Piller-jod.jpg

Personer med DH skal være forsiktig med jod i kosten. Hva da med jod-tabletter? Foto: iStock

Kan vi med cøliaki og DH ta jodtabletter?

Spørsmålet har dessverre fått ny aktualitet på grunn av krigen i Ukraina. Norske helsemyndigheter anbefaler at alle under 40 år, gravide og ammende har jodtabletter hjemme dersom det skulle skje et uhell ved en atomreaktor. Men dersom man er nydiagnostisert med dermatitis herpetiformis (DH), så bør man jo være forsiktig med jod.

Tekst: Professor overlege dr. med Trond S. Halstensen, Universitetet i Oslo. Lovisenberg Diakonale sykehus. Leder av NCF sitt fagråd.


altDet er kun pasienter med dermatitis herpetiformis (DH) som har et potensielt problem ved inntak av jod, da dette utløser og forverrer hudutslettet. De som kun har cøliaki behøver ikke ta noen spesielle hensyn. Videre er det kun DH-pasienter som ennå ikke har blitt friske fra sin sykdom på glutenfri kost (GFD) som trenger å tenke på dette. Det tar oftest ca 3-5 år på GFD før man blir frisk fra sin DH og kan spise jodholdige produkter som saltvannsfisk/skalldyr etc. uten fare for at dette utløser hudutslettene.

Skjoldbruskkjertelen vår styrer stoffskiftet via jodholdige hormoner som lagres i kjertlene for senere bruk. Vi har lite jod i kosten, så kjertlene tar opp det jodet den kan for å sikre et lager av forhåndslaget jodholdig tyroksinhormon.

Når en kjernen i en atomreaktor blir ødelagt og radioaktiv materiale slipper ut, er radioaktiv Jod131 et av de elementene som blir en del av den radioaktive skyen som kan drive over lengre avstander, slik vi så med atomkraftverket i Tsjernobyl. Radioaktiv Jod131 har kort halveringstid, dvs. at radioaktiviteten halveres hver åttende dag og raskt blir borte. Problemet er at skjoldbruskkjertelen kan ta opp det radioaktiv jodet om det ikke er annen jod tilstede som kan konkurere ut den radioaktive jodet (i tillegg til at skjoldbruskkjertlene lett blir mettet med jod og da ikke tar opp radioaktiv jod131).

Det er derfor man anbefaler å spise jodtabletter ved påvist forurensing av radioaktiv Jod131. Det hjelper altså ikke å spise jodtabletter for sikkerhets skyld, man må kun spise det når slik forurensing er påvist i nærmiljøet. Hensikten er å blokkere for opptak av det radioaktive jodet, som kan oppkonsentreres i skjoldbruskkjertelen, gi lokal stråling og derved økt risiko for kreft i kjertelen. Siden slik kreftutvikling tar tid, er det primært de under 50år som bør tenke på slik profylaktisk bruk av jodtabletter. Det å spise mye jod uten grunn er potensielt farlig da kjertelen kan bli «jodforgiftet» og ødelagt, og dels er det mange med en overaktiv kjertel som kan få laget for mye tyroksinhormon og få for høyt stoffskifte ved økt jod inntak.

Det hjelper altså ikke å spise jodtabletter for sikkerhets skyld, man må kun spise det når slik forurensing er påvist i nærmiljøet.

Radioaktiv jod en risikofaktor innenfor en ca 100 km sone rundt den ødelagte reaktoren. Siden halveringstiden er såpass kort vil radioaktiviteten fort bli borte om den radioaktive skyen tar lang tid å nå oss. Det er ikke ved inhalasjon man tar opp jodet. Analyser etter Tsjernobylulykken viste at det var via forurenset mat og vann man fikk i seg radioaktivt jod131. Mye av den radioaktiviteten vi fikk etter Tsjernobyl ulykken bestod primært av den mer langlivede radioaktive isotopen Cesium134/137 (halveringstid 30 år) som tas opp som om det var kalsium og akkumuleres i benvev og muskulatur.

Den kan være vanskelig å vite eksakt hvilke radioaktive isotoper som befinner seg i en radioaktiv sky på vei mot Norge, men erfaring tilsier at radioaktiv jod131 ikke representerer den store faren når uhellet skjer så lang unna Norge som Ukraina tross alt er. Skulle man mot formodning havne i en situasjon med påvist radioaktiv jod131 forurensning så er den beste beskyttelsen ikke å spise ferskfanget mat eller drikke vannet som har tatt imot forurensingen, da det var via mat og drikke de fleste i Ukraina fikk i seg radioaktivt jod131 etter Tsjernobylulykken. Men det var bare de som var i nærheten av ulykkesstedet som ble eksponert for radioaktiv jod131 da det lett regner ned og går med vannet ut i elver og tilslutt til havet. Med en såpass kort halveringstid som 8 dager er radioaktiviteten også raskt borte.

Problemstillingen med bruk av «kald» jod for å unngå opptak av hot-radioaktiv jod131 hos pasienter med DH er derfor mer en teoretisk diskusjon enn et praktisk problem, enn så lenge.

Skulle den ultimate situasjon oppstå, med bruk av kjernefysiske våpen på norsk jord, og man stod i en radioaktiv jod131 forurensningssituasjon, var ung, med relativt nydiagnostisert DH, så ville man kunne ta sine jodtabletter i den korte tiden forurenset jod131 kunne bli tatt opp, brukt Dapson tabletter mot det jodutløste DH-anfallet og konsentrert seg om alle de andre problemene som et slikt scenario ville gitt.

Les mer om myndighetenes anbefaling ved atomulykker.