning. Da var han ...

Skjønte ikke hva DH sto for, så måtte søke. Og når jeg ser bilder fra det, så lurer jeg på: Jeg har en sønn på snart 16, som har hatt mye atopisk eksem. Ble lys-behandlet for infiserte eksem for 4 års tid siden, med virkning. Da var han mye bedre i ca 2 år. Det har kommet tilbake, det jeg har tenkt er atopisk eksem. Men han klør seg til blods hver natt. Sitter spesielt i kne haser, innsiden av albuen. Men ser jo ut som "kviser som er oppklort". Det hjelper å smøre med brulidin og canoderm. Men kommer fort tilbake når han er sløv på å smøre. Kan dette da rett å slett være DH i steden?

Cecilie, 27. februar 2019 18:18

Neppe, dette er de typiske atopiske eksemstedene og oppklort hud ser ut som man har "kviser". DH er små sterk kløende blemmer som oftest kommer på strekksiden av armer og ben, ikke der atopisk eksem kommer.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.22

Kan min sønns magesmerter skyldes ikke-cøliakisk glutenintoleranse og melkeproteinallergi?

Hei, min sønn på snart 8 år har trolig non cøliaki glutenintoleranse og melkeproteinallergi. Han har gått på glutenfri og melkefri kost lenge. Ved et uhell fikk han mat med gluten på lørdag. Han selv vet ikke at han har spist det (tenkte n...

Hei, min sønn på snart 8 år har trolig non cøliaki glutenintoleranse og melkeproteinallergi. Han har gått på glutenfri og melkefri kost lenge. Ved et uhell fikk han mat med gluten på lørdag. Han selv vet ikke at han har spist det (tenkte når først uhellet var ute fikk vi «testet»). Han har siden da, men ikke akutt hatt ubehag i magen. I natt kom han til meg og sov med meg. Han sov urolig og stønnet seg gjennom natta. Når vi sto opp hadde han ekstrem smerte rundt navelen og beskrev ubehaget som en stokk inni magen, som dyttet på og flyttet litt på seg. Er dette en vanlig reaksjon, som bekrefter eller avkrefter hans trolige intoleranse (som ikke slo ut på blodprøve for noen år siden)? Hilsen en mamma som ikke vil gi etter for falske symptomer, men synes det er synd å ikke ta han på alvor heller (har aldri sluppet BHG el skole pga magevondt, så tror jo ikke han tuller).

Cecilie, 27. februar 2019 15:57

Som du muligens har lest så har vi ikke kunnet bekrefte at det er noe som heter ikke-cøliakisk glutensensitivitet (intoleranse) etter å ha testet personer (voksne) som mener at de reagerer på hvetemel med blindet ren glutenprovokasjon. Det er mulig en del varianter av cøliaki med dårlig utslag på blodprøver skjuler seg blandt disse pasientene, men det vet vi ikke. I tillegger det noen pasienter som reagerer på andre komponenter av hvetemelet enn gluten inkludert de voksne som har mageplager pga IBS og inntak av ikke-absorberende karbohydrater og i hvetemel er det endel slike karbohydrater (Fruktaner). Jeg kan nok ikke diagnostisere ham over nettet, men mageknip utpå natten etter en "matvareprovokasjon" er nokså vanlig for mange matvarereaksjoner, inkludert senreagerende kumelkeprotein intoleranse/allergi. Vanskelig å vite hva det var som ga utslaget, uhellet eller noe annet han spiste.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.15

Kan man innta sobril når man har cøliaki?

Kan man innta sobril når man har cøliaki? Den inneholder hvetestivelse. Men det står på ei svensk side at en tablett på 15 mg inneholder 1,5 mikrogram gluten. Er dette mye? ...

Kan man innta sobril når man har cøliaki? Den inneholder hvetestivelse. Men det står på ei svensk side at en tablett på 15 mg inneholder 1,5 mikrogram gluten. Er dette mye?

Anonym, 27. februar 2019 13:27

Ja, 15 mikrogram er lite, og du kan tillate deg å spise 20 milligram gluten pr kg mat du spiser og det kalles fortsatt glutenfritt. Det går 1000 mikrogram på ett milligram så du kunne ha spist 15 000 mikrogram og det var fortsatt < 20 mg (om det var oppløst i 1 liter vann = glutenfritt).

