Arkiv

Resultat: (1000) viser 1 - 20

Forskes det på fatigue i forbindelse med cøliaki?

Hei! Vet du om det forskes noe på post inflammatorisk fatigue i forbindelse med cøliaki? Forstått det slik at det kan ta mange år for noen å få energien tilbake, spesielt dem som sliter med IBS i tillegg. ...

Hei! Vet du om det forskes noe på post inflammatorisk fatigue i forbindelse med cøliaki? Forstått det slik at det kan ta mange år for noen å få energien tilbake, spesielt dem som sliter med IBS i tillegg.

Marie, 15. januar 2020 17:12

Siden fatigue'en ved cøliaki går over på GFD (selvom det tar tid (opptil 3-5 år hos voksendiagnostiserte cøliakere), så vil pasientene bli "borte" mens man forsker på dem, og ikke kan man gjøre forsøk på dem (gjøre de syke igjen på glutenholdig diett) så det er vanskelig å forske på. Jeg kjenner ingen pågående forskning som fokuserer på dette fenomenet ved cøliaki. Ved IBS er dete mye forskning for å identifisere hvilken() bakterie(r) det er som er ansvarlig for tilstanden, men utover å registrere at IBS har mange av de samme fatique problemene som cøliaki så har jeg sett noen som har forsøkt å gå i dybden på årsaken til utmattelsen (fatigue). Fatigue'en tenderer til å bli borte hos begge ved behandling (GFD og FODMAP-redusert diet).

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 19.14

Kan man bli mer sensitiv med årene?

Hei jeg har hatt cøliaki siden 1999 (var 33 år). Kan man blir mer sensitiv med årene? I går spiste jeg en en økologisk pastasaus fra Helios som det viste seg at inneholdt hveteprotein. Dette så jeg ikke før i dag. Etter ca 2 timer kastet jeg opp flere gan...

Hei jeg har hatt cøliaki siden 1999 (var 33 år). Kan man blir mer sensitiv med årene? I går spiste jeg en en økologisk pastasaus fra Helios som det viste seg at inneholdt hveteprotein. Dette så jeg ikke før i dag. Etter ca 2 timer kastet jeg opp flere ganger. Jeg har aldri reagert på hvetestivelse før, men er usikker på om hveteprotein er det samme? Dette er greit å vite for neste gang jeg ser at noe inneholder hveteprotein. Mvh Sandra

Sandra,15. januar 2020 17:03

Gluten er et hveteprotein, stivelse er "sukker" /karbohydrat Stivelse er ikke det samme som proteiner. Er du sikker på at du ikke også spiste spagetti som var laget av hvete (alle hvete sorter inneholder gluten, durum, spelt etc). I såfall har du spist mye gluten. Mange forteller at de reagerer kraftigere etter en tid på GFD når de har ett uhell, så det er nok riktig som du observerte.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 19.11

Er det farlig å ikke spise glutenfritt når du har cøliaki?

Kan det det oppstå farlige konsekvensen om du ikke spiser glutenfri kosthold når du har cøliaki? ...

Kan det det oppstå farlige konsekvensen om du ikke spiser glutenfri kosthold når du har cøliaki?

Anonym, 14. januar 2020 21:40

Ja! I tillegg til å kunne få et dårlig liv hvor sykdommens aktivitet kan fratar deg energi, gi periodevis sykdomsfølelse, kunne gi deg mage-tarmplager, så øker faren for lymfekreft i mage-tarmkanalen (og for endel andre kreftformer). Det er derfor vi er såpass nøye med å være streng med den glutenfrie dietten. Selv om man ikke merker noe ved akutte "uhell", så vil sykdommens aktivitet påvirke deg negativt og det tenderer å bli verre med årene. Riktig ille kan det bli, og da tar det ofte veldig lang tid (mange år på GFD) å bli frisk fra sin cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 19.04

Datteren min blir ikke helt bra, bør vi droppe hvetestivelse?

Min datter har hatt cøliaki i snart 6 år og blodprøvene blir aldri helt bra. Hun er 7,5 år. Ligger vel på 12 på det beste. Er det ugunstig? Bør man forsøke uten hvetestivelse? ...

Min datter har hatt cøliaki i snart 6 år og blodprøvene blir aldri helt bra. Hun er 7,5 år. Ligger vel på 12 på det beste. Er det ugunstig? Bør man forsøke uten hvetestivelse?

