Arkiv

Resultat: Barn (410) viser 1 - 20

Hvor lang tid kan det ta før han blir bra?

Hei! Sønnen min på 4 år har fått påvist cøliaki med tynntamsbiopsi, marsh grad 3b. Startet på glutenfri kost 13/6. Har fortsatt mye vondt i magen, kvalm og sliten. Hvor lang tid kan det ta før han blir bra? På sykehuset fikk be beskjed om at j...

Hei! Sønnen min på 4 år har fått påvist cøliaki med tynntamsbiopsi, marsh grad 3b. Startet på glutenfri kost 13/6. Har fortsatt mye vondt i magen, kvalm og sliten. Hvor lang tid kan det ta før han blir bra? På sykehuset fikk be beskjed om at jo yngre barna er når det får diagnosen, jo fortere blir de som regel friske. Vi blir selvsagt bekymret for at vi ikke er nøye nok med kostholdet (han har eget skjærefjøl, brødrister osv) og at dette er grunnen til at han ikke har blitt bedre. Vi har også kuttet ut laktose, men har for eksempel hatt kjøttkaker (glutenfri) som inneholder noe melk - bør dette også fjernes fra kostholdet? Vi venter på innkalling til ernæringsfysiolog, men dette kan ta litt tid har jeg skjønt.

Sara Jensen, 12. august 2019 15:10

Det tar litt tid å bli bra, selv hos barn, men ja desto yngre de er desto raskere går det. Ca 90 % av barna er klinisk bra etter 1 år. De melkemengder det er i annen mat som kjøttkaker skal ikke ha noe å si for den sekundære laktasemangelen han har ved nyoppdaget cøliaki (og det bedres ettersom tarmen bedres). Den laktoseintoleransen han har får betydning ved drikke av mer enn ca 1 dl melk, da kan det bli litt bulder og brak og diare, men det er kun plagsomt ikke farlig.

Trond S. Halstensen, 14. august 2019 21.25

Søker råd til hva vi kan be legen om videre

Hei! Jeg skal forsøke å skrive en lang historie kort. Vår sønn (blir 12 i år) har vært kronisk kvalm i to år. I tillegg til kvalmen sliter han med hyppig og løs avføring samt masse blankt slim. Slimet kommer iblandet avføringen, men ha...

Hei! Jeg skal forsøke å skrive en lang historie kort. Vår sønn (blir 12 i år) har vært kronisk kvalm i to år. I tillegg til kvalmen sliter han med hyppig og løs avføring samt masse blankt slim. Slimet kommer iblandet avføringen, men han kan også gå på do og kun få ut slim. Vektmessig har han stagnert på rundt 29 kg, og høyden hans er 144 cm. Han har, i følge sykehuset, tatt alt av blodprøver og avføringsprøve uten spes funn. Han har tatt gastroskopi for å sjekke ut cøliaki (han er småspist og siden jeg spiser glutenfritt grunnet allergi så er mye av maten han spiser glutenfrt), men negativt svar (han har et av genene). Videre er det tatt koloskopi to ganger, sist gang med biopsi for å se etter enosifil kolitt, også denne negativ. På ultralyder av magen ser de at han har en del avføring i tarmen og en utvidet endetarm, men avføring ser helt løs ut og passer egentlig ikke til forstoppelse. Legen mente at det ser ut til at kroppen ikke klarer å ta til seg næringen, men kan ikke forklare hvorfor. Vi står nå fast. Legene vet ikke hva mer de kan gjøre. Vi har på eget initiativ tatt bort gluten helt i fra kosten hans, og han sier selv at han er bedre og at det er mindre slim ved toalettbesøk. Han viser mer energi og glede, og matlysten har tatt seg opp. Jeg søker altså råd til hva vi kan be legen om videre. Jeg tenkte litt på immunhistokjemisk påvisning i forhold til cøliaki, da det er stor mulighet for at han ikke har fått i seg nok gluten til å skade tarmtottene. Det er vel også noe som kalles for latent cøliaki? Han har tilbragt mange dager på sofaen de to siste årene, og han går glipp av både skole og fritidsaktiviteter. Alle råd tas imot med stor takk. Mvh Bjørg

Bjørg Marit, 08. juli 2019 15:01

Dette er vanskelig. Det er mange årsaker til å slite med tarmfunksjonen. Cøliaki er en spesiell reaksjon mot glutenproteinene i hvetemel (og beslektede kornsorter). Når han har vært så grundig undersøkt og det har vært så mye fokus på dette så er det fint at han er blitt (litt?) bedre på glutenfri kost.  I forhold til NAV så er det legene hans som eventuelt må skrive en erklæring om behovet for glutenfri kost, og da kommer man ikke utennom en glutenprovokasjon. Det finnes, som du nevner, ulike forskningsverktøy som kan sannsynliggjøre om det foreligger en behandlet og/eller en latent cøliaki, men disse testene er ikke i vanlig bruk på de ulike sykehusene og de er ikke godtatt av NAV som alene diagnostiske for cøliaki. Mye slim i avføringen er heller ikke vanlig ved cøliaki, men mer vanlig ved IBS.

Trond S. Halstensen, 14. august 2019 19.18

Hvor lenge etterpå kan vi forvente bivirkninger?

Hei. Vår datter på 12 år har cøliaki, og fikk diagnose for ca, 4 år siden. Forrige uke på en skoleavslutning, spiste hun en stor porsjon vanlig pasta med hvete. Dette er i dag en uke siden og hun sliter fortsatt med magesmerter. For to dager siden hadde hun kraft...

