Vondt i magen_1200x500.jpg

Illustrasjonsfoto: iStock

Mener gluten ikke er synderen

Ny forskning viser at det er stor sannsynlighet for at glutensensitive ikke er sensitive mot gluten – men at det er fruktaner som er den store synderen.

Tekst: Nina Sævik
Foto: Rikshospitalet


- Resultatene i denne studien er enestående i sitt slag, og overrasker mange innenfor «gluten- og IBS-samfunnet» (irritable bowel syndrome), sier Gry Skodje, klinisk ernæringsfysiolog og Cand Scient/stipendiat ved Rikshospitalet, UiO.

Skodje har stått i spissen for studien siden den startet på Rikshospitalet høsten 2014 (se faktaboks), og kan fortelle at mistanken om at det er fruktaner, og ikke gluten, som gir folk mageproblemer har vært der i flere år. Vi ønsker å presisere at denne studien ikke gjelder cøliakere, men personer som har hatt mistanke om at de ikke tåler gluten, uten å ha cøliaki. Personer med cøliaki må
fortsatt holde et glutenfritt kosthold.

- Vi har de siste årene sett i flere studier at en lav FODMAP-diett, det vil si en diett som er lav på fruktaner, har gitt veldig god effekt hos de med IBS. Studiene har vært gjennomført av forskere ved Monash University i Australia, som vi i dag har et godt samarbeid med. De har lenge trodd at dette ikke handler om gluten, at det ikke er noe som heter glutensensitivitet, men at det er IBS. Og med vår studie har vi nå fått bekreftet denne mistanken, svart på hvitt.

IBS – eller irritabel tarmsyndrom – er en fellesbetegnelse for flere plager som har med tarm og fordøyelse å gjøre. Det kan være magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré.

- Det er mye som kan forverre IBS-plager; alt fra stress til fysisk aktivitet, til alkohol, kaffe, kullsyre, etc. Men det er fruktanene vi har vært interessert i, fordi det er den type FODMAP som finnes sammen med gluten i hvete, sier Skodje.

Skodje kan fortelle at det er dette som har villedet til å mistenke gluten når pasienter sier de ikke tåler meltyper som hvete, rug og bygg.

Anbefalinger

Forskningsresultatene til Skodje og teamet hennes har allerede gitt betydning for anbefalingen som gis til pasienter. Skodje forteller at hvis folk har mistanke om at de ikke tåler brød og andre kornvarer, så skal de ikke
automatisk mistenke gluten, men tenke at det kan være fruktaner, og at en lav FODMAP-diett kan være løsningen. Men man skal være 100 % sikker på at man ikke har cøliaki først.

- Problemet er ofte at de fleste i denne gruppen har allerede spist glutenfritt over en lenger periode, uten at de har vært til utredning for cøliaki. Siden man må spise glutenholdig mat for å kunne teste seg for cøliaki, er det mange som vegrer seg for å gå tilbake til normalkost for å gjennomføre en cøliakiutredning. Så vi fraråder folk å begynne på glutenfritt kosthold uten at man er utredet, fordi det er viktig å vite om man har cøliaki eller ikke.

Så hvordan går man frem, hvis man har fått utelukket cøliaki, og likevel reagerer på brød- og kornvarer?

- Mistenker man at fruktaner er synderen, bør man vurdere en lav FODMAP-diett. Mange klarer dette på egenhånd, men informasjon på nettet er ikke alltid riktig, og studier viser at det er mest hensiktsmessig å få hjelp til å utføre dietten systematisk og standardisert, og i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog. Hvis ikke, kan man risikere at man endrer så mye av kostholdet at det ikke blir fullverdig, sier Skodje.

- Lav FODMAP-dietten kan være komplisert og krevende, men den kan gjøres på forskjellige måter, og det er her vi som er kliniske ernæringsfysiologer kan hjelpe. Vi kan, i samarbeid med pasienten, gjøre en grundig
kartlegging av kosthold og symptomer, og på den måten vurdere om pasienten trenger en full eller moderat eliminering. For man trenger ikke nødvendigvis å redusere alle typene.

