Arkiv

Resultat: Diagnostisering (513) viser 1 - 20

Sliter med sviende smerte i mageregionen og bakover mot ryggen

Har cøliaki, sliter med sviende smerte i mageregionen på høyre side og opp mot ribbeina, og bakover mot ryggen smerten er der hele tida og forverrer seg etter inntak av mat. Har tatt CT av mageregionen og de finner ingenting. Kan det være for lite eller for mye sy...

Har cøliaki, sliter med sviende smerte i mageregionen på høyre side og opp mot ribbeina, og bakover mot ryggen smerten er der hele tida og forverrer seg etter inntak av mat. Har tatt CT av mageregionen og de finner ingenting. Kan det være for lite eller for mye syre som er problemet eller bakterie i tarm eller i magesekken? Det sees vel ikke på CT. Bør jeg be om gastroskopi eller er det noe medisin jeg kan prøve for å se om det har noen virkning? Har hatt disse symptomene over lang tid og er utrolig sliten og klarer ikke å legge på meg noen kilo. Raste ned over 9 kilo for to år siden før jeg fikk påvist cøliaki og har ikke klart å legge på meg . Er 65 år og 1,75 høy og vekta er bare 47 kg.

Inger, 12. juni 2019 18:29

Dette er et typisk doktorarbeid å finne ut av hva du feiler. Jeg kan nok ikke diagnostisere deg via internett. Jeg er sikker på at legen dine har tenkt på de farlige tilstandene, så det som muligens står igjen er en refraktær cøliaki som må undersøkes spesielt med ny gastroskopi og tynntarmsbiopsi. Har du negativ CT så er det ikke noe storrt som ikke skal være der, som er årsaken til plagene dine. Du er for tynn og må småspise skal du komme opp i vekt. Men jeg kan dessverre ikke hjelpe deg mer via nettet.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2019 18.53

Hvordan kan min sønn gå fram for å bli vurdert for utredning?

Min sønn har alltid vært slank, som jeg hans far. Han har drevet aktivt med vannsport fra ca 14 års alder. Senere også med sykling og løp, for å holde seg i form. Han har siden tenårene hatt utslett bak knærne. De senere årene har han vær...

Min sønn har alltid vært slank, som jeg hans far. Han har drevet aktivt med vannsport fra ca 14 års alder. Senere også med sykling og løp, for å holde seg i form. Han har siden tenårene hatt utslett bak knærne. De senere årene har han vært sterkt plaget av utslett over hele kroppen. En lege sier at han har tørr hud, og må smøre den. Bruk av krem lindrer litt, bruk av kortison reduserer problemet kortsiktig. På normale dager må han dusje og smøre seg inn to til tre ganger for å kunne fungere. Jeg ble sent diagnostisert (biopsi) med cøliaki. Derfor har jeg oppfordret ham til å sjekke om han kan ha cøliaki og DH. Han har forsøkt å finne ut av det, men ikke fått noen avklaring. Under ditt foredrag i Stokke tidligere i år forsto jeg deg slik at det ofte må mer utredning til enn biopsi for å diagnostisere cøliaki. Hvordan kan min sønn gå fram for å bli vurdert for slik utredning?

Harald, 11. juni 2019 14:19

En tynntarmsbiopsi vil avsløre cøliaki dersom man spiser glutenholdig mat. Kløende utslett i knehasene er ikke karakteristisk for cøliaki, men for atopisk eksem som har sammenheng med alleregier. Mye svetting/dusjing øker problemet og man har ofte ikke annet råd enn å smøre med fuktighetskremer og kortisonsalver. Noe diskusjon er det om melk kan påvirke eksemet hos melkeallergikere, så drikker han mye melk så bør han muligens teste en 3 ukers melkefri periode. Men det kan være vanskelig å finne ut og å behandle atopisk eksem. 

Trond S. Halstensen, 12. juni 2019 18.49

Tre barn med problemer med mage/tarm

Hei! Vi har tre barn med problemer med mage/tarm. Det eldste barnet har påvist cøliaki. Han hadde veldig lave verdier i blodet, men marsh 3 ved gastroskopi. Han hadde vært plaget med magen fra han var 3 år til han fikk diagnose som 11-åring. Han er nå frisk og ra...

Hei! Vi har tre barn med problemer med mage/tarm. Det eldste barnet har påvist cøliaki. Han hadde veldig lave verdier i blodet, men marsh 3 ved gastroskopi. Han hadde vært plaget med magen fra han var 3 år til han fikk diagnose som 11-åring. Han er nå frisk og rask. Det andre barnet vi reagerte på var bare 2 år da vi forsto at magen var dårlig, men vi tenkte det skyltes laktoseintoleranse. Han ble bedre når vi unngikk laktose, men ikke bra. Etterhvert tenkte vi gluten på han også, og begynte testing. Han hadde negativt på blodprøver, men etter et par år med legebesøk fikk han gastroskopi likevel, med marsh 1 bare. Da kutta vi gluten, og barnet ble friskt etter kort tid, både fysisk og i forhold til sinne og frustrasjon. Han hadde vært mye plaget. Han lever nå glutenfritt, men uten diagnose. Når et tredje barn nå har klaget over magesmerter, tok vi han og til legen (det satt laaaangt inne) og tok prøver. De er også negative. Legen ville ikke sjekke om han har gener for å få cøliaki, men egentlig bare henvise til barnelegen og vente. Han er også mye plaget med magen. Har du noen gode råd for å få fortgang i å finne ut hva som feiler han, eventuelt noen tanker om hva det kan være im det ikke er cøliaki de to siste har? Vi vil jo ikke sette han på glutenfritt, men det er svært fristende å prøve☺️

Mamma til barn med cøliaki, 5. juni 2019 19:30

Dette er en balangsegang mellom å diagnostisere en cøliaki tidlig og det å måtte vente/gjøre barnet så sykt at diagnosen er tydlig for alle. Hvor lang tid er det til han kan komme til en barnelege? Om det ikke er så lang tid til dere får time, så ville jeg forsøkt å fremprovosert så mye cøliakisykdom som mulig til han skal til barnelegen. Barnelegen bør få best mulighet til å kunne diagnostisere cøliakien, og det skjer om gutten har spist så mye gluten som han kan få i seg. Det er uansett barnelegen som må diagnostisere cøliakien i henhold til NAV krav. 