Helene, 14. januar 2020 21:12

Hvetestivelse er i utgangspunktet glutenfri nå, så om det er noen skjulte glutenkilder i hennes kost er det muligens noe annet. På den andre siden så er ikke 12 så ille, så lenge hun er klinisk i fin form, uten plager, uten andre tegn på cøliaki enn lett økning av autoantistoffnivået.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 19.01

Sønn med matallergier - bør han utredes mer?

Hei. Sønn på 13 år hadde mye vondt i magen og slapp og dårlig i sommer. Fikk påvist allergi mot hvete, soya, melkeprotein, eggehvite og peanøtter via blodprøve hos fastlegen. Fikk beskjed om å holde seg unna alle nevnte matvarer, og retter som inneh...

Hei. Sønn på 13 år hadde mye vondt i magen og slapp og dårlig i sommer. Fikk påvist allergi mot hvete, soya, melkeprotein, eggehvite og peanøtter via blodprøve hos fastlegen. Fikk beskjed om å holde seg unna alle nevnte matvarer, og retter som inneholder disse. Fikk epipenn pga. høye verdier for peanøtt (aldri opplevd anafylaksi, og aldri tidligere reagert på peanøtter). Ingen videre undersøkelser el. utredning. Mye bedre nå, ikke helt kvitt alt ubehag i magen, men mye bedre. Det som er tydelig for oss er at han blir dårlig når han har fått i seg noe med hvete ved uhell et par ganger. Men jeg synes han burde utredes mer, da jeg er usikker på de andre matvare-allergiene. Har lest at utslag på blodprøve ikke nødvendigvis betyr at man reagerer på en matvare. Vi har aldri opplevd at han har reagert på peanøtter eller egg, og det er jo synd å kutte ut så mye av kosten hans uten å være sikker på at det er helt nødvendig. Jeg kunne også ønsket time hos ernæringsfysiolog. Hva tenker du? Hvordan bør barn med mange matvare allergier utredes? Er det nok med en blodprøve hos fastlegen? Og er det håp om at han kan vokse dette av seg?

NN, 14. januar 2020 18:25

Med så mange allergier er det utfordrende å få til en god diett, så jeg er enig med deg. Man burde be om henvisning til en barnelege med spesialkompetanse på matallergier, om det finnes slik kompetanse i din nærhet. En blodprøve og påvisning av IgE sier bare noe om sannsynligheten for allergisk reaksjon, og hveteallergi utelukker ikke cøliaki (i tillegg).

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.57

Kan bruk av Plaquenil påvirke diagnostisering av en mulig cøliaki?

Skal til gastroskopi for å utrede cøliaki. Har bindevevssykdommer og har tatt Plaquenil for dette de siste 6 månedene. I denne perioden har symptomene på mulig cøliaki vært sjeldnere. Regner med at Plaquenil er betennelsesdempende? Lurer på om den kan ha n...

Skal til gastroskopi for å utrede cøliaki. Har bindevevssykdommer og har tatt Plaquenil for dette de siste 6 månedene. I denne perioden har symptomene på mulig cøliaki vært sjeldnere. Regner med at Plaquenil er betennelsesdempende? Lurer på om den kan ha noe å si for resultatet av utredningen? Fordøyelsesplagene har også tidligere variert i perioder, så "bedringen" i plagene kan like gjerne være en helt tilfeldig variasjon.

Camilla, 14. januar 2020 17:43

Plaquenil er et sykdomsmodifiserende legemiddel som ikke er generelt immundempene. (Det inneholder et klorokin-derivat som egentlig er/var et malariamiddel). Det skal derfor ikke i utgangspunktet påvirke inflammasjonen og tegnene på en mulig cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.56

Er riskaker glutenfrie?

Xtra riskaker runde 100 g (riskager) Er de glutenfrie? ...

Xtra riskaker runde 100 g (riskager) Er de glutenfrie?

Ingebjørg, 14. januar 2020 17:17

Ris er glutenfritt. Rene riskaker er glutenfrie, og det ser du av at det ikke står noe om at de inneholder hvete/byg/rug i innholdsfortegnelsen. (Men riskakene kan inneholde litt mye Arsen, se tidligere diskusjoner.)

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.49

Kan støv fra bygg påvirke cøliakien?

Hei, fikk diagnosen like før jul. Jeg er gårdbruker og driver med gris. I fjøset er det en god del støv av kraftfor, lurer på om dette kan dette påvirke meg i noen grad? Basis i kraftforet er for det meste bygg. Bruker støvmaske, (P3) men får allik...

