Arkiv

Resultat: Diagnostisering (477) viser 1 - 20

Bør vi vente på flere cøliakisymptomer eller gå i gang med undersøkelser?

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun o...

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun også hatt uhell 1-2 ganger, men ikke like ofte som tidligere. Hun har klaget på magekramper 2-3 ganger i løpet av livet, men ikke noe hun har vært sterkt plaget med. I dag ble hun diagnostisert med MIH som er en mineralforstyrrelse på 6-års jekslene. Hun har vært hos tannspesialist på sykehuset som mistenker det kanskje kan dreie seg om en udiagnostisert cøliaki. Hun er en frisk og rask og blid jente ellers. Bør vi stille spm. til om vi skal gå i gang med utredning på henne, eller tenker du vi kan vente å se det an? Burde hun hatt mer symptomer før vi evt. gikk i gang med dette? Må legge til at jeg selv går gjennom en cøliaki utredning etter positiv blodprøve. At hun også har en mormor, oldemor med spm om udiagnostisert cøliaki/magesmerter. Mormoren lever i dag glutenfritt. Har bestilt time hos fastlege, men godt å høre dine tanker som har lang erfaring. Føler litt på hypokonder tendenser når jeg stiller spm. og ønsker jo helst å ikke lage unødvendig styr for henne. Samtidig vet jeg jo hvor viktig det er å ta tak i dersom det er noe. Ville du ha ventet å sett om hun fikk andre symptomer? Er det da evt noen symptomer vi kan være obs på utenom løs mage som kan gi oss ytterligere mistanker før vi starter med utredning? Mvh Mona

Mona, 20. mars 2019 10:12

Dersom hun spiser normalt med gluten så kan man godt starte med en cøliakiutredning ved å ta en blodprøve. Har hun klar økt IgA anti tTG så er det bare å gå igjennom tradisjonell cøliakiutredning. Hun er såpass stor nå at man forventer at blodprøvene hennes eventuelt inneholder de cøliaki-spesifikke autoantistoffene mot tTG. Dersom det også foreligger andre mangelstilstander som lave jernlagre/jernmangel så må man starte en utredning. At hun har fått diagnostiser MIH betyr ikke nødvendigvis at hun har udiagnostisert cøliaki, men om emaljeforandringene hennes likner de man ser ved cøliaki, så er kan det være cøliaki-assosiert  dental emaljeforstyrelse som etter likner MIH.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2019 19.32

Testet negativt for et år siden, men bør jeg gjøre det igjen?

For et år siden svelgte jeg slangen. Legen hadde mistanke om at jeg hadde cøliaki. Prøven viste at jeg ikke hadde det. Legen min sier at blodprøven viser nå enda høyere verdier. Jeg selv tviler på at jeg har cøliaki. Ingen andre har det i familien...

For et år siden svelgte jeg slangen. Legen hadde mistanke om at jeg hadde cøliaki. Prøven viste at jeg ikke hadde det. Legen min sier at blodprøven viser nå enda høyere verdier. Jeg selv tviler på at jeg har cøliaki. Ingen andre har det i familien. Alle andre prøver viser at jeg er frisk. Jeg tenker at hvis jeg har cøliaki ville blodrøver vise at jeg manglet f.eks B-13 og andre viktige vitaminer. I min familie er det benskjørhet. Jeg tar derfor Calcigran Forte og er fysisk aktiv. Jeg synes det var veldig ubehagelig å svelge slangen og har ikke lyst å gjøre det igjen, spesielt når jeg er veldig i tvil om at jeg har cøkiaki. Nå når jeg spiser mye hvitt mel, har jeg en del luft i magen. Jeg har prøvd ut surdeigsbrød og synes jeg tåler det bedre. Jeg spiser frukt, men helst ikke eple og drikker lite juice. Har lest en del om lav FODMAP. Jeg har fylt 60 år og det er vel sjeldent noen får cøliaki så sent i livet. Har du et råd om hva jeg bør gjøre? Jeg har som sagt ikke lyst å svelge slangen unødvendig...

Anita, 15. mars 2019 22:14

Fint du ikke har begynt å spise glutenfritt før man har konkludert med om du har eller ikke har cøliaki. Det er endel blodprøver man bruker for å stille cøliakidiagnosen hvor IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (tTG/TG2) er den mest cøliaki-spesifikke. Når du får økende nivåer av slike autoantistoffer (?) så forstår jeg godt at legen din vil at du tar en ny gastroskopi med en ny tynntarmsbiopsi (og jeg ville anbefalt deg å spise masse mere hvetemelbasert mat i tiden frem til den nye biopsien for å fremprovisere så mye endringer i tynntarmen som mulig). Du kan utmerket godt ha cøliaki/få cøliaki i godt voksen alder. Faktisk er det mange som får diagnosen i godt voksen alder og mange av disse har nok vært cøliakisyke hele livet uten å vite om det. Vi har lite B-vitamin mangler i Norge, vanligst ved ubehandlet cøliaki er jernmangel, men det igjen er avhengig av kost og event. menstruasjonsblødning. Mitt råd er: svelg slangen men spis så mye hvetemel basert mat du bare kan (gjør deg selv så cøliakisyk du kan ved å spise mye spagetti/boller/kaker/brød/pizza etc.). Viser det seg at du har cøliaki, så venter det ofte en helt annen verden med mye mer energi på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2019 18.46

Er det ingen andre måter å få avklart diagnosen på enn gastroskopi?

Min sønn på 19 år har testet positivt på glutenallergi ved diverse blodprøver. Fastlegen sier pasienten må ta gastroskopi for å avgjøre cøliaki eller ikke. Dette blir for vanskelig for pasienten grunnet psykiske vansker (også narkose), ...