Hei. Vår datter på 12 år har cøliaki, og fikk diagnose for ca, 4 år siden. Forrige uke på en skoleavslutning, spiste hun en stor porsjon vanlig pasta med hvete. Dette er i dag en uke siden og hun sliter fortsatt med magesmerter. For to dager siden hadde hun kraftige smerter. Er dette vanlig? Hvor lenge etterpå kan vi forvente bivirkninger? Hvordan kan vi behandle dette på best mulig måte? Mvh Hanne

Hanne W., 27.juni 2019 08:25

Siden nettpraten har hatt sommerferie så er nok dette spørsmålet blitt uaktuelt for din datter som forhåpentligvis ble frisk, til slutt. Men på et generelt grunnlag kan jeg si at det nok er lite å gjøre etter at man har startet med å reagere, da er glutenbitene allerede i slimhinnen. I de fleste tilfeller klinger plagene av i løpet av 3-6 dager, men variasjonen er stor da noen ikke reagerer i det hele tatt, mens andre har plager utover en uke etter uhellet. Vi vet ikke hvorfor det er slik, men slik er det. Men lite spesifikt man kan gjøre.

Trond S. Halstensen, 14. august 2019 18.18

Vanskelig å vite hvor vi skal starte

Hei! Jeg har en sønn på litt over 1 år som har slitt mye med luftplager helt siden han var nyfødt, og vært forstoppet og hatt veldig hard avføring stortsett hele tiden. Han våkner enda ofte på natta av luftplager, og plages ofte med å få...

Hei! Jeg har en sønn på litt over 1 år som har slitt mye med luftplager helt siden han var nyfødt, og vært forstoppet og hatt veldig hard avføring stortsett hele tiden. Han våkner enda ofte på natta av luftplager, og plages ofte med å få ut avføring. Vi har prøvd sviskemos, minifomdråper, laktulose, nexium, sluttet med tåteflaske, massasje på magen, sykling med bena osv, osv. Alt i samråd med helsesøster/lege. Vi begynner å tenke i de baner at han kan reagere på noe han spiser, men syns det er vanskelig å vite hvor vi skal starte. Faren til barnet har IBS og kan ikke spise gluten, melk eller egg, han blir dårlig i magen i flere dager av det. Jeg er følsom for laktose, men ikke mer enn at jeg blir oppblåst og kan få litt diaré på en dårlig dag. Sønnen vår er ellers som normal, vokser godt og er i full vigør. Han har dager der han nesten ikke spiser noe, mens andre der han spiser veldig mye. Tenker at dette kanskje ikke er så unormalt, men er mer bekymret for at han så ofte er forstoppet (må hjelpe til med klyster), og plages så ofte med luft.

Stine, 22. juni 2019 16:23

Han har muligen arvet en "følsom" mage, hva enn det måtte bety. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og det er mange ulike råd der ute. Problemet med cøliakidiagnostikk hos så små barn er, som du muligens er klar over, at de ofte er negative på blodprøvene selv om de har cøliaki. Da må man se etter andre tegn på cøliaki som dårlig næringsopptak, ernæringsmangeltilstander (oftest jernmangel), redusert vekst/vekt-økning, eller andre tegn til en cøliaki før man eventuelt gjennomfører en tynntarmsundersøkelse med biopsi (som må foregå i narkose). Det er mulig å snevre problemet inn ved å se om han er i den genetiske (store) gruppen som kan ha cøliaki (at man har vevstypen HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8). Er han ikke det så er det veldig lite sannsynlig at han lider av cøliaki. Men legen hans bør kunne hjelpe dere med å snevre inn hva det er som feiler ham, hvilken mat han muligens reagerer på. Obstipasjon er veldig vanlig blandt barn, og cøliaki er ikke en vanlig årsak.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2019 18.39

Kan sønnen min ha cøliaki?

Hei! Har en sønn på 2,5 år som har hatt en veldig oppblåst mage siden han var født. Slitt mye med forstoppelse, og har nå hatt en periode med veldig løs avføring. Han sover veldig urolig, og gråter ofte om natten. Han har og i det siste klagd...

Hei! Har en sønn på 2,5 år som har hatt en veldig oppblåst mage siden han var født. Slitt mye med forstoppelse, og har nå hatt en periode med veldig løs avføring. Han sover veldig urolig, og gråter ofte om natten. Han har og i det siste klagd litt på vondt i magen, men ikke så mye. Han er noe kort i vekst, og sliter motorisk med å henge på jevnaldrende. Han har også tung pust og har tidligere gått på astmamedisin uten at det hjalp. Han hadde også en periode fra 6-7 mnd. alder (da han skulle introduseres for fast føde) der han gikk ned i vekt. Kastet opp etter hvert måltid, men dette gikk seg til etter noen måneder. Men han kan fortsatt kaste opp lett, og hoster ofte til han spyr hvis han er forkjølet. Føler også han blir hardere rammet av virus i barnehagen enn de andre. Har time hos fastlege nå til uken, men redd for at de nok en gang sier at det er normalt osv.. eventuelt at han tester negativt på en blodprøve for cøliaki. Hva tenker du? Kan det høres ut som han har cøliaki?

Mona, 13. juni 2019 21:26

Det høres som han trenger en god doktor til å finne ut hva som egentlig er galt. Selvsagt kan han ha cøliaki, men da burde det være mulig å påvise at han sliter med å ta til seg viktige næringemner som jern. Men for å finne ut av det så må legen hans undersøke de vanligste alternativene og eventuelt henvise ham til en barnelege. Det høres ut som han har det vondt så noe galt er det vel. Man skal ikke kaste opp etter hvert måltid.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2019 18.29

Når kan vi teste sønnen vår på 10 måneder?

Hei! Datteren vår på 4 år har nettopp fått påvist cøliaki og jeg har det selv. Sønnen vår er 10 mnd gammel. Når kan vi teste han? Han er en slank gutt og ligger på nedre del av vektkurven. Han har også mye eksem. Hvordan skiller vi ...