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.11

Kan vi stole på legens diagnostisering av sønnen vår?

Hei Trond. Sønnen vår har nylig fått cøliakidiagnosen. De første prøvene ble tatt hos fastlege og viste tTG-IgA >127 og Deamidert gliadinpeptid IgG 39. På bakgrunn av dette ble vi henvist til sykehuset og svar på henvisning fra Overlege 1 p&arin...

Hei Trond. Sønnen vår har nylig fått cøliakidiagnosen. De første prøvene ble tatt hos fastlege og viste tTG-IgA >127 og Deamidert gliadinpeptid IgG 39. På bakgrunn av dette ble vi henvist til sykehuset og svar på henvisning fra Overlege 1 på sykehuset var da: «Blodprøvesvar og sykehistorie tyder på cøliaki. Ved så kraftig utslag på cøliakiblodprøven som her kan cøliakidiagnosen ofte bekreftes bare med blodprøve. Blodprøveskjema som er vedlagt er for nye cøliakiblodprøver som sendes til Haukeland sykehus, Bergen (kan tas på lab. ved SUS eller hos fastlege). Dersom disse prøvene bekrefter cøliaki vil dere få tilbakemelding så snart svaret er ferdig (om 4-6 uker) og en kan da starte med glutenfri kost, etterfulgt av en snarlig kontroll på barnepoliklinikken. Dersom prøvene ikke sikkert bekrefter cøliaki vil vi kalle inn til tynntarmsbiopsi i narkose.» Time på barnepol. og møte med Overlege 2 på sykehuset var svært lite informativ om prøvesvar for diagnosen og i notatet fra legen står det at «ESPGHAN prøve til Bergen bekrefter forhøyet IgA antitransglutaminase 2 sterkt positiv >250 (cut off Bergen 14.9). Videre er også endomysium antistoff IgA positiv.» Jeg vet ikke om dette er det Overlege 1 mener er bekreftende blodprøver. Har etter timen på barnepoli. fått fra OUS at gentype er HLA-DQ2.2 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*02 og at dette i utgangspunktet viser lav sannsynlighet for cøliaki. Det jeg er usikker på er om dette er nok for å diagnostiere vår sønn med cøliaki uten biopsi. Han har få symptom. Burde jeg etterspurt mer prøvesvar fra prøvetaking som ble gjort på Haukeland eller er dette nok? Takk for svar. 

Anette, 27. februar 2019 11:40

Neida, dette holder, han har cøliaki etter en NAV-godkjent diagnostisk prosedyre. Bruk epikrisen som vedlegg til søknad om grunnstønad (antar alt står der) og send inn. Det at  HLA-DQ2.2 har en lav sannsynlighet for cøliaki i forhold til HLA-DQ2.5, endrer ikke på det faktumet at sønnen din har cøliaki (som en av de få med denne vevstypen). 

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.08

Kan gastritten ha blusset opp igjen, eller kan plagene mine skyldes glutenuhell?

Hei! Jeg hadde et glutenuhell for en liten måned siden hvor jeg ble skikkelig dårlig med akutt diaré, kvalme, magesmerter og sviing øverst i magen (mellomgulvet). En måned før der igjen hadde jeg omgangssyken. Jeg går i tillegg på nexium 40 mg grunn...

Hei! Jeg hadde et glutenuhell for en liten måned siden hvor jeg ble skikkelig dårlig med akutt diaré, kvalme, magesmerter og sviing øverst i magen (mellomgulvet). En måned før der igjen hadde jeg omgangssyken. Jeg går i tillegg på nexium 40 mg grunnet gastritt. Er det sannsynlig at gastritten har blusset opp igjen siden jeg erfarte sviing i mellomgulvet under glutenuhellet (og til tross for at jeg går på PPI), eller kan sviingen rett og slett skyldes glutenuhellet? Kan gastritt tilta igjen når man har hatt noen runder med omgangen og gluteninntak; at mageslimhinnen blir påvirket av slike påkjenninger? Har ingen plager nå bortsett fra at jeg kjenner at det svir bittelitt i mellomgulvet dersom jeg drikker brus på tom mage eller alkohol. Har derfor kuttet ut begge deler. Er for øvrig 32 år. Fikk diagnostisert cøliakien i august 2017.

