Arkiv

Resultat: Andre sykdommer/tilstander (583) viser 1 - 20

Kan man få blod i avføringen ved cøliaki?

Kan man få blod i avføringen ved cøliaki? Kan mann få høyere avføringsverdier? Er det normalt med feberfølelse uten å ha feber? Hvor lang tid tar det før en er ok igjen etter oppstart med glutenfritt? Kan mann føle på tung pust...

Kan man få blod i avføringen ved cøliaki? Kan mann få høyere avføringsverdier? Er det normalt med feberfølelse uten å ha feber? Hvor lang tid tar det før en er ok igjen etter oppstart med glutenfritt? Kan mann føle på tung pust? Er det noe sammenheng med cøliaki og tunge?

Gro, 08. august 2020 01:46

Nei, du får ikke blod i avføringen ved cøliaki. Jeg vet ikke helt hva du mener med "avføringsprøver" det er mange undersøkelser man kan ta i avføringen, f. eks. fecal calprotectin som er forhøyet ved tarmbetennelser (ulcerøs kolitt og Mb. Crohn), tilstander som ofte har blod i avføringen. Feberfølels uten feber kan være en subjektiv sykdomsfølelse som har mange årsaker inkludert cøliakere etter glutenhodlige måltider. Voksne som diagnostiseres med cøliaki må ofte være tålmodige da det kan ta lang tid før man blir helt frisk (for noen 3-4 år på GFD), selvom de fleste føler seg vesentlig bedre innen det første året. Cøliaki kan gi deg tungpust om du har jernmangelanemi og lav blodprosent pga lavt jernopptak, men har du blod i avføringen kan du ha blodmangel av flere årsaker. Om cøliaki har noen sammenheng med tunge er litt vanskelig å svare på da jeg ikke vet hva som er feil med tungen din. Mange sykdommer inkludert cøliaki kan ha ulike munnplager og utslett på tungen, uten at det er spesielt for cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2020 19.10

Kan hvetestivelse være grunnen til smertene?

Hei! Jeg har cøliaki, irritabel tarm og noen fant utslag på hveteallergi og kumelkallergi (venter på videre testing). Jeg har nå fått i meg noe som har gitt meg så vondt i magen at jeg ikke klarte å stå oppreist, og stikkende smerter både i tynn...

Hei! Jeg har cøliaki, irritabel tarm og noen fant utslag på hveteallergi og kumelkallergi (venter på videre testing). Jeg har nå fått i meg noe som har gitt meg så vondt i magen at jeg ikke klarte å stå oppreist, og stikkende smerter både i tynntarmen og tykktarmen i løpet av flere dager. Dette er ikke en vanlig smerte som når jeg spiser mat med høy FODMAP. Jeg lurer derfor på om jeg kan få så kraftig reaksjon på hvetestivelse i godteri jeg har spist, selv om blodprøven viste «ubetydelig verdi» av hveteallergi. (Tror det var 5, og at nivået bør ligge under 3, men skal ikke si det sikkert). Setter stor pris på tilbakemelding, da jeg skal ta dette med videre på sykehus for hjelp til å håndtere alle allergier og plager ytterligere. Tusen takk!! Mvh. Martine

Martine T., 26. juli 2020 00:01

Vanskelig å forstå at du skulle fått så sterke IBS-induserte magesmerter pga hvetestivelse i godterier. Mye mulig det var en helt annen årsak til magesmertene og det vet du muligens nå. Endel godterier har også tartrazin-fargestoffer som er kjent for å utløse allergiske reaksjoner, så det er mange muligheter. Har du i tillegg matvareallergier som hveteproteinallergi, kumelk-allergi og muligens allergi mot andre klassiske allergi-matvarer så blir det utfordrene å komme frem til en ballansert diet som du tåler, cøliakien og hveteproteinallergien (5 er vanligvist høyt da 6 er vanligvis så høyt man går på allergitesting) får samme konskevens (i praksis GFD), mens tilleggsallergiene krever egen utredning og egen mat-tilpassing. Jeg håper de finner ut av det og at du får veiledning via klinisk ernæringsfysiolog.

Trond S. Halstensen, 12. august 2020 18.52

Symptomer etter inntak av alkohold

Hei, jeg merker små symptomer (luft i mage og behov for å gå på do) rett etter at jeg drikker alkohol. Det gjelder når jeg drikker helt glutenfritt øl, vin og hard seltzers. Drikker jeg mye vodka (og fort) får jeg ikke særlig mageproblemer. Jeg har ha...

Hei, jeg merker små symptomer (luft i mage og behov for å gå på do) rett etter at jeg drikker alkohol. Det gjelder når jeg drikker helt glutenfritt øl, vin og hard seltzers. Drikker jeg mye vodka (og fort) får jeg ikke særlig mageproblemer. Jeg har hatt diagnosen non-cøliakisk glutenenteropati og diett i flere år. Er det noe av disse plagene som kan skyldes sykdommen, og er det steg jeg kan ta for å slippe problemene? Eksempelvis å oppsøke lege for noen tester på f.eks. IBS?

Thomas, 17. juli 2020 03:29

Spørsmålet er hva du egentlig reagerer på. Noen reagerer på øl/ølsoppene i alkoholholdig øl (man kan drikke alkoholfritt øl), andre på sulfitten i rødvin (men tåler hvitvin), etc. Dette er en veldig vanskelig oppgave å finne ut av og ofte må man føre dagbok en stund (måneder) over plager og hva man har spist, før man ser et mønster i det. Dette er ikke vanlige IBS plager, og jeg kjenner ikke til noen diagnostiske tester som kan avklare hva du egentlig reagerer på. Her må du være din egen detektiv.

Trond S. Halstensen, 12. august 2020 18.07

7-åring med sterke magesmerter på glutenfri mat, hva gjør vi feil?

