Arkiv

Resultat: Barn (376) viser 1 - 20

Bør vi vente på flere cøliakisymptomer eller gå i gang med undersøkelser?

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun o...

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun også hatt uhell 1-2 ganger, men ikke like ofte som tidligere. Hun har klaget på magekramper 2-3 ganger i løpet av livet, men ikke noe hun har vært sterkt plaget med. I dag ble hun diagnostisert med MIH som er en mineralforstyrrelse på 6-års jekslene. Hun har vært hos tannspesialist på sykehuset som mistenker det kanskje kan dreie seg om en udiagnostisert cøliaki. Hun er en frisk og rask og blid jente ellers. Bør vi stille spm. til om vi skal gå i gang med utredning på henne, eller tenker du vi kan vente å se det an? Burde hun hatt mer symptomer før vi evt. gikk i gang med dette? Må legge til at jeg selv går gjennom en cøliaki utredning etter positiv blodprøve. At hun også har en mormor, oldemor med spm om udiagnostisert cøliaki/magesmerter. Mormoren lever i dag glutenfritt. Har bestilt time hos fastlege, men godt å høre dine tanker som har lang erfaring. Føler litt på hypokonder tendenser når jeg stiller spm. og ønsker jo helst å ikke lage unødvendig styr for henne. Samtidig vet jeg jo hvor viktig det er å ta tak i dersom det er noe. Ville du ha ventet å sett om hun fikk andre symptomer? Er det da evt noen symptomer vi kan være obs på utenom løs mage som kan gi oss ytterligere mistanker før vi starter med utredning? Mvh Mona

Mona, 20. mars 2019 10:12

Dersom hun spiser normalt med gluten så kan man godt starte med en cøliakiutredning ved å ta en blodprøve. Har hun klar økt IgA anti tTG så er det bare å gå igjennom tradisjonell cøliakiutredning. Hun er såpass stor nå at man forventer at blodprøvene hennes eventuelt inneholder de cøliaki-spesifikke autoantistoffene mot tTG. Dersom det også foreligger andre mangelstilstander som lave jernlagre/jernmangel så må man starte en utredning. At hun har fått diagnostiser MIH betyr ikke nødvendigvis at hun har udiagnostisert cøliaki, men om emaljeforandringene hennes likner de man ser ved cøliaki, så er kan det være cøliaki-assosiert  dental emaljeforstyrelse som etter likner MIH.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2019 19.32

Er cøliaki utelukket hvis man ikke finner noe på biopsien?

Hei! Har en sønn på 14 år som for to år siden var til biopsi pga. positiv blodprøve på cøliaki. Biopsien viste ingen tegn til cøliaki, og vi har derfor ikke foretatt oss noe mer etter dette. Han er en aktiv gutt på 14 år, har veldig oft...

Hei! Har en sønn på 14 år som for to år siden var til biopsi pga. positiv blodprøve på cøliaki. Biopsien viste ingen tegn til cøliaki, og vi har derfor ikke foretatt oss noe mer etter dette. Han er en aktiv gutt på 14 år, har veldig ofte avføring (ca 5 ganger per dag), ikke diaré. Han har vokst lite de siste 3 årene, og ikke kommet i puberteten. Han sliter med en del allergier og er mye snørrete, ellers er formen god. Synes du det kan være grunn til å ta ny blodprøve for å sjekke om verdien for cøliaki har endret seg/fortsatt er positiv, eller er cøliaki utelukket da de ikke fant noe på biopsien?

Stina, 7. mars 2019 00:10

Du beskriver symptomer som kan være forenlig med cøliaki, og en "normal" biopsier betyr ikke alltid at det er normalt. Dels forlanges det tydelig forandringer i tarmen, den letteste cøliaki-forandringen med økning av lymfocytter i overfalteepitelet (såkalt Marsh-I) er såpass uspesifikk at den alene ikke er diagnostisk for cøliaki. En positiv blodprøve kan være flere ting, dersom det er en klar økning av IgA mot tTG/TG2 og ikke bare IgG mot deamidert gliadin så har han cøliaki til noe annet er motbevist. Tynntarmsforandringene kan være flekkvise så man må ta flere biopsier fra forskjellige områder for å sikre seg mot tilfeldighetenenes puss. Hvor mye gluten spiser han egentlig? Om du vil øke sannsynligheten for at de finner eventuelle forandringer i tynntarmen/at antistoffene er økt, så må du øke mengden gluten han spiser. Desto mer, desto bedre, og la han holde på i minst 6 uker før dere tester om blodprøven er blitt mer positiv. Dersom den er det så må man kunne diskutere om det ikke kunne vært lurt med nye tynntarmsbiopsier. Det beste hadde vært å få vurdert andelen gamma/delta T celler i overflatecellelaget i tynntarmsbiopsien, men en slik spesialundersøkelser gjør de bare noen steder i landet.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2019 17.49

Har jeg egentlig cøliaki, og hvor lenge må jeg vente før jeg tester sønnen min?

Hei! Jeg er ei jente på 29 år som har fått diagnosen irritabel tarm, siden det ikke vises noe galt på testene. Jeg tåler ikke gluten og laktose. Frem til nå har det gått greit å spise litt rent spelt brød, men nå så det stopp der ogs...

