Arkiv

Resultat: Andre sykdommer/tilstander (619) viser 1 - 20

Har fortsatt symptomer, bør jeg ta flere tester?

Hei. Bra foredrag i Tromsø 14.okt. Mye nyttig info og mye som falt på plass. Fikk påvist cøliaki mars 2020 og har ikke spist gluten bevist siden. Ble fort kvitt "kaos/tåke" i hodet og tåle mere lyd og støy. Kunne ha radio på og ungene kunn...

Hei. Bra foredrag i Tromsø 14.okt. Mye nyttig info og mye som falt på plass. Fikk påvist cøliaki mars 2020 og har ikke spist gluten bevist siden. Ble fort kvitt "kaos/tåke" i hodet og tåle mere lyd og støy. Kunne ha radio på og ungene kunne støye mere. Men plages enda med ubahag innimellom, føler meg uvell, er kvalm, får frysninger, opplever nummenhet og lignende. Mye falt på plass etter foredraget ditt og ting ta ta tid. Blidprøvene mine er beg å stige samte men sikkert, men lav D- vitaminmangel. Lise ba meg om å kanskje teste hveteallergi. Innimellom, når ubehaget dukker opp, stiger pulsen plutselig... så mitt spørsmå er: Er det andre ting jeg kan be fastlegen min sjekke ut, eller må jeg bare ta tida til hjelp siden jeg har gått med lavt energinivå og onter i 15-16 år..? Men alt i alt er livet blitt mye bedre og mange onter er forsvunnet. 

Ann-Tone, 23. oktober 2020 12:25

Takk for tilbakemeldingen. Det var fint å få snakket med dere i Tromsø. Du har "nettopp" fått diagnosen og har ikke spist GFD så lenge, så du har nok fortsatt aktivitet i din tarmcøliaki. Det tar lang tid på GFD å normalisere tarmen, noen vil si at voksendiagnostiserte cøliakere må forvente å bruke 2-4 år før de føler seg normalisert. Men ser vi på internasjonale undersøkelser så tar det optill 12 år før 90% av voksendiagnostiserte cøliakere har fått en helt normal tynntarm (Finske studier), så dette kan ta tid. Desto eldre man er ved diagnosetidspunktet og desto dårligere tarmen er, desto lengere tid tar det å bli helt frisk. Så smør deg med tålmodighet og ta vitamintilskudd (inkludert D-vitamin og Zink). Du vil nok merke at ting blir bedre, men det kan ta litt tid før du er "normalisert".

Trond S. Halstensen, 28. oktober 2020 18.30

Kan hovne, betente mandler vere tegn på cøliaki?

Hei. Kan hovne, betente mandler vere tegn på cøliaki? Har det ofte, men fastlegen sei det ikkje er bakteriell. Eg har påvist "Irritabel tarm" av og har mykje plage med smerte, forstoppelse og oppblåst tarm.(av ernæringsfysiolog )Tok cøliakitest for 8 ...

Hei.

Kan hovne, betente mandler vere tegn på cøliaki? Har det ofte, men fastlegen sei det ikkje er bakteriell. Eg har påvist "Irritabel tarm" av og har mykje plage med smerte, forstoppelse og oppblåst tarm.(av ernæringsfysiolog )Tok cøliakitest for 8 år sidan som var negativ. Fastlegen forstår ikkje problemet....På forhand takk !

Kristin, 20. oktober 16:01

Nei, i utgangspunktet er gjentatte tonsilitter (hovne betente mandler) ikke forbundet med ubehandlet cøliaki. Har du en IBS så bør du se nøye igjennom kostholdet ditt for å redusere/ta bort mat som inneholder mye FODMAP-karbohydrater, da disse karbohydratene er drivstoff for gassdannelse som bakteriene lager i tarmen din. Men dette vet du sikkert alt om, det står mye om dette på nettet.

Trond S. Halstensen, 21. oktober 2020 19.16

Kan biopsien gi feil svar?

Hei, jeg tok nylig hudbiopsi av utslett med mistanke om DH. Jeg har vært til flere hudleger som har vist lite forståelse for diagnosen og ikke ønsket å utføre hudbiopsi. Til slutt kom jeg til en hudlegen som tok hudbiopsien av selve utslettet, og ikke frisk hud, noe j...

Hei, jeg tok nylig hudbiopsi av utslett med mistanke om DH. Jeg har vært til flere hudleger som har vist lite forståelse for diagnosen og ikke ønsket å utføre hudbiopsi. Til slutt kom jeg til en hudlegen som tok hudbiopsien av selve utslettet, og ikke frisk hud, noe jeg mener å ha lest er feil. I en slik setting syns jeg det var ubehagelig å gi instrukser til spesialisten. I prøvesvaret stod det "Hudbiopsien viser forandringer forenelig med eksem". Vil dette si at hudbiopsien kan avdekke flere hudsykdommer, som i dette tilfellet eksem, og at dette da automatisk utelukker DH? Kan det være hudbiopsien har blitt tatt feil? Og siste spørsmål, siden du er spesialist på området, praktiserer du for øyeblikket, slik at man kan be om henvisning til deg?

Iselin, 20. oktober 2020 15:36

En hudbiopsi fra det aktive eksemet som kan være sekundært til kløe og kloring av DH.blemmer (?) vil ofte ha så mange sekundære karakteristika at det ser ut som et eksem, som er en veldig ukarakteristisk betegnelse. Det å ta en hudbiopsi fra friskt område, oftest på innsiden av underarmen som så sendes til et patologisk laboriatorium (sykehus) kalt "på saltvann" eller annen spesialmedium, for at de der kan påvise granulære IgA+ immunkomplekser i hudens papillespissser ved bruk av immunhistokjemi er måten man diagnostiserer DH på. Muligens må hudlegen avtale med sykehuset på forhånd eller man må til sykehusets poliklinikk for at biopsien kan behandles riktig, men dette er metoden for å diagnostiser DH. Anbefaler at du tar bilder av blemmene med mobilen om du kommer nærme nok (bruk evt et par lesebriller mellom linsen og utslettet som en nærlinse) som kommer opp som små gruper av Herpes-liknende blemmer, før du klorer dem i stykker.