Min sønn på 7 år fikk cøliakidiagnosen i slutten av mars. Han har slitt med ekstreme magesmerter i 6 mnd før det. Alt av blodprøver hadde utslag, tarmtottene på gastro var fin men prøvene ved gastro viste cøliaki Har spist glutenfritt og la...

Min sønn på 7 år fikk cøliakidiagnosen i slutten av mars. Han har slitt med ekstreme magesmerter i 6 mnd før det. Alt av blodprøver hadde utslag, tarmtottene på gastro var fin men prøvene ved gastro viste cøliaki Har spist glutenfritt og laktosefritt siden slutten av mars, han har i tillegg diabetes type 1. Problemet er at han fortsatt har daglig vondt i magen. I kveld var han likblek og hadde ekstreme smerter. Sier han får vondt av glutenfri mat. Vi er kjempenøye med hygienen når vi lager mat til han. Er dette normalt? Bør ikke magen bli bedre ettersom tarmtottene var fine? Legen sa vi oppdaget cøliakien i en tidlig fase. Er så vondt å se han ha vondt i magen daglig. Har du noen tips? Hva gjør vi feil?

Elisabeth L., 26. juni 2020 20:14

Dere gjør nok ingen feil, men spørsmålet er om disse ekstreme magesmertene skyldes cøliakien. Selvom cøliakien forsvinner langsomt, så hadde han antagelig en slimhinneforandring tilsvarende en Marsh-1 (?) på tynntarmsbiopsien, mens IgA anti tTG/TG2 var klart forhøyet så han har cøliaki. Men denne cøliakien kan ha blitt tilfeldig oppdaget og ikke vært årsaken til magesmertene. Da må man tenke "utenfor boksen", og lete etter andre årsaker til så sterke magesmerter. Det blir en diagnostisk utredning som legen hans må foreta.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.09

Bør jeg be fastlegen om cøliakiutredning?

Hei Jeg er mann i 60-årene som lurer på om jeg bør be fastlegen om utredning i forhold til cøliaki. Vevstype er ikke sjekket, men jeg har to søsken med Dia.1, så kan muligens ha «riktig» vevstype for cøliaki. Har så lenge jeg kan huske ...

Hei Jeg er mann i 60-årene som lurer på om jeg bør be fastlegen om utredning i forhold til cøliaki. Vevstype er ikke sjekket, men jeg har to søsken med Dia.1, så kan muligens ha «riktig» vevstype for cøliaki. Har så lenge jeg kan huske slitt med magen, typisk syrlig illeluktende diaré med mye luft om morgenen, tarmen virker ikke «smurt» så blir ofte sårt, og kan veksle til nærmest forstoppelse senere på dagen. Raper veldig mye særlig mellom måltider, men ikke luftplager ut over det, har vanligvis lite smerter fra mage/tarm. Jeg ble pga. de plagene utredet for noen år siden rettet mot tykktarm, konklusjon var at jeg sannsynlig har IBS, da det ikke ble oppdaget «noe annet». I den forbindelse ble disse prøver tatt: I 2010 S-IgA 2,9 og S-Anti-tTG IgA [1, og jeg ser at begge prøver da var negative. Ut over det: MCV (gjensomsnitt på 105) og MCH (gj.snitt 34) har vært forhøyet i alle fall siden 2004, men både B12 og folat er innenfor ref., også HB og ferritin er bra. Jeg valgte for noen mnd siden å gå over til glutenfritt kosthold, og magen roet seg veldig raskt. Kan nå bare tenke meg tilbake på normalkost om jeg bør/skal utredes for evt sikker diagnose. For øvrig er jeg diagnostisert med: polyartritt – behandles med Methotrexate (tabl 1 g/uke) og tar folsyre daglig som kvalmestillende for det, forstørret prostata (godartet) – behandles med Tamsulosin, høyt kolesterol og avleiringer på årer i hals – behandles med Atorvastatin. Har i perioder hvert år intenst kløende utslett som kan ligne DH, vært hos hudlege men ikke blitt diagnostisert. Kan i noe grad unngå de verste utbruddene ved å være i forkant med feit hudkrem og litt Elocon krem når ille. Har nesten alltid tendens til å svimle/svartne når jeg reiser meg opp, samme kan skje om jeg går raskt opp trapper eller ved beinpress på trening er stadig nær besvimelse, har hatt det noen år, men synes det er økende. Det er utredet uten funn. Jeg antar det er ortostatisk blodtrykksfall, og kan evt skyldes medisiner. Tar tran daglig. Mitt ene søsken med Dia. har over mange år hatt ustabilt blodsukker til tross for mange forsøk på justeringer, men er ikke utredet for cøliaki. Min far var veldig plaget med magen, men ble aldri undersøkt/utredet pga. det. Har du noen innspill? På forhånd takk for svar!

