Arkiv

Resultat: (1000) viser 961 - 980

Hvorfor ikke ta prednisolon ved "gluten-uhell"?

Hei. Hvorfor kan ikke bare folk med cøliaki ta prednisolon hvis de har fått i seg gluten, for å roe immunsystemet og unngå langvarige plager etter et uhell? ...

Hei. Hvorfor kan ikke bare folk med cøliaki ta prednisolon hvis de har fått i seg gluten, for å roe immunsystemet og unngå langvarige plager etter et uhell?

Britt, 4. oktober 2016 22:42

Predison er ikke sukkertøy og kan ikke brukes i tide og  utide, men prinsippielt er det helt riktig, om den akutte reaksjone skyldes produksjonen av immunologiske signalmolekyler som er påvirkbar av predisolon (cortisol). Ikke alle akutte betennelsessytemer er det, men den autoimmune cøliakiprosessen er absolutt mulig å hemme med prednison, problemet er alle bivirkningene som kan oppstå om man skulle bruke for mye. Prednison er immunsuppresive og gir økt risiko for å få en rekke infeksjonssykdommer om man tar det for ofte, så det er en for kraftig medisin mot det man oppfatter at man skal unngå, uhell.

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2016 18.48

Hva skjer i kroppen ved "gluten-uhell"?

Hei. Har et barn (6) med cøliaki. Vi følger full glutenfri diett, men det kan fort skje små uhell på besøk, i bursdagselskaper osv. Han får ikke tydelige symptomer, men hva skjer egentlig inni kroppen hans når han får i seg smule(r) fra glutenbr&osl...

Hei. Har et barn (6) med cøliaki. Vi følger full glutenfri diett, men det kan fort skje små uhell på besøk, i bursdagselskaper osv. Han får ikke tydelige symptomer, men hva skjer egentlig inni kroppen hans når han får i seg smule(r) fra glutenbrød?

Ronny, 4. oktober 2016 22:29

Vi vet ikke hva enkelte uhell betyr, men vi vet at mange små uhell opprettholder betennelsen og den autoimmune prosessen og fører til en lavgradig cøliaki. Vi vet også at det glutenfritt kosthold ikke er helt glutenfritt, man tillater intil 20mg gluten /kg (liter) ferdig mat, og vi har tilogmed en lav-gluten grense hvor det tillates 100mg gluten/kg mat, men den siste grensen er det mange som mener er for høy. Poenget er at man tåler små smuler innimellom, men ikke et kakestykke dann og vann. Det er også stor forskjell på hvor følsom man er, noe reagerer med kraftig reaksjon på mindre mengder, andre må spise litt gluten i lengere tid før immunsystemet reaktiverer cøliakisykdommen og de blir syke. Siden vi ikke vet hvem som tåler hva, så anbefaler vi helt glutenfri mat for alle, for noe annet blir lett bare tull. Men livet skal leves, dette er ikke en allergi i tradisjonell forstand hvor småmengder kan føre til kraftige reaksjoner (anafylaktisk sjokk), men en gluten indusert autoimmun prosess som gir sykdom over tid. Muliges bruker de som reagerer raskt på gluten-uhell andre deler av immunsystemet i tillegg som gir akutte reaksjoner.

Noe få har sett på hva som skjer i tarmen rett etter glutenprovosering og da har det sett stygt ut med avflassing av overflatecellelaget og kraftig betennelsesreaksjon, men dette behøver ikke gjelde alle. Prøv bare å unngå opplagte uhell så går det nok greit

 

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2016 18.43

Dokumentering av ekstrautgifter ved søknad om grunnstønad

Hei Trond! Jeg har vært hos fastlege og spesialist, tatt blodprøver og biopsi og fått en legeerklæring hvor det står at jeg "trolig har cøliaki". "Forhøyede glutenantistoffer, forhøyede intraepitaliale lymfocytter forenlig med Marsh ...