Hei! Datteren vår på 4 år har nettopp fått påvist cøliaki og jeg har det selv. Sønnen vår er 10 mnd gammel. Når kan vi teste han? Han er en slank gutt og ligger på nedre del av vektkurven. Han har også mye eksem. Hvordan skiller vi atopisk eksem fra DH? Mvh Tina

Tina, 13. juni 2019 15:03

Blodtester for cøliaki hos en 10 mnd  er noe usikkert fordi de ofte er negative selv om de har cøliaki. Men faller han fra sin normale vekstkurve så må man vurdere om han kan ha cøliaki. Atopisk eksem er veldig ulikt DH, da atopisk eksem primært rammer albuefurer, knehaser, mens DH gir små sterkt kløende mini-blemmer på strekkside av ben og armer, altså motsatt side.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2019 18.11

Kan barnebarnet mitt på 11 år ha fått i seg gluten?

Mitt barnebarn på 11 år har hatt cøliaki i ca 1 år, men hun blir ikke dårlig på noen måte hvis hun ved en feil får i seg gluten. Hun hadde mye diaré og vondt i magen før hun begynte på glutenfri kost. Hun har en del luft ...

Mitt barnebarn på 11 år har hatt cøliaki i ca 1 år, men hun blir ikke dårlig på noen måte hvis hun ved en feil får i seg gluten. Hun hadde mye diaré og vondt i magen før hun begynte på glutenfri kost. Hun har en del luft i magen - kan det være at hun har fått i seg noe? Takk for svar

Tove, 5. juni 2019 23:15

Litt vanskelig, ordet: "kan" er et stort ord, veldig mye kan være. Det kan være vanskelig for en 11-åring å holde dietten når man ikke reagerer akutt, mange tror at om de ikke reagerer akutt på gluten så har de ikke cøliaki, men det er som du vet feil, veldig feil. Så selvsagt kan kun konsumere glutenholdige produkter uten at du får vite det. Men det er også mange andre grunner til mye luft i magen. Mange har det problemet, som de som har IBS og som f. eks. ikke tåler løk. Mange med cøliaki har også tendens til IBS, og må passe seg for mat med mye ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP). I tillegg, om ditt barnebarn konsumerer glutenholdige produkter, så kan hun ha utviklet (sekundær) laktoseintoleranse som ofte gir diare og luftplager. Så det er ikke så lett på sortere hva det kan være.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2019 18.28

Tre barn med problemer med mage/tarm

Hei! Vi har tre barn med problemer med mage/tarm. Det eldste barnet har påvist cøliaki. Han hadde veldig lave verdier i blodet, men marsh 3 ved gastroskopi. Han hadde vært plaget med magen fra han var 3 år til han fikk diagnose som 11-åring. Han er nå frisk og ra...

Hei! Vi har tre barn med problemer med mage/tarm. Det eldste barnet har påvist cøliaki. Han hadde veldig lave verdier i blodet, men marsh 3 ved gastroskopi. Han hadde vært plaget med magen fra han var 3 år til han fikk diagnose som 11-åring. Han er nå frisk og rask. Det andre barnet vi reagerte på var bare 2 år da vi forsto at magen var dårlig, men vi tenkte det skyltes laktoseintoleranse. Han ble bedre når vi unngikk laktose, men ikke bra. Etterhvert tenkte vi gluten på han også, og begynte testing. Han hadde negativt på blodprøver, men etter et par år med legebesøk fikk han gastroskopi likevel, med marsh 1 bare. Da kutta vi gluten, og barnet ble friskt etter kort tid, både fysisk og i forhold til sinne og frustrasjon. Han hadde vært mye plaget. Han lever nå glutenfritt, men uten diagnose. Når et tredje barn nå har klaget over magesmerter, tok vi han og til legen (det satt laaaangt inne) og tok prøver. De er også negative. Legen ville ikke sjekke om han har gener for å få cøliaki, men egentlig bare henvise til barnelegen og vente. Han er også mye plaget med magen. Har du noen gode råd for å få fortgang i å finne ut hva som feiler han, eventuelt noen tanker om hva det kan være im det ikke er cøliaki de to siste har? Vi vil jo ikke sette han på glutenfritt, men det er svært fristende å prøve☺️

Mamma til barn med cøliaki, 5. juni 2019 19:30

Dette er en balangsegang mellom å diagnostisere en cøliaki tidlig og det å måtte vente/gjøre barnet så sykt at diagnosen er tydlig for alle. Hvor lang tid er det til han kan komme til en barnelege? Om det ikke er så lang tid til dere får time, så ville jeg forsøkt å fremprovosert så mye cøliakisykdom som mulig til han skal til barnelegen. Barnelegen bør få best mulighet til å kunne diagnostisere cøliakien, og det skjer om gutten har spist så mye gluten som han kan få i seg. Det er uansett barnelegen som må diagnostisere cøliakien i henhold til NAV krav. 

Begynner man å redusere gluteninntaket så tilfriskner han og da kan man ikke diagnostisere ham, han må være cøliakisyk på gluten for å diagnostiseres. Din andre sønn med Marsh 1 har nok hatt cøliaki, men det er dessverre ingen som kan dokumentere det uten spesialundersøkelser som NAV ikke godtar.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2019 18.04

Burde datteren vår hatt flere symptomer før vi evt. går i gang med utredning?

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun o...