Hei, fikk diagnosen like før jul. Jeg er gårdbruker og driver med gris. I fjøset er det en god del støv av kraftfor, lurer på om dette kan dette påvirke meg i noen grad? Basis i kraftforet er for det meste bygg. Bruker støvmaske, (P3) men får allikevel i meg en del støv. Bør jeg ta andre forholdsregler enn støvmaske?

Inge, 10. januar 2020 14:25

Støvmaske er viktig, men hvordan kan du få i deg "en del byggstøv" når du bruker støvmaske? Det må komme inn i deg via mage-tarm-kanalen (munnen) for at det skal kunne påvirke din cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.47

Kan en med cøliaki spise vanlige havregryn?

Skal lage havregrøt til en skole, har en person der med cøliaki. Har tenkt å koke det i en ovn sammen med vanlig havregryn. Den er selvsagt i egen bakk. Er det mulig eller må jeg lage en helt egen til den personen? ...

Skal lage havregrøt til en skole, har en person der med cøliaki. Har tenkt å koke det i en ovn sammen med vanlig havregryn. Den er selvsagt i egen bakk. Er det mulig eller må jeg lage en helt egen til den personen?

Hans, 9. januar 2020 21:38

Havregrøten til en cøliaker må lages av spesialdyrket havre som garantert er uten forurensning med annet kornsorter (som hvete), En cøliaker skal ikke spise havregrør laget av "vanlig" havre.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.46

Kan glutenuhell påvirke blodprøvesvar?

Min datter har vært til kontroll på sykehuset og blodprøven viser fortsatt litt forhøyet Anti-vevstransglutaminase på 57, noe som viser at hun fortsatt får i seg noe gluten. Hun har ellers egentlig ikke så mye symptomer på dette, men blodpr&osla...

Min datter har vært til kontroll på sykehuset og blodprøven viser fortsatt litt forhøyet Anti-vevstransglutaminase på 57, noe som viser at hun fortsatt får i seg noe gluten. Hun har ellers egentlig ikke så mye symptomer på dette, men blodprøven forteller det. Det jeg lurer på er om hun før vi var på sykehuset hadde fått i seg noe gluten, påvirker dette blodprøvesvaret noe?

Berit, 9. januar 2020 18:46

Det er vanskelig å vite om disse verdiene representerer normalvariasjonen i hvordan man tilfriskner, eller om det faktisk representerer (skjult) inntak av gluten, Tiden på GFD betyr også endel før man blir helt frisk. Uansett er det godt å ha kontroll på eventuelt skjulte gluteninntak. Litt gluten som engangshendelse ville neppe endret autoantistoffnivået, men litt gluten hele tiden, hindrer sykdommen i å gå til ro. Dersom hun ikke får i seg noe gluten nå, så skyldes de autoantistoffene hun produser nå dels immunologisk hukommelse og muligens glutenholdige immunkomplekser i slimhinnen som TG2 har bundet seg til og som frigjøres/stimulerer immunsystemet, og som det tar tid å bli kvitt.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.27

Marianne, 9. januar 2020 16:17

Hei! Følger opp mitt spørsmål fra 5. januar om oppfølging av 8 år gammel datter. Først, tusen takk for svar! Det er ekstremt usannsynlig at hun får i seg glutenholdige produkter. Vi er nøye på det hjemme og de er nøye på SFO. Hu...

Hei! Følger opp mitt spørsmål fra 5. januar om oppfølging av 8 år gammel datter. Først, tusen takk for svar! Det er ekstremt usannsynlig at hun får i seg glutenholdige produkter. Vi er nøye på det hjemme og de er nøye på SFO. Hun har dessuten aldri likt glutenholdige varer og er veldig opptatt av ikke å få i seg gluten selv - nærmest hysterisk (redd for at lillesøster skal ha gluten på hendene sine når hun tar på felles melkekartong). Derfor er den eneste muligheten vi ser ift gluten krysskontaminering. Også der gjør vi så godt vi kan med alle de vanlige tiltakene, og de har gode rutiner på SFO. Vi prøver dessuten å finne en balansegang mellom gode rutiner og en normal tilværelse - vi vil jo gi henne vaner som hun kan ta med seg videre i livet, og at hun ikke skal oppleve cøliakien som for stor belastning. Forstår jeg svaret ditt riktig hvis du mener at det er lite sannsynlig at disse verdiene skyldes krysskontaminering? Hun klager mye over vondt i magen. Stort sett går det ikke ut over daglig aktivitet. Hun sier hun føler seg bedre enn før. Vi syns hun klager mer over vondt i magen enn før hun fikk diagnosen, men det kan jo også være at hun oftere forteller oss det eller at vi legger merke til det på en annen måte.