Begynner man å redusere gluteninntaket så tilfriskner han og da kan man ikke diagnostisere ham, han må være cøliakisyk på gluten for å diagnostiseres. Din andre sønn med Marsh 1 har nok hatt cøliaki, men det er dessverre ingen som kan dokumentere det uten spesialundersøkelser som NAV ikke godtar.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2019 18.04

Er det en spesialist på cøliaki jeg kan gå til for utredning av symptomer?

Hei Jeg lurer på om det er en spesialist på cøliaki jeg kan gå til for utredning av symptomer? Jeg har mange symptomer som ligner på fibromyalgi, og lurer på om det kan være det, eller rett og slett cøliakisymptomer. Hilsen Camilla ...

Hei Jeg lurer på om det er en spesialist på cøliaki jeg kan gå til for utredning av symptomer? Jeg har mange symptomer som ligner på fibromyalgi, og lurer på om det kan være det, eller rett og slett cøliakisymptomer. Hilsen Camilla

Camilla, 5. juni 2019 10:41

Cøliaki kan etterligne mange tilstander inkludert fibromyalgi, men det er ikke den vanligeste årsaken til fibromyalgi. Du får nesten bare ta det opp med legen din og huske på at man må spise gluten for å kunne bli diagnostisert med cøliaki, da både plager og tegn (blodprøver, tynntarmsbiopsisvar) er avhengig av at du er cøliakisyk og det er du kun når du spiser gluten, nok gluten.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2019 19.27

Burde datteren vår hatt flere symptomer før vi evt. går i gang med utredning?

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun o...

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun også hatt uhell 1-2 ganger, men ikke like ofte som tidligere. Hun har klaget på magekramper 2-3 ganger i løpet av livet, men ikke noe hun har vært sterkt plaget med. I dag ble hun diagnostisert med MIH som er en mineralforstyrrelse på 6-års jekslene. Hun har vært hos tannspesialist på sykehuset som mistenker det kanskje kan dreie seg om en udiagnostisert cøliaki. Hun er en frisk og rask og blid jente ellers. Bør vi stille spm. til om vi skal gå i gang med utredning på henne, eller tenker du vi kan vente å se det an? Burde hun hatt mer symptomer før vi evt. gikk i gang med dette? Må legge til at jeg selv går gjennom en cøliaki utredning etter positiv blodprøve. Hun har også en mormor, oldemor med spm. om udiagnostisert cøliaki/magesmerter. Mormoren lever i dag glutenfritt. Har bestilt time hos fastlege, men godt å høre dine tanker som har lang erfaring. Føler litt på hypokondertendenser når jeg stiller spm. og ønsker jo helst å ikke lage unødvendig styr for henne. Samtidig vet jeg jo hvor viktig det er å ta tak i dersom det er noe. Ville du ha ventet å sett om hun fikk andre symptomer? Er det da evt noen symptomer vi kan være obs på utenom løs mage som kan gi oss ytterligere mistanker før vi starter med utredning? Mvh Mona

Mona, 20. mars 2019 10:12

Trond svarer: Dersom hun spiser normalt med gluten så kan man godt starte med en cøliakiutredning ved å ta en blodprøve. Har hun klar økt IgA anti tTG så er det bare å gå igjennom tradisjonell cøliakiutredning. Hun er såpass stor nå at man forventer at blodprøvene hennes eventuelt inneholder de cøliaki-spesifikke autoantistoffene mot tTG. Dersom det også foreligger andre mangelstilstander som lave jernlagre/jernmangel så må man starte en utredning. At hun har fått diagnostiser MIH betyr ikke nødvendigvis at hun har udiagnostisert cøliaki, men om emaljeforandringene hennes likner de man ser ved cøliaki, så er kan det være cøliaki-assosiert dental emaljeforstyrelse som etter likner MIH.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2019 19.32

Hei Svar fra blodprøver viser at hun har det arvelige genet, men ikke positiv blodprøve på cøliaki. Jeg ble i utgangspunktet beroliget av det, men ser nå at du skriver at dersom hun har jernmangel blant annet kan det være en risiko. Hun hadde lave verdier på jern og ble rådet å spise mer jernrik kost. Tenker du da at hun ikke har en cøliaki, eller kan det være lurt å sjekke igjen om en stund? Mvh Mona

Mona, 31. mai 2019 12:56

Takk for at du inkluderte tråden i spørsmålet ditt. Da står man i et typisk dielemma. Hvor mye glutenhodlig mat har hun i praksis spist dersom mor misstenker cøliaki hos seg selv og andre familiemedlemmer. Har man subtilt startet en selv-behandling og redusert glutenbelastningen slik at hun nå fremstår som ikke-cøliaker fordi hun i praksis spiser lite gluten. Blodprøven (IgA anti tTG) er et sent tegn, tarmforandringene kan være der uten at man har økte IgA antistoffer mot tTG i blodet, og visa versa, så dette går ikke alltid i parallell. Skal man komme til en konklusjon så må man nesten starte en glutenprovosering, helst i samarbeid med legen. Minst 2 gluteholdige måltider pr dag (minst to brødskiver), og desto mer gluten, desto raskere cøliakisyk og desto tydligere burde plager/blodprøver og eventuellle tynntarmsbiopsier bli. Det lave jernlageret kan være kost-initiert eller tegn på redusert absopsjonsevne fra tarmen, det vet man ikke før man undersøker tarmen.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2019 18.28

Hvordan bør sønnen vår følges opp av lege fremover?

Hei:) Jeg har 3 barn, og de to eldste på 20 og 17 har nylig fått påvist at de har cøliaki. Vi dro derfor til legen og tok en blodprøve av minstemann på 13. Vi fikk et brev om at han hadde testet lett positivt på cøliaki, og at han kunne spise som no...

Hei:) Jeg har 3 barn, og de to eldste på 20 og 17 har nylig fått påvist at de har cøliaki. Vi dro derfor til legen og tok en blodprøve av minstemann på 13. Vi fikk et brev om at han hadde testet lett positivt på cøliaki, og at han kunne spise som normalt inntil videre. 13-åringen er tynn og liten av vekst. Vi føler at faslegen vår har liten kunnskap om cøliaki. Han sier blant annet at det er knyttet mye hysteri til dette med cøliaki... Hva vil du råde oss til å gjøre videre mht kosthold for 13-åringen, og hvordan tenker du at han bør følges opp av lege fremover?