Haakon, 18. juni 2020 15:15

Som du sikkert forstår så kan jeg ikke diagnostisere deg over nettet, og jeg må forsøke å besvare spørsmålene dine på et prinsippielt grunnlag, selv om de er personlige. Det er riktig som du sier at personer med Diabetis type 1 (IDDM) ofte har de samme vevstypene som de som har cøliki, så du kan godt ha det, men det har ca. 30 % av oss så det er ikke så veldig spesielt. I diskusjonen om du kan ha cøliaki (kan er et stort ord) så er det viktigste at du ble utredet for dette mens du spiste vanlig mengde glutenholdig mat (?), dvs minst 2 glutenholdige måltider/ 2 brødskiver pr dag. Du har ikke IgA mangel, og har ikke noe IgA mot tTG som er selve cøliakiblodprøven. Det er noen få, oftest mindre barn, men også voksne som ikke produsrer så mye IgA mot tTG at de får forhøyede nivåer i blodet selv om de har cøliaki, men det er svært uvanelig og da ville man forventet andre tegn til cøliaki slik som jernmangel (som er det vanligste), og det hadde du ikke. Altså er det veldig lite sannsynlig at du har cøliaki som årsaken til dine plager. Plagene du beskriver er typiske for IBS, og hvetemel inneholder mye ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP) i form av Fruktaner, og norsk hvete er vistnok spesielt rik på fruktaner (opptil 7 ganger mer fruktaner i norsk hvete enn i europeisk dyrket hvete). Når du da blir bra på glutenfri kost som i praksis betyr hvetefri kost så er det forstålig at du mistenker cøliaki, men det er mye annet i hveten man kan reagere på. Det var derfor man tidligere hadde diagnosen: ikke-cøliakisk glutensensitivitet/intoleranse, men det har vist seg at det ikke er gluten i hveten man da reagerer på, men fruktanene og muligens andre proteiner i hveten. Det finnes ingen andre tester som kan vise denne tisltanden enn via hvetemelsprovokasjon, men det er det ingen som utfører i den daglige diagnostiske rutinen. Muligens er det så nærme du kommer korrekt diagnose og at du må tilpasse kosten til en lav-FODMAP kost som i ditt tilfelle også innebærer å holde seg borte fra hvetemel-basert mat.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.08

Er det mulig at prøvene ikke har slått ut pga. kosthold med lite gluten?

Hei, jeg har spørsmål ang diagnostisering av cøliaki. Jeg har hatt store problemer med magen siden jeg var 22 år (nå 29). Kort sagt har jeg kronisk obstipasjon, "gravid"-mage, mye luft, til tider store smerter, kvalme, utmattelse og hyppg forkjølelse/...

Hei, jeg har spørsmål ang diagnostisering av cøliaki. Jeg har hatt store problemer med magen siden jeg var 22 år (nå 29). Kort sagt har jeg kronisk obstipasjon, "gravid"-mage, mye luft, til tider store smerter, kvalme, utmattelse og hyppg forkjølelse/infeksjoner. Avføringsmidler fungerer ikke nødvendigvis alltid. Har ofte hatt lavt jern-nivå og D-vitamin-mangel. Sliter tidvis med ekstrem kløe og rødlig hud, noe jeg har antatt at er atopisk eksem. Jeg har hatt diabetes type 1 siden 1999. Har blitt utredet for "alt" i følge leger. Deriblant cøliaki. Jeg tok gastroskopi for 5 år siden, den viste ingenting. Nylig tok jeg blodprøver for cøliaki som viser at jeg har genet, men ikke antistoffer i blodet. Jeg har i svært lang tid (ca. 15 år) hatt det jeg vil tro er en glutenfattig kost. Grunnen til det er at diabetesen og blodsukkeret mitt har reagert dårlig på brød og andre kornprodukter, både fint og grovt. I forkant av undersøkelsene jeg har gjort (både gastroskopi og blodprøver), har jeg fått beskjed om å spise "som normalt". Så jeg spiste hva som var normalt for meg - dvs. relativt lite inntak av kornprodukter. Vil påpeke at det har vært NOE inntak, men begrenset til kanskje en gang i uken eller så. Jeg har vært forsiktig med, men ikke totalt unngått, andre produkter som inneholder korn, som man spiser i mindre mengder, som f.eks. sauser som inneholder hvetemel osv. Etter å ha lest litt på sidene deres, har jeg forstått at 1) Cøliaki er svært overrepresentert blant diabetikere og 2) For å få utslag på diagnostistikk, må man spise relativt store mengder gluten i lengre tid. Så du hadde skrevet minst 2 glutenholdige måltider og/eller 2 brødskiver daglig i minst 6 uker før undersøkelse. Dette kriteriet har jeg definitivt ikke oppfylt i forkant av mine utredninger. Mine spørsmål: 1. Bør jeg forfølge cøliaki-veien videre? Er det en mulighet for at jeg prøvene mine ikke har slått ut pga. kosthold med lite gluten? Tenker spesielt på det at jeg er diabetiker type 1, som jo statistisk viser høyere risiko for cøliaki (om jeg har forstått det riktig). 2. Hvis ja på spm 1, hva bør jeg gjøre? Som sagt har jeg i følge mine leger fått utelukket "alt" av andre diagnoser. Bør jeg gå til legen og få hjelp til å fremprovosere aktiv cøliaki og ta ny gastroskopi? 3.) Eller bør jeg bare kutte gluten og se om det hjelper? Kan det være at jeg har latent cøliaki eller "bare" glutensensitivitet? Jeg går til en ernæringsfysilog på sykehus nå, og vi har testet ut visse FODMAP-elementer uten resultat. Vi har ikke prøvd å kutte gluten ennå. Jeg kan evt foreslå dette for henne og se om jeg blir bedre. Jeg er desperat etter hjelp :) Problemene har gått så langt at det det går utover dagligdagse gjøremål. Ofte mister jeg nattesøvn pga. magesmerter. Er i full jobb, men på "dårlige magedager" er det umulig å få noe gjort. Føler meg konstant utslitt pga. mangel på søvn og smerter. Uteblir fra sosiale settinger fordi jeg ofte har vondt eller føler meg sliten og syk, og har mistet mye kontakt med venner. Var tidligere ekstrem sosial og et sosialt lim for mange. Har utrolig mange ting jeg har lyst til gjøre, men som jeg ikke orker. Håper jeg kan få noen gode råd ift hva jeg bør gjøre videre :)