Marianne, 9. januar 2020 16:17

Dere er nok mer oppmerksom på magevondt nå enn før diagnosen, men det er ikke hele sannheten. Krysskontaminering, som i utilsiktet gluteninnhold i varer som er merket glutenfritt, er ikke et stort problem i Norge, det forekommer, men sjeldent. Magevondt kan ha andre årsaker som nytilkommet matvareallergi, eventuelt mot de nye matvarene man har indrodusert pga den glutenfriekosten (havre er det endel som reagerer på). Men dette blir bare spekulasjoner og skulle i utgagspunktet ikke kunne drive en cøliakisk autoimmun prosess. Det er vanskelig å spekulere seg frem til "riktig", og endel barn og voksne bruker lang tid på normaliseringen, så det kan primært være en normal variant, men det skulle ikke gitt nytilkommet, økende magesmerter. I utgangspunktet ville jeg forsøkt å separare disse tingene, og primært jaktet på hva det er som gir magevondt for å se om plagene endret seg om dette ble fjernet fra kosten. Noen barn har også FODMAP-indusert  IBS med mye promping, løs/hard avføring omhverandre, med eller uten magekramper. Ellers høres det ut som dere takler foreldreoppgaven til et cøliakisk barn med glans.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.14

Hva bør man gjøre for å undersøke om han har cøliaki?

Hei, min mor har hatt cøliaki i en årrekke. Det ble først diagnostisert mange år for sent, mtp at det fikk uheldige konsekvenser for henne. Vet at det er en arvelig sykdom. Av denne grunn lurer jeg på hva man bør gjøre for å undersøke om man...

Hei, min mor har hatt cøliaki i en årrekke. Det ble først diagnostisert mange år for sent, mtp at det fikk uheldige konsekvenser for henne. Vet at det er en arvelig sykdom. Av denne grunn lurer jeg på hva man bør gjøre for å undersøke om man har cøliaki? Jeg har tre gutter i alderen 5, 7 og 18 år. Han på 5 er laktoseintolerant, og han kan noen ganger reagere med vondt i magen når han spiser havregryn med laktosefri melk. Han har noen ganger løs avføring, men jeg tenker det ikke er oftere enn normalt. Han kan klage over smerter i bena innimellom. Han på 7 år har hatt mange tilfeller med ørebetennelse som måtte behandles med antibiotika. Nå er det rundt to år siden sist. Har hørt at det er en sammenheng mellom cøliaki og hyppige tilfeller av ørebetennelse pga mangel på vitamin A. Mvh I.N.

Ivan N., 08. januar 2020 14:30

Nei, det er ingen sammenheng, hverken mellom vitamin A mangel og cøliaki eller vitamin A og mellomørebetennelse.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 21.25

Noen spørsmål om laktoseintoleranse ved cøliaki

Hei, i høst ble jeg diagnostisert med cøliaki, og fikk beskjed fra gastroenterologen at jeg ikke tåler laktose før tidligst om 6-12 mnd. Jeg har noen spørsmål vedrørende laktoseintoleranse ifm cøliaki og gluten-/ laktose-uhell. 1) Kan jeg som har...

Hei, i høst ble jeg diagnostisert med cøliaki, og fikk beskjed fra gastroenterologen at jeg ikke tåler laktose før tidligst om 6-12 mnd. Jeg har noen spørsmål vedrørende laktoseintoleranse ifm cøliaki og gluten-/ laktose-uhell. 1) Kan jeg som har cøliaki bruke laktasetabletter på samme måte som en som har laktoseintoleranse, slik at jeg "tåler" litt laktose? Hvis jeg har forstått riktig, så er det slik at en person med aktiv cøliaki har laktaseproduksjon, men at enzymet ikke fungerer/ kommer ikke til uttrykk pga betennelsen i tarmene (og skadede tarmtotter?), stemmer dette? 2) Jeg tar normalt allergimedisin (Aerius 5mg; foretrukker pga bivirkninger (søvnighet)), men har ikke tatt de siste ukene, siden det står på pakken at tablettene inneholder laktose. Bør jeg bytte til andre allergitabletter som ikke innholder laktose, eller er det så lite laktose i slike at jeg ikke trenger å tenke på det? 3) Er det normalt at man kan ha like hyppig forekomst av løs mage de første månedene etter at man har begynt med GFD, som før GFD? Er det vanlig å være ekstra symptomsensitiv for gluten-/ laktose-uhell i starten? Jeg antar/ hadde forventet at det heller er slik at jo mer tilhelet tarmene er, jo sterkere reaksjoner vil man få på uhell...?