Siri, 30. mai 2019 16:02

Det er vanskelig å forstå hva som menes med begrepet "lett positiv for cøliaki". I en familie hvor hvetemelsprodukter  har vært litt misstenkelige en stund, reduseres ofte det totale gluteninntaket, og eventuelle cøliakiassosierte plager og sykdomstegn vil bli redusert, også hos minstemann. For at dere skal kunne vurdere dette så må dere ha utskrift av legens pasientjournal så dere ser hvordan det tenkes og ikke minst hvilke prøver som er tatt og hva som gjør at betegnelsen lett positiv for cøliaki brukes. Eventuelt så ber dere om prøvesvarene. Dersom han har > 7 i IgA mot tTG (Fürst laboratorier) så har han cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist. Dersom det er bare er en økt IgG mot deamidert gliaidn-peptid, og/eller kun den "riktige" vevstypen, HLA-DQ2.5 eller DQ8 så må man se det hele i et noe større perspektiv. Har han plager, foreligger det jernmangel, har han stoppet å vokse i forhold til sin kurve etc.

Dersom legen egentlig mener at man må avvente fordi cøliakien må bli tydeligere, siden man ofte vår ukonklusive svar fra tynntarmsbiopsien, så må man dessverre fremprovosere mere sykdom ved å øke dosen gluten (minimum 2 skiver brød, eller 2 glutenhodlige måltider pr dag) og det kan tar en stund før man får ordentlig sykdom (visier minimum 6 uker, men ofte kan det ta lengere tid om man har spist glutenfritt en stund). Desto mer gluten, desto raskere cøliakisyk. Dette blir da en måte å fremprovosere et mer tydelig svar på, både i blodprøvene og i eventuelle tynntarmsbiopsier, så får man iallefall en konklusjon. 

Det er ikke mye "hysteri" omkring cøliaki, men det er mange som lurer på om de har cøliaki som ikke har det, det er mange som ikke tenker tanken på det, som har det, og det er også endel som har merkelige plager, uten spesielt mye mage-tarmplager som også har cøliaki. Dette er muligens grunnen til at vi fortsatt ikke har diagnostisert mer enn ca 35% av de som har sykdommen, fordi de fleste  ikke har klassiske lærebok-plager. 

 

Trond S. Halstensen, 05. juni 2019 18.09

Må jeg holde meg borte fra laktose når jeg begynner på glutenfri diett?

Hei! Jeg har det genet som gjør at man kan få cøliaki og har fått påvist cøliaki gjennom blodprøver og har nå tatt gastroskopi. De kunne ikke se noen skade på tarmen, men tok en biopsi jeg ikke har fått svar på enda. Jeg har lest ...

Hei! Jeg har det genet som gjør at man kan få cøliaki og har fått påvist cøliaki gjennom blodprøver og har nå tatt gastroskopi. De kunne ikke se noen skade på tarmen, men tok en biopsi jeg ikke har fått svar på enda. Jeg har lest på nett at mange må holde seg vekke fra laktose i begynnelsen når de begynner med glutenfri diett. Er det noe jeg også må gjøre, eller skal jeg vente på svar på biopsien? Tusen takk på forhånd for svar.

Sofie, 29. mai 2019 10:48

De fleste med ubehandlet cøliaki har forandringer i tarmen som gjør at de ikke uttrykker enzymet som spalter melkesukkeret. Dette blir normalt på glutenfri kost. De fleste klarer å drikke søt-melk etter ca 3 mnd på glutenfri kost, så ja, du burde også holde deg unna laktose-holdig melkeprodukter og heller konsumere laktosefrie produkter.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2019 19.57

Mine symptomer er forenelig med cøliaki - hva tenker du?

Hei Trond. Jeg har de siste 3 årene vært plaget med utmattelse, kvalme/uggenhet, hodepine og hjernetåke, i tillegg sliter jeg med søvnvansker. Formen min har blitt gradvis verre i løpet av disse 3 årene. Etter å ha vært til utredning hos flere ulike ...

Hei Trond. Jeg har de siste 3 årene vært plaget med utmattelse, kvalme/uggenhet, hodepine og hjernetåke, i tillegg sliter jeg med søvnvansker. Formen min har blitt gradvis verre i løpet av disse 3 årene. Etter å ha vært til utredning hos flere ulike spesialister fikk jeg ME diagnose mild til moderat for 1 år siden. Jeg har følt at denne diagnosen ikke er riktig da kvalme/uvelhetsfølelse har vært like fremtredende som utmattelsen. Jeg har ikke hatt noen store plager fra mage/tarm utover oppblåsthet, mye romling og litt magesmerter etter å ha inntatt rene hveteprodukter som pizza, boller og lignende. Da jeg har følt at det har vært noe som feiler meg som ikke er blitt funnet ut av tok jeg i mars 2018 kontakt med Balderklinikken. Jeg hadde på eget initiativ startet opp med et glutenfritt kosthold (2mnd) når jeg tok blodprøver på Balderklinikken og da var IgA casein på2,3 og giladin IgA på7. Ble da anbefalt å ikke spise så mye gluten fremover samt være varsom med melk da prøver viste at jeg reagerte på melkeprotein. Jeg har med bakgrunn i dette hatt lengre perioder helt uten gluten og perioder jeg har spist litt. Den lengste perioden uten gluten var 4 mnd, kjente ingen stor bedring av utmattelsen i denne perioden. Før jul etter å ha startet opp igjen med glutenholdig kost fikk jeg plutselig store plager med sure oppstøt/halsbrann og i tillegg emaljeskader på flere tenner. Med bakgrunn i dette ble jeg henvist til gastroskopi. Under gastroskopien ble det tatt vevsprøver som taler for cøliaki, Marsh 3A (bulbus duodeni) og Marsh grad 1 (pars descendens duodeni ). Jeg er HLA-DQ8 positiv. Da jeg hadde levd glutenfritt noen måneder før blodprøver som var tatt noen mnd før gastroskopi har jeg nå spist glutenholdig kost i 6 uker for å ta nye blodprøver. Jeg har merket økt oppblåsthet, tiltagende sure oppstøt, mer magesmerter, mer kortpustet etter å ha startet opp med glutenholdigkost. Fikk svar på blodprøver i dag (tatt på Ullevål) og IgA er negativ og anti-gliadinpeptid på 7. Slik jeg ser det er mine symptomer med langvarig utmattelse, kvalme og hodepine samt biopsiresultater forenelig med cøliaki - hva tenker du? Tidligere blodprøver viser ingen mangler på vitaminer, jern o.l. da antistoff-blodprøvene er negative betyr det at jeg ikke har cøliaki? Fikk inntrykk av legen på Ullevål at blodprøvesvarene var avgjørende for å stille en cøliakidiagnose. Min mor fikk cøliakidiagnose når hun var 70 år etter mange år med mage/tarmproblemer. Kan det eventuelt være andre forklaringer på symptomene mine og positive vevsprøver? Har tatt H-pylori serologi i des 18 som var negativ. Mvh Else (44 år)