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun også hatt uhell 1-2 ganger, men ikke like ofte som tidligere. Hun har klaget på magekramper 2-3 ganger i løpet av livet, men ikke noe hun har vært sterkt plaget med. I dag ble hun diagnostisert med MIH som er en mineralforstyrrelse på 6-års jekslene. Hun har vært hos tannspesialist på sykehuset som mistenker det kanskje kan dreie seg om en udiagnostisert cøliaki. Hun er en frisk og rask og blid jente ellers. Bør vi stille spm. til om vi skal gå i gang med utredning på henne, eller tenker du vi kan vente å se det an? Burde hun hatt mer symptomer før vi evt. gikk i gang med dette? Må legge til at jeg selv går gjennom en cøliaki utredning etter positiv blodprøve. Hun har også en mormor, oldemor med spm. om udiagnostisert cøliaki/magesmerter. Mormoren lever i dag glutenfritt. Har bestilt time hos fastlege, men godt å høre dine tanker som har lang erfaring. Føler litt på hypokondertendenser når jeg stiller spm. og ønsker jo helst å ikke lage unødvendig styr for henne. Samtidig vet jeg jo hvor viktig det er å ta tak i dersom det er noe. Ville du ha ventet å sett om hun fikk andre symptomer? Er det da evt noen symptomer vi kan være obs på utenom løs mage som kan gi oss ytterligere mistanker før vi starter med utredning? Mvh Mona

Mona, 20. mars 2019 10:12

Trond svarer: Dersom hun spiser normalt med gluten så kan man godt starte med en cøliakiutredning ved å ta en blodprøve. Har hun klar økt IgA anti tTG så er det bare å gå igjennom tradisjonell cøliakiutredning. Hun er såpass stor nå at man forventer at blodprøvene hennes eventuelt inneholder de cøliaki-spesifikke autoantistoffene mot tTG. Dersom det også foreligger andre mangelstilstander som lave jernlagre/jernmangel så må man starte en utredning. At hun har fått diagnostiser MIH betyr ikke nødvendigvis at hun har udiagnostisert cøliaki, men om emaljeforandringene hennes likner de man ser ved cøliaki, så er kan det være cøliaki-assosiert dental emaljeforstyrelse som etter likner MIH.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2019 19.32

Hei Svar fra blodprøver viser at hun har det arvelige genet, men ikke positiv blodprøve på cøliaki. Jeg ble i utgangspunktet beroliget av det, men ser nå at du skriver at dersom hun har jernmangel blant annet kan det være en risiko. Hun hadde lave verdier på jern og ble rådet å spise mer jernrik kost. Tenker du da at hun ikke har en cøliaki, eller kan det være lurt å sjekke igjen om en stund? Mvh Mona

Mona, 31. mai 2019 12:56

Takk for at du inkluderte tråden i spørsmålet ditt. Da står man i et typisk dielemma. Hvor mye glutenhodlig mat har hun i praksis spist dersom mor misstenker cøliaki hos seg selv og andre familiemedlemmer. Har man subtilt startet en selv-behandling og redusert glutenbelastningen slik at hun nå fremstår som ikke-cøliaker fordi hun i praksis spiser lite gluten. Blodprøven (IgA anti tTG) er et sent tegn, tarmforandringene kan være der uten at man har økte IgA antistoffer mot tTG i blodet, og visa versa, så dette går ikke alltid i parallell. Skal man komme til en konklusjon så må man nesten starte en glutenprovosering, helst i samarbeid med legen. Minst 2 gluteholdige måltider pr dag (minst to brødskiver), og desto mer gluten, desto raskere cøliakisyk og desto tydligere burde plager/blodprøver og eventuellle tynntarmsbiopsier bli. Det lave jernlageret kan være kost-initiert eller tegn på redusert absopsjonsevne fra tarmen, det vet man ikke før man undersøker tarmen.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2019 18.28

Hvordan bør sønnen vår følges opp av lege fremover?

Hei:) Jeg har 3 barn, og de to eldste på 20 og 17 har nylig fått påvist at de har cøliaki. Vi dro derfor til legen og tok en blodprøve av minstemann på 13. Vi fikk et brev om at han hadde testet lett positivt på cøliaki, og at han kunne spise som no...

Hei:) Jeg har 3 barn, og de to eldste på 20 og 17 har nylig fått påvist at de har cøliaki. Vi dro derfor til legen og tok en blodprøve av minstemann på 13. Vi fikk et brev om at han hadde testet lett positivt på cøliaki, og at han kunne spise som normalt inntil videre. 13-åringen er tynn og liten av vekst. Vi føler at faslegen vår har liten kunnskap om cøliaki. Han sier blant annet at det er knyttet mye hysteri til dette med cøliaki... Hva vil du råde oss til å gjøre videre mht kosthold for 13-åringen, og hvordan tenker du at han bør følges opp av lege fremover?

Siri, 30. mai 2019 16:02

Det er vanskelig å forstå hva som menes med begrepet "lett positiv for cøliaki". I en familie hvor hvetemelsprodukter  har vært litt misstenkelige en stund, reduseres ofte det totale gluteninntaket, og eventuelle cøliakiassosierte plager og sykdomstegn vil bli redusert, også hos minstemann. For at dere skal kunne vurdere dette så må dere ha utskrift av legens pasientjournal så dere ser hvordan det tenkes og ikke minst hvilke prøver som er tatt og hva som gjør at betegnelsen lett positiv for cøliaki brukes. Eventuelt så ber dere om prøvesvarene. Dersom han har > 7 i IgA mot tTG (Fürst laboratorier) så har han cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist. Dersom det er bare er en økt IgG mot deamidert gliaidn-peptid, og/eller kun den "riktige" vevstypen, HLA-DQ2.5 eller DQ8 så må man se det hele i et noe større perspektiv. Har han plager, foreligger det jernmangel, har han stoppet å vokse i forhold til sin kurve etc.