Hei! Jeg er ei jente på 29 år som har fått diagnosen irritabel tarm, siden det ikke vises noe galt på testene. Jeg tåler ikke gluten og laktose. Frem til nå har det gått greit å spise litt rent spelt brød, men nå så det stopp der også. Spiser jeg ei skive får jeg ekstremt oppblåst mage i 4-5 dager og det kjennes ut som magesår. Tok cøliakitesten deres i dag her på hjemmesida deres og kunne krysse av på omtrent alle tegnene. Kan jeg ha cøliaki selv om det ikke vises på noen tester? Min sønn på 7 mnd tåler ikke melkeprotein, ingen babygrøter, ikke maltekstrakt, han har vært forstoppet omtrent siden han ble født, og han har stille refluks. De dagene han får gluten i seg er han mer urolig enn de glutenfrie dagene men jeg får ikke lov å gi han glutenfri mat før han blir større. Hvor stor må han bli før det kan testes, og hvilke typer tester er det mulig å gjennomføre?

Prinsessa, 3. mars 2019 19:02

Plagene ved cøliaki og irritabel tykktarmskatar (IBS) er veldig like. Dersom du har typiske IBS plager (og det kan det virke som at du har) og ikke utslag på alle cøliakitestene (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8 negativ?) så har du nok ikke cøliaki. Det er mye FODMAP-karbohydrater i hvete som fruktaner, og spesielt mye i norsk hvetemel. Siden det er mye mindre fruktaner i spelt er det mange med IBS som har tålt speltbrød, men mange ernæringsfysiologer kan ikke anbefale spelt-brød i en FODMAP-redusert kost som er behandlingen man gir IBS. Sønnen din kan godt ha noe av det samme. Man kan teste de små barna for cøliaki, men det er vanskelig å tolke de negative svarene fordi ca 50% av syke cøliakibarn < 2 år har ikke positive blodprøver (IgA mot tTG), så en negativ blodprøve sier lite. Skal man teste og eventuelt ta tynntarmsbiopsi i narkose av et slikt barn så bør det foreligge andre klare tegn på cøliaki som feilernæring  (jernmangel, folinsyremangel etc.), opphevet vekst, vektnedgang eller at barnet ikke legger på seg (faller av fra sin normalkurve (percentilen)). Det er ikke noe galt i å spise glutenfritt om barnet tåler hvetemel dårlig, men noen cøliakidiagnose kan man ikke forvente å få da man kun kan diagnostisere cøliaki hos gluten(hvetemels)-spisende, cøliakisyke personer som altså har aktiv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.33

Kan eksem i ansiktet på vår 1,5 årige datter være et tegn på cøliaki?

Hei! Kan eksem i ansiktet (rundt munn, kinn og øyne) på vår 1,5 årige datter være et tegn på cøliaki? Storebror og morfar har cøliaki. Hun har ikke eksem på resten av kroppen. ...

Hei! Kan eksem i ansiktet (rundt munn, kinn og øyne) på vår 1,5 årige datter være et tegn på cøliaki? Storebror og morfar har cøliaki. Hun har ikke eksem på resten av kroppen.

Anonym , 27. februar 2019 19:39

Ikke typisk for cøliaki-eksem (DH), og er nok noe annet. La legen hennes vurdere eksemet slik at det, om mulig, kan behandles.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 19.06

Barnefar tar ikke sønnen vår sin cøliakidiagnose på alvor

Hei! Min sønn er snart 3 år og fekk cøliakidiagnosen då han var 10 mnd. Eg har foreldreansvar aleine og far har vore lite engasjert i både barnet og sjukdomen. Han tar det rett og slett ikkje alvorlig og sønnen min er dårlig etter kvart samvær. Det ...

Hei! Min sønn er snart 3 år og fekk cøliakidiagnosen då han var 10 mnd. Eg har foreldreansvar aleine og far har vore lite engasjert i både barnet og sjukdomen. Han tar det rett og slett ikkje alvorlig og sønnen min er dårlig etter kvart samvær. Det er fleire grunnar til at eg har korta ned på samvær og ofte nekta samvær også. Heilt til far nylig saksøkte meg for samværsssbotasje. Retten har pålagt meg å lage matboks til kvart samvær som før var 1 gang i mnd til annakvar lørdag. Sønnen min er sjuk lenge etterpå og far har ikkje opna matboks. Eg og sønnen sin ernæringsfysiolog har også sendt info til far og inviterer til infomøte. Oppfordrer til å melde seg inn i NCF, følge med på div. bloggar etc., men guten er like sjuk. Opplever at han akkurat har kome seg, akkurat i tide før neste samvær. Han har også vore konstant forkjøla, slapp og urolig sidan vi byrja samvær annakvar lørdag. I prinsippet skal det være med ein sakkyndig, men ingen garanti for at vedkommende blir med kvar gang eller kan nok om cøliaki. Etter råd frå Anton sin lege "skal det ikke være samvær før far har fått bedre opplæring". Vi har tatt blodprøver som viser at sønn ikkje får gluten i seg på daglig basis. Eg dokumenter så godt eg kan den oppblåste magen og avføring. Eg har lyst til å nekte all form for samvær, men det er visst ikkje vits i å anke foreløpig kjennelse før rettsaken som fyrst kjem i slutten på juni. Skal sønnen min være sjuk heilt til då? Kva er konsekvensene av å få i seg gluten 2 ganger i mnd for ein liten gutt som var utrolig sjuk, 3 kg undervektig og slapp i eit halvt år framover? Er dette virkelig lov? Eg har brukt opp alle sparepengene mine på advokaten og er rimelig fortvila.