Else , 28. mai 2019 20:45

Som du sikkert forstår så kan jeg ikke diagnostisere deg over nettet, så jeg må svare deg litt generelt. Man kan ha cøliaki selv om man er såkalt seronegativ (ikke ha økte nivåer av de klassiske antistoffene i blodet), men det er noe uvanlig og det krever litt strengere diagnostiske prosedyrer. Pars duodeni er vanskligere å vurdere enn duodenum, så man må se på alle data og helheten. Man kan kun rutinemessig kun diagnostisere en aktiv cøliaki, altså mens man spiser glutenholdig kost. Balderklinikken har ikke vitenskaplig belegg for å bruke forhøyete IgA verdier mot kasein eller gluten som indikator på sykdom, fordi vi har alle IgA mot matvare-proteiner.

Du må nesten overlate det diagnostiske arbeidet til legene dine og eventuelt spise deg cøliakisyk på glutenholdig kost om det er det som skal til. Alternativet er at du fortsetter å spise glutenfri kost og klarer deg bra med det.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2019 19.50

Hva kan jeg gjøre for å få noen til å tro på at det ikke er psykiske problemer som forårsaker mageproblemene?

Hei! Jeg har vevstypen for cøliaki, og tåler ikke spor av gluten. Har alle tegn til cøliaki som jeg har lest om, men ingenting blir påvist. Vitamin- og jernmangel har jeg alltid hatt. Har nå spist glutenfritt i over 10 år. Tok nettopp hveteprovokasjon, men legen...

Hei! Jeg har vevstypen for cøliaki, og tåler ikke spor av gluten. Har alle tegn til cøliaki som jeg har lest om, men ingenting blir påvist. Vitamin- og jernmangel har jeg alltid hatt. Har nå spist glutenfritt i over 10 år. Tok nettopp hveteprovokasjon, men legen stolte ikke på meg så jeg fikk ikke diagnosen selv om resultatet var riktig. Hva annet kan jeg prøve for å få noen til å tro på at det ikke er psykiske problemer jeg har som skyldes mageproblemene?

Lars, 28. mai 2019 07:12

Vevstypen for cøliaki er så vanlig at det betyr lite (30% har det). Har du spist glutenfritt i 10 år så har du ikke lenger cøliaki-sykdommen, og du kan ikke diagnostiseres før du gjør deg selv syk igjen på glutenholdig kost (og det kan ta litt tid). Har du en variant av ikke-cøliakisk hvete-overfølsomhet, så er det problematisk i forhold til NAV og grunnstønad, der er de refraktære og avslår alle. NCF er i dialog med det medisinske miljøet og NAV om problemstillingen da det foreligger endel gamle trygderettsavgjørelser, men de kalte tilstanden ikke-cøliakisk GLUTEN-intoleranse så når vi nå har oppdaget at det neppe er gluten som man reagerer på, så tviholder NAV seg til ordbruken og ike selve problemstillingen, at man må spise hvetemelsfri (glutenfri)  kost på lik linje med cøliakere, og dermed skulle man ha forventet at de fikk grunnstønad.

IBS = irritabel tykktarmskatar er en forklaring på brødintoleranse, og det er ikke psykisk. Ved FODMAP-indusert IBS må man redusere all mat som inneholder mye FODMAP. Men her trenger du muligens hjelp fra en klinisk ernæringsfysiolog, om du kan få tilgang på det.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2019 19.34

Mageproblemer, vondt i beina og tung i kroppen

Jeg er 23 år. Har vært generelt frisk hele livet, men har den siste måneden hatt mye vondt i magen. Begynte med en diaré. Etter dette vekselsvis diaré og forstoppelse. Får nå vondt i magen hver gang jeg spiser, spesielt hvis jeg spiser brødmat....

Jeg er 23 år. Har vært generelt frisk hele livet, men har den siste måneden hatt mye vondt i magen. Begynte med en diaré. Etter dette vekselsvis diaré og forstoppelse. Får nå vondt i magen hver gang jeg spiser, spesielt hvis jeg spiser brødmat. Veldig mye luft og ufrivillig luftavgang. Har også ofte vondt i beina og da spesielt på baksiden av knærne. Ofte uforklarlig trøtt og sliten, føler meg tung i kroppen.

Karoline, 27. mai 2019 21:13

Høres ikke så greit ut, men jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet. Gå til legen din og legg frem problemet så er jeg sikker på at du får hjelp. Mange ulike årsaker til slike plager, cøliaki er bare en av dem.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2019 19.28

Legene avviser at datteren min har cøliaki - bør jeg slå meg til ro med dette?

Hei! Min datter på 12 år har gjentatte ganger vært til utredning for magen. Hun sliter ofte med vondt i magen, stort sett etter hvert måltid. Hun verker og beskriver det som bølger som vokser og avtar. Hun klager også ofte over «vondt i kroppen». Hun ...