Silje H., 27. februar 2019 11:09

Ordet "kan" er veldig stort. Svært mange med cøliaki har en varierende grad av lymfocytær infiltrasjon i magesekkslimhinnen som gir dem den histologiske diagnosen av gastritt, men de færreste har symptomer på dette. Den gluten assosierte "gastritten" forsvinner på glutenfri kost, den andre blir stående. Spørsmålet dit tvar om gastritten din er blitt dårligere av glutenuhell og det kan jeg ikke utelukke, men det er avhengig av hvorfor du har gastritt. Dersom du har Helicobacter pylori bakterien i magesekken så pleier man å gjennomføre en antibiotikakur sammen med protonpumpehemmer dersom man har symptomer/plager. Så svaret mitt blir litt avhengig av hva slags type gastritt du har, men ja rent teoretisk kan glutenuhell forverre en "gluten-cøliaki assosiert" gastritt.

 

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.01

Kan det være fare for at sønnen vår får i seg for lite gluten til at prøver slår ut?

Hei! Eg har ein son på 10 år som er veldig mykje plaga med vondt i magen, det har han vore i større og mindre grad frå han var ganske liten. Han klagar over mageknip fleire gongar i veka, og han har stadig vekk (men langt frå alltid) laus avføring. Det er ikkje ...

Hei! Eg har ein son på 10 år som er veldig mykje plaga med vondt i magen, det har han vore i større og mindre grad frå han var ganske liten. Han klagar over mageknip fleire gongar i veka, og han har stadig vekk (men langt frå alltid) laus avføring. Det er ikkje noko 'system' på når smertene kjem - det kan vere når som helst på dagen utan samanheng med eit måltid, og det kan komme midt i ferien når det ikkje er noko skule å sleppe unna. Han blir testa for cøliaki ca kvart andre år, seinast i fjor, men prøvene har til no vore negative. Det er mange som har cøliaki i slekta, og både eg og systra hans har det, noko som fører til at det blir servert relativt lite gluten her i huset. Så spørsmålet mitt er då om det kan vere fare for at han får i seg for lite gluten til at prøvene slår ut, og om det kan ha noko for seg å be om gastroskopi sjølv om blodprøvene er negative? Han et ca 2 brødskiver om dagen, diverse frokostblandingar og av og til middag med gluten.

Ingrid, 27. februar 2019 08:03

Vi har ikke gode data på hvor mye gluten som egentlig trengs for å få blodprøvene til å slå ut hos barn, og det er nok veldig varierende og individuelt. Men poenget ditt er riktig, det skal en viss mengde daglig gluten til for å bli så syk at blodprøvene blir positive. Dersom han har den riktige HLA-varianten, er plaget, er i familie med cøliakere så kobles nok tarmplagene med cøliakipisstanken lett. Dersom man skal vurdere å gjennomføre en gastroskopi i narkose så pleier man å ville ha andre tilleggstegn på at det kan foreligge cøliaki, slik som jernmangel, redusert lengdevekst, etc. Det er så mange andre årsaker til ugrei mage at cøliaki nok kommer ned på lista over de vanligste årsakene. 2 brødskiver om dagen har vi antatt er nok til å fremprovosere cøliakiendringer hos de aller fleste. Er dere og legen hans i tvil så må man eventuelt ta problemstillingen opp med barneavdelingen på sykehuset og komme fram til en løsning som fungerer for alle parter.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.52

Spretter antistoffene rett opp i høye verdier ved glutenuhell, eller vil de forbli uendret?

Hei. Lurer på hva som skjer dersom man spiser bare glutenfri mat og er veldig nøye på dette, men er uheldig på foreksempel et enkelt restaurantbesøk. Spretter da antistoffene rett opp i høye verdier, eller vil de forbli uendret? Eg snakker da om enkeltstå...