Camilla, 27. februar 2019 19:16

Ikke lett det der. Jussen er nok primært opptatt av at man følger de avggjørelser som er fattet, og det skal mye til å bli dømt ut fra besøksordningen. Tryggheten i besøk under tilsyn forutsetter selvsagt at vedkommende tilsynsperson har en minimum av forståelse av cøliaki og hva som inneholder gluten. Jeg tror opplæring av tilsynsperson er den beste strategien for å forhindre at Anton får høy-gluten mat (vanlige brødskiver, dersom det er det du mistenker). Det er trist for en 3-åring å være i en slik kryssild og han føler helt sikkert på hvordan du reagerer. Spørsmålet er mer hvordan man skal unngå videre konflikt og at du kan trygges på at gutten får den kosten han tåler. Dels må andre kunne snakke med far, dels bør det kunne dokumenteres av tilsynet om gutten får servert vanlig brød/pasta/boller etc. eller ikke. Men så til det medisinske, er det skadelig for en undervektig cøliakigutt å få gluten 2 ganger i mnd. Det er neppe særlig helsefremmene, og vil kunne gi plager som påvirker ernæringen i lang tid etter eksponering (for de fleste ca. en uke) pga. kvalme, magesmerter og matvegring, men dette er veldig individuelt. Om gutten blir utsatt for "medisinsk" omsorgssvikt så er dette muligens en sak for barnevernet.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 18.35

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder?

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder? Den ikke viste noe allergi ved blodprøve i 4-5 års alder, men det vises helt tydelig at livet er mye bedre med glutenfri kost. Vektoppgang, trivsel, faste...

Kan blodprøve på cøliaki, evt. andre allergier ses bedre ved 7 års alder enn ved 4-5 års alder? Den ikke viste noe allergi ved blodprøve i 4-5 års alder, men det vises helt tydelig at livet er mye bedre med glutenfri kost. Vektoppgang, trivsel, fastere avføring, lengde, vekst. Ikke magesmerter.

Anonym, 27. februar 2019 19:29

Ja, det er nok noen flere cøliakisyke barn som ikke har positive blodprøver ved 4 års alder, men som ville kunne hatt det ved 7 års alder (pga. størrelsen), MEN det forutsetter at man spiser glutenholdig mat. En cøliaker på glutenfri kost vil IKKE ha positive blodprøver (eller forandringer i tarmen) fordi en glutenfri kost gjør en frisk fra cøliakien, og da forsvinner de autoantistoffene (mot tTG) man bruker for å påvise cøliaki. Skal man undersøke om vedkommende faktisk har cøliaki, så må man starte opp med glutenholdig kost til cøliakisykdommen kommer tilbake (kan ta noen måneder eller lengere tid) og så diagnostisere dette på vanlig måte.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2019 18.23

Kan min sønns magesmerter skyldes ikke-cøliakisk glutenintoleranse og melkeproteinallergi?

Hei, min sønn på snart 8 år har trolig non cøliaki glutenintoleranse og melkeproteinallergi. Han har gått på glutenfri og melkefri kost lenge. Ved et uhell fikk han mat med gluten på lørdag. Han selv vet ikke at han har spist det (tenkte n...

Hei, min sønn på snart 8 år har trolig non cøliaki glutenintoleranse og melkeproteinallergi. Han har gått på glutenfri og melkefri kost lenge. Ved et uhell fikk han mat med gluten på lørdag. Han selv vet ikke at han har spist det (tenkte når først uhellet var ute fikk vi «testet»). Han har siden da, men ikke akutt hatt ubehag i magen. I natt kom han til meg og sov med meg. Han sov urolig og stønnet seg gjennom natta. Når vi sto opp hadde han ekstrem smerte rundt navelen og beskrev ubehaget som en stokk inni magen, som dyttet på og flyttet litt på seg. Er dette en vanlig reaksjon, som bekrefter eller avkrefter hans trolige intoleranse (som ikke slo ut på blodprøve for noen år siden)? Hilsen en mamma som ikke vil gi etter for falske symptomer, men synes det er synd å ikke ta han på alvor heller (har aldri sluppet BHG el skole pga magevondt, så tror jo ikke han tuller).

Cecilie, 27. februar 2019 15:57

Som du muligens har lest så har vi ikke kunnet bekrefte at det er noe som heter ikke-cøliakisk glutensensitivitet (intoleranse) etter å ha testet personer (voksne) som mener at de reagerer på hvetemel med blindet ren glutenprovokasjon. Det er mulig en del varianter av cøliaki med dårlig utslag på blodprøver skjuler seg blandt disse pasientene, men det vet vi ikke. I tillegger det noen pasienter som reagerer på andre komponenter av hvetemelet enn gluten inkludert de voksne som har mageplager pga IBS og inntak av ikke-absorberende karbohydrater og i hvetemel er det endel slike karbohydrater (Fruktaner). Jeg kan nok ikke diagnostisere ham over nettet, men mageknip utpå natten etter en "matvareprovokasjon" er nokså vanlig for mange matvarereaksjoner, inkludert senreagerende kumelkeprotein intoleranse/allergi. Vanskelig å vite hva det var som ga utslaget, uhellet eller noe annet han spiste.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.15

Kan vi stole på legens diagnostisering av sønnen vår?

Hei Trond. Sønnen vår har nylig fått cøliakidiagnosen. De første prøvene ble tatt hos fastlege og viste tTG-IgA >127 og Deamidert gliadinpeptid IgG 39. På bakgrunn av dette ble vi henvist til sykehuset og svar på henvisning fra Overlege 1 p&arin...