Beklagligvis er jeg ikke satt opp til å ta imot pasienter, men takk for tiliten :-)

Trond S. Halstensen, 21. oktober 2020 19.08

Dermatitis herpetiformis eller eksem?

Hei, Jeg mistenker jeg har dermatitis herpetiformis da jeg får blemmeutslett når jeg spiser gluten. Da jeg var hos hudlegen min var blemmene gått over i et mer eksemaktig utslett, og selv om jeg sa til hudlegen min at dette hadde vært blemmer mente hun det var eksem og skrev...

Hei,

Jeg mistenker jeg har dermatitis herpetiformis da jeg får blemmeutslett når jeg spiser gluten. Da jeg var hos hudlegen min var blemmene gått over i et mer eksemaktig utslett, og selv om jeg sa til hudlegen min at dette hadde vært blemmer mente hun det var eksem og skrev ut kortison kremer. Kortisonkremene har faktisk hjulpet, men gir dette noen indikasjon på at det IKKE er dermatitis herpetiformis?? Vil DH ikke bli noe som helst bedre av kortisonkremer?

Maria, 20. oktober 2020 15:29

Selve DH-utbruddene og den intense kløen som blemmene gir blir ikke noe særlig bedre av kortison, men det eksemet som kan oppstå fordi man klør og klorer seg, den kløen kan nok modifiseres av kortison. Dersom det er DH så er det typiske utslettet små kløende blemmer i grupper symetrisk på yttersiden av armene, fremsiden av ben, rompeballene, hodebunnen etc (strekksiden av armer og ben). Dersom du klarer å komme nærme nok med mobilkameraet så kunne du tatt bilder av utbruddet når det kommer og har blemmer. DH er klassisk veldig karakteristisk, men som oftest klorer man opp blemmene med en gang. Diagnosen DH settes på biopsi fra frisk hud og immunhistokjemisk påvisning av granulære imunkomplekser i hudens papillespisser (et betegnelse på hudens utseende i mikroskopet), men da må biopsien sendes på saltvann til et patologisk laboriatorium som gjør dette.

Trond S. Halstensen, 21. oktober 2020 18.51

Legen min mener jeg har cøliaki, men jeg er usikker...

Hei! Jeg har i 7 år slitt med smerter nederst i tarmen og antok først at dette var fra livmor, men det ble avkreftet. Konkluderte selv med at jeg sikkert har IBS. De siste 3 årene har jeg slitt grusomt mye med luft smerter og er ganske oppblåst i øvredel av magen. Je...

Hei!

Jeg har i 7 år slitt med smerter nederst i tarmen og antok først at dette var fra livmor, men det ble avkreftet. Konkluderte selv med at jeg sikkert har IBS. De siste 3 årene har jeg slitt grusomt mye med luft smerter og er ganske oppblåst i øvredel av magen. Jeg har veldig lett forhøyet antistoff på cøliakiblodprøven... Legen min mener da at jeg har cøliaki og burde starte med glutenfri kost. Jeg klarer ikke å finne noe som helst sammenheng til at jeg blir dårlig når jeg spiser gluten, og vil jo helst forsette å spise som normalt... Spørsmålet mitt her er jo egentlig om det mest sannsynlig er cøliaki jeg har? Eller om blodprøvene kan være lett forhøyet av andre årsaker? Påforhånd, takk for svar :)

Caroline, 16. oktober 2020 12:02

At cøliakiprøvene er lett forhøyet (IgA mot tTG/TG2?) kan nok tyde på en cøliaki, men det er ikke nok til å diagnostisere deg, da må man også ha cøliaki-forandringer på tynntarmsprøvene (biopsi), og det igjen forutsetter at man spiser endel gluten (2 ganger om dagen eller 2 brødskiver pr dag). Alternativt så er dine plager hovedsaklig pga for mye FODMAP-karbohydrater i kosten og en irritabel tykktarmssyndrom (IBS), og det behandles med FODMAP redusert kost (står mye om dette på nettet), det pleier å bedre plagen til 70% av de med IBS. En glutenfri kost uten bedre diagnostiske tegn på cøliaki pleier å rote det til, så da vil jeg heller anbefale å fremprovosere mer cøliaki med å spise mer glutenholdig mat.

Trond S. Halstensen, 21. oktober 2020 18.25

Hva bør tenåringen med snevert kosthold spise?

Jente 13 år, med mye ubehag i mage og har et snevert kosthold.Har cøliaki, laktose og har irritabel tarm.Hun går så fort tom for energi og spiser mye...Hun bør ikke gå opp mer i vekt nå.Hun trener hver dag og er veldig aktiv med håndball og fotball.....

Jente 13 år, med mye ubehag i mage og har et snevert kosthold.Har cøliaki, laktose og har irritabel tarm.Hun går så fort tom for energi og spiser mye...Hun bør ikke gå opp mer i vekt nå.Hun trener hver dag og er veldig aktiv med håndball og fotball..Tips til mat?

Kts, 15. oktober 2020 23:14

Hun bør kanskje prøve seg på lavFODMAP-dietten. Mange med cøliaki og laktoseintoleranse har irritabel tarm (IBS), og kan ha stor nytte av denne dietten som er anerkjent av helsepersonell og mye brukt ved IBS-relaterte plager.

FODMAP (fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler) er ulike tungt fordøyelige karbohydrater som kan være vanskelig å bryte ned og ta opp i tynntarmen. Derfor går den videre ned i tykktarmen der den er mat for tarmfloraen som blant annet produserer gasser og gir økte symptomer hos personer med irritabel tarm.  

