Andre former for glutenintoleranse

Lær mer om dermatitis herpetiformis (DH), ikke-cøliakisk glutensensitivitet og hveteallergi.

Dermatitis herpetiformis

Dermatitis herpetiformis (DH) kalles gjerne «hudens cøliaki», og er en langt sjeldnere sykdom enn cøliaki.

Ved DH dannes det antistoff mot en annen type anti-transglutaminase enn ved cøliaki (IgA mot TG3, hudens transglutaminase). Huden reagerer med et sterkt kløende utslett, beskrevet som herpetiformt, det vil si samme utseende som herpes. Utslettet består av mange små væskeblemmer, og når man klør, sprekker de og blir raskt infiserte av hudbakterier.

Diagnose og behandling

En sikker diagnose stilles kun ved hudbiopsi. En hudlege tar da prøver av både frisk og syk hud.

Selv om reaksjonen i utgangspunktet oppstår i tarmen, er det mange DH-pasienter som har få eller ingen plager fra mage og tarmkanal. Men ved tarmbiopsi viser det seg at 60-80 % av pasientene har skadet tynntarm.

Behandlingen er som ved cøliaki: glutenfritt kosthold. Effekten av et glutenfritt kosthold kan komme først etter flere måneder, og det kan ta 2-4 år før man blir helt symptomfri.

Medisinen Dapson kan brukes ved akutte utbrudd for å lindre kløen, men med riktig kosthold vil de fleste være så godt som symptomfrie og slippe å bruke medisiner. Dapson kan dessuten ha mange bivirkninger.

Jod

Nydiagnostiserte med DH tåler jod dårlig. Inntak av jodholdig mat, som for eksempel saltvannsfisk, eller påføring av jod på huden vil fremprovosere utslettet (med mindre pasienten bruker Dapson). Først etter 2-4 år på glutenfritt kosthold, det vil si når man har blitt symptomfri, vil man kunne spise/påføre jod uten å få utslett.

Ikke-cøliakisk glutensensitivitet

I dag forskes det en del på denne tilstanden, og antagelig bør den skifte navn til «ikke-cøliakisk hvetesensitivitet», «hveteproteinsensitivitet» eller «hveteproteinintoleranse». Dette navnebyttet diskuteres også internasjonalt.

Årsaken til dette er et forskningsprosjekt ved Rikshospitalet som kunne avsløre at det ikke er gluten, men fruktaner (karbohydrat) i kornet som skaper problemer for denne gruppen pasienter. Andre forskere har funn som peker på at det er et annet protein i kornet (ATI) disse reagerer på, eller at det kan være en sammensetning av flere årsaker. Det som uansett er sikkert, er at denne gruppen reagerer når de spiser brød, og dermed må leve glutenfritt i praksis.

Les om forskningsprosjektet ved Rikshospitalet

Mens cøliaki er en autoimmun sykdom, der immunforsvaret lager antistoffer mot kroppens eget enzym, reagerer man på gluten med andre deler av immunsystemet ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Mange har de samme symptomene som ved cøliaki – som periodevis/langvarig diaré, oppblåsthet, påfallende tretthet, uforklarlige magesmerter, luftplager etc.. Tilstanden ser ut til å være mye vanligere enn cøliaki, og den kan muligens omfatte så mange som 5-7 % av befolkningen.

Man har lenge vært klar over tilstanden, men mangelen på diagnostiske tester eller klare biologiske forandringer har gjort det vanskelig å diagnostisere tilstanden utover at pasientene forteller at de reagerer på gluten. NCF jobber for å få dette på plass sammen med NCFs fagråd og helsemyndighetene.

Hveteallergi

Hveteallergi rammer omtrent 1 % av befolkningen. Hveteallergi kan være både en matallergi og/eller en kontaktallergi, og det er proteinene i hveten man reagerer på. Symptomene kan være oppkast, diaré, kolikk, utslett eller pustebesvær. Hveteallergi kan også være en kryssreaksjon med gresspollen .

Klikk på logoene for mer info