Hei Trond. Sønnen vår har nylig fått cøliakidiagnosen. De første prøvene ble tatt hos fastlege og viste tTG-IgA >127 og Deamidert gliadinpeptid IgG 39. På bakgrunn av dette ble vi henvist til sykehuset og svar på henvisning fra Overlege 1 på sykehuset var da: «Blodprøvesvar og sykehistorie tyder på cøliaki. Ved så kraftig utslag på cøliakiblodprøven som her kan cøliakidiagnosen ofte bekreftes bare med blodprøve. Blodprøveskjema som er vedlagt er for nye cøliakiblodprøver som sendes til Haukeland sykehus, Bergen (kan tas på lab. ved SUS eller hos fastlege). Dersom disse prøvene bekrefter cøliaki vil dere få tilbakemelding så snart svaret er ferdig (om 4-6 uker) og en kan da starte med glutenfri kost, etterfulgt av en snarlig kontroll på barnepoliklinikken. Dersom prøvene ikke sikkert bekrefter cøliaki vil vi kalle inn til tynntarmsbiopsi i narkose.» Time på barnepol. og møte med Overlege 2 på sykehuset var svært lite informativ om prøvesvar for diagnosen og i notatet fra legen står det at «ESPGHAN prøve til Bergen bekrefter forhøyet IgA antitransglutaminase 2 sterkt positiv >250 (cut off Bergen 14.9). Videre er også endomysium antistoff IgA positiv.» Jeg vet ikke om dette er det Overlege 1 mener er bekreftende blodprøver. Har etter timen på barnepoli. fått fra OUS at gentype er HLA-DQ2.2 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*02 og at dette i utgangspunktet viser lav sannsynlighet for cøliaki. Det jeg er usikker på er om dette er nok for å diagnostiere vår sønn med cøliaki uten biopsi. Han har få symptom. Burde jeg etterspurt mer prøvesvar fra prøvetaking som ble gjort på Haukeland eller er dette nok? Takk for svar. 

Anette, 27. februar 2019 11:40

Neida, dette holder, han har cøliaki etter en NAV-godkjent diagnostisk prosedyre. Bruk epikrisen som vedlegg til søknad om grunnstønad (antar alt står der) og send inn. Det at  HLA-DQ2.2 har en lav sannsynlighet for cøliaki i forhold til HLA-DQ2.5, endrer ikke på det faktumet at sønnen din har cøliaki (som en av de få med denne vevstypen). 

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 19.08

Kan det være fare for at sønnen vår får i seg for lite gluten til at prøver slår ut?

Hei! Eg har ein son på 10 år som er veldig mykje plaga med vondt i magen, det har han vore i større og mindre grad frå han var ganske liten. Han klagar over mageknip fleire gongar i veka, og han har stadig vekk (men langt frå alltid) laus avføring. Det er ikkje ...

Hei! Eg har ein son på 10 år som er veldig mykje plaga med vondt i magen, det har han vore i større og mindre grad frå han var ganske liten. Han klagar over mageknip fleire gongar i veka, og han har stadig vekk (men langt frå alltid) laus avføring. Det er ikkje noko 'system' på når smertene kjem - det kan vere når som helst på dagen utan samanheng med eit måltid, og det kan komme midt i ferien når det ikkje er noko skule å sleppe unna. Han blir testa for cøliaki ca kvart andre år, seinast i fjor, men prøvene har til no vore negative. Det er mange som har cøliaki i slekta, og både eg og systra hans har det, noko som fører til at det blir servert relativt lite gluten her i huset. Så spørsmålet mitt er då om det kan vere fare for at han får i seg for lite gluten til at prøvene slår ut, og om det kan ha noko for seg å be om gastroskopi sjølv om blodprøvene er negative? Han et ca 2 brødskiver om dagen, diverse frokostblandingar og av og til middag med gluten.

Ingrid, 27. februar 2019 08:03

Vi har ikke gode data på hvor mye gluten som egentlig trengs for å få blodprøvene til å slå ut hos barn, og det er nok veldig varierende og individuelt. Men poenget ditt er riktig, det skal en viss mengde daglig gluten til for å bli så syk at blodprøvene blir positive. Dersom han har den riktige HLA-varianten, er plaget, er i familie med cøliakere så kobles nok tarmplagene med cøliakipisstanken lett. Dersom man skal vurdere å gjennomføre en gastroskopi i narkose så pleier man å ville ha andre tilleggstegn på at det kan foreligge cøliaki, slik som jernmangel, redusert lengdevekst, etc. Det er så mange andre årsaker til ugrei mage at cøliaki nok kommer ned på lista over de vanligste årsakene. 2 brødskiver om dagen har vi antatt er nok til å fremprovosere cøliakiendringer hos de aller fleste. Er dere og legen hans i tvil så må man eventuelt ta problemstillingen opp med barneavdelingen på sykehuset og komme fram til en løsning som fungerer for alle parter.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.52

Burde jeg teste sønnen min for cøliaki igjen?

Hei! Har en gutt på straks 5 år som jeg mistenker har cøliaki. Jeg ble diagnostisert i 2017. Han har veldig stor, luftig og flytende avføring. Har alltid reagert på størrelsen, og flere av de ansatte i barnehagen der han går har også kommentert st&o...

Hei! Har en gutt på straks 5 år som jeg mistenker har cøliaki. Jeg ble diagnostisert i 2017. Han har veldig stor, luftig og flytende avføring. Har alltid reagert på størrelsen, og flere av de ansatte i barnehagen der han går har også kommentert størrelsen. Han klager ikke unormalt mye på magevondt, men vi synes han fiser en del. Mye luft i magen. Han tok alle de nødvendige blodprøvene for cøliaki sommeren 2018, da han hadde fylt 4 år. Men er det egentlig for tidlig for antistoffene å slå ut? Når burde jeg isåfall teste han igjen?