Dersom legen egentlig mener at man må avvente fordi cøliakien må bli tydeligere, siden man ofte vår ukonklusive svar fra tynntarmsbiopsien, så må man dessverre fremprovosere mere sykdom ved å øke dosen gluten (minimum 2 skiver brød, eller 2 glutenhodlige måltider pr dag) og det kan tar en stund før man får ordentlig sykdom (visier minimum 6 uker, men ofte kan det ta lengere tid om man har spist glutenfritt en stund). Desto mer gluten, desto raskere cøliakisyk. Dette blir da en måte å fremprovosere et mer tydelig svar på, både i blodprøvene og i eventuelle tynntarmsbiopsier, så får man iallefall en konklusjon. 

Det er ikke mye "hysteri" omkring cøliaki, men det er mange som lurer på om de har cøliaki som ikke har det, det er mange som ikke tenker tanken på det, som har det, og det er også endel som har merkelige plager, uten spesielt mye mage-tarmplager som også har cøliaki. Dette er muligens grunnen til at vi fortsatt ikke har diagnostisert mer enn ca 35% av de som har sykdommen, fordi de fleste  ikke har klassiske lærebok-plager. 

 

Trond S. Halstensen, 05. juni 2019 18.09

Datteren vår ble raskt bedre etter oppstart av gf diett, men har nå blitt verre igjen

Hei! Min datter på 2 år fikk ved gastroskopi påvist cøliaki, hvor vi etter informasjon 23.03 la om til glutenfri kost. Laktosefri melk den første måneden. Hun bedret seg raskt og fikk fast avf. for første gang etter to-tre uker. Men, nå de siste to ...

Hei! Min datter på 2 år fikk ved gastroskopi påvist cøliaki, hvor vi etter informasjon 23.03 la om til glutenfri kost. Laktosefri melk den første måneden. Hun bedret seg raskt og fikk fast avf. for første gang etter to-tre uker. Men, nå de siste to ukene har hun forverrede symptomer med mye diare og magevondt. Avf. er gulaktig, løs, nærmest flytende. Er det noe vi ikke "ser" her? Kan introduseringen av laktose igjen være årsaken, eller får hun i seg gluten i hjemme/barnehagen ved uhell? Eller vil symptomene variere i hyppighet og alvorlighetsgrad gjennom tilfriskningsprosessen fordi tarmen bruker tid på å heles? Mvh småbekymret pappa.

Sindre, 28. mai 2019 14:31

Lit tavhengig av hvor syk tarmen var, men 1 mnd på glutenfri kost var kort tid før man introduserer laktose, så ja, begynn med laktose-fri melk og vent til 3 mnd før dere forsiktig prøver økende doser med vanlig melk. Barnehagen kan også være et problem (inkludert de andre barnas mat som "deles", lokkes med, gies bort etc). Men først ta bort søt-melken, så snakk med barnehagen (de liker ikke diare de heller).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2019 19.43

Legene avviser at datteren min har cøliaki - bør jeg slå meg til ro med dette?

Hei! Min datter på 12 år har gjentatte ganger vært til utredning for magen. Hun sliter ofte med vondt i magen, stort sett etter hvert måltid. Hun verker og beskriver det som bølger som vokser og avtar. Hun klager også ofte over «vondt i kroppen». Hun ...

Hei! Min datter på 12 år har gjentatte ganger vært til utredning for magen. Hun sliter ofte med vondt i magen, stort sett etter hvert måltid. Hun verker og beskriver det som bølger som vokser og avtar. Hun klager også ofte over «vondt i kroppen». Hun får ofte vondt i magen når hun trener, og beskriver det som om hun er veldig sulten, selv om hun har spist godt i forkant av treningen. I utredningen på Haukeland har det også blitt avdekket at hun har et noe lavt nivå av hvite blodceller, dette følges opp (har hatt det i flere år). Cølliakiprøver har vi tatt flere ganger, med negativt resultat. Vi har mye cølliaki i slekten (mormor/mor/bror/3 tanter/5 søskenbarn, samt DH og hveteallergi i nær slekt). Vi har opplevd bedring ved å gå over til laktosefri kost - men hun sliter fortsatt en god del med magen. Hun spiser brød med gluten - ellers er all øvrig kost hos glutenfri. På Haukeland avviser de at hun har cøliaki (grunnet flere negative blodprøver) og ønsker ikke å ra gastroskopi. Ble jeg slå meg til ro med dette? Mvh Maia

Maia, 26. mai 2019 21:56

Det er mange årsaker utennom cøliaki til å ha vondt i magen. Alt fra typisk og utypisk allergi, via irritabel tykktarmssyndrom til psykiske/hormonelle årsaker. Det er bare dere og henne som kan identifisere hva det er hun reagerer på, så begynn med dagbok. Skrive ned hva hun spiser og hvordan magen har vært den dagen. Gjør det minimum 14 dager. Så starter dere, helst i samråd med legen hennes/ klinisk ernæringsfysiolog, en eliminasjonsdiett hvor dere tar bort det dere tror hun reagerer på. Spis så uten denne ingrediensen i ca 7 til 14 dager, mens dere fører dagbok. Slik kan man sirkle inn hva det er man primært ikke tåler. Den andre ekstreme er å gjennomføre en total eliminasjonsdiett hvor man kun (KUN) spiser noe som inneholder lite FODMAP (IBS) og lite allergener (allergi/sensitivitet) slik som kyllingfilet og ris i ca 10 dager (jada man blir lei), og ser om magen da blir bra (men ved IBS tar det ca 10 dager før man kan vurdere dette). Blir den ikke bra på slik minimumsdiett, så bør man tenke i andre baner enn mat-indusert mageplager. Men som sagt er det best om at slike diettendringer skjer i samarbeid med legen hennes og/eller en klinisk ernæringsfysiolog.

Skal man tynntarmsbiopsere et barn (som må i narkose) på mistanke om cøliaki, så vil de fleste leger ha flere tegn på diagnosen (som riktig HLA (men det er så vanlig), jernmangel, andre mangeltilstander etc), når blodet/serumet ikke inneholder de klassiske autoantistoffene. Dette blir en vurdering legene må ta basert på mange hensyn. Et seronegativt barn kan fortsatt ha cøliaki, men hvor langt man skal gå i en slik utreding må bli en vurdering som legen skal og må ta.  