Min sønn på 19 år har testet positivt på glutenallergi ved diverse blodprøver. Fastlegen sier pasienten må ta gastroskopi for å avgjøre cøliaki eller ikke. Dette blir for vanskelig for pasienten grunnet psykiske vansker (også narkose), må det virkelig foretas gastroskopi ved tydelige blodprøver? Andre måter å få avklart diagnosen på?

Vibeke, 15. mars 2019 11:12

I utgangspunktet må en cøliakidiagnose hos en voksen (>18 år) bekreftes med tynntarmsbiopsi for at NAV vil godta diagnosen og gi sønnen din grunnstønad. Det er mulig å søke om grunnstønad uten en tynntarmsbiopsi, men da må det begrunnes nøye og det må foreligge uttalelse fra psykiatrisk spesialist hvorfor man ikke kan gjennomføre en tynntarmsbiopsi i narkose. Det er opp til det lokale NAV kontor å ta den avggjørelsen, men det skal nok mye psykiatri til for at man kan unngå en gastroskopi i narkose hos en 19 år gml gutt. Cøliaki er en livslang diagnose som fordrer glutenfri kost resten av livet. Den diagnosen bør være sikker før man begynner på diet. Jeg vil nok anbefale at man forsøker i det lengste å gjennomføre en undersøkelse, og dersom man allerede har blitt tilbudt narkose så har de tatt hensyn til hans psykiske problem(er). NAV er dessverre notorisk vanskelige og avviser glatt en slik søknad om ikke alle diagnostiske krav er på plass.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2019 18.06

Sliter med kronisk utmattelse etter 3 år på glutenfri kost

Jeg fikk cøliaki sent i 2016. Jeg hadde ikke vekttap og heller ikke diare, men jeg hadde sterke magesmerter og utmattelse. Nå har jeg gått på glutenfri kost siden, og er enda ikke bedre. Jeg har sluttet å spise alt som inneholder gluten samt hvetestivelse som er g...

Jeg fikk cøliaki sent i 2016. Jeg hadde ikke vekttap og heller ikke diare, men jeg hadde sterke magesmerter og utmattelse. Nå har jeg gått på glutenfri kost siden, og er enda ikke bedre. Jeg har sluttet å spise alt som inneholder gluten samt hvetestivelse som er glutenfri (under 20mg). Dette fordi jeg reagerte på det. Jeg har også sluttet med vanlig tannkrem og shampoo. Alle typer form for ting jeg ikke aner hva inneholder og gått over til glutenfri! Enda etter nesten 3 år sliten jeg med kronisk utmattelse. Vært hos 2 revmatologer og de sier det er fatigue. I tilegg har jeg vært hos nevrolog som beskriver mitt problem som fatigue. Fikk diagnosen ME av Gunnar Aasen pga muskelsmerter, leddsmerter, ryggsmerter osv osv. Nav godtar ikke Gunnar så jeg skal nå bli sendt til enda en ME-spesialist. Enda etter 3 år sliter jeg med denne kroniske utmattelsen og jeg skal fortelle at det er mitt største problem. Jeg er så utmattet at jeg ikke klarer å gjøre stort. Jeg hadde flere steder i tarmen hvor det var betent (mash grad 3b). Jeg sier JA til mere forskning angående cøliaki. Jente 20 år

Amanda, 7. mars 2019 16:58

Etter 3 år på streng glutenfri kost burde du ha blitt bedre av din utmattelse om cøliakien var ansvarlig for plagene. Jeg antar du har vært til etterkontroll å fått bekreftet at tarmen har normalisert seg og at cøliakisykdommen er innaktiv (?). ME'en din kan ha en helt annen årsak, men du er nå under utredning. Er de sterke magesmertene blitt bort? eller har du i tillegg en irritabel tykktarmkatar (IBS) som forklarer hvorfor du ikke tåler hvetestivelse. 

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 19.27

Kan jeg få grunnstønad fra NAV på grunn av en legeerklæring fra Fedon Lindbergs klinikk?

Jeg har vært til konsultasjon hos en indremedisiner hos Fedon Lindbergs klinikk på grunn av langvarige mageplager. Der tok de en blodprøve som de sendte til Tyskland, og den viste helt klart at jeg ikke tåler gluten. Jeg har for øvrig blitt veldig mye bedre etter omle...

Jeg har vært til konsultasjon hos en indremedisiner hos Fedon Lindbergs klinikk på grunn av langvarige mageplager. Der tok de en blodprøve som de sendte til Tyskland, og den viste helt klart at jeg ikke tåler gluten. Jeg har for øvrig blitt veldig mye bedre etter omlegging til glutenfritt kosthold, så det er ingen tvil om at diagnosen er riktig. Men mitt spørsmål er: Kan jeg få grunnstønad fra NAV på grunn av en legeerklæring fra Fedon Lindbergs klinikk? Og hvis det ikke er bra nok, hva kan jeg gjøre for å dokumentere ikke-cøliakisk glutensensitivitet?

Ann M, 13. mars 2019 12:42

NAV avviser alle legeerklæringer om ikke-cøliakisk glutensensitivitet da diagnosen neppe finnes på bakgrunn av nyere forskning som har vist de ikke-cøliakerene som reagerer på hvetemele, primært reagerer på de ikke absorberbare FODMAP-karbohydratene fruktaner i hvetemelet, og ikke gluten. Dersom du egentlig hadde cøliaki så måtte den diagnosen ha vært satt av en spesialist i indremedisin og blitt verifisert med tynntarmsbiopsi. En blodprøve til Tyskland har nok aldri vært god nok dokumentasjon for å få en slik diagnose, NAV er veldig strenge på dettte og alle voksne må ha påvist cøliakien på tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 18.59

Mistanke om cøliaki

Hei! Jente 21 år som har vært mye plaget med magen. Har hatt høy maxpuls over flere år (240), samt høy hvilepuls. Det ble foretatt hjerteundersøkelse som avkreftet hjertesykdom. Kardiologen fant da jernmangel, folatmangel og B12-mangel som han mente var &a...