Hei Trond! Jeg har vært hos fastlege og spesialist, tatt blodprøver og biopsi og fått en legeerklæring hvor det står at jeg "trolig har cøliaki". "Forhøyede glutenantistoffer, forhøyede intraepitaliale lymfocytter forenlig med Marsh 1. Sammenholdt med kliniske funn der pasienten har klar forverring av tarmsymptomer og redusert allmenntilstand ved inntak av gluten, ses det med stor sannsynlighet at denne pasienten har aktiv cøliaki". Det står også at denne erklæringen kan vedlegges søknad om grunnstønad til NAV. Jeg har begynt på skjemaet deres, men vet ikke hva jeg skal fylle ut når jeg får beskjed om å dokumentere ekstrautgifter for fordyret kosthold. Jeg lurer på i hvilket format NAV forventer og ønsker å få dette? Vil de ha en timeplan der jeg setter opp kosten min gjennom uken med prisoverslag, eller skal de ha en haug med kvitteringer på produkter jeg har kjøpt som er glutenfrie? Matinntaket mitt varierer fra uke til uke, så jeg synes dette er vanskelig. Jeg har aldri søkt om noe slikt fra NAV tidligere og aner ikke hvilket detaljnivå de legger seg på eller hva man forventes å avlevere. Kan du hjelpe meg her? Vennlig hilsen Simen

Simen, 2. oktober 2016 23:20

Du trenger ikke dokumentere det fordyrende kostholdet. Det er egne satser for cøliakere og dette skal da gå automatisk.

Jeg klipper fra lovdata ( https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/6-3-grunnst%C3%B8nad ) ca midt i dokumentet endel sider nedover står det om cøliaki:

Cøliaki

[Endret 10/02, 3/04, 07/10, 11/11,8/14, 1/15]

Sykdommen

[Endret 11/11, 8/14, 1/15, 5/15]

Cøliaki er en tarmsykdom hos personer som har intoleranse for gluten i hvete, rug, bygg. Ren havre uten forurensing tåles av nesten alle cøliakere. Kostbehandling er den eneste form for behandling av sykdommen, og behandlingen varer livet ut. Hovedprinsippet for kosten er at den må være fri for visse proteiner som finnes i de nevnte matvarene. Det er helt avgjørende at dietten/spesialkosten følges nøye, dette stiller store krav til nøyaktighet hos den enkelte pasient eller hos foresatte.

Sykdommen diagnostiseres ved hjelp av en kombinasjon av sykehistorie, klinisk mistanke, serologi (blodprøver) , tynntarmsbiopsi og eventuelt provokasjonstest. Med serologi menes som hovedregel enten IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase (T G2), endomysiumtest eller enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadin peptider. Andre serologiske tester må begrunnes spesielt. Vanlige antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt. Hos rundt 10 % av pasienter med ubehandlet cøliaki finner men ikke økte nivåer mot antistoffer, slik at negativ serologi ikke utelukker diagnosen.  Med tynntarmsbiopsi menes vevsprøver fra tolvfingertarmen der man ved histopatologisk undersøkelse påviser karakteristiske forandringer i tarmslimhinnen. Dette er sentralt i diagnostikken av cøliaki.

Relevant spesialist (indremedisiner, barnelege) må dokumentere  på hvilket grunnlag diagnosen er satt, inkludert tolkning av sykehistorie, blodprøver og  biopsifunn.  Dersom relevant spesialist setter diagnosen cøliaci og redegjør for grunnlaget,inkludert resultater av undersøkelser (blodprøvesvar, biopsisvar) som bekrefter diagnosen skal NAV ta spesialistens vurdering til følge.Diagnose basert på serologi alene er kun aktuelt dersom det er tungtveiende medisinske grunner som tilsier at pasienten ikke kan gjennomføre gastroskopi med tynntarmsbiopsi og provokasjonstest. Slike grunner må begrunnes med en medisinskfaglig vurdering og attesteres av relevant spesialist ) som har pasienten til utredning og oppfølging.

Hos barn har en betydelig bedring av diagnostisk presisjon i blodprøver på cøliaki og utmerket overensstemmelse med funn ved tynntarmbiopsi medført at biopsi i en del tilfeller blir unødvendig. ESPGHAN (European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton) som har vært ansvarlige for internasjonale retningslinjer siden 1972, har nå kommet med diagnostiske kriterier for cøliaki hos barn som også tas i bruk i fagmiljøene i Norge. Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

I de nye retningslinjene fremgår det at forhøyede antistoffnivåer mot vevstransglutaminase ( > 10 x øvre normalgrense) eller tilsvarende test sammenholdt med disponerende vevstype ( HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) gjør diagnosen cøliaki mulig uten tynntarmsbiopsi. Fortsatt vil man imidlertid ønske biopsi ved lavere antistoffnivåer og grenseverdier for antitransglutaminase. Dette innebærer at diagnosen cøliaki hos mange barn kan stilles ut i fra sykehistorie og serologi alene. I de tilfeller hvor dette er aktuelt må det framlegges sykehistorie og eksakte blodprøvesvarDiagnosen skal i disse tilfelle stilles av en spesialist i barnesykdommer. Saken bør forelegges rådgivende overlege.