Sandra, 17. juni 2020 13:30

Ca 5-9 % av IDDM har også cøliaki, mye fordi de deler felles risikogener for autoimmun reaksjon/sykdom. Genet for cøliaki (HLA-DQ2.5 eller DQ8) er det samme som er risikogenet for IDDM. Men dersom du har spist så lite glutenhodlig mat at din evntuelle cøliaki ikke har vært aktiv (negativ tynntarmsbiopsi) så er det veldig lite sannsynelig at det er dette som er årsaken til plagene dine. Gass, oppblåshet, variasjoner i avføringsmønster/obstipasjon er klassiske plager ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som ofte lar seg behandle med FODMAP redusert mat (jeg antar du har lest deg opp på dette). Prøv med en test, en enkel elliminasjonsdiet (jeg forutsetter neste at du har sluttet å bruke kumelk da det er det første man pleier å ta bort ved obstipasjon). En slik kostendring bør selvsagt helst foregå i samarbeid med legen din og en klinisk ernæringsfysiolog som har erfaring med IBS behandling, men tilgang/ventetiden hos kliniske ernæringsfysiologer kan være et problem. Spis kun, og jeg mener kun, kylling og ris i minimum 10 dager (la oss si 14 dager). Frokost, lunsj, middag, aftens, nattmat.... Du må se litt på rismengden (bruk naturris) i forhold til blodsukkeret ditt (insulinpumpe?) og regulere insulinmengden deretter. Kyllingfilet og ris er så og si FODMAP fritt, og om du ikke blir bra eller vesentlig bedre etter 10-14 dager på KUN slik mat, så må du og legen din tenke på andre årsaker (f.eks bakteriell overvekst i tarm: SIBO). Litt disiplin kreves og du blir sikkert veldig god i å gi kyllingfilene ulike smaker (men hold deg unna løk/hvitløk etc, klassisk nei-mat mhp IBS). Dersom du blir bra/vesentlig bedre så kan du få hjelp av legen din til å finne en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å legge om matvanene dine slik at du unngår å fore opp (med FODMAP-karbohydrater) de gassdannende bakteriene som har kolonisert tarmen din, for det er i praksis det en FODMAP redusert diet gjør, den sulteforer de gass-dannende bakteriene. Men det kan væåre vanskeligere å behandle en obstipasjonsdominerende IBS enn en diare-dominert IBS, så det kan være utfordrende å finne frem til de matvarene du  reagerer mest på og fjerne disse. Det er individuelle forskjeller, men mange reagerer på mye av det samme (og det finnes tilleggsmedikamenter mot obstipasjon som ikke er klassiske avføringsmidler som kan benyttes som støttebehandling). Håper du/dere finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.45

Bør jeg utredes?

Hei. Beklager litt lang tekst, men før jeg kontakter min skeptiske (men veldig gode) lege, vil jeg gjerne ha et råd på om jeg bare er "hypokonder" og bør la dette ligge, eller insistere på at hun undersøker meg. Setter stor pris på svar. Jeg har...

Hei. Beklager litt lang tekst, men før jeg kontakter min skeptiske (men veldig gode) lege, vil jeg gjerne ha et råd på om jeg bare er "hypokonder" og bør la dette ligge, eller insistere på at hun undersøker meg. Setter stor pris på svar. Jeg har de siste 2 årene slitt mye med løs mage, utmattelse, og det føles som jeg blir voldsomt trøtt etter jeg har spist. Jeg blir også veldig kvalm og ømfintlig for lys, og deprimert. Ved en tilfeldighet spiste jeg noen dager nesten bare rent kjøtt og yoghurt, og kviknet til, og skjønte da det kunne ha sammenheng med maten. Jeg tok det opp med legen, som sa "jeg tror ikke det har sammenheng fordi du har ikke typiske symptomer på det å reagere på mat. Det slår hovedsalig ut i mage-tarm systemet" (jeg fokuserte mest på at jeg ikke kjente meg like tung og utmattet, som var det mest hemmende). Men hun sa jeg kunne prøve selv å eliminere matvarer. Jeg kuttet gluten og laktose (uvitende om at man burde kutte en ting om gangen), og opplevde for første gang på det jeg kunne huske at jeg fikk energi av å spise. Det var som om jeg kjente jeg kviknet til i stedet for å sløves ned under/etter måltider, og jeg klarte til og med å trene. Da jeg innførte det igjen etter noen uker, merket jeg at jeg reagerte på begge deler, og det ble verre og verre uke for uke, til jeg ikke klarte stå oppreist lenge nok til å handle uten sittepauser. Jeg fjernet det fra kosten igjen og har nå levd 6 mnd uten gluten, men fra etter ca 2 mnd har laktose vært problemfritt igjen. Siden jeg ikke har noen diagnose, klarer/vil jeg ikke slå meg til ro med at jeg bare skal leve glutenfritt, og har nå kjørt på med glutenholdig mat siste uken, og ønsker etter hvert å prøve å få en utredning. Om det så er IBS vil jeg vite hva jeg forholder meg til. Men det som er så rart er at det har gått fint å spise gluten i flere dager. Først etter ca. 5-6 dager begynte jeg å reagere i tarmsystemet, og først nå etter ca. en uke begynner jeg å bli veldig kvalm, sliten, vondt i hodet og øynene osv, men er langt fra der jeg var i utgangspunktet. Det er vel rart om jeg virkelig reagerer på maten? Jeg lurer fælt på om hun har rett i at det ikke har sammenheng og at jeg bør gi meg å mase om det, eller insistere på at hun utreder meg. Eller vil hun tro meg ennå mindre når jeg tålte det fint i flere dager? Hilsen forvirret