Trond S. Halstensen, 29. mai 2019 19.13

Datteren vår har fått cøliakidiagnosen, men vi mangler informasjon om kosthold

Hei. Har en datter på 5 år som nylig har fått påvist/bekreftet cøliaki. Har fått beskjed om å starte på glutenfritt kosthold, men ellers lite informasjon. Venter på time hos ernæringsfysiolog, men her er det 8 ukers ventetid. Har lest mye ...

Hei. Har en datter på 5 år som nylig har fått påvist/bekreftet cøliaki. Har fått beskjed om å starte på glutenfritt kosthold, men ellers lite informasjon. Venter på time hos ernæringsfysiolog, men her er det 8 ukers ventetid. Har lest mye på denne siden, men føler vi famler litt i blinde. Hun er svært småspist og har aldri likt å smake på nye ting til tross for at vi tilrettelegger på best/gøyest mulig måte. En ting er å holde seg borte fra gluten, men er det andre ting vi bør tenke på nå i starten? Vitamintilskudd? Har lest litt om å ikke ha for mye melk/latoseinntak i starten? Når vil en merke bedring? Hvor lang tid vil det ta før hun evt. får reaksjon om hun får i seg gluten igjen? Kan hun spise produkter som det står - kan inneholde hvetemel nå i starten? Bør flere i familien testes? Har forsøkt å melde meg inn i NCF, men har ikke fått noe tilbakemelding og får ikke logget meg inn.

TR, 22. mai 2019 10:25

Ja, det er mye å forholde seg til. Ja, man pleier å undersøke familiemedlemmer for udiagnostisert cøliaki, med blodprøver av foreldre og søsken. Litt avhengig av hvor dårlig hun var, men barn pleier stort sett å bli raskt bedre (ca 3-6 mnd) på GFD, selvom det tar lengre tid å bli helt frisk (1-2 år). Selv om de fleste reagerer akutt på glutenuhell, er det mange som ikke får slike reaksjoner (men de har fortsatt cøliaki), så det varierer veldig. "Kan inneholde spor av" merkingen oppfatter vi som en juridisk beskyttelses uten så mye realiteter. Freia har vistnok målt og det var 40-60 ppm gluten i skjokoladen, så det er innenfor det som godkjennes som mat til cøliakere (<100ppm, såkalt lav-gluten). Men, igjen reagerer man på dette så får man holde seg unna. Som dere vet, så anbefaler man at man holder seg unna søt-melk i ca 3 mnd tid. Det med NCF håper jeg kommer raskt i orden og så får vi håpe hun får appetitten tilbake ettersom magen roer seg på GFD.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2019 18.30

Hvilken annen årsak enn cøliaki kan gi forhøyet verdi på IgA?

Barnet mitt begynte utredningen for cøliaki i februar grunnet en del magevondt. Første blodprøvesett viste normale verdier, men forhøyet IgA (rundt 130, husker ikke eksakt tall, men rundt der). Sjansen for cøliaki med en så høy verdi var visstnok relat...

Barnet mitt begynte utredningen for cøliaki i februar grunnet en del magevondt. Første blodprøvesett viste normale verdier, men forhøyet IgA (rundt 130, husker ikke eksakt tall, men rundt der). Sjansen for cøliaki med en så høy verdi var visstnok relativt høy. Etter en gastroskopi som viste seg å være normal, og nok et blodprøvesett som viste forhøyet IgA (verdi på 80), så har vi nå fått barnet vårt "friskmeldt". Barnet har altså, over en periode på 6 uker hatt to blodprøver med forhøyet verdi på IgA, en normal gastroskopi, og er da friskemeldt av barnelegen. Hvilken annen årsak enn cøliaki kan gi forhøyet verdi på IgA? For meg er det litt merkelig å ikke skulle undersøke videre for å finne årsaken til at blodprøveverdiene er høye på bakgrunn av en normal gastroskopi. Vi spiser en normal mengde gluten i hverdagen og har ingen glutenfrie alternativer som en del av vårt daglige kosthold.

Eirin, 21. mai 2019 23:04

Jeg antar at du med IgA nivå menere IgA  mot "cøliaki-markøren" Transglutaminase-2 (et enzym man har i bl.a. tarmslimhinnen). Det er litt ulikt hva de enkelte tallene står for, siden noen sykehus har egne testsystemer, mens Fürst opererer med >7 som grense for å være positiv, og >70 som grense til å få cøliaki uten biopsi (om alt annet stemmer med cøliaki). Med det jeg antar er høye IgA-verdier mot TG2, så har man cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist. Forandringene i tarmen kan være flekkvise, men noe forandringer bør det være i enkelte biopsier, selv ved flekkvise forandringer (som Mars grad 1). Når det er sagt så forekommer det at noen får positive resultater med den vanlige testmetoden uten å ha cøliaki og uten at disse antistoffene binder seg til TG2 i vevssnitt (anti-endomycium antistoffer) slik de gjør ved cøliaki. Så det er mulig han bare har et merkelig funn og at dette ikke reflekterer cøliaki (igjen avhengig av testsytem), men jeg hadde nok følt meg sikrere dersom man hadde testet dette på den gamle måten med påvisning av anti-endomycium antistoffer på vevssnitt, slik de gjør rutinemessig på OUS når cøliakibarn med høye nivåer av IgA mot TG2, (>10 ganger øvre normalgrense på 2 tidspunkter) skal diagnostiseres uten biopsi.

Jeg vet ikke hva som har hendt med dere, og hvorfor man ikke undersøker dette nærmere, mulig de har erfaring med at dette ikke er en godt testsystem. 