Det er veldig omfattende å gjennomgå alt om FODMAP i dette forumet, derfor vil jeg anbefale at dere kontakter ernæringsfysiolog med kunnskap om dietten og/eller setter dere inn i stoffet på egen hånd. Helse Bergen har mye god og nyttig informasjon på nettsidene sine: https://helse-bergen.hn.nhn.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonelle-mage-tarmsykdommer/lavfodmap-mat-ved-ibs

Flott at hun er aktiv, men det er ikke lett å tipse om mat til en ungdom som både har et snevert kosthold og mageproblemer. Nå vet jeg jo ikke hva hun spiser eller ikke spiser, men anbefaler at hun unngår mest mulig ferdigmat (ultraprosessert mat) da mange med IBS reagerer på dette. Det er heller ikke «bra mat» med hensyn til å «reparere tarmen». Frukt, grønnsaker og bær (som er IBS-vennlige), rent kjøtt og fisk, ris og glutenfri pasta er grei mat. Lag kjøleskapsgrøt (hvis hun tåler havre, de fleste tåler litt hvis den ikke er rå) og stek brødskivevafler eller bak selv til matpakka. Du finner oppskrift på nettsidene våre eller du kan få de tilsendt ved å sende en e-post. Reduser mengden brus/lettbrus, snacks og godterier. Det kan være problematisk for en med IBS, og det er i hvert fall ikke sunt. Lykke til 😊

Lise Friis Pedersen, 21. oktober 2020 18.00

Kan angioødem ha sammenheng med cøliaki?

Hei! Jeg har cøliaki og har det siste året opplevd å få angioødem i ansiktet flere ganger. Kan det ha noen sammenheng med cøliakien? ...

Hei! Jeg har cøliaki og har det siste året opplevd å få angioødem i ansiktet flere ganger. Kan det ha noen sammenheng med cøliakien?

Lene, 14. oktober 2020 10:37

Nei, neppe sammenheng med din behandlete cøliaki, direkte. Mange årsaker til angioødem primært allergi, men også mangel på C1q-inhibitor (kontrollerer complementkaskaden). Håper de finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 15. oktober 2020 19.23

Har vi med cøliaki rett til å få influensavaksine i år?

Har pleid å ta influensavaksinen. Er vi med cøliaki i gruppen som har rett til å få vaksinen i år? Ser at den britiske cøliakiforeningen skriver på sine nettsider om influensavaksine til de med cøliaki (generelt, ikke koronaspesifikt): «Becaus...

Har pleid å ta influensavaksinen. Er vi med cøliaki i gruppen som har rett til å få vaksinen i år? Ser at den britiske cøliakiforeningen skriver på sine nettsider om influensavaksine til de med cøliaki (generelt, ikke koronaspesifikt): «Because of the risk of hyposplenism, flu vaccination is also recommended by the Department of Health.» Kilde: https://www.coeliac.org.uk/information-and-support/coeliac-disease/once-diagnosed/check-ups-and-vaccinations/

Britt, 12 oktober 2020 21:52

Voksendiagnostiserte cøliakere kan ha atrofi av milten (liten milt = dårligere immunforsvar), men dette er ikke kjent å gi en dårligere immunreaksjon på influensa eller Covid-19, selvom det gir dårligere beskyttelse mot pneumokokkbakteriens blodforgiftende egenskaper (sepsis). Men ta influensavaksinen når den blir tilgjengelig for alle, uansett.

Trond S. Halstensen, 14. oktober 2020 19.04

Cøliaki og spiserørskreft

Hei, Jeg tilhører en familie med mange cøliakere. Vi har også refluks. Min bror døde av spiserørskreft forholdsvis ung. Selv er jeg blitt operert (brokket) for å forebygge spiserørskreft, da medikamentell behandling hadde liten effekt på den tiden...

Hei, Jeg tilhører en familie med mange cøliakere. Vi har også refluks. Min bror døde av spiserørskreft forholdsvis ung. Selv er jeg blitt operert (brokket) for å forebygge spiserørskreft, da medikamentell behandling hadde liten effekt på den tiden.( Var da 40 år) Mine barn har også refluksutfordringer og bruker forebyggende medisin mot sår i spiserøret. ( Det ble konstantert sårdannelser i spiserøret da de fikk diagnosen cøliaki som ungdommer. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg tidligere i år mener å huske at jeg hørte på en videokonferanse med deg, i regi av ncf, hvor det ble nevnt at 4 % av cøliakerne kan få / får spiserørskreft, men at man ikke kjenner årsaken til det. Det var totalt ukjent for meg! Jeg ble litt urolig av det, og har forsøkt og ikke tenke mer på det, dvs om jeg og min familie (slekt) kan være i en slik risikogruppe. Selv er jeg godt voksen, nær 70 år og har blitt fulgt svært godt opp av fastlege og spesialister. Men det er dessverre slik at det gjelder kun meg. De andre familemedlemmene blir ikke fulgt opp slik jeg gjør, med faste intervaller for gastroskopi mm. Avslutningsvis vil jeg si at vi alle er, eller har vært i fulltidsjobber og lever gode liv, selv om tretthet/ utmattelse i perioder har vært og er en stor utfordring. Det jeg ønsker er at mine barn/ slektninger skal bli tatt på alvor, bli fulgt opp på en like god måte som meg. Dvs at man blir tatt på alvor når man sier at man er litt engstelig for spiserøret, om det har kommet nye sår osv. De blir møtt med at deres blodprøver er fine og at man da ikke finner grunn til å følge opp med gastroskopiundersøkelser med gjevne mellomrom. Jeg har tatt gastroskopi hvert 6. år fra jeg var 37 år og fikk diagnosen cøliaki og hadde sårdannelser på spiserøret. Svært takknemlig for gode råd om hvordan man skal få fastleger til å forstå våre familiære utfordringer i forhold til dette med sårdannelser på spiserøret.

Anne, 9.oktober 2020 06:46

Takk for innlegget. Så vidt jeg vet er det ingen som vet årsaken til at man finner en økt forekomst av spiserørskreft hos cøliakere på GFD. Dersom man har tidlig sårdannelse og man ved gastroskopi ikke finner endringer av cellene i spiserøret (Barret) så er det ikke så stor risiko for spiserørskreft. Men ved en såkalt Barret øsofagus har man i seg selv økt riskiko for å utvikle spiserørskreft og skal inn i et eget overvåkningsprogram. Er man redd for dette så må det kommuniseres til legen, ikke at cøliakien gir økt risiko for sår som igjen kan gi økt risiko for kreft, for det har vi ikke gode nok data på. Det er vel ikke 4% av cøliakerene som kan få spiserørskreft, det er 4 ganger høyere risiko for å få det, men siden dette er en sjelden kreftform (i forhold til mange andre former) så blir det ikke så mange, men det er en økt risiko som man ikke vet hva skyldes.