Andreas, 08. januar 2020 11:52

Ja, du kan bruke laktasetabletter og dermed tåle mer melk. Selv de med total laktasemangel tåler ca. ett glass melk. Ja det er vanlig at det tar noen mnd følr man blir frisk fra sin cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 21.19

Mange symptomer, men blodprøve er negativ

Hei. Min datter på 3.5 år har hatt mange tegn på cøliaki i lang tid, minst 1 år. Det gjelder blant annet vondt i magen mange ganger hver dag, mye luft, løs avføring, trøtt, slapp, ser blek ut, tåler lite motstand, er skjør, klarer enda...

Hei. Min datter på 3.5 år har hatt mange tegn på cøliaki i lang tid, minst 1 år. Det gjelder blant annet vondt i magen mange ganger hver dag, mye luft, løs avføring, trøtt, slapp, ser blek ut, tåler lite motstand, er skjør, klarer enda ikke å slutte med soving på dagtid. Hun har også stor opphopning av cøliaki på både mor og fars side, i tillegg til at far har cøliaki. Hun har testet negativt på cøliaki. Prøven viser nå 0.2, den har tidligere vist 0.1. Nå de siste ukene har hun også fått påvist svært lav Hemoglobin på ca 4.5, det viste seg å være en infeksjon i kroppen kalt TEC som kroppen skal klare å ordne opp i selv. Alle andre blodprøver er normale, og svært mange blodprøver er tatt for å utelukke andre mer alvorlige ting. Vi har i ca. 1 års tid lurt på om hun kan ha cøliaki, men at det ikke vises på blodprøve. Kan det at hun har så lav blodprosent gjøre at det ikke vises på blodprøven nå? I tillegg opplever vi at flere av legene vi møter på sykehuset benekter at det går an å ha cøliaki når det ikke vises på blodprøvene. Jeg har sagt i fra at jeg har hørt med lege i cøliakiforeninga som sier at det kun vises på 50 % av 2-åringene og gradvis øker med alder. Likevel benektes dette. Jeg har blitt fortalt at om cøliakidiagnose stilles med biopsi når blodprøver ikke viser dette, viser det seg at det i de fleste tilfeller ikke er cøliaki likevel. Stemmer dette? Jeg opplever det litt rart at flere leger konsekvent benekter at det går an å ha cøliaki med negativ blodprøve, når jeg leser noe annet her. Selvsagt kan det hende en biopsi hos henne vil være negativ, men med så sterke og hyppige magesmerter som hun har hatt så lenge mener jeg det bør undersøkes. Vi har ønsket biopsi i ett år, men har ikke fått det fordi blodprøven er negativ. Pga. svært lav blodprosent nå er det ikke aktuelt å ta biopsi nå før den har steget veldig. Jeg spurte da om jeg kunne fjerne gluten fra kosten for å se om magesmertene forsvant, pga. at totalbelastningen med magesmerter og så lav hemoglobin ble en svært stor belastning for henne. Da fikk jeg til svar at jeg gjerne måtte gjøre det, men at en provokasjon da kun ville vise at hun hadde en eller annen form for hveteallergi. Jeg vil ikke få diagnosen cøliaki ved å gjøre det på denne måten. Jeg vet at det er strenge regler for å få diagnosen cøliaki uten biopsi eller uten høy verdi på blodprøve, men det kan gjøres i enkelte tilfeller? Legen mente at eneste måten å få diagnose på vil være å da innføre gluten i flere uker og deretter ta biopsi. Finnes det unntak fra regelen? Vi ønsker ikke å la henne gå gjennom dette. Vil det kunne være nok å vise til at fordi hun har svært lav hemoglobin kan det ikke tas gastroskopi, og da godkjennes et provokasjonsforsøk med gluten som "bevis" på at hun har cøliaki, dersom det blir kraftige reaksjoner på inntak av gluten? Har du andre tips i vår situasjon? Jeg lurer også på om det er mulig at ubehandlet cøliaki kan være en årsak til at hun har fått TEC?