Trond S. Halstensen, 22. mai 2019 18.11

Er magevondt normalt på dette stadiet i tilfriskningsprosessen?

Hei! Vår datter fikk diagnosen cøliaki i november 2018. Cøliakien ble tilfeldig oppdaget i forbindelse med blodprøvetaking, så hun hadde ikke så mange symptomer, bortsett fra at hun reagerte på laktose. Hun har nå spist gf siden november. Blodpr&osl...

Hei! Vår datter fikk diagnosen cøliaki i november 2018. Cøliakien ble tilfeldig oppdaget i forbindelse med blodprøvetaking, så hun hadde ikke så mange symptomer, bortsett fra at hun reagerte på laktose. Hun har nå spist gf siden november. Blodprøver nylig viste at transglutaminase har gått fra over 128 til 87, jernlager på vei opp. Men jeg lurer på: hun har en del vondt i magen. Ikke sånn voldsomt vondt, men ubehag. Ner om å få være hjemme fra skolen av og til. Er dette normalt på stadiet i tilfriskningsprosessen hun nå er? Hun har og vært uten laktose i 3 mnd, men hun er på litt opptrapping nå, det har virket som et glass vanlig melk om dagen går fint.

Mor til jente med cøliaki, 9. mai 2019 08:05

Cøliakiforandringen går langsomt tilbake, og det kan ta tid. Mulig dette henger sammen med cøliakien, men reagerer hun om hun har "uhell" eller er det uproblematisk (siden hun hadde så få symptomer)?  Men, når det er sagt så er det mange ulike årsaker til å ikke ville gå på skolen. Vondt i magen kan lett bli et stråargument for å slippe, så andre hovedårsaker bør også vurderes (veldig vanskelig dette). Hun er på bedringens vei så om dette er en resttilstand etter cøliakien og hun forblir glutenfri så bør dette forsvinne av seg selv i løpet av et halvt til ett år. Men jeg ville nok undersøkt andre årsaker til å ville være hjemme, litt avhengig av alder. Muligens er ett stort glass melk (?) litt mye om hun får plager.

Trond S. Halstensen, 15. mai 2019 18.21

Er det spesielle råd ift introduksjon av glutenholdig mat hos barn av foreldre med cøliaki?

Hei! Jeg jobber som helsesykepleier, og trenger noen råd. Følger en familie med en nå 3 mdnr gammel baby, hvor mor har alvorlig cøliaki. De planlegger nå å etterhvert introdusere barnet for grøt. Mor er bekymret for at det å blande ut grøtpul...

Hei! Jeg jobber som helsesykepleier, og trenger noen råd. Følger en familie med en nå 3 mdnr gammel baby, hvor mor har alvorlig cøliaki. De planlegger nå å etterhvert introdusere barnet for grøt. Mor er bekymret for at det å blande ut grøtpulver og å mate barnet vil kunne utsette henne for gluten, noe hun reagerer svært kraftig på, med flere dagers sykdom for hennes del. Finnes det gode tips/råd/løsninger som jeg kan bringe videre? Er det spesielle råd ift introduksjon av glutenholdig mat hos barn av foreldre med cøliaki?

Helsesykepleier, 8. mai 2019 11:14

Mulig far kan lage vellingen som så fryses ned i bruksposjoner så slipper mor å være engstlig for luftbåret hvetestøv, men gluten må ned i tarmsystemet til mor for å gi plager så om mor bare ikke putter barnets hveteholdige grøt i sin egen munn, slikker på skjeen, fingrene sine etc så burde det gå greit. Det er ingen andre kostråd for hveteintroduksjon mht cøliaki for de med cøliaki i familien enn for andre, og det er at man bør introdusere hvete fra 4 mnd alder.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 20.59

Ingen tegn til cøliaki hos datteren vår etter to runder med blodprøver, men hun blir bedre på glutenfri kost. Hva gjør vi?

Hei, vår datter på 5 år har hatt to runder med blodprøver hos fastlege hvor tilbakemeldingen var at det var 'et lite utslag på Cøliaki, men uten betydning' samt jernmangel. Vi oppsøkte lege fordi datteren vår hadde liten matlyst, forstoppels...

Hei, vår datter på 5 år har hatt to runder med blodprøver hos fastlege hvor tilbakemeldingen var at det var 'et lite utslag på Cøliaki, men uten betydning' samt jernmangel. Vi oppsøkte lege fordi datteren vår hadde liten matlyst, forstoppelse, og lite vektøkning over flere år. Jeg leste tilbakemeldingen fra legen som at cøliaki ikke kunne påvises. Jeg innførte glutenfritt kosthold likevel, for å se om jeg kunne se noen bedring, og plutselig fikk jenta matlyst og fikk mykere avføring og oftere. Men hva gjør vi nå? Jeg ser jo at det hjelper å kutte gluten, men vi har jo ingen diagnose vi kan vise til ifh til barnehage, oppfølging og stønad.

Tone, 7. mai 2019 13:23

Du må få fullstendig utskrift av journalen inkludert blodprøvesvarene. Hva var det som var svakt utslag på cøliaki?  Dernest må du vurdere om du vil gjøre henne syk igjen på glutenholdig kost. Be om en henvisning til en pediater/bareavdelingen og hør med dem hvordan du bør gå frem. Man kan få en NAV-godkjent midlertidig cøliakidiagnose uten biopsi dersom spesialisten mener dette er cøliaki, men da må hun nok gjennom en glutenprovoseringsperiode i 6-7 års alder for å bekrefte diagnosen. Dersom dere bare gir henne glutenfri kost og hun lever som om hun har cøliaki, så blir hun nok frisk, men problemet vender tilbake når hun blir eldre. Hadde jeg virkelig cøliaki? og dere får ikke noe grunnstønad fra NAV.  