Silje, 25. februar 2019 10:11

Som du vet så kan man ikke stole på negative blodprøver hos de som er <2 år da ca halvparten av de syke cøliakibarna ikke har slike antistoffer i blodet. Så stiger andelen cøliakibarn med positive blodprøver ettersom barnet blir fysisk større. Ved ca 4-5 års alder så har de fleste positive blodprøver, men det er avhengig av mengden gluten de konsumerer. Dersom man spiser lav-gluten så kan man lett ha endel plager, men det er for lite gluten til at antistoffene, som lages i tarmen, kommer over i sirkulasjonen. Det er mange andre årsaker til bløt avføring og luftavgang hos barn (og voksne) enn cøliaki, og de fleste barn/foreldre av cøliakere får ikke selv cøliaki (>85% får det ikke). Om man skal vurdere cøliaki hos de som ikke har positive blodprøver er også avhengig av andre symptomer på tarmaffeksjon slik som jernmangel. Men det å ta fornyet blodprøve for å teste ham på nytt ettersom han vokser til er forstårlig ettersom han har plager. Til slutt blir dette en totalvurdering av legen hans om man skal gjennomføre et mer systematisk glutenprovoseringsopplegg for å teste om det er cøliaki eller om det passer med noe annet (som variant av IBS).

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.39

Bør vi utrede sønnen vår for cøliaki?

Hei Trond! Eg har ein gut på 9 år som er veldig plaget med magesmerter. Det startet når han begynte med fast føde, ca. 5 mnd. Me begynte for alvor å tenka at det var noke då han var rundt 4 år. Han var då mykje slapp, dårlig matlyst og sovna let...

Hei Trond! Eg har ein gut på 9 år som er veldig plaget med magesmerter. Det startet når han begynte med fast føde, ca. 5 mnd. Me begynte for alvor å tenka at det var noke då han var rundt 4 år. Han var då mykje slapp, dårlig matlyst og sovna lett fleire gonger i løpet av dagen. Det forverra seg og han vart meir passiv. Når dei var på tur i bhg orket ikkje han å gå blant anna. Me tok blodprøve men det gav ikkje utslag. Då situasjonen ikkje vart betre begynte me med glutenfrikost når han var nesten 5 år og me fekk ein heilt ny gut. Han var aktiv, glad , ikkje slapp og trøtt og klaga ikkje over magesmerter. Etter nesten eit år på denne kosten fekk me beskjed av fastlege at me burde innføre vanleg gluten kost. Og me gjorde da. Sakte men sikkert har han blitt dårligare og dårligare. Han går no på skulen. Han trives veldig og har mange gode venner. Og der må dei ta han ut jevnlig for at han skal få legga seg ned litt å sova, dei prøver å ta han med ut i frisk luft osv. Han har fryktelig vondt i magen kvar morning, men han går på skulen for han har so lyst. No plages han meir med hodepine, kvalme og ubehag. Han blir fort sliten og klarer iblant ikkje å reise på fotballtrening. Me får beskjed av lege at det er normalt at noken barn sliter med mage og me må prøva å finna ut av det. Eg syns det er kjempe vanskelig då eg ser at den livsglade guten vår ligger strak ut på sofaen og orker ingenting. Me har prøvd FODMAP, han står opp 2 timer før han skal på skulen (for å få ein roleg start på dagen), han legger seg då og tidlig om kvelden. Men no er eg ganske fortvila og veit ikkje heilt kva eg kan gjera so kan hjelpa han? Bør eg prøve å få biopsi? Om ikkje anna for å få det bekrefta om han har det eller ikkje? Eg har sjølv cøliaki, fekk det som 20 åring og det slo heller ikkje ut på min blodprøve.

Elisabeth , 24. februar 2019 21:45

Du har en sykehistorie som burde bli tillagt vekt. Dårlig på normalkost, bra på GFD, familie med cøliaki. Det er fastlegen som må søke ham inn til en gastroskopi med tynntarmsbiopsi og det må gjøres i narkose så det er begrenset kapasitet på sykehusene. Men dersom andre ting taler for cøliaki som jernmangel (kommer ofte tidlig), at han har riktig HLA og det ikke er andre årsaker til trettheten, så burde man vurdere å biopsere ham (men da må man passe på at det spises masse gluten i tiden (uker-mnd) før biopsi så endringene i tarmen kan bli så karakteristiske som mulig).

Dette er uansett en vurdering som legen hans må gjøre i samråd med barneavdeling på sykehuset.

Trond S. Halstensen, 27. februar 2019 18.32

Er diagnosen sikker uten biopsi, og bør vi teste datteren vår?

Hei, vår sønn på snart 4 år har fått diagnosen cøliaki i dag. Stavanger Universitetssykehus gjør dette på bakgrunn av svært høye verdier 2 ganger på antistoffer, test hos OUS, samt vevstype HLA-DQ2.2. I tillegg lavt jern og folat....

Hei, vår sønn på snart 4 år har fått diagnosen cøliaki i dag. Stavanger Universitetssykehus gjør dette på bakgrunn av svært høye verdier 2 ganger på antistoffer, test hos OUS, samt vevstype HLA-DQ2.2. I tillegg lavt jern og folat. Sønnen vår ha få symptomer og cøliaki ble oppdaget mer av en tilfeldighet. Han er frisk og svært aktiv. Vokser som han skal. Syns du dette er en sikker nok diagnose uten biopsi? Vi har også en datter på 1,5 år. Burde vi teste henne?

Anette, 20. februar 2019 14:44

Ja, det er en sikker nok diagnose. Cøliaki hos personer med HLA-DQ 2.2 er godt kjent og så høye autoantistoffer er klassisk for cøliaki, og bare for cøliaki. Når man samtidig har kvalitetssikret disse antistoffene på OUS så har han cøliaki. En datter, uten plager, på 1,5 år  ville jeg ikke testet da >50 % av cøliaki barn <2 år mangler forhøyet gA anti tTG-titer (de er for små) så en negativ test hos henne vil ikke si så mye. Får hun tegn på cøliaki (jernmangel) så vet dere hva derer skal gjøre. Men husk, de fleste førstegradsslektninger til cøliakere får/har ikke selv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.56

Bør jeg være bekymret for min 14 år gamle sønn?