Line, 07. januar 2020 19:53

Vel, dersom man ikke biopserer seronegative cøliakisykebarn før de blir seropositive i 2-4 års alder (at de får forhøyet IgA anti-TG2) så ser de selvsagt aldri en seronegativ unge med cøliaki. De som har undersøkt dette har funnet lokal produksjon av IgA anti-TG2 i tarmen og kan påvise IgA-TG2 immunkomplekser i slimhinnen ved immunhistokjemi. Dersom man finner total tottatrofi / flat tarm hos et seronegativ individ så er jeg enig i at da bør cøliakidiagnosen stilles på gamlemåten, med ny biopsi som viser tilheling på GFD og så ny glutenprovosering som viser at cøliakien kommerf tilbake, fordi det er mange ulike årsaker til tottatrofi, cøliaki er bare en av mange årsaker. Mange unger har magetrøbbel, og cøliaki-genet er så vanlig at det ikke kan brukes til noe annet enn å kraftig redusere sannsynligheten for cøliaki dersom man ikke har HLA-DQ2.5 eller HLA- DQ8, da ca. 30% av oss har ett av disse cøliakiassosierte genene. Dersom det i tillegg ikke foreligger andre tegn på cøliaki som tegn til malabsorbsjon (f.eks. jernmangel) så vil man være veldig tilbakeholden med å gjennomføre tynntarmsbiopsi (alltid i narkose hos barna). 

Hun har nå fått påvist TEC, en selvbegrensende kraftig redusert produksjon av røde blodceller som man antar kommer i etterforløpet av en ennå ukjent virusinfeksjon. Hennes blekhet, slapphet etc kan utmerket være pga virusinfeksjonen med påfølgende manglende produksjon av de røde blodcellene. Dette er nå første prioritet å få orden på, og det pleier å rette seg i løpet av 2-4 mnd. Når denne tilstanden har blitt borte så får dere ta mageproblemet opp med legen hennes. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til at sykdommen enten er aktiv eller har blitt reaktivert på diagnosetidspunktet. Det er fult mulig å starte med glutenfri kost for så å planlegge en normalisering av kosten (glutenprovosering) i 8-9 års alder, men dere vil neppe få en cøliakidiagnose godkjent av NAV uten objektive tegn til cøliaki, og særlig ikke dersom legene mener at det neppe er cøliaki. Vi har ingen holdepunkter for at en potensiell cøliaki skulle gi økt sansnynlighet for TEC.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.58

Skjønner ikke svar på prøver

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i 2006. Ny gastroskopi i 2008, og da hadde tarmen normalisert seg. Nå har jeg tatt ny gastroskopi pga. oppblåst mage og kvalme etc. Legen skriver på sms at biopsi viste betennelse i slimhinnen. På laboratoriet fikk jeg vite at de...

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i 2006. Ny gastroskopi i 2008, og da hadde tarmen normalisert seg. Nå har jeg tatt ny gastroskopi pga. oppblåst mage og kvalme etc. Legen skriver på sms at biopsi viste betennelse i slimhinnen. På laboratoriet fikk jeg vite at det stod: Intraperitoneal lymfocytose. Vet ikke hvordan jeg skal forstå dette. Er tarmtottene borte igjen eller er det noe annet? Bor langt unna legesenteret, og det er dårlig vær, tar lang tid å få ny time. På et skriv jeg fikk med fra sykehuset står det at det var påvist mild katarr. Takknemlig for svar. Mvh T.

Torhild, 07. januar 2020 13:54

Tarmens normalisering kan godt ha inkludert intraepitelial lymfocytose (såkalt Marsh-1 lesjon) for det regnes som tilheling fra cøliakisyk tarm, om enn ikke helt frisk tarm. Da har du tarmtotter, men det er mange T-celler (en variant av de hvite blodcellene våre) i tarmtottens overflate-cellelag (første tegn på cøliaki, men også et vanlig funn ved en rekke andre tilstander). At biopsien fra magesekken også viste for mange lymfocytter (mild katarr) er et vanlig funn ved cøliaki, av ukjent betydning. 

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.24

Hvordan skal jeg tolke tilbakefallet av diaré?