Trond S. Halstensen, 14. oktober 2020 18.03

Bør jeg ta pneumkokk-vaksine?

Hei! Jeg er en kvinne på 48 år, og fikk diagnose cølliaki for 5 år siden, etter laproskopi ( Marsh-grad 3b) Jeg har litt astma (bruker inhalator) og får av til astma-bronkitt vinterstid. Bør jeg ta pneumkokk-vaksine og evt. influensa-vaksine i år med tanke...

Hei! Jeg er en kvinne på 48 år, og fikk diagnose cølliaki for 5 år siden, etter laproskopi ( Marsh-grad 3b) Jeg har litt astma (bruker inhalator) og får av til astma-bronkitt vinterstid. Bør jeg ta pneumkokk-vaksine og evt. influensa-vaksine i år med tanke Covid-19 situasjonen? Er den å få tak i for oss med «bare» cøliaki nå, i tilfelle?

Gro, 7. oktober 2020 18:52

Det er de voksne som ved cøliaki-diagnosetidspunktet var ernæringsmessig påvirket som primært bør vaksineres mot alvorlig pneumokksykdom, og det kan muligens fastlegen din si noe om. Når det gjelder inluensavaksinen er det alvorligheten av din astma som er avgjørende. Dersom du bruker inhalator ville jeg nok si at du kommer inn under risikogruppen med kronisk lungesykdom, og bør få årets influensavaksine. Mulig du må ta dette via legen din da jeg antar du må kunne dokumentere at du har astma. Ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen

Mer smerter med vegetarisk kosthold?

Jeg har cøliaki og beinskjørhet. Gikk over på vegetar/økologisk inkl. fisk i løpet av 1 måned i sommer. Har nå store problemer med store magesmerter. Antar at dette er feil kosthold og for hurtig overgang. Hvor kan jeg søke råd? Min sam...

Jeg har cøliaki og beinskjørhet. Gikk over på vegetar/økologisk inkl. fisk i løpet av 1 måned i sommer. Har nå store problemer med store magesmerter. Antar at dette er feil kosthold og for hurtig overgang. Hvor kan jeg søke råd? Min samboer er vegetarianer og må ha melkefri kosthold.

Signe Marie, 6.oktober 2020 13:09

Det kan være mange årsaker til så kraftige magesmerter så jeg må be deg om å oppsøke legen din og legge frem saken. Mulig man først må klargjøre om du har en refraktær cøliaki, eller om alt er OK med tarmen din, før man leter etter andre årsaker til slike magesmerter.

Trond S. Halstensen, 07. oktober 2020 19.15

Kan brødet vårt være årsaken til økning i kolestrolprøvene?

Hei :) På forhånd takk for svar/innspill! Overgang til gf i våres, samboer pga IBS og jeg pga cøliaki. Samboer går på statiner, og har en liten økning i kolesterolprøvene nå i forhold til i fjor, men ligger likevel langt nede. Konkret er det &...

Hei :) På forhånd takk for svar/innspill! Overgang til gf i våres, samboer pga IBS og jeg pga cøliaki. Samboer går på statiner, og har en liten økning i kolesterolprøvene nå i forhold til i fjor, men ligger likevel langt nede. Konkret er det ønsket LDL-resultat på statiner helt ned til 1,4, men han nå er oppe på 2,2 (i fjor 1,9). Regner med at endret sammensetning i kosten er årsak. Han er slank, 63 år og alle andre prøver er fine. Han har også vært litt mindre aktiv etter koronarestriksjonene, bl.a ukentlig spinning er borte … Han har hatt såpass bedring i IBS etter overgang til gf at han ønsker å fortsette med det. Lager sunn mat fra bunnen, og har ikke fokusert veldig på fettfattig kost, men med mat fra bunnen og lite ekstrakos så må jeg ned i detaljer for å få endring, og der veit jeg stort sett hva jeg kan gjøre. Spiser stort sett en porsjon havregrøt hver morgen på 40/60 vann/melk, tilsetter ca. 1 ts linfrø og 2 ts solsikkefrø/porsjon. Lunsj (niste) er 4 skiver med hjemmebakt brød (vi er veldig fornøyd med smak/konsistens), pålegg han har på skivene er lite smør, kokt skinke el salami, gulost, tomat, agurk, brunost. Middag varierende, men sjeldent høyt fettinnhold. De største endringene etter kostomlegging er brødet. Lurer på hvor mye det betyr, mengde brød i antall skiver er færre enn tidligere, skivene metter bra og holder lenge. Jeg veit ikke hvordan jeg får satt opp næringsinnhold i egenprodusert mat, uten veldig mye matteberegning. Hva tenker du om brødet vårt, er det der svaret på endret LDL ligger? Glutenfritt havrebrød gir 3,43 kg med ferdigbrød, 1 skive veier 45 g • 8 dl vann • 10 dl kulturmelk el naturell yoghurt • 1 dl olje (jeg bruker rapsolje) • 2 ss honning el mørk sirup • 2 ss fiberhusk røres i • 3 dl havregryn, glutenfrie • 3 dl solsikkefrø • 3 dl gresskarkjerner • 1 dl linfrø • 4 ss Finax fiber el Joco sukkerroefiber (begge er sukkerroefiber) • 2 pk tørrgjær • 1 ss salt • 3 egg tilsettes • 3 poser Toro glutenfritt havrebrød (viktig med denne typen).

Venke, 24. september 2020 09:10

Når jeg ser på ingrediensene i brødet er det jo både næringsrikt og fiberrikt pga alle frø og kjerner du har i, men inneholder mye fett sammenliknet med vanlig brød. 1 dl olje, 7 dl frø og kjerner og 1 liter kulturmelk/yoghurt vil til sammen utgjøre en del fett. Ser også at du bruker Toro sin havrebrød-miks, den inneholder for det meste maisstivelse, i tillegg til risbakemel og druesukker. Dette utgjør en stor andel med næringsfattig stivelse. I denne miksen er det også fettrike frø i tillegg til det du har tilsatt ved siden av.