Sanne, 15. juni 2020 17:00

Jeg synes du skal utredes, men cøliaki-diagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten og spise det lenge nok til at tarmen viser frem sine forandringer. Man pleier å si at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenhodlige måltider om dagen holder mhp mengde, men det skal spises i minimum 6 uker før man gjør en tynntarmsbiopsi. En utredning for cøliaki starter helst med noen blodprøver,men igjen da må cøliakien være aktiv, så desto mer gluten du spiser desto lettere er det å reaktivert cøliakien og bli tydelig cøliakisyk. Klassik matallergi viser seg på mage-problemer, cøliaki derimot har endret kliniske fremtoning da vi nå diagnostiserer andre kliniske cøliaki-varianter enn de som fikk diagnosen før (det er ca 2.5 ganger flere udiagnostiserte enn diagnostiserte cøliakere). Plagene dine er forenlig med cøliaki, så en utredning er på sin plass men først må man passe på at du har spist nok gluten lenge nok til at man kan forvente at du har tegn på cøliakisykdom. Tar men HLA-DQ status på deg og du ikke har de klassisk HLA-DQ2.5 og DQ8 vevstypene som er forbundet med cøliaki så er det liten riskiko for at du har cøliaki. Men har du f. eks. HLA-DQ 2.5 så kan du ha cøliaki, men det er ikke så stor risiko for det siden 25-30 % av oss har denne vevstypen. Deretter er det endel blodprøver (IgA autoantistoff mot tTG (alias mot transglutaminase-2) og IgG mot deamidert gliadin)  som kan vise om du har cøliaki. Men overlat dette til legen din, de vet hva de skal gjøre og er det ikke cøliaki så kan du fortsatt spise glutenfritt som delvis behandling for en mulig IBS (mye FODMAP karbohydrater (fruktaner) i norsk hvete). Lykke til

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.29

Kan tarmplagene skyldes DH?

Hei. Jeg fikk beskjed for ca 2.5 år siden at jeg har DH. Hudlege jeg har vært hos har aldri klart å påvise sykdommen ved prøver, men jeg tror nok han har rett i og med at jeg får de berømte blemmene og kløen ved inntak av gluten, og noen ganger om j...

Hei. Jeg fikk beskjed for ca 2.5 år siden at jeg har DH. Hudlege jeg har vært hos har aldri klart å påvise sykdommen ved prøver, men jeg tror nok han har rett i og med at jeg får de berømte blemmene og kløen ved inntak av gluten, og noen ganger om jeg får i meg mengder med jod. Jeg har i flere år vært plaget med magen også. Vekslende løs/hard avføring. Like før påske nådde dette problemet nye dimensjoner med lagt hyppigere dobesøk enn noen gang tidligere i tillegg til blodig og slimete avføring. Etter mye om og men måtte legen min ta meg på alvor (tror hun innbiller seg at jeg finner på ting for å være sjuk, så jeg må bestandig krangle meg til å bli tatt på alvor), og jeg fikk levert avføringsprøve. Svaret på prøver jeg fikk var i denne duren: "avføringsprøven på calprotecin viser at betennelsesituasjon i tarmen er kraftig forhøyet 1573." Kan dette skyldes DH eller er det mest sannsynlig en ny sykdom som f.eks. ulcerøs kolitt eller Chrons? Jeg er forøvrig henvist til kolonoskopi. Kan legge til at autoimmune sykdommer i familien er utbredt. Sle lupus, Sjøgrens, MCTC, polymyositt, leddgikt osv.. Håper du kan bidra til at jeg blir litt klokere.

Aina, 10. juni 2020 16:18

Ikke DH eller cøliaki som er årsaken til tarmplagene dine. Du får avvente til kolonoskopien er utført, det gir deg nok svaret.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.25

Er det vanlig å bli verre før man føler seg bedre?

Nevnte i spm tidligere at jeg har en betent bukspyttkjertel, etter lang tid med udiagnostisert cøliaki. Smertene har blitt mer permanente, og jeg tar relativt store doser creon. Jeg har et (urealistisk?) lite håp om at den skal kunne komme seg etter en tid på glutenfri kost, men e...

Nevnte i spm tidligere at jeg har en betent bukspyttkjertel, etter lang tid med udiagnostisert cøliaki. Smertene har blitt mer permanente, og jeg tar relativt store doser creon. Jeg har et (urealistisk?) lite håp om at den skal kunne komme seg etter en tid på glutenfri kost, men etter to mnd ser ting bare ut til å bli generelt verre. Er det normalt med en fortsatt forverring (smerter og ME-lignende symptomer) en stund etter man eliminerer gluten fra kosten, før ting blir bedre? Og er det noe som er verdt å vite, for å øke sjansen for å redde siste rest av pancreas, mht dosering av creon, kosthold, trening/aktivitet og kosttilskudd etc?

Torbjørn, 09. juni 2020 16:06

Det er lite du får gjort utennom å spise glutenfritt, og ikke belast pankreas på annen måte (ikke noe alkohol). Mulig du må få undersøkt de kroniske smertene dine da det er ting man kan gjøre med slike smerter ved kronisk pankreatitt.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.03

Kan leveren være betent etter lang tid med udiagnostisert cøliaki?

Jeg lurer også på om leveren kan være betent etter lang tid med udiagnostisert cøliaki, og bli overbelastet av for proteinrik kost, mye creon og kosttilskudd? Har gult urin uansett hvor mye jeg drikker, noen nye blodårer som vises (kan skyldes vekttap) og uspesifikke, ...

Jeg lurer også på om leveren kan være betent etter lang tid med udiagnostisert cøliaki, og bli overbelastet av for proteinrik kost, mye creon og kosttilskudd? Har gult urin uansett hvor mye jeg drikker, noen nye blodårer som vises (kan skyldes vekttap) og uspesifikke, milde smerter under høyre ribben foran/på siden, i tillegg til tradisjonelle pancreas smerter. Dette kan jo også stamme fra pancreas dog.

Torbjørn, 09. juni 2020 16:04

Dette emå du nesten ta opp med legen din, det er mange årsaker til smerter under høyre kostalbue, men pankreasplager er ikke den vanligste årsaken.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.01

Noe jeg kan gjøre for mindre smerter i bukspyttekjertel?