Hei, jeg fikk avdekket en cøliaki som hadde gått ubehandlet svært lenge lgA>128H, med vekttap m.m. Nå har jeg brukt 3 år på å restituere tarmfunksjonen. Da det omsider så ut for å ha normalisert seg ble jeg dristig nok til å prøv...

Hei, jeg fikk avdekket en cøliaki som hadde gått ubehandlet svært lenge lgA>128H, med vekttap m.m. Nå har jeg brukt 3 år på å restituere tarmfunksjonen. Da det omsider så ut for å ha normalisert seg ble jeg dristig nok til å prøve Det Glutenfrie Verkstedet sitt brød med havre. Etter 8 -10 brødskiver (2 pr dag ) var det fullt tilbakefall med lys, flytende diaré. Hvordan skal jeg tolke dette?

Berit N., 07. januar 2020 08:55

Vet ikke, tåler du havre? Hva annet er det i dette brødet som du potensielt kan reagere på? Reagerer du på et produkt så er det jo fristende å slutte å bruke det, det ville jeg har gjort.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.21

Tror du jeg kan ha DH?

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki med uttalt totteatrofi etter mange år med hard mage, kraftig jernmangel, psykiske plager, OCD, emosjonelle problemer og sosial angst i oppveksten. Diagnosen fikk jeg for 15 år siden nå, etter mer enn 10 år med plager. Jeg har ogs&arin...

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki med uttalt totteatrofi etter mange år med hard mage, kraftig jernmangel, psykiske plager, OCD, emosjonelle problemer og sosial angst i oppveksten. Diagnosen fikk jeg for 15 år siden nå, etter mer enn 10 år med plager. Jeg har også hatt en såkalt hyperallergisk hud, og har hatt atopisk eksem siden jeg var liten. Mamma prøvde all type behandling, men lite hjalp... Jeg har lest i journalen fra sykehuset at det stod spm.tegn ved DH. Jeg har spesielt hatt håndeksem. Den blusset opp igjen nå. Jeg tenkte om jeg hadde spist noe spesielt, og kom fram til økning av melkeprodukter og egg. Jeg tenkte på jod da jeg fikk små blæreformede vannholdige småblemmer på siden av fingrene og intens kløe. Når jeg tenker tilbake så har jeg fått denne type eksem før, noe de kalte for atopisk eksem. Blemmer, kløe, brenning. Jeg har prøvd å diagnostisere meg selv ved å spise jod-tabletter og blemmer blusset kraftig opp. Har du råd til hva jeg skal gjøre videre? Tror du jeg har en førstediagnose som DH? Det står at man da har lite plager fra mage/tarm... Men det gjelder ikke meg, har slitt og måtte ta hemoroideoperasjon pga. hard mage i så mange år. Er det uvanlig at DH-pasienter har mangeltilstander, emosjonelle problemer og mageproblemer? Litt forvirret... Takker for svar!

Lene, 07. januar 2020 07:47

Mange DH (2/3) har ikke forandringer i tynntarmen (cøliaki), men 1/3 har vanlig cøliaki i tillegg til DH. Begge deler blir, som du vet, helbredet med glutenfri kost. Etter ca. 5-7 år på GFD så pleier DH å bli helt borte, og man tåler saltvannsfisk (jod) og melkeprodukter. Enkelt kløende blemmer på siden av fingrene er ikke typisk for DH-utslettet, så det er litt tvanskelig å spekulere i hva det kan være/har vært. Men hovedpoenget er vel at begge deler forsvinner på GFD, så om det kom tilbake på GFD, så er spørsmålet om dette er noe annet. Det beste du kan gjøre er vel å gå med utslettet til en hudlege (henvisning fra fastlegen), og/eller ta bilder av utslettet slik at det kan vises frem i aktiv fase om du først får time når det har roet seg.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.15

Tror du hun fortsatt får i seg gluten?

Hei! Vi har en datter på 8 år som fikk diagnosen cøliaki i mars i fjor. Da vi tok ny blodprøve i høst hadde verdiene hennes gått ned, men ikke blitt helt bra. Barnelegen på A-hus mente at det måtte bety at hun fortsatt fikk i seg gluten et sted. Vi ...