Det kan være blant annet brødet som har gitt en endring i LDL. Jeg vil anbefale deg å redusere litt på fettholdige frø/olje - selv om du bruker sunt fett - og bytte ut det stivelsesrike melet med en type som inneholder fullkornsmel. Kulturmelk kan du godt fortsette med, da det ikke vil utgjøre så stor andel av fettmengden. Det gir også et saftig og næringsrikt brød. Bruk Google for å finne produktene og les ingredienslistene. Vær obs på at Toro oppgir næringsinnholdet etter tilberedning på sine mikser (det vil altså si at du må doble mengden hvis det er 50/50 melmiks og vann), mens de andre oppgir næringsinnholdet i råvaren/melmiksen. Mange melmikser inneholder mye stivelse – men ikke alle. Du kan også tilsette rene naturlig glutenfrie meltyper som bokhvete, hirse, quinoa og teff for å øke proteinmengden og vitamin- og mineralinnholdet.

En reduksjon i fysisk aktivitet kan selvsagt også ha innvirkning på LDL. Både fysisk aktivitet og sunt kosthold vil gi en økning av det gode kolesterolet (HDL) og reduserer det farlige kolesterolet (LDL). Dette gjelder også hos pasienter som bruker statiner.

Ikke overdriv ekstrakosen 😊

Lise Friis Pedersen, 30. september 2020 18.00

Hva bør jeg spise for å reparere skadene raskest mulig?

De siste 5 årene har jeg spist glutenfritt. Oppdaget selv at jeg reagerte veldig på gluten. Jeg fikk dessverre ikke testet meg hos lege før jeg sluttet. De siste 7 ukene har jeg igjen spist gluten fordi jeg tenkte jeg skulle få det påvist. Tenkte det var greit å ...

De siste 5 årene har jeg spist glutenfritt. Oppdaget selv at jeg reagerte veldig på gluten. Jeg fikk dessverre ikke testet meg hos lege før jeg sluttet. De siste 7 ukene har jeg igjen spist gluten fordi jeg tenkte jeg skulle få det påvist. Tenkte det var greit å få avklart om jeg er allergisk eller sensitiv, men det viste seg å være en dårlig idè. Sluttet å spise gluten for et par dager siden, men har blitt kjempedårlig. Jeg er utmattet, pluss mange andre symptomer, bl.a. løs og hyppig avføring, kvalme, får lett høy puls når jeg går tur, og svake muskler. Jeg vil tippe at jeg er anemisk. Det kan tyde på det da slimhinnene under øynene er lyse, og også håndflatene er påfallende lyse. Føles også som om jeg ikke får nok oksygen til kroppen. Spørsmål: Hva bør jeg spise for å reparere skadene raskest mulig? Jeg antar at jeg har fått genrerell vitamin- og mineralmangel. Er det annet jeg bør gjøre eller ikke gjøre? Gå tur eller ta det med ro? Og hvor lang tid vil det ta før jeg ser en bedring? Takk

Åselin, 30. september 2020 15:13

Du skal gå til legen din og fortelle hva du har opplevd/gjort. Da vil man kunne påvise hvilke mangler du har og om du har en jernmangel som årsaken til en eventuell blodmangel. Ikke styr med dette selv, det er mange årsaker til blodmangel, litt avhengig av alder, og det er mye bedre å vite hva som er galt enn å fantasere om hva det kan være. Legen din kan opm mulig også undersøke om du har fått reaktivert en eventuell cøliaki såpass tydelig at du har fått de cøliakiassosierte autoantistoffene, IgA anti-tTG (IgA mot Transglutaminase-2) i blodet og om man derved bør få undersøkt tarmen din med tynntarmsbiopsi. Hvor raskt du kan forvente en bedring er helt avhengig av årsaken, og det er litt vanskelig å forstå at en 7 ukers glutenindusert cøliakireaktivering skulle kunne gitt en slik mangeltilstand, så jeg vil anbefale deg at du går til legen din og får dette undersøkt.

Trond S. Halstensen, 30. september 2020 19.09

Kan hyppig vannlating være et symptom på cøliaki?

Lurer på om hyppig vannlating (må tisse hele tiden) kan være et symptom på cøliaki? Har tatt blodprøve som viser for høyt innhold av igA-TG2. Henvisning sendt for gastroskopi. Spørsmålet er om problemet med hyppig vannlating kan forårsa...

Lurer på om hyppig vannlating (må tisse hele tiden) kan være et symptom på cøliaki? Har tatt blodprøve som viser for høyt innhold av igA-TG2. Henvisning sendt for gastroskopi. Spørsmålet er om problemet med hyppig vannlating kan forårsake hyppig vannlating ?

Kristin B., 29.september 2020 15:54

Nei, hyppig vannlating er ikke en klassisk tegn på cøliaki, så jeg anbefaler at du tar det opp med legen din som et eget punkt. Bare husk på at du må fortsette å spise glutenhodlig kost til alle prøvene er tatt, inkludert eventuell tynntarmsbiopsi, skal du kunne forvente å få riktig diagnose.

Trond S. Halstensen, 30. september 2020 18.49

Hvor lenge må jeg spise gluten før gastroskopi tas?

Hei, hvor lenge må man spise gluten og hvor mye får blodprøve eller gastroskopi? Har levd på glutenfri kost nå over 3 mnd fordi da reagerer jeg ikke. Pleier å reagere med oppblåst/hard mage av mat m spor av gluten. Samme oppblåsthet etter mat med glut...

