DGV_rikshospitalet_1200x500.jpg

Uten forskning, ingen framskritt. Og uten laboratorieutstyr, ingen forskning. Så bidragene fra Det Glutenfrie Verksted er med på å gjøre en forskjell for cøliakere.
Fra venstre står Ludvig M. Sollid, Marie Kongshaug Johannesen, Louise Fremgaard Risnes, Monica Hellmann og Knut E.A. Lundin.

Støtter forskning på cøliaki

Monica Hellmann, gründeren av Det Glutenfrie Verksted, støtter forskning på cøliaki ved Universitetet i Oslo med 1 krone av hver bakemikspose hun selger. I løpet av de to årene ordningen har bestått, har Universitetet i Oslo mottatt nærmere 400 000 kroner. Professorene og forskerne Knut E. A. Lundin og Ludvig M. Sollid er strålende fornøyde med samarbeidet!

Tekst og foto: Tone Amundsen Nyvold



Norsk cøliakiforening er invitert til Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet av to av Norges fremste forskere på cøliaki, Knut E. A. Lundin og Ludvig M. Sollid, som gjerne vil fortelle om samarbeidet de har inngått med Monica Hellmann og Det Glutenfrie Verksted.

– Det Glutenfrie Verksted kom til oss med et ønske om å bidra til forskning ut fra sitt salg og synliggjøre forskningen ved å merke bakemiksene sine med «Bli med å gi til forskning på cøliaki», forteller professor Knut E. A. Lundin ved Rikshospitalet.

– Det er en veldig uvanlig situasjon for oss at noen kommer og spør om å få støtte forskningen vår. Vanligvis er det vi som må søke om midler til forskning, og vi føler at vi nærmest løper etter penger hele tiden, tilføyer professor Ludvig M. Sollid.

– Har dere hatt tilsvarende bidragsytere som Det Glutenfrie Verksted?

– Nei! Men vi kunne godt tenke oss flere, sier Lundin, og latteren runger over bordet.

Det er god stemning på kontoret til Ludvig M. Sollid denne dagen. Og det er ikke så rart, for gjennom de to siste årene har Universitetet i Oslo mottatt nærmere 400 000 kroner fra Monica Hellmann og Det Glutenfrie Verksted.

–  Vi diskuterte internt hva vi skulle bruke pengene til, og har øremerket det til konkret utstyr som vi ellers har vanskelig for å få støtte til, forteller Sollid.

Vil gi noe tilbake

Monica Hellmann har selv dobbeltdiagnosen cøliaki og diabetes type 1, og har derfor kjent behovet for glutenfrie erstatningsprodukter som både var sunne og ga lav blodsukkerstigning. Da hun ikke fant det hun søkte på det norske markedet, bestemte hun seg for å satse selv.

– Jeg startet Det Glutenfrie Verksted fordi jeg ønsket å gjøre en forskjell. Og jeg fikk utrolig bra respons, det var tydeligvis mange som ønsket seg produkter med mindre sukker og mer fiber, forteller Monica Hellmann.

Nå har det gått snart fem år, og produktporteføljen har stadig blitt utvidet.

– Da jeg begynte å lese meg opp på cøliaki, og begynte å forstå hva «disse gutta» egentlig gjør for cøliakere, så ble jeg helt rørt. Men det behøver du ikke skrive altså, smiler Monica, og blir fortsatt litt blank i øynene ved tanken. 

– Da kjente jeg på et ønske om å kunne gi noe tilbake. Jeg ønsker meg også den hytta på fjellet, men det er blitt satt litt på vent – naturlig nok – for dette gir meg en god følelse i mitt daglige virke. Og fra tilbakemeldingene her, vet jeg at dette er et bidrag som gjør en forskjell.

Lundin og Sollid nikker, og de er særlig fornøyde med at det er et merke på pakningene som minner folk på at det er noe som heter cøliakiforskning.
For selv om norske cøliakere er i verdensklasse når det gjelder å stille opp for forskerne, føler de at bevisstheten rundt cøliakiforskning ikke er så stor blant cøliakere flest.

– Da sentrifugen vår gikk i stykker, kunne vi kjøpe ny med en gang uten å måtte ut og lete etter midler.

Forskning gir resultater

– Forskningen har ført til store gjennombrudd når det gjelder forståelsen av cøliaki de siste årene. Og litt ubeskjedent sagt, så har mange av de viktige oppdagelsene kommet fra miljøet i Oslo. Her i Oslo er vi i en unik situasjon siden vi har et verdensledende forskningsmiljø under samme tak som en meget aktiv klinisk skopienhet på Gastrolab – der vi treffer cøliakere som i hopetall stiller opp med å gi prøver til forskning, sier Lundin..  

–  Det tar litt tid før denne kunnskapen blir omsatt til noe som har betydning for pasientene, men noe har kommet allerede. For eksempel måten sykdommens diagnose stilles på har endret seg fundamentalt, sier Sollid.

Vi får bli med forskerne inn i rommet som er helt avgjørende for forskning på cøliaki, nemlig laboratoriet. Her jobber blant annet senioringeniør Marie Kongshaug Johannesen og postdoktor Louise Fremgaard Risnes med å analysere cøliakiprøver.

– Se her, i dette hvite laget er det vi finner T-cellene som forårsaker cøliaki, forteller Louise Fremgaard Risnes, og holder opp et blodprøveglass. Hun peker på et lag som består av hvite blodceller i et rør hvor de hvite og røde blodcellene er blitt separert etter sentrifugering. I det lyse laboratoriet er noe av utstyret merket med klistremerker fra Det Glutenfrie Verksted.

– Da sentrifugen vår gikk i stykker, kunne vi kjøpe ny med en gang uten å måtte ut og lete etter midler. Vi har merket utstyret inne på lab’en hos oss, for å minne oss på hver dag hvor instrumentene kommer fra, sier Sollid.

Det er årevis med forskning og hardt arbeid som bidrar til ny kunnskap og fremskritt for alle med cøliaki, og riktig utstyr er helt avgjørende i denne prosessen.

– Håpet er at cøliakere en dag kan kureres for sykdommen, og det tror vi kommer til å skje, avslutter Sollid.

– Håpet er at cøliakere en dag kan kureres for sykdommen, og det tror vi kommer til å skje.

Denne artikkelen ble først publisert i NCFs medlemsmagasin glutenFRI nr. 1-2020.

 

 

Klikk på logoene for mer info