Tonje_1280x720.jpg

Tonje Garvik fikk cøliaki i januar 2021. Til da hadde hun i mange år kjent på ulike symptomer som hun ikke helt visste hva kom av. Foto: Anthony Meadows.

Våg å være deg selv!

– Jeg hadde aldri vært innom tanken på at det var cøliaki jeg kunne ha. Det var litt kjipt å få diagnosen, men samtidig har jeg taklet det veldig fint, om det er lov til å si det, sier Tonje Garvik (32) med et smil. 

Tekst: Nina Sævik



altTonje Garvik ble for mange et kjent ansikt da hun deltok i Farmen sammen med kjæresten, Lene Sleperud, i 2018. Tonje var den som stod seirende igjen av alle deltakerne, og vant en hytte på Turufjell som besøkes titt og ofte. I årene etter har hun åpenhjertig delt av livet sitt i både sosiale medier og TV – om treningsglede, den nye morsrollen og hvor viktig det er å være seg selv, uansett hvilken legning en måtte ha.  

I januar 2021 fikk den livsglade jenta fra Sunnmøre diagnosen cøliaki. Til da hadde hun i mange år kjent på ulike symptomer som hun ikke helt visste hva kom av. At gluten skulle være grunnen til symptomene, hadde aldri vært i tankene hennes. 

– Jeg gikk til legen i god tro om at jeg hadde en svak grad av ulcerøs kolitt, siden vi har det i familien. Legen trodde det ikke var noe som het «svak grad av ulcerøs kolitt», og det kunne for så vidt ikke jeg si for sikkert heller, sier Tonje lattermildt.

Legen tok ulike prøver, inkludert blodprøve for å sjekke om Tonje kunne ha cøliaki. Cøliaki-blodprøven slo ut positivt, og hun ble henvist til gastroskopi. 

– Jeg klarte ikke å ta det helt seriøst siden jeg aldri hadde tenkt over at symptomene, som luft i magen og tåkehode, kom av bagels eller annet bakverk jeg spiste. Men da jeg var inne til gastroskopi, fikk jeg vite at tarmtottene var ødelagte, og at jeg mest sannsynlig hadde cøliaki.

– Dette var i desember 2020, og i januar 2021 fikk jeg det bekreftet svart på hvitt da prøvesvarene kom i posten; jeg hadde cøliaki, sier Tonje. 

Hva kan jeg spise?

– Det at jeg i desember hadde fått vite at jeg mest sannsynlig måtte holde meg unna gluten resten av livet, forberedte meg nok på prøvesvarene som kom i posten en måned senere. Men siden jeg fortsatt ikke helt klarte å tro på det, så ble det litt sånn «æsj, det var kjipt». Men når det er sagt, så har jeg taklet det veldig fint, om det er lov til å si det, sier Tonje med et smil. 

Tonje satte seg med det ned og begynte å undersøke hva hun kunne spise. Og med innstillingen «nå har jeg fått diagnosen, nå er jeg klar til å håndtere den» ble et glutenfritt kosthold overkommelig. 

– Jeg følte meg etter hvert mye mer opplagt, noe som i seg selv ble god motivasjon. Jeg merket at søvnbehovet ikke var så stort som tidligere og luft i magen var ikke et problem lenger. En nedstemthet jeg kunne kjenne på tidligere var også borte, og det samme var «tåkehodet». 
 

– Jeg følte meg etter hvert mye mer opplagt, noe som i seg selv ble god motivasjon.



– Hvis jeg skal sette fingeren på noe, så synes jeg at det kan være vanskelig å håndtere hvordan diagnosen påvirker de rundt meg. Mat er en stor del av det sosiale, og når jeg kommer i middagsselskap så må folk ta ekstra hensyn til meg. Og da er det lett for at jeg kan føle meg litt til bry. 