Jeg lurer på om det er grunn til bekymring eller ikke ang. min 14 år gamle sønn. Han har genet for cøliaki og en bror med cøliaki. For 1,5 år siden hadde han høy IgG, men normal IgA (og ikke IgA-mangel). På ny prøve for 3 mnd siden var begge...

Jeg lurer på om det er grunn til bekymring eller ikke ang. min 14 år gamle sønn. Han har genet for cøliaki og en bror med cøliaki. For 1,5 år siden hadde han høy IgG, men normal IgA (og ikke IgA-mangel). På ny prøve for 3 mnd siden var begge prøvene normale, men han har lite jern. Så til bekymringen. Selv uten endring i kosthold (han spiser mye glutenholdig mat, gjerne 8-12 brødskiver for dagen) eller aktivitetsnivå har han både strukket seg 3-4 cm og gått ned 12 kg på under 6 mnd. Han begynner rett og slett å bli fryktelig tynn. Han oppgir også at han er mye trøtt og har litt plager med magen, samt at han 1-2 ganger i måneden kaster opp uten synlig grunn. Primært om natten. Jeg vet at tenåringer strekker seg og endrer form, men synes dette er litt voldsomt. Han har det ellers fint, spiser som nevnt godt og har det bra på skolen osv. Er dette normalt, eller burde vi få ham til lege før videre undersøkelser?

M, 18. februar 2019 10:52

Uansett om det er frivillig eller ufrivillig vektnedgang så ville jeg fått ham til lege. 12 kg vektnedgang på 6 mnd (antar dere har veid) er hele 2 kg i mnd/ 0,5 kg i uken = ca 700 kcal mindre kalorier pr dag enn det han har hatt behov for. Når dere i tillegg påpeker at han har blitt tynn, har jernmangelanemi og kaster opp om natten, så er det god grunn til videre undersøkelser. 

Trond S. Halstensen, 21. februar 2019 00.00

Kan utslag på hveteallergi også være cøliaki?

Hei, vi har en gutt på 3,5 år som er plaget med elveblest, oppblåst mage, tidvis løs avføring og magesmerte. Storebror på 9 har diagnosen cøliaki. Ved blodprøver slår han ikke ut på cøliaki, men på allergi slår han ut...

Hei, vi har en gutt på 3,5 år som er plaget med elveblest, oppblåst mage, tidvis løs avføring og magesmerte. Storebror på 9 har diagnosen cøliaki. Ved blodprøver slår han ikke ut på cøliaki, men på allergi slår han ut på hvete, peanøtter og torsk. Jeg lurer derfor på om det er slik at utslag på hvete faktisk kan være cøliaki, og om vi derfor bør be om henvisning til barnelege for eventuell gastroskopi. Gutten har vært plaget siden han var 1 år og er veldig trøtt og sliten. Vi avventer svar på gentest for cøliaki.

Michelle, 15. februar 2019 14:42

Nei, allergitesting påviser IgE (et antistoff) mot hveteproteiner og dette er ikke det samme som man reagerer på ved cøliaki. Cøliaki er ikke en IgE-mediert allergi. Men dette utelukker ikke at han kan ha cøliaki i tillegg til sine matvareallergier, men først må man fjerne de matvarene han faktisk reagerer på, og en klinisk betydningsfull hveteallergi vil i praksis si at han må spise hvetefritt og da er dette neste det samme som glutenfritt. NAV kan gi grunnstønad som ved glutenfri kost på bakgrunn av påvist hveteallergi.

 

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 18.15

Går gluten over i morsmelka når man ammer?

Jeg antar at anti tTG vil gå over i morsmelka, hvis man får i seg gluten når man ammer. Hvordan vil dette påvirke babyen? Vil babyens tarm bli angrepet? ...

Jeg antar at anti tTG vil gå over i morsmelka, hvis man får i seg gluten når man ammer. Hvordan vil dette påvirke babyen? Vil babyens tarm bli angrepet?

Kari, 12. februar 2019 21:48

Antistoff mot tTG er vanligst IgA, og IgA går ikke over placenta til barnet. De få som har IgA-mangel og cøliaki, har IgG mot tTG, og IgG kan gå over til barnet. Dette blir da et potensielt problem for gravide med udiagnostisert cøliaki og IgA mangel. Hos en ubehandlet cøliaker så dannes disse antistoffene i tarmen og det er kun overskuddet som kommer ut i sirkulasjonen. Man har ingen rapporter på at disse barna får noe tarmskade av slike antistoffer.

Trond S. Halstensen, 13. februar 2019 19.05

Kan barna våre ha to vevstyper, og er det større sjans for at de får cøliaki hvis de har begge?

Jeg fikk nylig vite at jeg har vevstype HLA-DQ2.2, mens to av barna har HLA-DQ8. Jeg antar det betyr at barnas far også har HLA-DQ8? Jeg lurer også på hva sannsynligheten er for å utvikle cøliaki med min vevstype, og om de andre barna kan ha arvet begge typene, bare mi...