Hei! Min datter på 12 år har gjentatte ganger vært til utredning for magen. Hun sliter ofte med vondt i magen, stort sett etter hvert måltid. Hun verker og beskriver det som bølger som vokser og avtar. Hun klager også ofte over «vondt i kroppen». Hun får ofte vondt i magen når hun trener, og beskriver det som om hun er veldig sulten, selv om hun har spist godt i forkant av treningen. I utredningen på Haukeland har det også blitt avdekket at hun har et noe lavt nivå av hvite blodceller, dette følges opp (har hatt det i flere år). Cølliakiprøver har vi tatt flere ganger, med negativt resultat. Vi har mye cølliaki i slekten (mormor/mor/bror/3 tanter/5 søskenbarn, samt DH og hveteallergi i nær slekt). Vi har opplevd bedring ved å gå over til laktosefri kost - men hun sliter fortsatt en god del med magen. Hun spiser brød med gluten - ellers er all øvrig kost hos glutenfri. På Haukeland avviser de at hun har cøliaki (grunnet flere negative blodprøver) og ønsker ikke å ra gastroskopi. Ble jeg slå meg til ro med dette? Mvh Maia

Maia, 26. mai 2019 21:56

Det er mange årsaker utennom cøliaki til å ha vondt i magen. Alt fra typisk og utypisk allergi, via irritabel tykktarmssyndrom til psykiske/hormonelle årsaker. Det er bare dere og henne som kan identifisere hva det er hun reagerer på, så begynn med dagbok. Skrive ned hva hun spiser og hvordan magen har vært den dagen. Gjør det minimum 14 dager. Så starter dere, helst i samråd med legen hennes/ klinisk ernæringsfysiolog, en eliminasjonsdiett hvor dere tar bort det dere tror hun reagerer på. Spis så uten denne ingrediensen i ca 7 til 14 dager, mens dere fører dagbok. Slik kan man sirkle inn hva det er man primært ikke tåler. Den andre ekstreme er å gjennomføre en total eliminasjonsdiett hvor man kun (KUN) spiser noe som inneholder lite FODMAP (IBS) og lite allergener (allergi/sensitivitet) slik som kyllingfilet og ris i ca 10 dager (jada man blir lei), og ser om magen da blir bra (men ved IBS tar det ca 10 dager før man kan vurdere dette). Blir den ikke bra på slik minimumsdiett, så bør man tenke i andre baner enn mat-indusert mageplager. Men som sagt er det best om at slike diettendringer skjer i samarbeid med legen hennes og/eller en klinisk ernæringsfysiolog.

Skal man tynntarmsbiopsere et barn (som må i narkose) på mistanke om cøliaki, så vil de fleste leger ha flere tegn på diagnosen (som riktig HLA (men det er så vanlig), jernmangel, andre mangeltilstander etc), når blodet/serumet ikke inneholder de klassiske autoantistoffene. Dette blir en vurdering legene må ta basert på mange hensyn. Et seronegativt barn kan fortsatt ha cøliaki, men hvor langt man skal gå i en slik utreding må bli en vurdering som legen skal og må ta.  

Trond S. Halstensen, 29. mai 2019 19.13

Kan det tenkes at jeg har cøliaki? Hvilke andre tilstander gir forhøyet anti-Deam glia IgG?

Jeg har i mange år vært veldig sliten, men legen har ikke klart å finne ut hvorfor. Jeg fikk tips av en venninne om å teste meg for cøliaki. Analysene ble gjort på Furst. Total IgA 1.2, Anti-tTG IgA[1, S-Anti-Deam glia IgG 106. I tillegg var gamma-GT 120. Det ble...

Jeg har i mange år vært veldig sliten, men legen har ikke klart å finne ut hvorfor. Jeg fikk tips av en venninne om å teste meg for cøliaki. Analysene ble gjort på Furst. Total IgA 1.2, Anti-tTG IgA[1, S-Anti-Deam glia IgG 106. I tillegg var gamma-GT 120. Det ble dessverre ikke gjort HLA typing. Jeg er henvist videre til gastroskopi på RH. Ble litt overrasket over at jeg fikk time på RH og ikke på Ullevål hvor jeg hører til. Jeg har fjernet galleblære og har FNH. Kan det tenkes at jeg har cøliaki? Hvilke andre tilstander gir forhøyet anti-Deam glia IgG?

Anne, 26. mai 2019 20:07

Dette blir fort litt spesielt og personlig. Jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet og RH har super kompetanse om dette (RH og Ullevål er slått sammen til OUS, så muliges derfor du kom til RH). Forhøyet IgG mot deamidert gliadin er mer uspesifikk (ofter falskt positiv mhp cøliaki) enn økningen av IgA mot tTG, om du fortsatt spiser minimum 2 glutenholdige måltider om dagen. Dersom du har startet opp med glutenfri kost så roter du fort til diagnostiseringen og det kan bli vanskelig å finne ut av det, så fortsett å spis vanlig glutenholdig mat. Cøliaki er den tilstanden som gir forhøyet IgG mot deamdierft gliadin, særlig er dette synlig hos de med lave konsentrasjoner av IgA, eller de med IgA-mangel. RH kan dette, så du er i trygge hender om du bare spiser gluten frem til biopsien er tatt, så de får muligheten til å diagnostisere deg om du har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2019 19.07

Hvilken annen årsak enn cøliaki kan gi forhøyet verdi på IgA?

Barnet mitt begynte utredningen for cøliaki i februar grunnet en del magevondt. Første blodprøvesett viste normale verdier, men forhøyet IgA (rundt 130, husker ikke eksakt tall, men rundt der). Sjansen for cøliaki med en så høy verdi var visstnok relat...

Barnet mitt begynte utredningen for cøliaki i februar grunnet en del magevondt. Første blodprøvesett viste normale verdier, men forhøyet IgA (rundt 130, husker ikke eksakt tall, men rundt der). Sjansen for cøliaki med en så høy verdi var visstnok relativt høy. Etter en gastroskopi som viste seg å være normal, og nok et blodprøvesett som viste forhøyet IgA (verdi på 80), så har vi nå fått barnet vårt "friskmeldt". Barnet har altså, over en periode på 6 uker hatt to blodprøver med forhøyet verdi på IgA, en normal gastroskopi, og er da friskemeldt av barnelegen. Hvilken annen årsak enn cøliaki kan gi forhøyet verdi på IgA? For meg er det litt merkelig å ikke skulle undersøke videre for å finne årsaken til at blodprøveverdiene er høye på bakgrunn av en normal gastroskopi. Vi spiser en normal mengde gluten i hverdagen og har ingen glutenfrie alternativer som en del av vårt daglige kosthold.