Hei, Jeg har som nevnt i spørsmål her tidligere, smerter i bukspyttkjertel ifm betennelse der, som følge av langvarig udiagnostisert cøliaki. Jeg har et lite (urealistisk?) håp om at den skal komme seg litt på glutenfri kost etterhvert. Jeg tar creon og lurer p...

Hei, Jeg har som nevnt i spørsmål her tidligere, smerter i bukspyttkjertel ifm betennelse der, som følge av langvarig udiagnostisert cøliaki. Jeg har et lite (urealistisk?) håp om at den skal komme seg litt på glutenfri kost etterhvert. Jeg tar creon og lurer på om det er noe som er verdt å vite, for å øke sjansen for dette, mht dosering, trening/aktivitesnivå, kosttilskudd etc?

Torbjørn, 09. juni 2020 15:52

Det som er ødelagt, er ødelagt, men forverrelsen og den aktive cøliaki-assosierte pankreatitten skal roe seg på glutenfritt kosthold. Hvor mye det hjelper deg er uvist da det er mange årsaker til smerter ved kroniske pankreatitt. Ingen holdepunkter for at kosttilskudd/trening eller noe annet enn strikt glutenfritt kosthold hjelper.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 18.57

Tar det lang tid å bli frisk?

Fikk påvist diagnosen cøliaki i en alder av 51 år. 2,5 år etter sliter jeg ennå med hukommelsen og energimangel. Kan dette være langvarig? Jeg har gått i mange år, trolig fra barndommen, med uoppdaget cøliaki,  er beinskjør, ha...

Fikk påvist diagnosen cøliaki i en alder av 51 år. 2,5 år etter sliter jeg ennå med hukommelsen og energimangel. Kan dette være langvarig? Jeg har gått i mange år, trolig fra barndommen, med uoppdaget cøliaki,  er beinskjør, har B12 og folatmangel som følge av det. Men du bør stadig bli friskere, og tegnene som anti-TG2 (tTG) skal falle trutt og jevnt, da vet du det går i riktig retning. Kontroll hos lege?

Wenche, 2. juni 2020 08:34

Ja det kan ta så lang tid (og lengre) å bli helt frisk fra en så langvarig cøliaki. Det tok 10 år før 90% av finske cøliakipasienter var helt friske, også i tarmslimhinnen.

Så ja, det kan ta tid for voksen-diagnostiserte cøliakere å bli helt friske.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.04

Kan DH gi høye verdier av calprotecin?

Hei. Jeg fikk beskjed av hudlege at jeg har DH for omlag 2,5 år siden. Han klarte aldri å få dette bekreftet ved biopsi, da denne kom tilbake negativ, men jeg tror han har rett da jeg utvikler blemmer og intens kløe kort tid etter inntak av gluten, så jeg holder meg p&...

Hei. Jeg fikk beskjed av hudlege at jeg har DH for omlag 2,5 år siden. Han klarte aldri å få dette bekreftet ved biopsi, da denne kom tilbake negativ, men jeg tror han har rett da jeg utvikler blemmer og intens kløe kort tid etter inntak av gluten, så jeg holder meg på glutenfri diett. Jeg har hele veien, også før diagnose, vært plaget med vekslende hard og løs avføring og noe leddsmerter (hovedsaklig knoker og noen fingreledd). Leddsmertene er ikke veldig vonde og det kan gå lange perioder uten at jeg merker noe. Avføring derimot er en annet kapittel! Tar jevnlig movicol for å holde systemet i gang, og de siste 7-8 ukene har jeg vært veldig plaget. Både svært hyppige toalett besøk, og når jeg må på do, ja da må jeg på do ASAP!!! Blodig og slimete avføring. Leverte en avføring prøve hos legen og resultatet fikk jeg i helgen: Calprotecin på 1578! Kan DH forårsake dette? Har nydelig hatt et lite utbrudd med blemmer. Fire uker på Dapson fikset det. Aner ikke hva jeg har spist som jeg ikke tålte, men noe må det ha vært. Utbrudd med blemmer kom to til tre uker etter at problematikken min eskalerte noe voldsomt... er forøvrig henvist til gastro, men kjenner at jeg er utålmodig på svar om calprotecin kan skyldes DH

Aina, 1. juni 2020 21:00

Nei, så høye calprotectin-nivåer skyldes ikke DH eller cøliaki. Du har noe annet og du kan forberede deg på tykktarmsundersøkelse med colonoskopi (slangen) + evt. andre undersøkelser som  rtg/CT/MR avhengig av alder og hva de finner.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 18.08

Er det en sammenheng mellom inntak av gluten og spiserørsbetennelse?

Hei. Jeg har cøliaki og sliter med spiserørsbetennelse. Kjenner du til om det er funnet noen sammenheng mellom inntak av gluten og spiserørsbetennelse? ...

Hei. Jeg har cøliaki og sliter med spiserørsbetennelse. Kjenner du til om det er funnet noen sammenheng mellom inntak av gluten og spiserørsbetennelse?

Margrethe, 12. mai 2020 18:13

Ja, cøliakere har en litt høyere forekomst av en spesiell variant av spiserørsbetennelse som kalles eosinofil spiserørsbetennelse (som oftest sees dette hos personer med annen allergi). Det har vært en del ulike resultater, men det ser ut til at det er en ekte, svak overhypppighet. Noen har også beskrevet glutenindusert eosinofil spiserørsbetennelse uten samtidig cøliaki, så alt er mulig.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 19.23

Overbevist om at ubehandlet cøliaki har utløst epileptiske anfall

Dette er nok ikke så mye et spørsmål, men mer noe jeg gjerne vil dele. Da min sønn var 4 år hadde han sitt første epilepsianfall. Etter EEG ble det konkludert med at dette var benign barneepilepsi. Han utviklet seg normalt og var ikke preget av epilepsien sin p...