Hei! Jente 21 år som har vært mye plaget med magen. Har hatt høy maxpuls over flere år (240), samt høy hvilepuls. Det ble foretatt hjerteundersøkelse som avkreftet hjertesykdom. Kardiologen fant da jernmangel, folatmangel og B12-mangel som han mente var årsak til den høye pulsen. Jernmangelen har vært kjent for meg i flere år (påvist første gang ved 16-17-årsalder). Har siden da tatt jerntilskudd i perioder på 6-8 uker uten at dette har endret noe og kardiologen tok opp spørsmål om cøliaki. Har IgA-mangel og testet positiv på HLA-dq8. Det ble imidlertid ikke påvist gleadin mot antistoff eller forhøyet transglutaminase nivå. Har siden 16-17-årsalder ikke hatt energi nok til å prestere på trening og ser i ettertid at dette jo kan være relatert til jernmangel. Hva tenker du bør være veien videre? Bør jeg utredes nærmere for cøliaki eller kan det utelukkes? Må legge til at magesmertene etter inntak av eksempelvis rundstykker og pizza har resultert i at jeg sotte på toalettet å kaldsvettet og nesten vært på gråten på grunn av store smerter. Reagerer imidlertid ikke andre matvarer med høy FODMAP (eple, løk, hvitløl ol. - og tror altså ikke det er det).

Anonym, 13. mars 2019 09:31

Fin mistanke av kardiologen, men en cøliakiutredning forutsetter at du spiser glutenholdig mat og om du reagerer slik du beskriver så har du vel ikkke spist så mye glutenholdig mat? Det  konstant lave jernnivået er også forenlig med cøliaki, men den diagnostiske overveiningen og utredningen må nesten legen din gjøre. Muligens har du hveteallergi, men igjen, du må ta det opp med fastlegen din som kan starte utredninge av deg.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 18.53

Er cøliaki utelukket hvis man ikke finner noe på biopsien?

Hei! Har en sønn på 14 år som for to år siden var til biopsi pga. positiv blodprøve på cøliaki. Biopsien viste ingen tegn til cøliaki, og vi har derfor ikke foretatt oss noe mer etter dette. Han er en aktiv gutt på 14 år, har veldig oft...

Hei! Har en sønn på 14 år som for to år siden var til biopsi pga. positiv blodprøve på cøliaki. Biopsien viste ingen tegn til cøliaki, og vi har derfor ikke foretatt oss noe mer etter dette. Han er en aktiv gutt på 14 år, har veldig ofte avføring (ca 5 ganger per dag), ikke diaré. Han har vokst lite de siste 3 årene, og ikke kommet i puberteten. Han sliter med en del allergier og er mye snørrete, ellers er formen god. Synes du det kan være grunn til å ta ny blodprøve for å sjekke om verdien for cøliaki har endret seg/fortsatt er positiv, eller er cøliaki utelukket da de ikke fant noe på biopsien?

Stina, 7. mars 2019 00:10

Du beskriver symptomer som kan være forenlig med cøliaki, og en "normal" biopsier betyr ikke alltid at det er normalt. Dels forlanges det tydelig forandringer i tarmen, den letteste cøliaki-forandringen med økning av lymfocytter i overfalteepitelet (såkalt Marsh-I) er såpass uspesifikk at den alene ikke er diagnostisk for cøliaki. En positiv blodprøve kan være flere ting, dersom det er en klar økning av IgA mot tTG/TG2 og ikke bare IgG mot deamidert gliadin så har han cøliaki til noe annet er motbevist. Tynntarmsforandringene kan være flekkvise så man må ta flere biopsier fra forskjellige områder for å sikre seg mot tilfeldighetenenes puss. Hvor mye gluten spiser han egentlig? Om du vil øke sannsynligheten for at de finner eventuelle forandringer i tynntarmen/at antistoffene er økt, så må du øke mengden gluten han spiser. Desto mer, desto bedre, og la han holde på i minst 6 uker før dere tester om blodprøven er blitt mer positiv. Dersom den er det så må man kunne diskutere om det ikke kunne vært lurt med nye tynntarmsbiopsier. Det beste hadde vært å få vurdert andelen gamma/delta T celler i overflatecellelaget i tynntarmsbiopsien, men en slik spesialundersøkelser gjør de bare noen steder i landet.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 17.49

Hvis legene finner ut at jeg ikke har cøliaki, hva kan det da være?

For ca et år siden gikk jeg til legen da jeg følte meg veldig oppblåst i magen. Legen tok blodprøve som resulterte i at jeg fikk time og svelgte slangen. Da resultetet kom etter sommerferien, viste ikke prøven at jeg har cøliaki. Nå på nyåret...