Eirin, 21. mai 2019 23:04

Jeg antar at du med IgA nivå menere IgA  mot "cøliaki-markøren" Transglutaminase-2 (et enzym man har i bl.a. tarmslimhinnen). Det er litt ulikt hva de enkelte tallene står for, siden noen sykehus har egne testsystemer, mens Fürst opererer med >7 som grense for å være positiv, og >70 som grense til å få cøliaki uten biopsi (om alt annet stemmer med cøliaki). Med det jeg antar er høye IgA-verdier mot TG2, så har man cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist. Forandringene i tarmen kan være flekkvise, men noe forandringer bør det være i enkelte biopsier, selv ved flekkvise forandringer (som Mars grad 1). Når det er sagt så forekommer det at noen får positive resultater med den vanlige testmetoden uten å ha cøliaki og uten at disse antistoffene binder seg til TG2 i vevssnitt (anti-endomycium antistoffer) slik de gjør ved cøliaki. Så det er mulig han bare har et merkelig funn og at dette ikke reflekterer cøliaki (igjen avhengig av testsytem), men jeg hadde nok følt meg sikrere dersom man hadde testet dette på den gamle måten med påvisning av anti-endomycium antistoffer på vevssnitt, slik de gjør rutinemessig på OUS når cøliakibarn med høye nivåer av IgA mot TG2, (>10 ganger øvre normalgrense på 2 tidspunkter) skal diagnostiseres uten biopsi.

Jeg vet ikke hva som har hendt med dere, og hvorfor man ikke undersøker dette nærmere, mulig de har erfaring med at dette ikke er en godt testsystem. 

Trond S. Halstensen, 22. mai 2019 18.11

Hvor lang tid det skal ta før man får endelig svar på gastroskopi?

Hei, Jeg var på SUS og fikk en gastroskopi-undersøkelse i begynnelsen av mars. Jeg fikk beskjed om at det tydet på at jeg hadde glutenallergi og at de anbefalte meg å begynne å spise glutenfri mat med en gang, men at jeg skulle få endelig svar om 4 uker. Etter 5 ...

Hei, Jeg var på SUS og fikk en gastroskopi-undersøkelse i begynnelsen av mars. Jeg fikk beskjed om at det tydet på at jeg hadde glutenallergi og at de anbefalte meg å begynne å spise glutenfri mat med en gang, men at jeg skulle få endelig svar om 4 uker. Etter 5 uker hadde jeg fremdeles ikke hørt noe, jeg kontaktet da legen min som hadde fått svar "Vurdering: Maktroskopisk sterk mistanke om cøliaki. Duodenalbiopsier sendt til histologisk vurdering". Det har nå gått over 2 mnd siden gastroskopien, jeg lurer da på hvor lang tid det skal ta før man hører noe angående endelig svar?

E.R., 12. mai 2019 02:19

Det var lenge, unødvendig lenge. Har du også fått påvist autoantistoffet (cøliakitesten) IgA mot tTG, så cøliakidiagnosen er veldig sannsynlig? Uansett så skal de ikke trenge å bruke så lang tid på patologisk avdeling i Stavanger. Be om svar en gang til. Håper for din egen del at den histologiske vurderingen er konklusiv (siden du har startet på GFD).

Trond S. Halstensen, 15. mai 2019 18.53

Må datteren min gjennomgå tre måneder med glutenprovokasjon?

Jente nå 16 år - kroniske magesmerter i 10 mnd i 2013, jevnlig såpass mye smerter at hun ikke holde seg i ro, lignet rier som ved fødsel, smertene endte i oppkast og 8 timer søvn. Utredet for kreft, laktoseintoleranse, blindtarm, underlivsproblemer m.m. - hun var fris...

Jente nå 16 år - kroniske magesmerter i 10 mnd i 2013, jevnlig såpass mye smerter at hun ikke holde seg i ro, lignet rier som ved fødsel, smertene endte i oppkast og 8 timer søvn. Utredet for kreft, laktoseintoleranse, blindtarm, underlivsproblemer m.m. - hun var frisk, alle blodprøver fine, gastroskopi fin, diagnostisert non-cøliakisk glutensensitivitet etter flere runder provokosasjon mens hun var på glutenfritt. Ingen smerter eller plager etter to uker med glutenfritt kosthold. Stønad 3 år innvilget.

- Kontroll Ahus 2016. Hadde nylig hatt et uhell, fått i seg gluten og blitt like syk som sist. Lege anså det som for plagsomt å gjennomføre provokasjon. Fikk beskjed om å ta kontakt i 2019. Skulle da komme for blodprøver, spise gluten 1 uke og nye blodprøver. Nye 3 år stønad innvilget.

- 2019: tok kontakt med Ahus som avtalt, fikk beskjed om å spise gluten 3 mnd, så gastroskopi. Forklarte hva vi ble enige om sist. Hjalp ikke. Forklarte at 3 mnd er helt urealistisk i forhold til skole og idrett. Reagerer hun som sist blir hun sengeliggende med oppkast og søvn, kan ikke gjennomføre skole og idrett. Svaret jeg fikk var at hun måtte det fordi hun da kunne få gastroskopi i narkose gratis. Jeg sa at det ikke var noe argumemt og at det aldri har vært mistanke om cøliaki. Legen sist anså ikke gastroskopi som relevant. Fikk beskjed om å kontakte fastlege for ny henvisning. Var hos fastlege som forstår saken godt, skrev henvisning og presiserte i den at hun ikke kan utsettes for gluten over tid og forklarte hvorfor. Fikk brev i dag; time på Ahus i slutten av august og må spise gluten minst 3 mnd i forkant. Hva i alle dager skal vi gjøre nå?