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 20.48

Kan det være cøliaki uten at det slår ut på blodprøve?

Kan det være cøliaki uten at det slår ut på blodprøve? Har en datter på 8 år som stadig klager på magevondt (over flere år). Hun er har en del luft i magen og det er ikke alltid hun klarer å gå på do hver dag (hard i magen). H...

Kan det være cøliaki uten at det slår ut på blodprøve? Har en datter på 8 år som stadig klager på magevondt (over flere år). Hun er har en del luft i magen og det er ikke alltid hun klarer å gå på do hver dag (hard i magen). Hun er veldig mye sint og sutrete. Tåler ingen motgang. Har tatt blodprøve og cøliakiprøvene ser fine ut, men hun har cøliakigenet. Alle vitaminer er innenfor referanseområdet, men jern ligger i nedre del(18), D er ikke tatt. Bør jeg gå videre med gastroskopi? Både jeg og lillebror har cøliaki.

Merete, 3. mai 2019 11:26

Velkjent problem, hvor mye gluten får hun egentlig i seg? Man må spise såpass mye gluten at man blir syk for å kunne stille cøliakidiagnosen, og selv IgA anti tTG (antar da at hun ikke har IgA mangel, som mange med cøliaki har) er et sent cøliakifenomen. Lavt jern er et lite tegn på at noe er galt, men spiser hun noe særlig dersom hun har endel vondt i magen? Skal man gjennomføre en tynntarmsbiopsi for å få et konklusiv svar så bør/må man spise såpass mye gluten at man er så cøliakisyk som man bare kan på biopsitidspunktet, ellers risikerer man at tarmen ikke viser nok cøliakiforandringer. Vi har sagt at minimum skal det spises 2 stk glutenholdige hvete-brødskiver om dagen i minimum 6 uker før man kan forvente å se cøliakiforandringer, ofte tar det lengere tid. Selv om de fleste nære familiemedlemmene til cøliakere ikke får cøliaki er det i enkelte familer sterk opphoping, så det bør abselutt taes med i vurderingen.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 19.27

Bør vi ta nye blodprøver på den mellomste datteren vår?

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnosen da jeg var 37 år. Har 3 barn. Mener å ha lest at de bør sjekkes hvert 3 år med blodprøve? Stemmer det? Min mellomste datter har hatt litt mageproblematikk, og ble sjekket for cøliaki i 2012- negativt resultat. Den sist...

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnosen da jeg var 37 år. Har 3 barn. Mener å ha lest at de bør sjekkes hvert 3 år med blodprøve? Stemmer det? Min mellomste datter har hatt litt mageproblematikk, og ble sjekket for cøliaki i 2012- negativt resultat. Den siste tiden har hun ofte hatt vondt i øvre del av mage, vært kvalm og oppblåst. Ringte fastlege for å eventuelt ta nye blodprøver. Fikk til svar at siden blodprøvene ikke viste noe sist, ville ikke det endre seg. Stemmer dette? Eller bør vi kreve å få tatt nye blodprøver for å sjekke? Mvh Tone

Tone, 26. april 2019 22:34

Siden datteren din har fått nye plager så er det klart hun kan ha utviklet cøliaki. En blodprøve med påvisning av autoantistoffer mot tTG som er tatt for 3 år siden sier ingenting om forholdene i dag. Men påvisning av den genetiske riskoen (HLA-DQ2.5) trenger man kun gjøre én gang.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 18.30

Kan sønnen min på 4,5 år ha cøliaki?

Hei! Jeg har en sønn på 4,5 år som har mye vondt i magen. Han sier ofte han får vondt i magen når han spiser mat, har noe løs avføring, er mye kvalm og uopplagt. Vokser for øvrig fint, både mtp høyde og vekt. Han har tatt diverse blodp...

Hei! Jeg har en sønn på 4,5 år som har mye vondt i magen. Han sier ofte han får vondt i magen når han spiser mat, har noe løs avføring, er mye kvalm og uopplagt. Vokser for øvrig fint, både mtp høyde og vekt. Han har tatt diverse blodprøver for å finne ut om han kan ha cøliaki. Han har testet positivt på HLA-DQ-8 og antistoffer transglutaminasen (TG2) på 15. Vi avventer nå tilbakemelding for utredning videre fra sykehus. Vi har ingen i familien med cøliaki-diagnose. Min sønn gjennomgikk Kawasaki syndrom da han var 2,5 år, men det er ingen lege som vil svare meg på om dette eventuelt kan ha vært en trigger for å utvikle cøliaki. Hva tenker du om funnene de har gjort? Kan dette være cøliaki?

Sara, 26. april 2019 14:43

Med forbehold om at IgA anti-tTG/TG2 har samme nedre normalgrense som Fürst laboriatorier (<7) så har han cøliaki til det motsatte er bevist. Han har mer enn dobbelt så mye autoantistoff mot TG2 som "normale". Men om han har klare nok endringer i tynntarmen til å få en sikker diagnose er avhengig av mengden gluten han spiser fram til han har tatt tynntarmsbiopsi  (i narkose) som er det som setter den endelige diagnosen  (når man har < 10 ganger øvre normalområdet for IgA anti TG2, for har man så høye antistoffnivåer så kan man få diagnosen uten å ta tynntarmsbiopsi). Det er ingen holdepunkter for at gjennomgått Kawasaki syndrom øker riskikoen for cøliaki. Jeg anbefaler at han spiser så mye gluten han orker frem til det er tatt tynntarmsbiopsi så dere ikke behandler cøliakien med glutenfattig/fri kost, for da kan han lette ha så små cøliakiforandringer i slimhinnen at legene ikke kan sette en sikker diagnose. 

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 18.20

Klikk på logoene for mer info