For ca et år siden gikk jeg til legen da jeg følte meg veldig oppblåst i magen. Legen tok blodprøve som resulterte i at jeg fikk time og svelgte slangen. Da resultetet kom etter sommerferien, viste ikke prøven at jeg har cøliaki. Nå på nyåret tok jeg ny blodprøve og verdiene for cøliaki er enda høyere enn tidligere. Legen min vil jeg skal svelge slangen på nytt. Har time denne mnd. Det jeg lurer på er om resultatet enda en gang viser at jeg ikke har cøliaki, hva betyr det? Kan jeg da slå meg til ro med det svaret og bare spise mindre hvitt mel osv.? Nå spiser jeg helt vanlig mat siden jeg snart skal svelge slangen. I en lang periode har jeg prøvd ut surdeigsbrød (kjøpt hos baker) og kuttet ut enkelte ting som f.eks eple. Min far har alltid hatt noen problemer med magen. Han spiser aldri rå epler, drikker ikke kaffe. Tenker kanskje det er litt arvelig å være sensitiv. Min bror har også svelgt slangen, men det er ikke blitt påvist cøliaki. Han prøver å holde seg unna for mye hvitt mel. Hvis de ikke finner ut at jeg har cøliaki, hva kan det da være? Mvh Anita

Anita, 5. mars 2019 21:27

Hvor stor sansynlighet det er at du har cøliaki er avhengig av hvilke prøver som er positive. Det beste du kan gjøre frem mot den nye "slangesvelgingen"  er å spise så mye hvetemelsbasert mat du bare klarer, bare fyll på. Dette for å øke sansynligheten for en synlig endring av tynntarmen, om det er cøliaki du har (ikke vær beskjeden, bare spis så mye loff, kaker, boller, pizza og spagetti du klarer). Om du forsatt ikke har cøliaki, så må du vurdere om du er lik faren din og at det er en IBS du har (tykktarmskatar). Det kan du ta opp med legen din, og da er det en lav-FODMAP diett du trenger og helst kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog. Det står mye om IBS og lav-FODMAP dietter på internett.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.50

Har jeg egentlig cøliaki, og hvor lenge må jeg vente før jeg tester sønnen min?

Hei! Jeg er ei jente på 29 år som har fått diagnosen irritabel tarm, siden det ikke vises noe galt på testene. Jeg tåler ikke gluten og laktose. Frem til nå har det gått greit å spise litt rent spelt brød, men nå så det stopp der ogs...

Hei! Jeg er ei jente på 29 år som har fått diagnosen irritabel tarm, siden det ikke vises noe galt på testene. Jeg tåler ikke gluten og laktose. Frem til nå har det gått greit å spise litt rent spelt brød, men nå så det stopp der også. Spiser jeg ei skive får jeg ekstremt oppblåst mage i 4-5 dager og det kjennes ut som magesår. Tok cøliakitesten deres i dag her på hjemmesida deres og kunne krysse av på omtrent alle tegnene. Kan jeg ha cøliaki selv om det ikke vises på noen tester? Min sønn på 7 mnd tåler ikke melkeprotein, ingen babygrøter, ikke maltekstrakt, han har vært forstoppet omtrent siden han ble født, og han har stille refluks. De dagene han får gluten i seg er han mer urolig enn de glutenfrie dagene men jeg får ikke lov å gi han glutenfri mat før han blir større. Hvor stor må han bli før det kan testes, og hvilke typer tester er det mulig å gjennomføre?

Prinsessa, 3. mars 2019 19:02

Plagene ved cøliaki og irritabel tykktarmskatar (IBS) er veldig like. Dersom du har typiske IBS plager (og det kan det virke som at du har) og ikke utslag på alle cøliakitestene (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8 negativ?) så har du nok ikke cøliaki. Det er mye FODMAP-karbohydrater i hvete som fruktaner, og spesielt mye i norsk hvetemel. Siden det er mye mindre fruktaner i spelt er det mange med IBS som har tålt speltbrød, men mange ernæringsfysiologer kan ikke anbefale spelt-brød i en FODMAP-redusert kost som er behandlingen man gir IBS. Sønnen din kan godt ha noe av det samme. Man kan teste de små barna for cøliaki, men det er vanskelig å tolke de negative svarene fordi ca 50% av syke cøliakibarn < 2 år har ikke positive blodprøver (IgA mot tTG), så en negativ blodprøve sier lite. Skal man teste og eventuelt ta tynntarmsbiopsi i narkose av et slikt barn så bør det foreligge andre klare tegn på cøliaki som feilernæring  (jernmangel, folinsyremangel etc.), opphevet vekst, vektnedgang eller at barnet ikke legger på seg (faller av fra sin normalkurve (percentilen)). Det er ikke noe galt i å spise glutenfritt om barnet tåler hvetemel dårlig, men noen cøliakidiagnose kan man ikke forvente å få da man kun kan diagnostisere cøliaki hos gluten(hvetemels)-spisende, cøliakisyke personer som altså har aktiv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.33

Kan jeg begynne spise glutenfritt før jeg får prøvesvarene fra gastroskopi?

Hei! Har i en lengre periode vært plaget med trøtthet, depresjon, er aldri uthvilt samt har store konsentrasjonsvansker. Var hos fastlege som tok blodprøve for å sjekke eventuelle mangler, og som samtidig tenkte på å sjekke for cøliaki. Svaret på bl...

Hei! Har i en lengre periode vært plaget med trøtthet, depresjon, er aldri uthvilt samt har store konsentrasjonsvansker. Var hos fastlege som tok blodprøve for å sjekke eventuelle mangler, og som samtidig tenkte på å sjekke for cøliaki. Svaret på blodprøven ttg iga var >128. Ble henvist til gastroskopi som ble gjennomført denne uken. Jeg var svært nervøs og fikk derfor beroligende. Dette gjør at jeg dessverre ikke husker noe som helst fra praten med legen etter undersøkelsen. Håper derfor du kan svare meg. Hvor lang tid tar det vanligvis å få svar på prøvene som ble tatt under gastroskopien? Kan jeg begynne å spise glutenfritt med en gang, eller bør jeg vente til jeg har fått svar på prøvene? Har forstått at dette kan ta flere uker. På et ark jeg fikk med fra legen står det "forandringer i tolvfingertarmen som ved cøliaki". Alle andre blodprøver jeg tok hos fastlegen, på jern, vitaminer etc. var innenfor normalområde. Kan det likevel være cøliaki som er årsaken til trøtthet? Vet man isåfall noe om grunnen til dette? Hadde forstått sammenhengen hvis jeg hadde andre mangler, men det har jeg jo ikke.