Dette er nok ikke så mye et spørsmål, men mer noe jeg gjerne vil dele. Da min sønn var 4 år hadde han sitt første epilepsianfall. Etter EEG ble det konkludert med at dette var benign barneepilepsi. Han utviklet seg normalt og var ikke preget av epilepsien sin på noen måte, bortsett fra disse små, sjeldne anfallene. Han hadde ca 2 fokale anfall i året. Det ble ikke tatt MR og ikke startet medisinering, noe jeg den gang var glad for. Deretter hadde han en lang anfallsfri periode før han plutselig sommeren 2019 fikk flere anfall, og på andre tider av døgnet. Sønnen min utviklet seg fortsatt fint og var lite plaget av sin epilepsi. De siste anfallene hans var i august 2019. Vi startet utredning og fant at han fortsatt hadde mye epileptisk aktivitet, samt cøliaki (han hadde skyhøye blodprøver). Han startet med glutenfri kost september/oktober 2019. Det ble tatt MR før jul som viste en fortykkelse av cerebrale cortex i området insula, og barnelege på Ullevål ønsket å starte medisinering. Det hører med til historien at onkelen til sønnen min døde av alvorlig epilepsi i ung alder, slik at ekstra forsiktighet var absolutt på sin plass. Vi fikk avtale om utredning ved SSE før man skulle starte eventuell medisinering, med mindre han fikk anfall før det. Det gjorde han ikke. I mai 2020 ble han utredet ved SSE. Det ble tatt langtids-EEG som ikke viste noen tegn til epileptisk aktivitet og SSE anbefaler ikke oppstart med antiepileptika på nåværende tidspunkt. Jeg er overbevist om at hans ubehandlede cøliaki sannsynligvis har utløst flere epileptiske anfall, og at glutenfri kost har gjort ham frisk fra epilepsien. På grunn av MR-funnet vil han alltid ha en høyere risiko for å utvikle epilepsi senere i livet, ettersom hjernen utvikler seg. Men akkurat nå er han frisk! Og det føles som et aldri så lite mirakel.

Dorthe, 12. mai 2020 18:13

Ja, det forstår jeg, og takk for at du ville dele dette med oss. Det klassiske er at den cøliaki-assosierte epilepsien har forkalkninger i bakre del av hjernen, men slik type epilepsi som du beskriver (uten forkalkninger) er også beskrevet. De fleste har dessverre ikke cøliaki som årsak til sin epilepsi, men for de som har det så blir den glutenfrie kosten en helbredende kost for både tarm og hjerne.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 19.20

Er det mulig at bukspyttkjertel og leddgiktsymptomer kommer seg på glutenfri diett?

Hei! Jeg har nettopp fått påvist cøliaki, men har nok hatt det store deler av livet. Har instinktivt redusert inntaket av gluten, men ikke systematisk kuttet alle kilder. Har med andre ord trigget cøliakien fortløpende. I høst sviktet fordøyelsen nesten...

Hei! Jeg har nettopp fått påvist cøliaki, men har nok hatt det store deler av livet. Har instinktivt redusert inntaket av gluten, men ikke systematisk kuttet alle kilder. Har med andre ord trigget cøliakien fortløpende. I høst sviktet fordøyelsen nesten helt, samtidig som spesielt reflux og reynauds fenomen forværret seg voldsomt. Fikk etterhvert diagnosen kronisk pankreatitt og har fått utslag på leddgiktprøver. Merker også hissig leamus og gryende hodepine jeg aldri har hatt. Hva er mulige prognoser? Er det mulig at bukspyttkjertel og leddgikt-symptomer kommer seg på glutenfri diett? Kan det tenkes at noen symptomer skyldes underernæring etter fordøyelsen sviktet nesten helt (har alltid vært redusert)? Hadde stadie 3 på biopsi.

Torbjørn, 12. mai 2020 09:14

Mange ubehandlete cøliakere har lavgradig pancreasbetennelse, og noe få blir så syke som det virker som du har vært. Den lavgradige pancreatitten går tilbake på glutenfri kost (målt som reduksjon av et pancreas protein (elastase) i avføringen, så du kan vel også forvente at den aktive delen av pancreasbetennelsen roer seg på GFD. Men de ødeleggelser som akutte/kroniske pancreatitter kan gi med bindevevsdannelse etc., de går nok ikke tilbake. Men dette er langsomme prosesser så det tar noen år på GFD før det roer seg helt ned, men prosessen ser ut til å kunne monitoreres ved å måle Elastase konsentrasjon i avføring.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.46

Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki?

Hei! Jeg har fått påvist forhøyet antistoffer mot gluten i avføringsprøve (anti-gliadin). Men jeg har ikke glutengenet. Har en tante med cøliaki. Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki? Er det vanlig å ha det ved glutenintoleranse? O...

Hei! Jeg har fått påvist forhøyet antistoffer mot gluten i avføringsprøve (anti-gliadin). Men jeg har ikke glutengenet. Har en tante med cøliaki. Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki? Er det vanlig å ha det ved glutenintoleranse? Og bør jeg holde meg unna speltbrød/speltmel også om jeg reagerer på gluten? Har mye vondt i magen, og sliter med kontant sultfølelse.

R. E, 11. mai 2020 11:07

Mange ikke-cøliakere har antistoff mot gluten i blodet så det har man sluttet å bruke som diagnostisk metode. Antistoff i avføring antar jeg er det antistoffet som tarmen pumper ut i tarmen og det er sekretorisk IgA. Det vil jeg anta er helt normalt (og IgA gir ingen plager, det er der for å forhindre at ting og tank i maten/avføringen kommer inn i kroppen), så det har nok ingen betydning. Dersom du sliter med mye vondt i magen og konstant "sultfølelse"  så bør du gå til legen og få undersøkt om du har magesmerter som lindres ved spising som kan tyde på betennelse i magesekken. Det er like mye gluten i spelt, men mange tåler det bedre enn hvete da det er mindre FODMAP-karbohydrater i spelt enn i hvete (for de som sliter med gassdannelse / IBS-plager). 