- Ved en slik kartlegging kan man finne ut hvilke mengder og hvilken frekvens man tåler, slik at man titrerer seg fram til hvor mye som er greit. Kanskje tåler man for eksempel et måltid med hvitløk, men ikke i hver eneste middag.

Mistenker man at fruktaner er synderen, bør man vurdere en lav FODMAP-diett.

Hvorfor er fruktaner synderen?

Fruktaner er en type korte karbohydrater som tarmen ikke klarer å bryte ned. Og det skal den heller ikke gjøre, for det er fysiologisk viktig at tarmen ikke bryter ned fruktanene, men lar de passere videre til tykktarmen. Her skjer det en gjæringsprosess, som igjen fører til gassproduksjon. Dette er også helt fysiologisk naturlig og riktig, men hos de med IBS fører dette til mye gassproduksjon. Tarmen utvider seg, og det blir smertefullt, reaksjonen blir overdrevet, og signalene til hjernen blir også overtolket. Hos de med IBS fører dette til diverse mageproblemer.

- Vi som ikke har mage-/tarmproblemer, kan også føle oss oppblåste etter et måltid med for eksempel mye løk. Men det er helt vanlig at noen måltider gjør at man blir mer oppblåst. Det er viktig at man ikke sykeliggjør dette, for fruktanene er viktige for tarmfloraen. Vi skal ikke på fruktanfri diett, sier Skodje.

Fruktaner og cøliaki

Noen cøliakere blir ikke bra selv om de går på et helt glutenfritt kosthold, og det er mistanke om at flere av disse har IBS i tillegg til cøliaki.

- Det finnes ingen norske tall på hvor mange cøliakere som har IBS – det får bli neste forskningsprosjekt …! Men amerikanske tall viser at IBS forekommer blant 10-20 % av cøliakere, og i en nylig finsk studie fant de IBS blant 23 % av cøliakerne. Vi vet at de finnes, for de kommer jo tilbake uten å ha blitt bra på glutenfritt kosthold. Disse vil også ha nytte av en lav FODMAP-diett, sier hun.

Hva skjer videre fremover?

Skodje forteller at det er viktig at man nå ikke setter all lit til en studie.
- Det må utføres flere studier som kan bekrefte funnet, sier hun.

Men studien deres er fortsatt så sikker at dere gir lav FODMAP-anbefaling dersom det er mistanke om at en pasient reagerer på fruktaner?
- Ja, det er den, avslutter Skodje.

Fakta

Fruktaner er en type korte karbohydrater. Det finnes fire ulike typer, og setter man sammen
forbokstavene på disse dannes ordet FODMAP - Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider (And) Polyoler. Eksempel på matvarer med høy konsentrasjon av fruktaner:

  • Hvete
  • Løk, purreløk, sjalottløk, hvitløk
  • Kikerter og andre belgfrukter
  • Asparges
  • Pære og hvit fersken
  • Jordskokk
  • Rugmel
  • Kål
  • Melon
  • Persimon

Om studien

59 personer som selv mener de er gluten-sensitive, men som ikke hadde diagnosen cøliaki, deltok i studien på Rikshospitalet. De fikk utdelt tre ulike typer müslibarer, og spiste samme type müslibar en uke i strekk. Den ene uken inneholdt barene gluten, den andre uken fruktaner, og den tredje uken var müslibaren kun brukt for å sjekke for en mulig placeboeffekt. Forsøkspersonene visste ikke hvilken bar de fikk utdelt i hver av testukene. Mens det ikke var noe utslag på gluten, fikk forsøkspersonene derimot symptomer
når de fikk fruktaner.

altProsjektet til Gry Skodje, Cøliaki, glutenfølsomhet og FODMAP, har fått totalt 1 950 000,- i støtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Gry Skodje har søkt stiftelsen om støtte via NCF. Midlene har vært fordelt over 3 år.

Klikk på logoene for mer info