Hei, hvor lenge må man spise gluten og hvor mye får blodprøve eller gastroskopi? Har levd på glutenfri kost nå over 3 mnd fordi da reagerer jeg ikke. Pleier å reagere med oppblåst/hard mage av mat m spor av gluten. Samme oppblåsthet etter mat med gluten, men også slapphet og kvalme morgenen etterpå. Samt at fordøyelsen blir lignende forstoppelse. Mistanke om lavt stoffskifte og jerninntak. Har lyst å få påvist/undersøkt for cøliaki, men er skeptisk til å spise gluten i flere uker da jeg blir så dårlig av det. Og er redd for at en evt cøliaki er årsaken bak mangel på jernopptak, slik at en ved å spise gluten over flere uker bare ødelegger tarmen og dens evne til å ta opp næringsstoffer desto mer.

Ingrid, 27. september 2020 08:05

Problemet er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise gluten. Både blodprøver og tarmbiopsi brukes for å finne ut om man har cøliaki, men igjen de sier bare noe fornuftig dersom man har spist/spiser gluten. Selvom det tar tid å bli normal på glutenfri kost slik at restaktivitet i tarmen/i blodet fortsatt kan være nok til at en cøliakidiagnose ville kunne ha blitt diagnostisert, blir det vanskelig å konkludere om prøvene er inkonklusive.  Ta dette opp med legen din, undersøk om du har rester av autoantistoffet i blodet ditt (IgA mot tTG), og vurder om du må tilbake på glutenhodlig kost for å kunne få en konklusiv diagnose. Jernmangel kan være et tegn på cøliaki, men det er mange ulike årsaker til jernmangel. Man må spise gluten i minimum 6 uker og minimum 2 glutenholdige måltider om dagen (alternativt 2 brødskiver om dagen), før man kan forvente å se endringer hos en som har spist glutenfritt en stund

Trond S. Halstensen, 30. september 2020 18.35

Cøliaki og benskjørhet

Hei Jeg har noen spørsmål ang. benskjørhet. Jeg er en kvinne på 53 år som fikk påvist cøliaki for 7 år siden. Litt tilfeldig oppdaget. Jeg hadde ikke vært noe dårlig i forkant,- kun hatt lave jernlagre (innimellom), enormt mye luft i mag...

Hei Jeg har noen spørsmål ang. benskjørhet. Jeg er en kvinne på 53 år som fikk påvist cøliaki for 7 år siden. Litt tilfeldig oppdaget. Jeg hadde ikke vært noe dårlig i forkant,- kun hatt lave jernlagre (innimellom), enormt mye luft i magen, illeluktende og mye avføring. Jeg hadde hverken diare eller magesmerter. Jeg trente(er) en god del og spiser sunt, så tenkte at fordøyelsen fungerer bra og jeg spiser mye musli. Eneste jeg stusset over at det var skikkelig illeluktende avføring og mengder med avføring. Etterhvert begynte jeg å føle at jeg gikk tom for energi kun et par timer etter matinntak, samt at jeg ikke fikk full "utelling" på treningsøktene mine. På blodprøve hadde jeg ikke målbare verdier - gastroskopi viste "flate tarmtotter". Tok 3 år før blodprøver var innenfor normalverdi. Jeg har vært x 3 på gastroskopi på 7 år. De to første viste osteopeni. Jeg er en person som helst ønsker å få i meg næringsstoffer gjennom kosten, så jeg har hverken tatt kalktabletter, tran, eller vitaminer. Trener en god del, både løping, yoga, styrke etc. - så har tenkt at jeg får styrket skjelettet gjennom trening - så feil kan man ta!. For to uker siden, da jeg var på bentetthetsmåling nr. 3 viste målingen at jeg hadde utviklet osteoporose i L3 og L4 i ryggen. Ble litt satt ut! Er jo ikke såå gammel! I fjor kom jeg i overgangsalderen, da hadde jeg noen tanker om at det kanskje ikke er så dumt å ta kalktabletter og tran, men det ble ikke gjort... Jeg lurer på hva jeg kan forvente meg fremover? (skjønner du ikke kan spå). Kan jeg trene som normalt? Eller kan jeg risikere noe hvis jeg feks. trener med tunge vekter, hopper, - eller er det noe jeg bør ta hensyn til?. Kan jeg gå med tung sekk?. Kan nevne at jeg er 163 cm høy og veier ca 53 kg. Jeg har aldri brukket noe i hele mitt liv. Har lest litt om beh. for benskjørhet. Lurer på hva som er best av Alendronat som skal tas en gang pr. uke eller få infusjon?. Har sett at ved medisinering med Alendronat er det viktig at tabl. tas til samme tidspunkt samt at det ikke bør glemmes å ta tabletter da det kan føre til ikke godt nok opptak av medisin. Stemmer dette?. Da høres det mer lettvint ut med infusjon. Har lest at det skal gjøres x1 i året i 3-4 år. Er redd for bivirkninger, spesielt med tanke på at det da tar lang tid før det er ute av kroppen hvis det er infusjon jeg skal ha - stemmer det at en bivirkning kan være at det er fare for kompresjonsbrudd?. Jeg vet jo heller ikke hvordan kroppen min tar opp medisinen, spes. med tanke på at jeg nå er benskjør. Jeg har startet med Calcigran forte og tran daglig. Jeg lurer også på hvis opptaket er bra, vil skjelettet bli nogenlunde som før hvis jeg opprettholder trening?. Som du ser har jeg masse spørsmål. Har enda ikke vært hos fastlegen og fått høre hva hun mener. Tenkte jeg skulle høre med deg først som er ekspert. Takknemlig for utfyllende svar!