Hos barn kan man i enkelte tilfeller ha en positiv serologi (men ikke så høye verdier at man med sikkerhet kan si at det foreligger cøliaki),, kliniske symptomer på cøliaki og en normal tynntarmsbiopsi. Det vil da kunne være aktuelt å stille diagnosen cøliaki for så å revurdere diagnosen på nytt ved 6-7 års alder. I slike tilfeller kreves uttalelse fra spesialist i barnesykdommer, og saken bør i tillegg forelegges rådgivende overlege for vurdering. Grunnstønadssaken må da også revurderes ved 6-7 års alder. Spesialistuttalelsen skal bekrefte at diagnosen fortsatt er korrekt. Hvis det ikke utføres ny biopsi eller provokasjonstest, må dette begrunnes særskilt.   

Dermatitis herpetiformis er i likhet med cøliaki en sykdom som skal behandles med glutenfri kost hele livet. Denne diagnosen stilles på bakgrunn av klinisk mistanke (kløende, typisk utslett), serologi (antistoffer som ved cøliaki, eventuelt mot hudtransglutaminase (tG3), og hudbiopsi der man påviser typisk nedslag av IgA med immunflorensence undersøkelse.

Nasjonalt råd for ernæring har beregnet ekstrautgifter ved diett for personer med Cøliaki. Medlemmer med Cøliaki innvilges uten individuell prøving grunnstønad til dekning av ekstrautgifter ved diett etter følgende tabell:

Alder

19 år og over

15-18 år

14-11 år

7-10 år

4-6 år

1-3 år

Sats

4

4

4

4

4

2

Vi presiserer at ovennevnte tabell kun refererer til satser som skal dekke ekstrautgifter ved diett. Andre grunnstønadsbetingende ekstrautgifter kommer i tillegg.

 

 

Så som du ser du skal ha sats 4 uten noe dokumentasjonsbehov

 

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2016 18.29

Er havrefiber glutenfritt?

Hei! Jeg lurer på om havrefiber er glutenfritt? Har leitet både på NCF sine sider og googlet uten at jeg har funnet noe klart svar 😊 ...

Hei! Jeg lurer på om havrefiber er glutenfritt? Har leitet både på NCF sine sider og googlet uten at jeg har funnet noe klart svar 😊

Mari S., 2.oktober 2016 23:04

Havre er i seg selv glutenfri, menb vanlig butikk have kan ha inntil 5% tilblanding av annet korn og kan derfor inneholde glutenholdige hvetekorn. Havrefiber er i utgangspunktet et renset produkt fra plantens stengel, hvor vi må anta at de andre korn-sortene som havren evnt var forurenset med, ikke kommer med i stengel-tilbredningen (hvetstengel er i utgangspunktet også glutenfri, gluten finnes kun i kornet) frem mot det ferdige produktet. Jeg ser ikke at dette produktet har blit ttestet, men produksjonsmåten skulle tilsi at det var glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2016 18.28

Hva skal vi be om av tester og prøver?

Min datter på 11 år har nesten hver morgen kvalme og/eller vondt i magen, hun har og en del luft i magen. Dette gjør at hun ofte sitter lenge på do, og en til to ganger i uka ikke rekker første time på skolen. Hun sier hun har det kjekt og har venner på sk...

Min datter på 11 år har nesten hver morgen kvalme og/eller vondt i magen, hun har og en del luft i magen. Dette gjør at hun ofte sitter lenge på do, og en til to ganger i uka ikke rekker første time på skolen. Hun sier hun har det kjekt og har venner på skolen og på fritiden. Hun har tatt blodprøve på gluten, lactose, allergier (en blodprøve ), ingen prøver viser noe og er langt fra øvre grense. Vi spiser sunt, grovt brød, mye grønnsaker, to frukter, tar fiskeolje, fet fisk, litt kjøtt, mm. Hun ser litt blek ut og er ofte sliten. Hun har oftest mest vondt om morgenen, men kan og ha vondt senere på dagen. Kan det fremdeles være cøliaki eller en inntoleranse? Kjenner at vi blir bekymret og vet ikke helt hva vi skal be om av tester og prøver? Tusen takk.

