Tilsvar Anniken Hauglie.jpeg

Til deg, statsråd Anniken Hauglie

Er det rimelig å hevde at cøliakere får tre ganger pengestøtten de burde, når dere ikke vet det? Vi mener nei. Det samme gjør rammede barnefamilier, barn og unge over hele Norge – og ekspertene bak det faglige grunnlaget for kuttene som foreslås.

KNUT H. PETERSON, generalsekretær i Norsk cøliakiforening


Cøliakere mottar støtte fra staten for å dekke inn ekstrakostnadene et glutenfritt kosthold medfører. Dette er ikke luksus, det er livsviktig medisin. I forslaget til statsbudsjett for 2019 ønsker regjeringen å kutte denne støtten til cøliakere fra 23.998 til 8.232 kroner i året. Andre personer med glutensensitivitet mister støtten helt – uansett.

«Er det rimelig at folk med cøliaki får tre ganger så mye pengestøtte som det koster å ha sykdommen? Jeg mener nei», skriver statsråd Anniken Hauglie i en kronikk i VG – før hun slår fast følgende:

«Det enkle svaret et at cøliakere i dag ikke bare får dekket merutgiftene, de får om lag tre ganger så mye, når man legger SIFOs beregninger til grunn.»

Det ville vært naturlig å nevne at ifølge NRK, hevder SIFO selv at de ikke har levert noen fasit, men at rapporten er ment som utgangspunkt for videre diskusjon. Statsråden viser til et møte mellom NCF og departementet. Hensikten med det møtet var nettopp å ta diskusjonen SIFO legger opp til. Vi hadde med oss en grundig gjennomgang av grunnlaget for SIFOs tall og pekte ryddig og faktuelt ut hvor de tar feil og hvordan det slår ut.

Referansebudsjettet har for lave mengder mat, og gjør en rekke sammenligninger som ikke gir mening. Det er for eksempel uinteressant hva en pølse i en barnebursdag koster, uten å se på prisen for en tilhørende lompe. Beregningene forutsetter at man er normalt eller under normalt aktiv og at absolutt all mat lages fra bunnen av. Jevnt over forutsetter rapporten også at man har over gjennomsnittlig kunnskap og evne til matlaging.

Vi har vært konstruktive og ryddig pekt på at om man bare retter alle manglene vi har pekt ut i SIFOs rapport og budsjett, så blir resultatet en halvering av støtten – ikke å kutte to tredjedeler. Vi er glade for at Hauglie vet om møtet, for vi hørte aldri noe mer fra departementet.

Barnefamilien som betaler 60 kroner for en liten pose pølsebrød til barnebursdagen i helgen, får sannsynligvis liten trøst av at ekspertene i Oslo mener barna  kan klare seg med å bare spise pølsa. Det er til liten hjelp for den aktive idrettsutøveren på 18 år at referansebudsjettet til departementet sier hun klarer seg med 25 gram frokostblanding om dagen. Politikerne kan gjerne forsøke å overleve på SIFOs referansebudsjett frem til de stemmer over dette voldsomme kuttet.

Ifølge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har barn med cøliaki krav på et tilsvarende tilbud som alle andre. Jeg kan garantere at det voldsomme kuttet i støtten vil frata barn og unge over hele landet muligheten til det. Dette handler ikke bare om å få kjøpt nok mat til å overleve. Det handler om utenforskap og hvordan det er å være han i barnebursdagen som ikke kan spise kake – og det flere ti-talls ganger i året.

Det er en virkelig hån mot våre medlemmer når dette kuttet nå fremstilles som en slutt på gildet vi har hatt på statens regning. «Er det rimelig?»

Cøliaki er, som Hauglie påpeker, en alvorlig og vanskelig sykdom å leve med. Den minste eksponering for gluten gir mange diaré, oppkast og kraftige magesmerter. Betennelsesreaksjonen som utløses i tarmen kan være langvarig og vanskelig å bli kvitt igjen. Over tid er reaksjonen potensielt livstruende og ubehandlet cøliaki kan føre til kreft.

Vi i Norsk cøliakiforening har ikke tall på alle tilbakemeldingene vi har fått fra medlemmer som ikke forstår hvordan de nå skal få endene til å møtes. Jeg vil oppfordre politikerne til å lese regional- og lokalaviser fra over hele landet i dag. Les om Per Roger i Akershus Amtstidende, som mister 30.000 kroner i støtte til barna sine – og har merkostnader langt over dagens støtte. Les om Ellen og Jan Ole i Haugesunds Avis, og hvordan de må tilrettelegge hver minste aktivitet for sine to barn og ikke kan forstå regjeringens regnestykke. Les om Lisbet i Adresseavisen, som tydelig ser hvordan barn og aktive unge rammes spesielt nå.

Nå kan de altså lese statsråden skrive at de bare kan ta det med ro, for merkostnaden de selv opplever på ti-tusenvis av kroner er innbilt. «Er det rimelig?» Nei, det er det virkelig ikke. Vi håper fortsatt vi kan komme i dialog og finne en riktig og rettferdig løsning.

Klikk på logoene for mer info