Lisa, 23. september 2020 17:50

Prinsippielt er det flere årsaker til osteoporose, og hos deg med voksendiagnostisert cøliaki har en osteopeni (mindre ben, men ennå ikke "porøs") utviklet seg over lang tid. Av alle de vitaminenne jeg hadde ønsket at du hadde fått beskjed om å ta er det D-vitamin som er det viktigeste (mye av det i tran, eller i vitamintabletter). Man kan ikke absorbere kalk uten D-vitamin, og vi har alle mer eller mindre D-vitaminmangel i Norge, så vi trenger tilskudd. Det viser seg at den osteoporosen cøliakere ofte får påvist ved diagnosetidspunktet, den går tilbake på normal, vitaminberiket kost, men den blir ikke helt normalisert hos alle. Om du skal behandles medikamentelt kommer ann på alvorlighetsgraden av osteoporose. Du har ennå ikke hatt et osteoporotisk brudd, kun fått påvist lave bentetthetsverdier i to rygghvirvler. Hvordan du skal behandles, om det skal inkludere østrogensubstitusjonsbehandling, om man skal avvente responsen på D-vitamin og kalk behandlingen, om man skal starte opp med ben reabsorbsjonshemming (bisfosfonat) eller de mer sofistikerte spesifikke (og dyre) behandlingene er det fastlegen din som skal avggjøre og styre. Man starter oftes ikke på øverste hylle, men ser om man kommer til målet på laveste mulige behandlingsnivå. Kommer man ikke i mål med det, så øker man/bytter til andre medikamenter. Men det må legen din styre, bare husk å ta de kosttilskuddene (kalk og D-vitamin) du har fått anbefalt.

Om du risikerer spontanbrudd eller lavenergisk brudd i rygggraden kan jeg dessverre ikke si noe om, det er nok avhengig av osteoporosens alvorlighetsgrad, men det ligger i sakens natur at du lettere får kompresjonsbrudd, så jeg vil ikke anbefale å trene markløft.

Trond S. Halstensen, 23. september 2020 19.09

Er det vanlig å fortsatt ha store plager etter 7 måneder på glutenfri diett?

Jeg begynte å spise glutenfritt for 7 måneder siden da jeg fikk diagnosen cøliaki. Opplever fremdeles veldig fatigue, hodepine, hyppig sure oppstøt/vondt i øvre del av magen/oppkast, magesmerter i venstre del av magen, hyppig avføring. Er sykemeldt 50 % pga. p...

Jeg begynte å spise glutenfritt for 7 måneder siden da jeg fikk diagnosen cøliaki. Opplever fremdeles veldig fatigue, hodepine, hyppig sure oppstøt/vondt i øvre del av magen/oppkast, magesmerter i venstre del av magen, hyppig avføring. Er sykemeldt 50 % pga. plagene. Er det vanlig å ha det sånn? Bør jeg utredes for dette eller må jeg bare ta tiden til hjelp? Jern-verdiene mine har økt fra 17 til 75 på disse syv månedene, så jeg ser jo at "ting skjer" på papiret, men merker ikke bedring på kroppen.

Annika, 22. september 2020 12:59

Dette er ikke helt vanlig, og avhengig av alder og almentilstand, så bør man undersøke om du har andre årsaker til disse plagene og at cøliakien ble oppdaget i utredningen av dette andre, men cøliakien var ikke årsaken til disse plagene. Det er mange ulike årsaker til disse plagene, så du bør få de undersøkt for seg, uten at man dveler ved at det er cøliakiassosiert.

Trond S. Halstensen, 23. september 2020 18.53

Bør vi kreve mer oppfølging fra barnelegen?

Hei, jeg har en sønn på 6 år, som fikk diagnosen cøliaki i desember -19 og som har stått på glutenfri diett siden det. Før dette hadde han slitt med magen i nærmere to år, med forstoppelse og problemer med å holde på avførin...

Hei, jeg har en sønn på 6 år, som fikk diagnosen cøliaki i desember -19 og som har stått på glutenfri diett siden det. Før dette hadde han slitt med magen i nærmere to år, med forstoppelse og problemer med å holde på avføring også når han begynte med Movicol og ikke lenger var forstoppet. Etter kun en uke på glutenfri diett var disse plagene helt borte, og på kontroll fire mnd senere var blodprøvene også fine. Det ble imidlertid bestemt at han fortsatt skulle stå på Movicol pga treg mage. Han tisser også om natta og bruker fortsatt bleie om natta siden han aldri har vært tørr nattestid, og det ble nevnt at langvarig forstoppelsesproblematikk eller cøliakien kunne ha forsinket modning av nervebanene som styrer natt-tissing. Så til problemet: I snart to måneder nå har han kastet opp ukentlig, sånn man gjør ved omgangssyke, hvor han ut av det blå kaster opp i flere omganger ila noen få timer og tømmer systemet helt. Dette har oftest skjedd en gang i uka, men noen ganger to ganger på en uke og siste uke tre ganger på en uke. Han er da helt slått ut etterpå og gjerne vært slapp de neste dagene, og sovnet på sofaen på ettermiddagen osv. Vi har vært til barnelege med ham, som mente det mest sannsynlig var forstoppelse. Men han har avføring daglig, i ordentlige mengder og med en veldig vanlig konsistens (verken hard eller diaré). Vi tenkte først det måtte være at han hadde fått i seg gluten, da han ved noen av anledningene hadde vært på besøk hos noen kvelden før. Mens andre ganger har han bare vært hjemme og vi har hatt full kontroll. Vi er godt vant til glutenfritt kosthold fra før fordi barnets far har cøliaki, og barnet selv er veldig oppmerksom og opptatt av å ikke få i seg gluten. Kan dette ha noe med cøliaki å gjøre? Eller bør vi tenke på andre ting? Verdt å nevne er også at han sommeren for fire år siden hadde noe lignende, hvor han kastet opp uforklarlig i en del uker, noe som plutselig tok slutt igjen. Men han var da ikke så sliten som nå. Lillebroren hans hadde også refluks fram til 2 års alder, og hadde også en lang periode hvor han kastet opp på samme måte etter inntak av fast føde inntil han begynte på refluksmedisin, hvor de mistenkte at betennelse i spiserøret førte til oppkast ved matinntak. Kan dette heller handle om refluks? Gutten har nevnt noen ganger tidligere at han kan få oppkast i munnen som han svelger igjen. Jeg blir jo bekymret av dette når vi ikke forstår hva det kan være. Det går også utover det å følge med på skolen og det sosiale. Han begynte på skolen i høst, men problemene startet flere uker før skolestart, og jeg tror ikke dette har en psykisk årsak. Bør vi kreve mer oppfølging fra barnelegen og ikke slå oss til ro med teorien om forstoppelse, når vi selv ikke kan se noen tegn til forstoppelse nå?