Hei. Lurer på hva som skjer dersom man spiser bare glutenfri mat og er veldig nøye på dette, men er uheldig på foreksempel et enkelt restaurantbesøk. Spretter da antistoffene rett opp i høye verdier, eller vil de forbli uendret? Eg snakker da om enkeltstående uhell som bare skjer sjelden, type en gang ca annenhver mnd. Dette kan jo veldig fort skje, selv om en er veldig påpasselig! Uroer meg veldig for dette, så det gjør at eg bare spiser mat eg har tilbredt selv.

Anonym, 26. februar 2019 23:50

Vi har ikke noe systematiske data på dette, men slik vi forstår sykdommen er alle endringer langsomme. Antistoffer og tilsykning kommer langsomt, og antistoffene forsvinner langsomt. Antistoffene lages i tarmen og det er bare overskuddet som kommer over til sirkulasjonen, så antistoffnivået i blodet sier ikke så mye om påvirkningen i tarmen, man kan ha "syk" tarm uten særlig forhøyet antistoffnivå (IgA anti-tTG/TG2). Enkelt glutenuhell/hendelser antar vi har minimal betydning, men gjentas de for ofte så blir det det samme som en lavglutendiett og prosessen kan ta seg opp igjen.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.48

Burde jeg teste sønnen min for cøliaki igjen?

Hei! Har en gutt på straks 5 år som jeg mistenker har cøliaki. Jeg ble diagnostisert i 2017. Han har veldig stor, luftig og flytende avføring. Har alltid reagert på størrelsen, og flere av de ansatte i barnehagen der han går har også kommentert st&o...

Hei! Har en gutt på straks 5 år som jeg mistenker har cøliaki. Jeg ble diagnostisert i 2017. Han har veldig stor, luftig og flytende avføring. Har alltid reagert på størrelsen, og flere av de ansatte i barnehagen der han går har også kommentert størrelsen. Han klager ikke unormalt mye på magevondt, men vi synes han fiser en del. Mye luft i magen. Han tok alle de nødvendige blodprøvene for cøliaki sommeren 2018, da han hadde fylt 4 år. Men er det egentlig for tidlig for antistoffene å slå ut? Når burde jeg isåfall teste han igjen?

Silje, 25. februar 2019 10:11

Som du vet så kan man ikke stole på negative blodprøver hos de som er <2 år da ca halvparten av de syke cøliakibarna ikke har slike antistoffer i blodet. Så stiger andelen cøliakibarn med positive blodprøver ettersom barnet blir fysisk større. Ved ca 4-5 års alder så har de fleste positive blodprøver, men det er avhengig av mengden gluten de konsumerer. Dersom man spiser lav-gluten så kan man lett ha endel plager, men det er for lite gluten til at antistoffene, som lages i tarmen, kommer over i sirkulasjonen. Det er mange andre årsaker til bløt avføring og luftavgang hos barn (og voksne) enn cøliaki, og de fleste barn/foreldre av cøliakere får ikke selv cøliaki (>85% får det ikke). Om man skal vurdere cøliaki hos de som ikke har positive blodprøver er også avhengig av andre symptomer på tarmaffeksjon slik som jernmangel. Men det å ta fornyet blodprøve for å teste ham på nytt ettersom han vokser til er forstårlig ettersom han har plager. Til slutt blir dette en totalvurdering av legen hans om man skal gjennomføre et mer systematisk glutenprovoseringsopplegg for å teste om det er cøliaki eller om det passer med noe annet (som variant av IBS).

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.39

Bør vi utrede sønnen vår for cøliaki?

Hei Trond! Eg har ein gut på 9 år som er veldig plaget med magesmerter. Det startet når han begynte med fast føde, ca. 5 mnd. Me begynte for alvor å tenka at det var noke då han var rundt 4 år. Han var då mykje slapp, dårlig matlyst og sovna let...