Malin, 1. mars 2019 11:03

1. Du har cøliaki. 2. Meld deg inn i Norsk cøliakiforening (NCF), 3. Start med glutenfri mat /kost.

Med så høye IgA anti tTG nivåer og en makroskopisk tarm forenlig med cøliaki så har du nok også tarmforandringer som ved cøliaki. Den vanligste plagen ved ubehandlet cøliaki er tretthet og "hjernetåke", ikke mageplager og diaré. Dette er en reaksjon på betennelsen i tarmen og forsvinner på glutenfri kost (som du må holde). Men vær klar over at dersom du er voksen kan det ta en stund før du blir deg selv igjen (måned til 1-3 år). Cøliaki kommer langsom og går langsomt. Du vil få svar på tarmprøven i løpet av ca 14 dager (vanligst), men noen steder tar det lengere tid pga overbelastning, litt avhengig av hvor du bor.  Men vær trygg, du har cøliaki og velkommen til NCF.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.26

Ser blodprøvesvarene mine greie ut, og kan CRP si noe om cøliaki?

Hei. Jeg har tatt oppfølgingsprøver etter flere år på glutenfri diett. S-anti-Deam-glia IgG var 4 og S-anti-tTG IGa [1. Dette er greit, sant? Eller betyr 4 at det er en liten betennelsereaksjon? Sist gang tok de CRP av meg i tillegg, den var da 9, noe fastlegen min mente va...

Hei. Jeg har tatt oppfølgingsprøver etter flere år på glutenfri diett. S-anti-Deam-glia IgG var 4 og S-anti-tTG IGa [1. Dette er greit, sant? Eller betyr 4 at det er en liten betennelsereaksjon? Sist gang tok de CRP av meg i tillegg, den var da 9, noe fastlegen min mente var at jeg alltid hadde en liten betennelsereaksjon i tarmen pga cøliaki. Jeg er så nøye med glutenfritt og liker ikke å høre at jeg har en kontinuerlig betennelse. Kan CRP si noe om cøliaki altså? På forhånd takk for svar.

Åse, 28. februar 2019 18:59

Det så fint ut på blodprøvene dine. Du lever glutenfritt og er nok frisk fra din cøliakisykdom. CRP sier nok lite om din behandlede cøliaki. Det er mye vanligere at CRP stiger (og faller) pga andre små-inflammatoriske reaksjoner i kroppen din. CRP er ikke en markør på cøliakiassosiert lavgradig inflammatorisk reaksjon i tarmen. CRP på 9 hos en ellers frisk kvinne sier ikke så mye, og CRP går raskt opp og ned, avhengig av alle mulige immunologiske reaksjoner.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.08

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder?

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder? Den ikke viste noe allergi ved blodprøve i 4-5 års alder, men det vises helt tydelig at livet er mye bedre med glutenfri kost. Vektoppgang, trivsel, faste...

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder? Den ikke viste noe allergi ved blodprøve i 4-5 års alder, men det vises helt tydelig at livet er mye bedre med glutenfri kost. Vektoppgang, trivsel, fastere avføring, lengde, vekst. Ikke magesmerter.

Anonym, 27. februar 2019 19:29

Ja, det er nok noen flere cøliakisyke barn som ikke har positive blodprøver ved 4 års alder, men som ville kunne hatt det ved 7 års alder (pga. størrelsen), MEN det forutsetter at man spiser glutenholdig mat. En cøliaker på glutenfri kost vil IKKE ha positive blodprøver (eller forandringer i tarmen) fordi en glutenfri kost gjør en frisk fra cøliakien, og da forsvinner de autoantistoffene (mot tTG) man bruker for å påvise cøliaki. Skal man undersøke om vedkommende faktisk har cøliaki, så må man starte opp med glutenholdig kost til cøliakisykdommen kommer tilbake (kan ta noen måneder eller lengere tid) og så diagnostisere dette på vanlig måte.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 18.23

Kan vi stole på legens diagnostisering av sønnen vår?

Hei Trond. Sønnen vår har nylig fått cøliakidiagnosen. De første prøvene ble tatt hos fastlege og viste tTG-IgA >127 og Deamidert gliadinpeptid IgG 39. På bakgrunn av dette ble vi henvist til sykehuset og svar på henvisning fra Overlege 1 p&arin...

Hei Trond. Sønnen vår har nylig fått cøliakidiagnosen. De første prøvene ble tatt hos fastlege og viste tTG-IgA >127 og Deamidert gliadinpeptid IgG 39. På bakgrunn av dette ble vi henvist til sykehuset og svar på henvisning fra Overlege 1 på sykehuset var da: «Blodprøvesvar og sykehistorie tyder på cøliaki. Ved så kraftig utslag på cøliakiblodprøven som her kan cøliakidiagnosen ofte bekreftes bare med blodprøve. Blodprøveskjema som er vedlagt er for nye cøliakiblodprøver som sendes til Haukeland sykehus, Bergen (kan tas på lab. ved SUS eller hos fastlege). Dersom disse prøvene bekrefter cøliaki vil dere få tilbakemelding så snart svaret er ferdig (om 4-6 uker) og en kan da starte med glutenfri kost, etterfulgt av en snarlig kontroll på barnepoliklinikken. Dersom prøvene ikke sikkert bekrefter cøliaki vil vi kalle inn til tynntarmsbiopsi i narkose.» Time på barnepol. og møte med Overlege 2 på sykehuset var svært lite informativ om prøvesvar for diagnosen og i notatet fra legen står det at «ESPGHAN prøve til Bergen bekrefter forhøyet IgA antitransglutaminase 2 sterkt positiv >250 (cut off Bergen 14.9). Videre er også endomysium antistoff IgA positiv.» Jeg vet ikke om dette er det Overlege 1 mener er bekreftende blodprøver. Har etter timen på barnepoli. fått fra OUS at gentype er HLA-DQ2.2 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*02 og at dette i utgangspunktet viser lav sannsynlighet for cøliaki. Det jeg er usikker på er om dette er nok for å diagnostiere vår sønn med cøliaki uten biopsi. Han har få symptom. Burde jeg etterspurt mer prøvesvar fra prøvetaking som ble gjort på Haukeland eller er dette nok? Takk for svar. 