Mamma til 16-åring, 8. mai 2019 20:56

Dere har fått time for å utrede en cøliaki, med det for cøliaki nødvendige 3 mnd glutenprovoseringstid. Ikke-cøliakisk GLUTENsensitivitet har blitt vitenskapelig forkastet som tilstand, derfor vil dere få problemer med NAV og derfor vil ikke legene gjøre åpen provoseringstesting. De har heller ikke redskap, tid, ressurser eller mulighet til å gjennomføre en (dobbelt) blindet ren gluten provokasjon. Blindet betyr her at ingen skal vite om det hun spiser inneholder gluten eller ikke. Internasjonalt har man blitt enig om at personer uten cøliaki og uten påvist hvetemelsallergi (IgE mot hvete proteiner) kan reagerer på hvete, men det er ikke gluten i hvetemelet som gir reaksjonen, men noe annet, ennå delvis ukjente bestandeler i hvetemelet. Derfor har tilstanden endret navn til ikke-cøliakisk hvetemels-sensitivitet, uten at NAV har godtatt dette (ennå). 

Så til ditt problem: NAV godtar nå kun påvist hvetemelsallergi og cøliaki som diagnostisk grunn for å gi grunnstønad ved behov av "glutenfri kost". Vi er i "dialog" med NAV, men foreløpig trenger vi mere vitenskaplige data for å kunne argumentere for tilstanden som din datter har. Her er vi nok ved problemets kjerne, sykehuset vil kun undersøke om hun har cøliaki, som bare lar seg diagnostisere om man er cøliakisyk på glutenholdig mat, og NAV gir ikke støtte til glutenfri kost for annet enn de påvist sykdommene: cøliaki eller IgE-mediert allergi. Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med da blindet glutenprovokasjon ikke gjennomføres på sykehusene (med unntak av en spesialavdeling på Ullevål/OUS i Oslo). Alternativet er å fortsette med et matregime hun takler (glutenfritt) og gi opp NAV, til de godkjenner denne tilstanden.

Trond S. Halstensen, 15. mai 2019 18.05

Ingen tegn til cøliaki hos datteren vår etter to runder med blodprøver, men hun blir bedre på glutenfri kost. Hva gjør vi?

Hei, vår datter på 5 år har hatt to runder med blodprøver hos fastlege hvor tilbakemeldingen var at det var 'et lite utslag på Cøliaki, men uten betydning' samt jernmangel. Vi oppsøkte lege fordi datteren vår hadde liten matlyst, forstoppels...

Hei, vår datter på 5 år har hatt to runder med blodprøver hos fastlege hvor tilbakemeldingen var at det var 'et lite utslag på Cøliaki, men uten betydning' samt jernmangel. Vi oppsøkte lege fordi datteren vår hadde liten matlyst, forstoppelse, og lite vektøkning over flere år. Jeg leste tilbakemeldingen fra legen som at cøliaki ikke kunne påvises. Jeg innførte glutenfritt kosthold likevel, for å se om jeg kunne se noen bedring, og plutselig fikk jenta matlyst og fikk mykere avføring og oftere. Men hva gjør vi nå? Jeg ser jo at det hjelper å kutte gluten, men vi har jo ingen diagnose vi kan vise til ifh til barnehage, oppfølging og stønad.

Tone, 7. mai 2019 13:23

Du må få fullstendig utskrift av journalen inkludert blodprøvesvarene. Hva var det som var svakt utslag på cøliaki?  Dernest må du vurdere om du vil gjøre henne syk igjen på glutenholdig kost. Be om en henvisning til en pediater/bareavdelingen og hør med dem hvordan du bør gå frem. Man kan få en NAV-godkjent midlertidig cøliakidiagnose uten biopsi dersom spesialisten mener dette er cøliaki, men da må hun nok gjennom en glutenprovoseringsperiode i 6-7 års alder for å bekrefte diagnosen. Dersom dere bare gir henne glutenfri kost og hun lever som om hun har cøliaki, så blir hun nok frisk, men problemet vender tilbake når hun blir eldre. Hadde jeg virkelig cøliaki? og dere får ikke noe grunnstønad fra NAV.  

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 20.48

Jeg mener sykdomsbildet tyder på cøliaki - har jeg rett?

Hei! Nå er vi fortvila. Kjæresten har tatt tester som viser: RF-IgA på 40 KIE/L. Har jeg rett i at den er for høy? (IgM og IgG var lave). Han har også fått påvist: For høy FeCal på 440 mg/kg, samt div. inflamasjoner (påvist blod i avf&osl...

Hei! Nå er vi fortvila. Kjæresten har tatt tester som viser: RF-IgA på 40 KIE/L. Har jeg rett i at den er for høy? (IgM og IgG var lave). Han har også fått påvist: For høy FeCal på 440 mg/kg, samt div. inflamasjoner (påvist blod i avføring (F-Hb). I tillegg: P-CRP og immuglobin (IgM) litt over grenseverdiene. Han har elles også Karpatunnellsyndrom (operert), samt ADD-diagnose (som jeg egentlig er usikker på hvor riktig er). Også mye utslett på legger og armer. Det som ut som DH, starter med bittesmå blemmer og klør så mye at han klør seg til blods på store områder om natta. Har bedt om TG3-test nå, etter mange behandlingrunder etter leges forslag om ringorm/sopp - som ikke hjelper i det hele tatt. Etter positiv FeCal og F-HB, rekvirerte legen tykktarmstest (som var ok), men ikke tynntarmstest. Da gikk vi sjøl og fikk gjennomført tynntarmstest for cøliaki. Venter på svar. Symptombildet ellers er muskeltrøtthet, og å være veldig sliten. Legen virker som han er ferdig med saken, selv om han ikke har tatt TG2-IgA og tynntarmsbiopsi. Og selv om resultatene på de andre testene over ikke har fått sin forklaring. Han sier de ikke finner annet enn psykisk årsak (!) og foreslår muskeltrening. Jeg mener sykdomsbildet er veldig fysisk tydelig, og at det tyder på cøliaki. Har jeg rett? Hva kan det ellers være?