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.24

Kan sviende utslett og magevondt være tegn på cøliaki?

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett, og har hatt vondt i magen de siste dagene. Kan dette være cøliaki? ...

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett, og har hatt vondt i magen de siste dagene. Kan dette være cøliaki?

Stine, 5. mai 2020 17:08

Kan være mye, cøliaki er en mer kronisk tilstand som kommer snikende som reaksjon på at man spiser melmat. Du bør ta det opp med legen din, og få hjelp til å finne ut hva det kan være du feiler nå.

Trond S. Halstensen

Kan det være sammenheng mellom cøliaki og overvekt

Jeg er midt i 30-årene fikk diagnosen cøliaki for ca. ett år siden. Har levd glutenfritt siden, men er fortsatt mye sliten og sover mye. Kan dette fortsatt skyldes cøliakien? Har også forstått det sånn at et symptom på cøliaki er undervekt. Ka...

Jeg er midt i 30-årene fikk diagnosen cøliaki for ca. ett år siden. Har levd glutenfritt siden, men er fortsatt mye sliten og sover mye. Kan dette fortsatt skyldes cøliakien? Har også forstått det sånn at et symptom på cøliaki er undervekt. Kan det være noen sammenheng mellom cøliaki og overvekt også?

Margrete, 4. mai 2020 02:59

Ja, en cøliaker diagnostisert i voksen alder bruker ofte lang tid på å bli helt frisk. Det varierer så mye at det er vanskelig å si hvor lenge, men mange opplyser at de først etter 3 år på GFD nærmet seg "normalen".
Cøliaki er en systemsykdom og selv om det ikke er beskrevet å være årsaken til fedme, så vet vi at overvektige kan godt ha cøliaki. I tillegg kan den glutenfrie maten for noen kan bli en egen utfordring ved at den (erstatningsproduktene) inneholder mye hurtigabsorberende karbohydrater, som i seg selv kan gi mere sult, og derigjennom økt matinntak.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2020 19.26

Kan medisiner virke dårligere på grunn av cøliaki?

Jeg leste med interesse noe du skrev om medisin og om tarmene tar dette dårligere opp ved cøliaki. Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 11 år, og han begynte på Ritalin. Han måtte opp i høy dose før effekt, og som 13-14-åring l&...

Jeg leste med interesse noe du skrev om medisin og om tarmene tar dette dårligere opp ved cøliaki. Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 11 år, og han begynte på Ritalin. Han måtte opp i høy dose før effekt, og som 13-14-åring lå han på 60 mg depot. Legen forklarte det med at han er stor, over 1.90. Så fikk han diagnosen cøliaki da han var 15 år, det ble oppdaget tilfeldig, han hadde kun jernmangel og periodevis litt magetrøbbel som symptomer. Blodprøven viste IgA på 250 +, så han slapp gastroskopi. Nå, 2,5 år senere, er han nesten, men ikke helt frisk (IgA på 15). Men han har det siste 1,5-året slitt veldig med Ritalinen, blitt dårlig og stresset. Vi gikk ned litt i dose og han synes det var bedre, så vi gikk ned enda mer. Nå bruker han bare 10 mg, og synes det er passe. Kan det være at han egentlig alltid har fått altfor høy dose, men at tarmene tidligere ikke klarte å ta den opp skikkelig? Vi vet jo ikke når han utviklet cøliaki, men han hadde jernmangel som 11-åring også.

Anonym, 3. mai 2020 09:19

Et komplisert felt. Prinsippielt ja, ved ubehandlet cøliaki vil både tynntarmsforandringene (atrofien) og den raske tarmpassasjen kunne redusere medikamentopptaket. Men Ritalin har en rask absorbsjon og relativ rask nedbrytning, så det er usikkert hvor mye cøliakien har påvirket dosebehovet.

Det er stor variasjon av hvor mye Ritalin man trenger for å oppnå optimal effekt, og bivirkningsprofilen er ubehagelig, ikke bare de medisinsk (farmakologiske) påvisbare, men like mye de emosjonelle (som er kjente som humørsvingninger) og også de vanskelig kommuniserbare mentale/emosjomnelle bivirkningene som mange på Ritalin kan beskrive, som det merkelige begrepet: " å føle på seg selv",  av noen beskrevet som å ha kronisk lavgradig angst/uro. Dette gjør at mange voksne med ADHD foretrekker å kun bruke tabletter når det er nødvendig mhp jobb etc, de vil helst ikke ta dem. I Norge brukes nesten bare Ritalin, men flere undersøkelser har vist at både barn og voksne som får teste ut ulike alternative sentralstimulerende medikamenter (blindet) så velger mange (40% av barna) heller dekstro-amfetamin (ren "høyredreid amfetamin som f. eks Attentin, evt. en langsom frisettende variant som Elvanse (salgsnavn)) siden det ikke har de samme bivirkningene som Ritalin ("det bare virker"). Mulig dette skyldes Ritalin sin farmakologiske funksjon ved også å påvirke/øke nordadrenalin stimulering. Noen få ADHD-ere har en genetisk feil i en noradrenerg transportør og da er det rasjonelt å bruke Ritalin, men mange har det ikke og den økte noradrenerge stimuleringen kan muliges forklare uroen ("lav gradig fylleangst") som endel voksne de opplever ved Ritalin (men ikke ved dex-amfetamin). Pasientene kan, i samråd med sin fastlege, selv bestemme hvilket sentralstimulerende middel de skal bruke. Med de bivirkningene dere beskriver synes jeg dere bør ta det opp med hans fastlege ,evt. ta det opp med de som i sin tid diagnostiserte for å teste ut om ikke attentin/Elvanse eller tilsvarende preparater er bedre for ham.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2020 18.24

Klikk på logoene for mer info