Anette, 27. februar 2019 11:40

Neida, dette holder, han har cøliaki etter en NAV-godkjent diagnostisk prosedyre. Bruk epikrisen som vedlegg til søknad om grunnstønad (antar alt står der) og send inn. Det at  HLA-DQ2.2 har en lav sannsynlighet for cøliaki i forhold til HLA-DQ2.5, endrer ikke på det faktumet at sønnen din har cøliaki (som en av de få med denne vevstypen). 

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.08

Kan det være fare for at sønnen vår får i seg for lite gluten til at prøver slår ut?

Hei! Eg har ein son på 10 år som er veldig mykje plaga med vondt i magen, det har han vore i større og mindre grad frå han var ganske liten. Han klagar over mageknip fleire gongar i veka, og han har stadig vekk (men langt frå alltid) laus avføring. Det er ikkje ...

Hei! Eg har ein son på 10 år som er veldig mykje plaga med vondt i magen, det har han vore i større og mindre grad frå han var ganske liten. Han klagar over mageknip fleire gongar i veka, og han har stadig vekk (men langt frå alltid) laus avføring. Det er ikkje noko 'system' på når smertene kjem - det kan vere når som helst på dagen utan samanheng med eit måltid, og det kan komme midt i ferien når det ikkje er noko skule å sleppe unna. Han blir testa for cøliaki ca kvart andre år, seinast i fjor, men prøvene har til no vore negative. Det er mange som har cøliaki i slekta, og både eg og systra hans har det, noko som fører til at det blir servert relativt lite gluten her i huset. Så spørsmålet mitt er då om det kan vere fare for at han får i seg for lite gluten til at prøvene slår ut, og om det kan ha noko for seg å be om gastroskopi sjølv om blodprøvene er negative? Han et ca 2 brødskiver om dagen, diverse frokostblandingar og av og til middag med gluten.

Ingrid, 27. februar 2019 08:03

Vi har ikke gode data på hvor mye gluten som egentlig trengs for å få blodprøvene til å slå ut hos barn, og det er nok veldig varierende og individuelt. Men poenget ditt er riktig, det skal en viss mengde daglig gluten til for å bli så syk at blodprøvene blir positive. Dersom han har den riktige HLA-varianten, er plaget, er i familie med cøliakere så kobles nok tarmplagene med cøliakipisstanken lett. Dersom man skal vurdere å gjennomføre en gastroskopi i narkose så pleier man å ville ha andre tilleggstegn på at det kan foreligge cøliaki, slik som jernmangel, redusert lengdevekst, etc. Det er så mange andre årsaker til ugrei mage at cøliaki nok kommer ned på lista over de vanligste årsakene. 2 brødskiver om dagen har vi antatt er nok til å fremprovosere cøliakiendringer hos de aller fleste. Er dere og legen hans i tvil så må man eventuelt ta problemstillingen opp med barneavdelingen på sykehuset og komme fram til en løsning som fungerer for alle parter.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.52

Bør vi utrede sønnen vår for cøliaki?

Hei Trond! Eg har ein gut på 9 år som er veldig plaget med magesmerter. Det startet når han begynte med fast føde, ca. 5 mnd. Me begynte for alvor å tenka at det var noke då han var rundt 4 år. Han var då mykje slapp, dårlig matlyst og sovna let...

Hei Trond! Eg har ein gut på 9 år som er veldig plaget med magesmerter. Det startet når han begynte med fast føde, ca. 5 mnd. Me begynte for alvor å tenka at det var noke då han var rundt 4 år. Han var då mykje slapp, dårlig matlyst og sovna lett fleire gonger i løpet av dagen. Det forverra seg og han vart meir passiv. Når dei var på tur i bhg orket ikkje han å gå blant anna. Me tok blodprøve men det gav ikkje utslag. Då situasjonen ikkje vart betre begynte me med glutenfrikost når han var nesten 5 år og me fekk ein heilt ny gut. Han var aktiv, glad , ikkje slapp og trøtt og klaga ikkje over magesmerter. Etter nesten eit år på denne kosten fekk me beskjed av fastlege at me burde innføre vanleg gluten kost. Og me gjorde da. Sakte men sikkert har han blitt dårligare og dårligare. Han går no på skulen. Han trives veldig og har mange gode venner. Og der må dei ta han ut jevnlig for at han skal få legga seg ned litt å sova, dei prøver å ta han med ut i frisk luft osv. Han har fryktelig vondt i magen kvar morning, men han går på skulen for han har so lyst. No plages han meir med hodepine, kvalme og ubehag. Han blir fort sliten og klarer iblant ikkje å reise på fotballtrening. Me får beskjed av lege at det er normalt at noken barn sliter med mage og me må prøva å finna ut av det. Eg syns det er kjempe vanskelig då eg ser at den livsglade guten vår ligger strak ut på sofaen og orker ingenting. Me har prøvd FODMAP, han står opp 2 timer før han skal på skulen (for å få ein roleg start på dagen), han legger seg då og tidlig om kvelden. Men no er eg ganske fortvila og veit ikkje heilt kva eg kan gjera so kan hjelpa han? Bør eg prøve å få biopsi? Om ikkje anna for å få det bekrefta om han har det eller ikkje? Eg har sjølv cøliaki, fekk det som 20 åring og det slo heller ikkje ut på min blodprøve.