Anne, 6. mai 2019 12:37

Det var mye og jeg forstår frustrasjonen. Jeg må nok sortere ut det som har cøliaki-interesse. Man har ennå ingen kommersiell test for å påvise sirkulerende IgA antistoffer mot hudens transglutaminase-3 som sees ved dermatitis herpetiformis. Men ved DH kan man påvise granulære IgA immunkomplekser i frisk huds papiller. Det taes gjerne en biopsi fra lesjonen (der det klør) og et fra et uaffisert område (innsiden av underarmen f. eks. ) som sendes på saltvann til nærmeste spesiallaboriatorium som kan utføre slik immunhistokjemisk analyse av vevssnitt. Men en fecal calprotectin på 440 er klart forhøyet og gir misstanke om inflammatorisk tarmsykdom, som muligens kunne ha involver ttynntarmen (Mb. Crohn) siden colonoskopi ikke viste lesjoner tykktarmen, men det krever egen utredning. Cøliakimuligheten kunne også ha blitt utredet med blødprøver (påvisning av IgA mot tTG) om han da spiser gluten. Resten av sykdomsproblemet må jeg nesten overlate til hans (nye?) fastlege å ordne opp i. Som du vet så er IgA-RF (om enn kun lett forhøyet) den tidligeste markøren for senere leddgikt, men den var gjennomsmitlig forhøyet 13 år før RA diagnosen ble stilt, og hvor mange som hadde forhøyet IgA-RF uten å få RA fant jeg ikke ut av (friske eldre har ofte lett forhøyet .RF).

Uansett så fremstår han syk og trenger oppfølgning av en lege som ser problemet.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 20.30

Kan det være Dermaititis herpetitiformis?

Jeg er en dame på 72 år. Har alltid hatt problem med magen. Siden 2017 har jeg hatt eksem og små utslett som klør. Var hos soneterapi som sa det slo ut på tynntarm. Jeg føler meg mye bedre nå når jeg spiser mest mulig glutenfritt. Kan det v&aeli...

Jeg er en dame på 72 år. Har alltid hatt problem med magen. Siden 2017 har jeg hatt eksem og små utslett som klør. Var hos soneterapi som sa det slo ut på tynntarm. Jeg føler meg mye bedre nå når jeg spiser mest mulig glutenfritt. Kan det være Dermaititis herpetitiformis? Jeg skal på ny inn til ny vurdering. Min nye fastlege sier det ikke kommer av stress. Jeg blir veldig usikker av og gå slik og ikke vite hva det er.

Gunvor, 6. mai 2019 09:01

Da anbefaler jeg at du hører på legen din. Det er fult mulig du har DH og muligens også cøliaki, og det kan legen di finne ut av, litt avhengig av hvor lenge du har spist glutenfritt, men mye av cøliaki og DH endringen i henholdsvis tarm og hud står lenge etter man har startet på GFD. Alternativet er at du må spise brød igjen for å bli diagnostisert, men det er det verdt, om du må det.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 20.12

Bør vi ta nye blodprøver på den mellomste datteren vår?

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnosen da jeg var 37 år. Har 3 barn. Mener å ha lest at de bør sjekkes hvert 3 år med blodprøve? Stemmer det? Min mellomste datter har hatt litt mageproblematikk, og ble sjekket for cøliaki i 2012- negativt resultat. Den sist...

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnosen da jeg var 37 år. Har 3 barn. Mener å ha lest at de bør sjekkes hvert 3 år med blodprøve? Stemmer det? Min mellomste datter har hatt litt mageproblematikk, og ble sjekket for cøliaki i 2012- negativt resultat. Den siste tiden har hun ofte hatt vondt i øvre del av mage, vært kvalm og oppblåst. Ringte fastlege for å eventuelt ta nye blodprøver. Fikk til svar at siden blodprøvene ikke viste noe sist, ville ikke det endre seg. Stemmer dette? Eller bør vi kreve å få tatt nye blodprøver for å sjekke? Mvh Tone

Tone, 26. april 2019 22:34

Siden datteren din har fått nye plager så er det klart hun kan ha utviklet cøliaki. En blodprøve med påvisning av autoantistoffer mot tTG som er tatt for 3 år siden sier ingenting om forholdene i dag. Men påvisning av den genetiske riskoen (HLA-DQ2.5) trenger man kun gjøre én gang.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 18.30

Kan sønnen min på 4,5 år ha cøliaki?

Hei! Jeg har en sønn på 4,5 år som har mye vondt i magen. Han sier ofte han får vondt i magen når han spiser mat, har noe løs avføring, er mye kvalm og uopplagt. Vokser for øvrig fint, både mtp høyde og vekt. Han har tatt diverse blodp...

Hei! Jeg har en sønn på 4,5 år som har mye vondt i magen. Han sier ofte han får vondt i magen når han spiser mat, har noe løs avføring, er mye kvalm og uopplagt. Vokser for øvrig fint, både mtp høyde og vekt. Han har tatt diverse blodprøver for å finne ut om han kan ha cøliaki. Han har testet positivt på HLA-DQ-8 og antistoffer transglutaminasen (TG2) på 15. Vi avventer nå tilbakemelding for utredning videre fra sykehus. Vi har ingen i familien med cøliaki-diagnose. Min sønn gjennomgikk Kawasaki syndrom da han var 2,5 år, men det er ingen lege som vil svare meg på om dette eventuelt kan ha vært en trigger for å utvikle cøliaki. Hva tenker du om funnene de har gjort? Kan dette være cøliaki?

Sara, 26. april 2019 14:43

Med forbehold om at IgA anti-tTG/TG2 har samme nedre normalgrense som Fürst laboriatorier (<7) så har han cøliaki til det motsatte er bevist. Han har mer enn dobbelt så mye autoantistoff mot TG2 som "normale". Men om han har klare nok endringer i tynntarmen til å få en sikker diagnose er avhengig av mengden gluten han spiser fram til han har tatt tynntarmsbiopsi  (i narkose) som er det som setter den endelige diagnosen  (når man har < 10 ganger øvre normalområdet for IgA anti TG2, for har man så høye antistoffnivåer så kan man få diagnosen uten å ta tynntarmsbiopsi). Det er ingen holdepunkter for at gjennomgått Kawasaki syndrom øker riskikoen for cøliaki. Jeg anbefaler at han spiser så mye gluten han orker frem til det er tatt tynntarmsbiopsi så dere ikke behandler cøliakien med glutenfattig/fri kost, for da kan han lette ha så små cøliakiforandringer i slimhinnen at legene ikke kan sette en sikker diagnose. 

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 18.20

Klikk på logoene for mer info