Hei Trond! Eg har ein gut på 9 år som er veldig plaget med magesmerter. Det startet når han begynte med fast føde, ca. 5 mnd. Me begynte for alvor å tenka at det var noke då han var rundt 4 år. Han var då mykje slapp, dårlig matlyst og sovna lett fleire gonger i løpet av dagen. Det forverra seg og han vart meir passiv. Når dei var på tur i bhg orket ikkje han å gå blant anna. Me tok blodprøve men det gav ikkje utslag. Då situasjonen ikkje vart betre begynte me med glutenfrikost når han var nesten 5 år og me fekk ein heilt ny gut. Han var aktiv, glad , ikkje slapp og trøtt og klaga ikkje over magesmerter. Etter nesten eit år på denne kosten fekk me beskjed av fastlege at me burde innføre vanleg gluten kost. Og me gjorde da. Sakte men sikkert har han blitt dårligare og dårligare. Han går no på skulen. Han trives veldig og har mange gode venner. Og der må dei ta han ut jevnlig for at han skal få legga seg ned litt å sova, dei prøver å ta han med ut i frisk luft osv. Han har fryktelig vondt i magen kvar morning, men han går på skulen for han har so lyst. No plages han meir med hodepine, kvalme og ubehag. Han blir fort sliten og klarer iblant ikkje å reise på fotballtrening. Me får beskjed av lege at det er normalt at noken barn sliter med mage og me må prøva å finna ut av det. Eg syns det er kjempe vanskelig då eg ser at den livsglade guten vår ligger strak ut på sofaen og orker ingenting. Me har prøvd FODMAP, han står opp 2 timer før han skal på skulen (for å få ein roleg start på dagen), han legger seg då og tidlig om kvelden. Men no er eg ganske fortvila og veit ikkje heilt kva eg kan gjera so kan hjelpa han? Bør eg prøve å få biopsi? Om ikkje anna for å få det bekrefta om han har det eller ikkje? Eg har sjølv cøliaki, fekk det som 20 åring og det slo heller ikkje ut på min blodprøve.

Elisabeth , 24. februar 2019 21:45

Du har en sykehistorie som burde bli tillagt vekt. Dårlig på normalkost, bra på GFD, familie med cøliaki. Det er fastlegen som må søke ham inn til en gastroskopi med tynntarmsbiopsi og det må gjøres i narkose så det er begrenset kapasitet på sykehusene. Men dersom andre ting taler for cøliaki som jernmangel (kommer ofte tidlig), at han har riktig HLA og det ikke er andre årsaker til trettheten, så burde man vurdere å biopsere ham (men da må man passe på at det spises masse gluten i tiden (uker-mnd) før biopsi så endringene i tarmen kan bli så karakteristiske som mulig).

Dette er uansett en vurdering som legen hans må gjøre i samråd med barneavdeling på sykehuset.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.32

Hvor alvorlig er det å spise mat med gluten en gang i blant som cøliakier?

Jeg fikk diagnosen cøliaki i oktober i fjor. Ingen plager i forkant, men raste ned i vekt og mistet 11 kilo i løpet av noen få måneder. Jeg har spist glutenfritt fram til nå, men ble fristet av pizza i hyggelig lag og spiste to stykker. Ingen reaksjon i etterkant. Mit...

Jeg fikk diagnosen cøliaki i oktober i fjor. Ingen plager i forkant, men raste ned i vekt og mistet 11 kilo i løpet av noen få måneder. Jeg har spist glutenfritt fram til nå, men ble fristet av pizza i hyggelig lag og spiste to stykker. Ingen reaksjon i etterkant. Mitt spørsmål er som følger; Hvor alvorlig er det å spise mat med gluten en gang i blant som cøliakier? Hva er konsekvens ift kreft eller andre alvorlige utfall? Hvor mye øker risikoen for å utvikle andre alvorlige diagnoser?