Jeg fikk nylig vite at jeg har vevstype HLA-DQ2.2, mens to av barna har HLA-DQ8. Jeg antar det betyr at barnas far også har HLA-DQ8? Jeg lurer også på hva sannsynligheten er for å utvikle cøliaki med min vevstype, og om de andre barna kan ha arvet begge typene, bare min, farens eller ingen av dem? Er det i så fall større sjanse for å få cøliaki dersom de har begge vevstypene? Jeg har forstått det slik at min type er uvanlig med tanke på cøliaki. Ene barnet har cøliaki, et av de andre er under utredning.

Marianne , 2. februar 2019 22:54

Man kan få cøliaki med HLA-DQ2.2, men det er uvanlig (<1% av cøliakere har slike uvanlige HLA-varianter), så du har liten risiko for å utvikle/ha cøliaki. Kombinasjonen DQ8 med DQ2.2 gir ingen økt risiko utover det HLA.DQ8 gir.

Trond S. Halstensen, 06. februar 2019 18.45

Sønnen vår har symptomer på cøliaki - hva bør gjennomføres av prøver og hvor lang tid vil dette ta?

Hei! Vi tok med sønnen vår på syv til lege ettersom han har vært mye trøtt. Etter legebesøket har han hatt mye diare og bæsjet på seg nesten hver dag. Ofte flere ganger om dagen. Vi var også hos skoletannlegen hvor vi fikk beskjed om at alle f...

Hei! Vi tok med sønnen vår på syv til lege ettersom han har vært mye trøtt. Etter legebesøket har han hatt mye diare og bæsjet på seg nesten hver dag. Ofte flere ganger om dagen. Vi var også hos skoletannlegen hvor vi fikk beskjed om at alle fire seksårsjekslene har kommet opp uten emalje. Vi hadde ikke tenkt cøliaki, men nå ringte legen og sa at en av testene hadde et utslag for et av antistoffene for gluten. Jeg husker ikke hvilket anitstoff det var, men legen sa at ettsom de andre prøvene var negative, så var det ingen måte å konstatere det ene eller det andre. Vi skal nå ta en gentest og en ny blodprøve, men vi vil gjerne så snart som mulig prøve ut en glutenfri diett. Det er så fælt for ham å bæsje på seg så ofte. Hva bør gjennomføres av prøver og hvor lang tid vil dette ta?

Ingeborg, 29. januar 2019 19:23

Det er litt vanskelig for meg å vurdere, men jeg antar han har forhøyet IgG mot deamidert gliadin, og ikke forhøyet IgA mot tTG (også kalt TG2 som er autoantigenet ved cøliaki (Transglutaminase-2)). Hvordan man tolker dette er avhengig av nivået, og om han har/lager IgA. Det typiske for en cøliaker med IgA mangel (ganske vanlig) er en klar forhøyet IgG mot deamidert gliadin, men negativ IgA mot tTG/TG2. Ofte undersøker laboriatoriet da om pasienten, her gutten din, har normalt IgA nivå, og er det under normalområdet for hans alder (tyder på IgA mangel) så kan de undersøke om han har IgG mot tTG/TG2, men ofte må man man be spesielt om dette. Jeg forstår fortvilelsen din med at han har såpass mye diaré at det går i buksa, men jeg anbefaler deg ikke å starte med glutenredusert/fri kost før alle prøver er tatt og man har konkludert. Det bare roter det til. La ham spise vanlig mat og brødskiver til han er ferdig utredet (det aner meg at dette kan være vanskelig, men gjør iallefall et forsøk). Gentesten sier primært om han IKKE kan ha cøliaki (ved negative gentest (ikke å ha de HLA-variantene man ser ved cøliaki) så har dette en god negativ prediktiv verdi). Har man en slik HLA-variant så sier ikke det så veldig mye da ca 25-30% av oss har disse HLA-variantene. Men som sagt, ta først alle prøvene før man event. tester ut glutenfri diet og gjør dette i samråd med legen.

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 18.28

Kan blod i avføring være symptom på cøliaki?

Kan blod i avføring være symptom på cøliaki e.l? Min sønn på 9 mnd fikk smake litt hveterundstykke i går, og i dag har han gulpet/kastet opp og avføringen er hard med litt blod/rødfarge. Han har vært fin i magen etter at vi kuttet ut m...

Kan blod i avføring være symptom på cøliaki e.l? Min sønn på 9 mnd fikk smake litt hveterundstykke i går, og i dag har han gulpet/kastet opp og avføringen er hard med litt blod/rødfarge. Han har vært fin i magen etter at vi kuttet ut melk og kornprodukter, så vi tester nå forsiktig med forskjellige produkter, og har funnet ut at han blir hard i magen ihvertfall av havre.

Marianne, 16. januar 2019 19:31

Nei, blod i avføringen har ingenting med cøliaki å gjøre. Forstoppelse med litt (friskt) blod skyldes oftest sprekkdannelser i endetarmen. Alternativt er kommer rødfargen fra rødfargetmat. Hvordan havre kan gi ham hard mage er litt vanskelig å forstå, for havre er som oftest kjent for å gi bløt avføring. Havre er også en kornsort som er anderledes enn bygg, rug og hvete og inneholder f. eks ikke gluten og kan derfor spises av cøliakere. Så reaksjoner på kornprodukter kan være veldig spesefikke på enkelte kornsorter.

Trond S. Halstensen, 16. januar 2019 19.55

Trenger hjelp til å lese av prøveresultatene til døtrene mine

Hei. Jeg har diabetes og cøliaki og har nylig tatt blodprøver av mine to døtre. Fikk svar i posten idag som viste at begge var negative på DQ8. Den yngste var positiv på DQ2. Den eldste var postitiv på DQB1*02 (dette står det ingenting om hos den yngste)....