I, 12.Sep 2020 22:20

Først, beklager at svaret kommer litt forsinket.

Oppkast pga forstoppelse forekommer, og kan være langvarig, men da bør man kunne påvise forstoppelsen enten at man kjenner avføringen oppetter tarmene når man undersøker magen, eller kan påvise en tarm full av avføring via annen teknikk (Rtg. ultralyd etc). Men det er sjeldent at man har forstoppelse ved daglig avføringer (da har man egentlig ikke en forstoppelse pr definisjon, men man kan se at noen lager mer avføring enn de klarer å kvitte seg med slik at de langsomt bygger opp en forstoppelse som må avhjelpes ved hjelp av et rektalt klyster). 

Plagene hans nå er akutt oppkast etter mat og at dette kunne skje en til to ganger i uken. Reflux gir som oftest smerter pga etseskader i spiserøret, og akutt uinnsettende oppkast er ikke det vanligeste symptomet. Spørsmålet er om har en akutt allergisk reaksjon, om det er noe matvarer som utløser disse anfallene. Selve reaksjonen fremstår som forenlig med akutt allergisk reaksjon, og man må muligens tenke veldig nøye igjennom hva det er man har spist ved de anledninger han har kastet opp. Jeg forstår det slik at når han har tømt seg, så går det greit til neste "tømming". Den diagnostiske utredningen må nesten legen hans stå for, og muligens har man testet ham for de vanligeste matallergiske matvarene tidligere, men glutenfritt kosthold kan inneholde "fremmede" matvarer som man kan reagere på, inkludert havre som noen utvikler klassisk (IgE-mediert) allergi mot. Prøv å skriv opp alt han har spist når det skjer og se om det er noe som går igjen. Ta dette opp med legen hans som kan ta det behandlingsmessige ansvaret for utredning og behandling.

Trond S. Halstensen, 17. september 2020 13.58

Hva kan skyldes at datteren min gulper opp igjen mat?

Min datter på 11 år fikk diagnosen cøliaki da hun var 6 år etter å ha gulpet opp igjen maten etter måltidet. Etter 5 år på glutenfri kost, og så og si laktosefritt, gulper hun fremdeles opp etter en god del måltider. Særlig ofte ette...

Min datter på 11 år fikk diagnosen cøliaki da hun var 6 år etter å ha gulpet opp igjen maten etter måltidet. Etter 5 år på glutenfri kost, og så og si laktosefritt, gulper hun fremdeles opp etter en god del måltider. Særlig ofte etter matvarer som pølser, fløtebasert mat og ved større mengder væske. Noen ganger er innholdet som kommer opp igjen surt, andre ganger ikke. Ofte svelger hun det bare ned igjen. Har dere tanker om hva dette kan skyldes? Bør hun ta en ny gastroskopi?

Mie, 15. september 2020 22:21

Oppgulp er ikke en hyppig plage ved ubehandlet cøliaki så spørsmåler er om dette har/hadde noe med cøliaki å gjøre i det hele tatt. Nå spiser hun glutenfritt og den aktive cøliakien er nok for lengst borte og hun kan betraktes som frisk fra sin cøliaki (så lenge hun ikke spiser gluten). Da blir spørsmålet: Hvorfor kommer maten i retur? Tror dette trengs en egen utredning og da ikke med fokuset på cøliaki, men på annen årsak til "regurgitasjon" av mageinnhold.

Trond S. Halstensen, 16. september 2020 18.46

Hva kan være grunnen til at jeg i perioder føler meg syk?

Hei, jeg fikk påvist cøliaki ved biopsi sommeren 2019. Har levd på glutenfri kost siden det, og TgA har gått ned fra 100 til ca. 15 (tror jeg det var). Jeg har i hele perioden, og såvidt jeg kan huske 2 år tilbake i tid, hatt «runder» der jeg er helt ...

Hei, jeg fikk påvist cøliaki ved biopsi sommeren 2019. Har levd på glutenfri kost siden det, og TgA har gått ned fra 100 til ca. 15 (tror jeg det var). Jeg har i hele perioden, og såvidt jeg kan huske 2 år tilbake i tid, hatt «runder» der jeg er helt utmattet, svimmel og trøtt. Ofte får jeg også pipelyd i ørene. Det eneste som hjelper er å legge segned. Å sitte oppreist på en stol er også slitsomt da. Jeg tenkte i starten at det kunne skyldes gluten og glutenuhell, men nå er jeg usikker. Jeg spiser ikke gluten såvidt jeg vet. «Rundene» varer mellom 1-3 uker, med varierende styrke. Har tatt blodprøver og legen sier de er normale. P-Ferritin var 9. Hb 13,2. P-Jern 14. Jeg synes det høres litt lavt ut. Kan også nevne at jeg har kobberspiral og veldig kraftige menstruasjoner. Mitt spørsmål er om verdiene er normale sett i lys av mine symptomer og at jeg har cøliaki? Hvordan bør jeg forholde meg til at prøvene (evt) er normale, når jeg likevel føler meg syk i perioder? Når jeg føler meg frisk er jeg aktiv og trener flere ganger i uken, og derfor synes jeg at det er rart at jeg andre ganger kan være helt slått ut uten at jeg er syk i ordets rette forstand. Kvinne 32 år, 64 kg / 172 cm.

Elisabeth, 10. september 2020 22:22

Jeg kan ikke og skal ikke forsøke å diagnostisere deg over nettet. Det er neppe en lavgradig jernmangel som gir deg rundene dine, det  kan være mange årsaker til det du beskriver. Cøliakien din vil uansett bedres (tar litt tid ettersom du er voksen) og jernabsorbsjonen din bedres med det. Du bør nesten be om en utredning i en slik periode så man får undersøkt deg mens du er dårlig. Har du lavt blodtrykk? Er det tegn på annen sykdom? etc. har periodene  samenheng med menstruasjonssyklus etc.? Mange spørsmål som åpner for mange mulige årsaker som du nesten må overlate til legen din å finne ut av.

Trond S. Halstensen, 16. september 2020 18.15

Klikk på logoene for mer info