Torunn, 22. februar 2019 14:59

Som du vet så er det mange cøliakere som ikke reagerer akutt på gluteninntak. Men det betyr ikke at de har en mildere form for cøliakit. De akutte reaksjonene tror vi skyldes andre deler av immunsystemet som har blitt aktivert av cøliakien og ettersom den autoimmune prosessen roer seg ned på glutenfri kost så står den kutt betennelsesreaksjon igjen. Men dette har du altså ikke, noe som gjør det vanskligere å motivere seg for GFD. Vi har ikke noe data på hvilke konsekvenser det er mhp kreft og annen autoimmun sykdom dersom man spiser litt gluten holdig mat av og til. MEN, det er ikke noen nedre grense for når det begynner å bli "farlig". Det vi vet er at risikoen for ulike kreftformer stiger med antall år man har spist gluten (typisk i tiden før man har blitt diagnostisert), og motsatt, desto lengre man har spist glutenfritt, desto mindre er risikoen. Så er det dette med at man gjerne tror at man vil merke om man blir syk (av å "slurve litt"), men erfaring er at endringene kommer så snikende, mangeltilstandene kan subtilt gjøre skade uten at man erkjenner endringene. Vi har endel eksempler på personer som har valgt å spise vanlig glutenholdig mat på tross av at de vet de har cøliakii, og da har det nok ikke gått så bra. Til dels blir de ordentelig syke og det tar lang tid å roe ned sykdommen (3-6 år), og dels så utvikler de refraktær cøliaki-lymfekreft i tarmen. Men dette er selvsagt de vi ser, de som ikke blir så syke, de ser vi muligens ikke i helsevesenet.

Det finnes helt ok glutenfri pizza så det går an å leve glutenfritt, men vi lever tross alt i et fritt land og om du velger å potensielt påføre deg en sykdom så er det et valgt du tar, men ikke noe jeg kan anbefale. Det ene pizzastykket blir lett til mange fler og så kan det utvikle seg og før du vet ordet av det så spiser du i praksis "normalt" og så kan det bli ille. 

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.08

Stemmer det at blant cøliakipasienter er det kun 16,9% som ikke vil ha en forandring forenelig med kronisk gastritt på biopsi?

Jeg leste en studie som hevder at blant cøliakipasienter er det kun 16,9% som ikke vil ha en forandring forenelig med kronisk gastritt på biopsi. Stemmer dette og hva er årsaken til det? ...

Jeg leste en studie som hevder at blant cøliakipasienter er det kun 16,9% som ikke vil ha en forandring forenelig med kronisk gastritt på biopsi. Stemmer dette og hva er årsaken til det?

Silje, 20. februar 2019 17:10

Flere studier har funnet noe av det samme: Det er en klar økt forekomst av gastritt hos de med ubehandlet cøliaki. Desto sykere tarmen er, deto mer gastritt. Men gastritt blir klassifisert i tre hovedgrupper. Den lymfocytære gastritten, hvor man ser en økning av T-celler i mageslimhinnen, finnes hos ca 16-17% av cøliakere og bedres på glutenfri kost. Denne varianten kan sees på som en glutenreaksjon i magesekken. I tillegg var det mange som hadde kronisk aktiv (31%) - og kronisk innaktiv gastritt (33%). I en undersøkelse fra Nederland (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5625871/)  var det mange som hadde Helicobacter pylori bakterien i magesekken, en kjent årsak til aktiv gastritt (78% hadde det).  Det er særlig økningen av den lymfocytære gastritten som oppfattes som cøliaki assosiert (er ikke assosiert med Helicobacter pylori). Hvor mange som har helicobacter infeksjon/kolonisering er ukjent, og der er det store regionale forskjeller så disse tallene behøver ikke gjelde for Norge. 

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 19.20

Er diagnosen sikker uten biopsi, og bør vi teste datteren vår?

Hei, vår sønn på snart 4 år har fått diagnosen cøliaki i dag. Stavanger Universitetssykehus gjør dette på bakgrunn av svært høye verdier 2 ganger på antistoffer, test hos OUS, samt vevstype HLA-DQ2.2. I tillegg lavt jern og folat....

Hei, vår sønn på snart 4 år har fått diagnosen cøliaki i dag. Stavanger Universitetssykehus gjør dette på bakgrunn av svært høye verdier 2 ganger på antistoffer, test hos OUS, samt vevstype HLA-DQ2.2. I tillegg lavt jern og folat. Sønnen vår ha få symptomer og cøliaki ble oppdaget mer av en tilfeldighet. Han er frisk og svært aktiv. Vokser som han skal. Syns du dette er en sikker nok diagnose uten biopsi? Vi har også en datter på 1,5 år. Burde vi teste henne?