Elisabeth , 24. februar 2019 21:45

Du har en sykehistorie som burde bli tillagt vekt. Dårlig på normalkost, bra på GFD, familie med cøliaki. Det er fastlegen som må søke ham inn til en gastroskopi med tynntarmsbiopsi og det må gjøres i narkose så det er begrenset kapasitet på sykehusene. Men dersom andre ting taler for cøliaki som jernmangel (kommer ofte tidlig), at han har riktig HLA og det ikke er andre årsaker til trettheten, så burde man vurdere å biopsere ham (men da må man passe på at det spises masse gluten i tiden (uker-mnd) før biopsi så endringene i tarmen kan bli så karakteristiske som mulig).

Dette er uansett en vurdering som legen hans må gjøre i samråd med barneavdeling på sykehuset.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.32

Er diagnosen sikker uten biopsi, og bør vi teste datteren vår?

Hei, vår sønn på snart 4 år har fått diagnosen cøliaki i dag. Stavanger Universitetssykehus gjør dette på bakgrunn av svært høye verdier 2 ganger på antistoffer, test hos OUS, samt vevstype HLA-DQ2.2. I tillegg lavt jern og folat....

Hei, vår sønn på snart 4 år har fått diagnosen cøliaki i dag. Stavanger Universitetssykehus gjør dette på bakgrunn av svært høye verdier 2 ganger på antistoffer, test hos OUS, samt vevstype HLA-DQ2.2. I tillegg lavt jern og folat. Sønnen vår ha få symptomer og cøliaki ble oppdaget mer av en tilfeldighet. Han er frisk og svært aktiv. Vokser som han skal. Syns du dette er en sikker nok diagnose uten biopsi? Vi har også en datter på 1,5 år. Burde vi teste henne?

Anette, 20. februar 2019 14:44

Ja, det er en sikker nok diagnose. Cøliaki hos personer med HLA-DQ 2.2 er godt kjent og så høye autoantistoffer er klassisk for cøliaki, og bare for cøliaki. Når man samtidig har kvalitetssikret disse antistoffene på OUS så har han cøliaki. En datter, uten plager, på 1,5 år  ville jeg ikke testet da >50 % av cøliaki barn <2 år mangler forhøyet gA anti tTG-titer (de er for små) så en negativ test hos henne vil ikke si så mye. Får hun tegn på cøliaki (jernmangel) så vet dere hva derer skal gjøre. Men husk, de fleste førstegradsslektninger til cøliakere får/har ikke selv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.56

Kan utslett i forbindelse med DH forsvinne uten behandling for så å komme tilbake igjen?

Kan utslett i forbindelse med DH forsvinne uten behandling for så å komme tilbake igjen? Jeg fikk i sommer utslett under foten med røde, aknelignende prikker som klødde noe voldsomt. Jeg fikk kortisonoppløsning og Duo Derm-plaster av hudlegen, og jeg skulle ha p&arin...

Kan utslett i forbindelse med DH forsvinne uten behandling for så å komme tilbake igjen? Jeg fikk i sommer utslett under foten med røde, aknelignende prikker som klødde noe voldsomt. Jeg fikk kortisonoppløsning og Duo Derm-plaster av hudlegen, og jeg skulle ha på dette i fire uker. Etter tre uker hadde jeg omtrent ikke hud igjen under foten, og hudlegen sendte hudavskrap til dyrking. Det viste seg at jeg hadde soppinfeksjon og fikk behandling for det. Huden ble bedre, men det dukket fortsatt opp blemmelignende 'stikk' som klødde og brant. Dette opplever jeg fortsatt i varierende grad. Fastlegen tok biopsi for å sjekke om jeg har DH, men tok ikke prøver av frisk hud. Svaret var negativt, men jeg har etter det hatt utslett på håndleddet, i ørene og nå har jeg en stikkende og brennende kløe under begge føtter, men ikke utslett. Jeg har alltid hatt problemer med magen, og har hatt betennelse i tarmen og betennelse oppdaget ved gastroskopi. I tillegg har jeg konstant jermangel. Har tatt utallige undersøkelser, men har aldri fått noe svar på hva som feiler meg. Har du noen tips? Jeg begynner å bli sliten og oppgitt.

Frøydis, 19. februar 2019 01:00

Jeg råder deg til å ta problemet opp med legen din. Hva menes med betennelse i tarmen oppdaget med gastroskopi (magesekkbakterien Helicobacter pylori)?, Det er mange andre hudlidelser som kan gi kløende blemmer under føttene, og under føttene er ikke der DH pleier å komme. Det du beskriver høres mer ut som pustulosis palmoplantaris og jeg antar hudlegen din har satt de diagnosen og forsøkt å behandle det deretter. se link:

 https://nhi.no/sykdommer/hud/pussholdig-utslett-ekskl-akne/pustulosis-palmoplantaris/

 

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.34

Kan man utelukke cøliaki hvis tarmtottene ser fine ut?

