Mangel på jod kan få flere negative konsekvenser

Skrevet av Lise F. Pedersen, rådgiver ernæring, NCF

Hva er jod og hvilken funksjon har det i kroppen?

Jod er et sporstoff som er helt nødvendig for produksjon av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Disse hormonene er viktige for kroppens energiomsetning, det vil si stoffskiftet, men er også viktig for vekst og utvikling av blant annet hjernen og nervesystemet. Vi trenger bare litt jod for å fungere optimalt, men den lille mengden er veldig viktig.

Lavt inntak av jod kan gi struma og stoffskifteforandringer, men et for høyt inntak er også skadelig og kan også gi stoffskifteforandringer. Det anbefales ikke å overstige 600 µg (mikrogram) per dag. Både for høyt og for lavt jodinntak er altså helseskadelig, men det er lavt inntak som er hovedproblemet på verdensbasis. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 2 milliarder mennesker har jodmangel, og mener at jodmangel er den største årsaken til hjerneskader – og som enkelt kan forebygges.
 

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 2 milliarder mennesker har jodmangel

Kilder til jod i kosten

Den beste kilden til jod i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter som står for hele 80 % av det totale inntaket vårt, og er for de fleste nordmenn den viktigste jodkilden. Fisk bidrar med 14 % og egg med 6 %.

Saltvannsfisk er den matvaren som inneholder mest jod, og det er omtrent dobbelt så mye i mager fisk (ca. 90 µg per 100 g) som i fet fisk (ca. 45 µg per 100 g). Oppdrettsfisk inneholder lite jod i forhold til villfisk (ca. 10 µg). Fiskeprodukter laget av mager saltvannsfisk, som fiskekaker, fiskegrateng og fiskeboller, inneholder i gjennomsnitt 40 µg per 100 gram. Fiskepålegg inneholder en god del jod. Hele 75 µg i makrell i tomat og 85 µg i kaviar. Egg inneholder 49 µg jod per 100 g, og er en betydelig jodkilde. Gulost inneholder mindre jod (30-50 µg) enn brunost (120-300 µg), men er likevel en god kilde, fordi vi spiser mye av det. Melk, yoghurt, lettrømme og fløte inneholder 16-20 µg per 100 g. I andre matvarer er det for lite jod til at de har en betydning i kostholdet.

Hvor mye må vi spise for å få i oss nok jod?

For å komme opp i anbefalt jodinntak på 150 µg per dag (gjelder voksen, se forøvrig tabell med aldersfordeling) kan man for eksempel spise 2 brødskiver med makrell i tomat, 1 med brunost, 2 med gulost, spise 1 egg, 1 porsjon yoghurt og drikke 3 glass melk. Alternativt kan man spise 1 porsjon torsk.

Tabellen viser anbefalt daglig jodinntak fordelt på alder.

Jodstatus i Norge før og nå

På grunn av avrenning er det lite jod i jordsmonnet i områder som ligger høyt og langt fra havet. I Innlands-Norge var jodmangel utbredt helt fram til 1950-tallet. I 1917 ble det foretatt en helseundersøkelse av 10.000 skolebarn i Hedmark, som viste at hele 25 % av jentene og 14 % av guttene hadde struma. Av den grunn ble det satt i gang tiltak som skulle øke jodinnholdet i norsk mat og drikke. Jod ble tilsatt kraftfôr til dyr, og myndighetene informerte folk om at de måtte spise mer saltvannsfisk. Jod ble også tilsatt en type bordsalt (Jozo). På grunn av disse tiltakene så man, fra 1950-tallet og framover, liten forekomst av struma og andre jodinduserte lidelser i Norge.

Økende jodmangel

Av ulike årsaker drikker nordmenn stadig mindre melk. De siste tretti årene har man sett en betydelig nedgang i melkeforbruket. I 2010 oppgav 23 % av kvinnene og 14 % av mennene at de ikke drikker melk, enten regelmessig eller av og til. Videre er det mange som ikke spiser nok saltvannsfisk og annen fisk. Myndighetene har ikke så mye kjennskap til befolkningens generelle fiskeforbruk, men forskning viser at en stor andel barn og ungdom spiser sjelden eller aldri fisk. Dersom de samme barna også unngår melk har de få gode jodkilder – hvis de da ikke tar tilskudd. Det er derfor mye som tyder på at jodmangel øker og er på vei tilbake hos noen utsatte grupper.

For lite jod under svangerskapet

Tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), en av verdens største helseundersøkelser, viser at mer enn halvparten av deltakerne hadde jodmangel under svangerskapet. Det viste seg at de drakk for lite melk, mange spise for lite saltvannsfisk og de tok heller ikke jodtilskudd. Dette synes helsemyndighetene er betenkelig og ga derfor Nasjonalt råd for ernæring i oppdrag å finne hvilke grupper i befolkningen som kan være i fare for å få i seg for lite eller for mye jod, men også å vurdere det generelle jodinntaket i befolkningen. De skulle også foreslå helsefremmende tiltak (se faktaboks). Dette resulterte i rapporten «Risiko for jodmangel i Norge».

I denne rapporten sider de blant annet at selv mild eller moderat jodmangel, før og under svangerskapet, kan se ut til å ha en negativ innvirkning på barnets hjerneutvikling. Konsekvenser ved mild jodmangel kan være lavere IQ og dårligere leseferdighet hos barnet. Dette er alvorlig på befolkningsnivå. Moderat jodmangel i svangerskapet kan føre til ADHD, autisme, hørselshemming og veksthemning hos barnet. Ved alvorlig jodmangel kan kortvoksthet, mental utviklingshemming (kretinisme), døvhet, ufrivillige abort og uventet spedbarnsdød være blant de alvorligste følgene.

Hvem bør vurdere å ta tilskudd av jod?

Sårbare grupper i befolkningen som bør, i samråd med sin lege, vurdere å ta jodtilskudd er personer som i liten grad, eller ikke i det hele tatt, spiser eller drikker meieriprodukter. I og med at meieriprodukter bidrar med 80 % av det totale jodinntaket vårt, så er det ganske dramatisk hvis det kuttes ute uten tanke på at de bør erstattes.
 

Sårbare grupper i befolkningen som bør, i samråd med sin lege, vurdere å ta jodtilskudd er personer som i liten grad, eller ikke i det hele tatt, spiser eller drikker meieriprodukter.

De sårbare gruppene er melkeallergikere eller de som ikke drikker melk av andre personlige eller helsemessige grunner. Personer som ikke tåler laktose bør vurdere laktosefrie/-reduserte meieriprodukter. Veganere som ikke spiser hverken meieriprodukter, fisk eller egg er spesielt utsatte for jodmangel og bør ta tilskudd. Spesielt viktig er det for gravide og ammende, som har et større behov enn andre. Nydiagnostiserte personer med DH tåler jod dårlig, og inntak av jodholdig mat eller påføring av jod på huden vil fremprovosere utslettet (med mindre personen bruker Dapson). Først etter 2-4 år på glutenfritt kosthold, det vil si når man har blitt symptomfri, vil man kunne spise/påføre jod uten å få utslett.