siblings-g39ff033b6_1920.jpg

Lover og rettigheter på skole og i barnehage

Barnehageloven

§ 37. Barn med nedsatt funksjonsevne

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Personer med glutenintoleranse omfattes av begrepet nedsatt funksjonsevne.

§ 41. Nulltoleranse og forebyggende arbeid

(...) Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.

§ 50. Helsekontroll av barn og personale

Før et barn begynner i barnehage, skal det legges frem en erklæring om barnets helse til barnehagen slik at barnehagen kan legge forholdene til rette for barnet. Dersom barnet har møtt til ordinære undersøkelser på helsestasjon, kan slik erklæring gis av barnets foreldre.

Les mer om barnehageloven her

 

Rammeplan for barnehager

Rammeplan for barnehagen er en forskrift til barnehageloven. Det er en utdypning/beskrivelse av hvordan barnehageloven skal håndteres.

  • Livsmestring og helse: Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.
  • Likestilling og likeverd: Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.
  • Kropp, bevegelse, mat og helse: Personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.

Les hele rammeplanen for barnehager her

 

Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

  • Måltidene skal tilrettelegges for barn med særlige behov. Dette inkluderer matallergi, matintoleranse, sykdom, spisevansker, nedsatt funksjonsevne og andre særlige behov.
  • Barnehagebarnas daglige arena er barnehagen. Barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud uansett funksjonsnivå. I noen sammenhenger krever det individuell tilrettelegging.
  • Det er viktig å sikre barna trygge og gode rammer som grunnlag for god helse og livskvalitet. Måltidene bør fremme inkludering i felleskapet og barnas utvikling.
  • De fleste allergiske reaksjoner hos barn skyldes proteiner i melk, egg, fisk og nøtter og sjeldnere soya og hvete. Vanlige matoverfølsomhetstilstander er laktoseintoleranse og cøliaki.
  • Barn med ulike sykdommer og tilstander kan ha behov for tilrettelegging av mat og måltider, og det kan være behov for samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller helsetjenesten for veiledning og råd om hvordan barnehagen kan gjøre dette på en god måte.
  • Det bør ved planlegging av mat- og drikketilbud og gjennomføring av måltider, tilstrebes at barn med særlige behov serveres samme matrett som de andre barna.

Les mer om de nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen her

 

Opplæringsloven på skoler

Det er kommunene som skoleeier som har ansvaret for at barn og unge får oppfylt retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven. For at opplæringsretten skal være reell for alle elever, må skolen så langt som mulig legge til rette for elever med særskilte helsebehov. Det følger av opplæringsloven § 1-3 at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. For elever med glutenintoleranse vil det innebære en tilpasset tilrettelegging av opplæringen i faget Mat og helse. Les mer om opplæringsloven på skoler her.

 

Undervisning i faget Mat og helse

Skolene må ta hensyn til den utfordringen det er at elever har glutenintoleranse eller allergier, og har plikt til å legge til rette for dette så langt det er mulig innen den ordinære opplæringen. I arbeidet med tilretteleggingen er det viktig med god dialog mellom skole og elev/foreldre. Dersom skolen skal kunne tilrettelegge elevens opplæring i Mat og helse så forutsetter dette at skolen er kjent med elevens helseproblemer. For å kunne oppfylle kompetansemålene i læreplanen i Mat og helse må skolen ha kjennskap og tilgang til matvarer eleven kan spise. Det er foreldre eller andre foresatte som i kraft av foreldreansvaret må sørge for at skolen får de opplysninger som er nødvendige for å kunne ivareta opplæringsansvaret på best mulig måte for disse elevene.

 

Diskriminerings-og tilgjengelighetsloven på skole og i barnehage

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §16 gir barn med nedsatt funksjonsevne rett til egnet individuell tilrettelegging av det kommunale barnehagetilbudet for å sikre likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter. I tillegg gir diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §17 elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Personer med glutenintoleranse omfattes av begrepet nedsatt funksjonsevne.

 

 

Se også: 

Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Retningslinjene er tredelte og omfatter barneskole og SFO, ungdomsskole og videregående skole.

Se også Helsedirektoratets veiledere Miljø og helse i skolen og Miljø og helse i barnehagen.