Hei. Tusen takk for svar på «er dette kun irritabel tarm, eller er det sannsynlig at jeg har cøliaki.» Tok gastroskopi i dag, og legen sa at tarmtottene så fine ut. Kan det fremdeles hende at biopsiprøvene viser noe annet? Eller kan man nesten utelukke cø...

Hei. Tusen takk for svar på «er dette kun irritabel tarm, eller er det sannsynlig at jeg har cøliaki.» Tok gastroskopi i dag, og legen sa at tarmtottene så fine ut. Kan det fremdeles hende at biopsiprøvene viser noe annet? Eller kan man nesten utelukke cøliaki? Tok en utvidet blodprøve på sykehuset og skulle komme tilbake for svar om seks uker.. Noen annen diagnose som passer til mine symptomer? Mvh Julie

Julie, 18. februar 2019 17:05

Jeg kan godt forstå ditt informasjonsbehov, og ja tottene kan være påvirket selvom de så fine ut i gastroskopet, men da er de neppe helt borte. Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet så du må nok ta den tiden det tar. IBS er på mange måter en utelukkelsesdiagnose når man ikke finner andre årsaker til plagene dine, og plagene passer med IBS, og helst også når en eksklusjonsdiett har vist at plagene kommer av maten du spiser. Det er best at slike diettforsøk gjenomføres i et organisert opplegg sammen med klinisk ernæringsfysiolog.

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.25

Bør jeg være bekymret for min 14 år gamle sønn?

Jeg lurer på om det er grunn til bekymring eller ikke ang. min 14 år gamle sønn. Han har genet for cøliaki og en bror med cøliaki. For 1,5 år siden hadde han høy IgG, men normal IgA (og ikke IgA-mangel). På ny prøve for 3 mnd siden var begge...

Jeg lurer på om det er grunn til bekymring eller ikke ang. min 14 år gamle sønn. Han har genet for cøliaki og en bror med cøliaki. For 1,5 år siden hadde han høy IgG, men normal IgA (og ikke IgA-mangel). På ny prøve for 3 mnd siden var begge prøvene normale, men han har lite jern. Så til bekymringen. Selv uten endring i kosthold (han spiser mye glutenholdig mat, gjerne 8-12 brødskiver for dagen) eller aktivitetsnivå har han både strukket seg 3-4 cm og gått ned 12 kg på under 6 mnd. Han begynner rett og slett å bli fryktelig tynn. Han oppgir også at han er mye trøtt og har litt plager med magen, samt at han 1-2 ganger i måneden kaster opp uten synlig grunn. Primært om natten. Jeg vet at tenåringer strekker seg og endrer form, men synes dette er litt voldsomt. Han har det ellers fint, spiser som nevnt godt og har det bra på skolen osv. Er dette normalt, eller burde vi få ham til lege før videre undersøkelser?

M, 18. februar 2019 10:52

Uansett om det er frivillig eller ufrivillig vektnedgang så ville jeg fått ham til lege. 12 kg vektnedgang på 6 mnd (antar dere har veid) er hele 2 kg i mnd/ 0,5 kg i uken = ca 700 kcal mindre kalorier pr dag enn det han har hatt behov for. Når dere i tillegg påpeker at han har blitt tynn, har jernmangelanemi og kaster opp om natten, så er det god grunn til videre undersøkelser. 

Trond S. Halstensen, 21. februar 2019 00.00

Er dette kun irritabel tarn, eller er det sannsynlig at jeg har cøliaki?

Hei. Jeg oppsøkte legen etter 7-8 år med magesmerter, luft og hyppige avføringer hver dag. Tok laktose- og cøliakitester hvor laktosetesten var negativ, mens cøliakitesten var positiv. S-Anti-tTG IgA viste 32, mens S-Anti-Deam glia IgG viste 7. 15 i F-Kalprotektin i...

Hei. Jeg oppsøkte legen etter 7-8 år med magesmerter, luft og hyppige avføringer hver dag. Tok laktose- og cøliakitester hvor laktosetesten var negativ, mens cøliakitesten var positiv. S-Anti-tTG IgA viste 32, mens S-Anti-Deam glia IgG viste 7. 15 i F-Kalprotektin i feces. Alle prøvene ble behandlet i furst og legen som behandlet prøvene skrev følgende: Anti-tTG og anti-deamidert gliadin verdien er klart økt og aktiv cøliaki er sannsynlig. Pasienten bør henvises til spesialist før oppstart av diettbehandling, for å avgjøre om tarmbiposi er nødvendig og sikre at diagnosekriterier for grunnstønad er oppfylt. Kom tilbake til fastlegen etter at alle prøvesvarene var klare, og han virket helt overbevist om at det er cøliaki. Jeg sa at jeg syns det var rart at verdiene var relativt lave (selv om de er over normalgrensen), men da jeg kun har lest at de fleste med cøliaki har veldig høye verdier. Fikk time til gastroskopi en uke etter jeg hadde vært hos legen, og den er allerede til uka. Hva tenker du, kan dette kun være irritabel tarm, eller er det sannsynlig at jeg kan ha cøliaki? Hva vil skje før gastroskopien (samtale?), vil jeg få et svar med en gang undersøkelsen er ferdig?

Julie, 13. februar 2019 19:07

Blodprøvene dine er forenlig med cøliaki så spis så mye gluten du klarer til du har tatt biopsi. Nei du får ikke svar med engang, det tar ca 1-2 uker før patologen har sett på biopsien og konkludert. Desto mer gluten du spiser i tiden fram til du har tatt biopsien, desto lettere er det for patologen å skille mellom cøliaki og alt mulig annet som kan gi magevondt. Jeg tror du har cøliaki, men det er bare biopsien som kan gi deg svaret.

Trond S. Halstensen, 13. februar 2019 19.43

Klikk på logoene for mer info