– Jeg savner egentlig ikke brødmaten, siden jeg aldri har hatt et veldig nært forhold til gjærbakst. Det jeg savner aller mest er nok å spise sushi uten å måtte tenke på om det inneholder gluten eller ikke – for jeg elsker sushi! Og så savner jeg det å kunne gå innom ulike stuer og kjøpe skolebolle eller kanelsnurr når vi går tur i Oslomarka – den kosen er borte nå siden det glutenfrie tilbudet som regel er veldig dårlig. 

Vær deg selv

altMental helse og det å våge å være seg selv, er noe som står Tonje nært. Som 20-åring kom hun ut av skapet, som var en tøff prosess. En åtte år gammel drøm om å gi ut en bok – om nettopp det å være skeiv, og hva det kan innebære av skam og frykt – er nå i ferd med å gå i oppfyllelse. 

– Lene og jeg får daglig meldinger fra folk – unge, småbarnsforeldre og 60-åringer – som lever i skapet og føler at de ikke får levd livet fullt ut. Med boka ønsker jeg at leserne skal føle seg mindre alene. At noen har satt ord på de vanskelige tankene som gjør at de kanskje tenker «det er dette jeg føler, nettopp sånn har jeg det». Boka har blitt veldig nær mitt eget hjerte – mye mer enn hva som var planen. Etter hvert som Farmen begynte å rulle over norske TV-skjermer, og mange tok kontakt med oss, skjønte jeg at hvis jeg skulle hjelpe noen, så måtte jeg våge å gi av meg selv og min egen usikkerhet. 
 

– Hvis jeg skulle hjelpe noen, så måtte jeg våge å gi av meg selv og min egen usikkerhet. 

 

– Bokplanene var også grunnen til at jeg meldte meg på Farmen. Jeg takket først nei til intervju siden jeg var redd for hva folk ville si om at jeg er lesbisk. Men jeg ønsket meg en arena for boka, og jeg ombestemte meg heldigvis. Det at andres meninger skulle være det som gjorde at jeg trakk meg understreket jo bare viktigheten av å gi ut boka. Man kommer seg heller aldri videre i livet hvis andre skal være ledende for valgene man tar. Og så hjalp det selvsagt at Lene ble med, selv om det i utgangspunktet ikke var planen, smiler Tonje. 

Boka, Skeiv – Den Indre Kampen, kommer i salg nærmere sommeren.

Mamma til Max

altTil daglig jobber Tonje som salgsdirektør i Zaptec Charger, som leverer ladestasjoner til el-biler. Men i oktober fikk Tonje sin livs viktigste jobb da hun og Lene ble mammaer til vesle Max. Lene var den som gikk gravid, og de har vært åpne om prøverørsprosessen. I samarbeid med Medicus har Lene og Tonje laget en liten dokumentar om prosessen, som er tilgjengelig på Medicus sin Facebook-side.

– Med å dele historien vår ønsker vi først og fremst å være med på å fjerne tabuet og skammen rundt kunstig befruktning. Det er en emosjonell og tung prosess å stå i. Det er en påkjenning for forholdet, og ikke minst for kroppen som må igjennom hormoner og egguttak. For oss var det viktig å kommunisere at en er ikke mislykket dersom en trenger hjelp til å bli gravid – å få hjelp er helt ok! Ett av åtte heterofile par må igjennom det, og i en klasse på 30 elever er det alltid en som er unnfanget med prøverør. Vi stod i det i 10 måneder, og syntes det var tøft. Og så er det alltid noen som har en tøffere prosess enn det vi gikk igjennom. 

Og hvordan er livet med Max?

– Livet er veldig fint. Både Lene og jeg trives veldig godt med ham i livet vårt, og jeg tror vi har fått en baby for nybegynnere. Du kan legge ham på gulvet eller i stolen, og hvis du synger Hakuna Matata samtidig, da skal det veldig mye til for at livet ikke er greit, ler Tonje.

Siden intervjuet har Tonje og Lene delt den gode nyheten om at Tonje er gravid, og at de skal bli foreldre igjen – vi gratulerer!