Anette, 20. februar 2019 14:44

Ja, det er en sikker nok diagnose. Cøliaki hos personer med HLA-DQ 2.2 er godt kjent og så høye autoantistoffer er klassisk for cøliaki, og bare for cøliaki. Når man samtidig har kvalitetssikret disse antistoffene på OUS så har han cøliaki. En datter, uten plager, på 1,5 år  ville jeg ikke testet da >50 % av cøliaki barn <2 år mangler forhøyet gA anti tTG-titer (de er for små) så en negativ test hos henne vil ikke si så mye. Får hun tegn på cøliaki (jernmangel) så vet dere hva derer skal gjøre. Men husk, de fleste førstegradsslektninger til cøliakere får/har ikke selv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.56

Kan man bruke produkter som inneholder hvetestivelse hvis produktet ikke er merket "glutenfri"?

Kan man bruke produkter som inneholder hvetestivelse hvis produktet ikke er merket "glutenfri"? ...

Kan man bruke produkter som inneholder hvetestivelse hvis produktet ikke er merket "glutenfri"?

Mormor, 20. februar 2019 10:25

Der har det vært en intern diskusjon, fordi det er usikkerthet rundt hvorvidt all hvetestivelse er glutenfritt. Før vi har fått svar på hva som faktisk brukes der ute så kan vi ikke garantere at hvetestivelse tilsatt vanlig mat har vært glutenfri hvetestivelse.

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.53

Kan regelmessig trening få fortgang på senking av antistoff?

Eg lurer på om regelmessig trening 2–3 ganger i uka, kan få fortgang på senking av antistoffa? Og lurer også på om antistoffa reduseres saktere etter at de er kome under ca 150. Mine datt fra over 250 til 159 på 3 mnd, men det var først etter 10 ...

Eg lurer på om regelmessig trening 2–3 ganger i uka, kan få fortgang på senking av antistoffa? Og lurer også på om antistoffa reduseres saktere etter at de er kome under ca 150. Mine datt fra over 250 til 159 på 3 mnd, men det var først etter 10 mnd på streng glutenfri diett at eg fikk målinger under 250. Kan eg då håpe at de er gått ytterligere ned ca 100 om 3 mnd? Har veldig lyst å få dei «normalisert»...

Anonym, 19. februar 2019 17:23

Vi har ingen data som tyder på at antistoffene forsvinner raskere på trening enn om du bare lå på sofaen. Det kan virke som at en voksen diagnostisert cøliaker som var veldig cøliakisyk på diagnosetidspunktet, noe du nok har vært om IgA anti tTG var >250, så tar det lang tid å bli normalisert. Antistoffene kan holde seg en stund (mnd-år), og tynntarmen tar enda lengre tid før den er normalisert. Vi har begynt å innse at du må forvente at det tar ca 3 år på streng glutenfri diett før du er helt frisk fra din cøliaki (og noen ganger tar det lengre tid). Dessverre er det stor individuell variasjon hvor raskt disse autoantistoffene forsvinner. Men like viktig som antistoffene, er hvordan du har det, og om du har blitt frisk. Antistoffene vil normaliseres når du spiser glutenfritt, men det kan ta lang tid hos noen.

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.45

Hvilke typer magesmerter er vanlig å få ved glutenuhell?

Jeg lurer litt på hvilken type magesmerter det er vanlig å få ifbm glutenuhell hos cøliakere? Har det en sammenheng med tynntarmens beliggenhet, altså at man kjenner smertene der sykdommen angriper (som jo er i tynntarmen)? ...

Jeg lurer litt på hvilken type magesmerter det er vanlig å få ifbm glutenuhell hos cøliakere? Har det en sammenheng med tynntarmens beliggenhet, altså at man kjenner smertene der sykdommen angriper (som jo er i tynntarmen)?

Silje, 19. februar 2019 12:00

Det er enormt varierende hvilke reaksjoner en cøliaker har på glutenuhell. Fra ingen akutt reaksjon i det hele tatt, til kvalme, oppkast, diffuse magesmerter, diaré, sykdomsfølelse etc. Kroppen har dårlig forståelse av hvor tarmene er, en reaksjon inne i tarmene gir diffuse magesmerter og ikke nødvendigvis på huden over der tynntarmen ligger (dette kalles referert smerte).

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.41

Klikk på logoene for mer info