Hei. Jeg har diabetes og cøliaki og har nylig tatt blodprøver av mine to døtre. Fikk svar i posten idag som viste at begge var negative på DQ8. Den yngste var positiv på DQ2. Den eldste var postitiv på DQB1*02 (dette står det ingenting om hos den yngste). Jeg lurer veldig på hva resultatene betyr. Har fra tidligere hørt at DQ8 er den vevstypen som er mest relatert til diabetes, stemmer dette? Veldig glad for hjelp! Mvh Ragnhild

Ragnhild, 9. januar 2019 15:58

HLA-DQ2 er cøliaki-vevstypen som primært er assossiert med økt risiko for å få cøliaki. DQ8 kan man ha, og ennå mer uvanlig, man kan få cøliaki ved bare å ha den ene kjeden av to - den som også DQ2 har, det som da heter DQB1*02 (med da en annen alfakjede). Diabetes er mest assossiert med kombinasjonen av HLA-DQ2 og HLA-DQ8 (altså veldig mange IDDM/diabetes pasienter har akkurat denne kombinasjonen, begge HLA-DQ molekylene). Men uansett hvilken vevstype man har så vil >90% av de med den riktige vevstypen være friske, ikke-cøliakere. Så risikoen for å ha cøliaki fordi man har den nødvendige, men ikke tilstrekkelige faktoren, er ikke så veldig høy.

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 19.47

Datteren min på 2 år sliter mye med magen - bør vi sjekke henne for cøliaki?

Hei. Jeg har en datter på snart 2 år som forsåvidt har en fin vekt og er «frisk og rask» for det meste. Hun har hele livet hatt ganske god matlyst og «problemet» frem til den siste tiden har vel helst vert å passe på at hun ikke spiser for mye ma...

Hei. Jeg har en datter på snart 2 år som forsåvidt har en fin vekt og er «frisk og rask» for det meste. Hun har hele livet hatt ganske god matlyst og «problemet» frem til den siste tiden har vel helst vert å passe på at hun ikke spiser for mye mat. (Men fra hun var 8-9mnd gammel har hun hatt en del plager med gjentagende øre og halsplager/infeksjoner - vært til utredning hos ØNH som mener dette er noe hun vil vokse av seg.) Men helt fra vi begynte å gi henne fast føde har hun ofte hatt perioder der hun har litt bløt avføring og noen ganger diaré. I starten tenkte vi at det var å forvente med en liten mage som skulle venne seg til mye ny mat, så kom det seg vel litt følte vi.. Så introduserte vi kumelk rundt 1års alder som var i april 2018.. og hun fikk da tilbakevendende løs mage, på grensen til diaré. Tenkte noen ganger det var starten på omgangssyke selv om det ikke var noe som «gikk» i omgangskretsen. Så ble magen noe bedre igjen men til sommeren så hadde hun diaré-runder 3 ganger uten at andre rundt fikk dette, og hun fikk veldig vegring mot brødmat og nektet å spise noe særlig av dette på ca 2 mnd. Så ble magen «ok» igjen, dvs. tilbake til tidvis løs avføring men ikke direkte unormal likevel... frem til oktober da hadde vi 2 runder med omgangssyke i hjemmet - (dette var nok av den smittsomme varianten.. der alt man spiser går rett igjennom og gir hyppige tømninger) men hun fikk også diaré en gang i november og 2 ganger i desember men bare en tømming her og en tømming der - og ellers tidvis løs avføring. I starten av desember fikk hun en ny runde med vegring mot brødmat - særlig da brødskiver, og slik er det enda. Hun hadde også nå skikkelig diaré - 1 tømming søndag, 2 på mandag med 7 timers mellomrom og 1 igjen ikveld, men almenntilstand er normal - litt urolig søvn pga luft og spiser greit bare ikke brødmat.. kan også nevne at hun har atopisk eksem men også utslett av ukjent årsak som kommer og går da særlig i ansiktet og på magen som almennlege mener bare er «eksem eller slik små barn får» og at det nok ikke har sammenheng med allergi/intoleranser. Jeg har selv  cøliaki - diagnostisert da jeg var 10 mnd. Tror du at min datter også bør utredes for cøliaki, eller burde hun vært mer plaget/vektnedgang osv? Eventuelt andre ting du tenker vi burde undersøke - eller er det faktisk bare slik «det er» å ha en 2 åring? Jeg er eneste med påvist cøliaki i familien, men vi har flere allergier i familien som feks. melkeproteinallergi hos mine nevøer og min far og søster har irritabel tarm - påvist i voksen alder om det er av betydning.

Frøydis, 8. januar 2019 22:53

Jeg kan nok ikke diagnostisere din datter over nettet, dette er en typisk oppgave for fastlegen hennes. Men du vet sikkert hvor vanskelig det er å diagnostisere små barn med cølaki, da blodprøvene ofte er negative. I tillegg så avstår hun fra å spise brødskiver så hun lever i praksis på en lav-gluten diett (?). Selvsagt kan hun ha cøliaki, men hva skal man gjøre om hun i praksis nesten ikke spiser brødmat så er det enda vanskligere å diagnostisere dette. I tillegg kommer du inn på problemet med kumelk-allergier/intoleranser, som er veldig vanlig hos barn, så muligens er det her du bør redusere inntaket først. Men igjen dette er en typisk oppfølgningsoppgave for legen hennes som jeg synes bør være involvert/infomert dersom du gjør endringer i dietten hennes. Ved negative blodprøver, kun mage-tarm plager så venter man ofte til andre tegn på dårlig tarmfunksjon som jernmangel før man legger disse barna i narkose for å ta tynntarmsbiopsier av dem. 

Trond S. Halstensen, 09. januar 2019 19.23

Klikk på logoene for mer info