Hei! Vi har en datter på 8 år som fikk diagnosen cøliaki i mars i fjor. Da vi tok ny blodprøve i høst hadde verdiene hennes gått ned, men ikke blitt helt bra. Barnelegen på A-hus mente at det måtte bety at hun fortsatt fikk i seg gluten et sted. Vi kan imidlertid ikke fatte hvor eller hvordan - hun spiser fast bare to steder, hjemme og på SFO, og begge steder er man nøye med gluten. Vi har dessuten hørt fra andre at det ofte tar minst ett år før verdiene normaliserer seg, og at derfor den målingen vi tok ikke nødvendigvis er et tegn på at hun får i seg gluten i kostholdet. Verdiene hennes på de to blodprøvene i mars 2019 var: Anti-tTG >128 (begge ganger) , Anti deam gliadin henholdsvis 141 og 135. Verdiene hennes i oktober 2019 var: Anti-tTG: 95, Antideam gliadin: 19. Vil du også si at disse målingene tyder på at hun i oktober da disse målingene ble tatt fortsatt fikk i seg gluten? Eller kan det være at de bare trenger mer tid på å normalisere seg? Hilsen bekymret mor

Marianne, 05. januar 2020 15:13

Nei, jeg er ikke bekymret, nivået har falt fint på ca. 6 mnd, og hvordan har hun det? Er plagene blitt betydelig redusert, etc.? Det kan ta tid å bli frisk, minst ett år når man var så syk, noen bruker lengre tid før blodprøvene normaliseres. Så lenge dette går den rette veien og hun ikke er påtagelig plaget så ville jeg ikke anta at hun spiste glutenholdige produkter i skjul. Men jeg kan forstå legens bekymring da de fleste barna faller raskt i autoantistoffnivåer, og diettsvikt er den vanligeste årsaken til forsinket/manglende tilfriskning. Men har man vært veldig syk lenge så tar det tid å bli frisk.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.10

Er det normalt at hun fortsatt er dårlig?

Hei. Min datter på snart 10 år fikk påvist cøliaki for 9 måneder siden. Hadde svært høye verdier da, hadde vært veldig plaget med vondt i magen i ca. 1 år før diagnosen ble stilt. Det som er, er at selv med helt glutenfritt kosthold har ...

Hei. Min datter på snart 10 år fikk påvist cøliaki for 9 måneder siden. Hadde svært høye verdier da, hadde vært veldig plaget med vondt i magen i ca. 1 år før diagnosen ble stilt. Det som er, er at selv med helt glutenfritt kosthold har hun fremdeles vont i magen flere fager i uken, til tider like krampeaktige anfall som før diagnosen ble stilt, vrir seg i smerte. Går også på toalettet x 3 per dag for avf. Tidligere var det 4-5 ganger per dag. Er dette normalt?

Linn Annie N., 04. januar 2020 20:20

Desto sykere man er ved diagnosetidspunktet, desto lengre tid tar det å bli helt frisk fra sin cøliaki. De fleste barna blir bra i løpet av ett år, men noen må spise glutenfri kost i 2 år før de blir frisk fra sin cøliaki. En annen årsak til forsinket tilheling er at man får i seg gluten, enten uten å vite om det eller i det skjulte. I de undersøkelser man har gjordt er dette den vanligste årsaken til manglende eller forsinket tilheling. I tillegg kan det være komponenter i hvetestivelsen som man også reagerer på, så en prøveomlegging til kost som er naturlig fri for gluten (som i praksis betyr kost uten hvetestivelse) kan prøves. Tåler hun laktose nå, eller gir det økt diaré, promping og ubehag? Bør nok ta dette opp med legen hennes og se om autoantistoffene (IgA mot TG2) faller (selv om de ikke er normalisert så er et jevnt og trutt fall forenlig med at dette går den riktige veien).

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.00

Vil det ha noe å si om jeg spiser store mengder av noe som inneholder spor?

Vil det ha noe å si om jeg spiser store mengder av noe som inneholder spor? Om jeg spiser en liter iskrem for eksempel, som inneholder spor, kan det da bli en mengde jeg kan reagere på? ...

Vil det ha noe å si om jeg spiser store mengder av noe som inneholder spor? Om jeg spiser en liter iskrem for eksempel, som inneholder spor, kan det da bli en mengde jeg kan reagere på?

Spor av gluten, 03. januar 2020 18:02

Vi antar at det ikke betyr så mye da spor av har vist seg å stort sett inneholde < 100 ppm gluten som er et glutennivå som også antas å være egnet til cøliakere (såkalt lav-gluten). Så spis din iskrem med god samvittighet om enn ikke en liter om dagen, hver dag :-)

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.56

Klikk på logoene for mer info