Laila, 1. oktober 2016 22:48

Som du sikkert forstår så kan jeg ikke diagnostiserer over nettet. Alt er i utgangspunktet mulig, men noe er mer vanlig. Forutsetningen for at blodprøver slår ut på cøliaki er at man spiser nok gluten, og vi har satt en minimumsgrense på 2 hvete-brødskiver /dag. I tillegg har vi dette som heter ikke-cøliakisk glutensensitivitet, som har et slektskap med irritabel  tyktarmsyndrom (IBS) som nå behandles med å ikke å spise mat som  inneholder for mye av de ikke-absorberbare karbohydratene kalt FODMAP. Men det å finne ut hva som plager din datter, må nesten  legen hennes styre med og/eller at dere får en henvisning til barneavdelingen/poliklinikken hvor en spesialist kan vurdere hva som er mest sansynlig feil.

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2016 18.19

Føler meg rådvill

Har nettopp fått beskjed om at jeg har cøliaki. Lite opplysninger fra lege ang. matvarer, hva jeg har krav på osv. Er det slik at vi kan bli henvist til ernæringsfysiolog? Det er en ny arena for meg, og jeg føler meg rådvill. ...

Har nettopp fått beskjed om at jeg har cøliaki. Lite opplysninger fra lege ang. matvarer, hva jeg har krav på osv. Er det slik at vi kan bli henvist til ernæringsfysiolog? Det er en ny arena for meg, og jeg føler meg rådvill.

Anne , 1. oktober 2016 19:11

Det kan høres ut som om det er fastlegen din som har gitt deg diagnosen på bakgrunn av blodprøvesvarene, men fastlegen din kan ikke stille diagnosen cøliaki på blodprøver alene, du må innom et sykehus/poliklinikk for en tynntarmsbiopsi som kan påvise sykdommen før NAV godtar diagnosen og du kan få grunnstønad for det fordyrende kostholdet glutenfri mat er. Det er bare spesialister i mage-tarmsykdommer som kan stille cøliakidiagnosen, og sykehusene har egne kurs for nydiagnostiserte cøliakere. I tillegg er realitetene at cøliakipasienter i praksis skrives ut til oppfølgning av cøliakiforeningen (NCF), så meld deg inn, få kontakt med likemannsapparatet, delta p åkurs, snakk med andre som har sykdommen slika t du mestrer ditt nye friske liv som glutenfri.

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2016 18.13

Kan det være cøliaki?

Hei. Vår fem-åring slet med dårlig allmenntilstand (meget slapp, blek, frøs), hadde jernmangel, kronisk dårlig i magen (siste 1,5 året) og mye luft. Fikk etterhvert byll av ukjent karakter på arm, har emaljesvikt. Han fikk påvist at han har en av de t...

Hei. Vår fem-åring slet med dårlig allmenntilstand (meget slapp, blek, frøs), hadde jernmangel, kronisk dårlig i magen (siste 1,5 året) og mye luft. Fikk etterhvert byll av ukjent karakter på arm, har emaljesvikt. Han fikk påvist at han har en av de to vevstypene som cøliakere har (og selvfølgelig andre friske også). Etter 1 år med legekontakt fikk vi til slutt non -cøliakisk gluten intoleranse diagnosen. Mitt spørsmål er kan dette være cøliaki?

Elisabeth, 30. september 2016 11:47

JA, men det kan være vanskelig å påvise om tarmen ikke har endret utseende (tarmtottatrofi), nok til at patologen kan se det entydig. Det er i slike situasjoner at en immunhistokjemisk analyse av biopsien kan gi verdifull tilleggsinformasjon.

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2016 18.05

Må hun ta biopsi for å stille diagnosen?

Hei. Min datter på 15 har nettopp tatt antistoffprøver. De var sterkt positiv (over 100). Må hun ta biopsi for å stille diagnosen? ...

Hei. Min datter på 15 har nettopp tatt antistoffprøver. De var sterkt positiv (over 100). Må hun ta biopsi for å stille diagnosen?

Lise, 28. september 2016 19:39

Nei, hun er definert som barn og for barn gjelder det at 2 blodprøver som er > 10 ganger øvre normalområde (som er 7) sammen med plager og riktig HLA-type er nok for å stille diagnosen cøliaki. men hun må fortsette å spsie gluten til hun skal ta blodprøve nummer 2 for hun begge blodprøvene må være >70, men dette har dere vel  fått informasjon om? Diagnosen må stilles av spesialist (barneavdelingen/spesialist i barnesykdommer/gastroenterolog) for at NAV godtar det. Derfor skal hun henvises til spesialist for viderer diagnostisering og oppfølgning (om det var almenlegen som fikk prøvesvaret), ellers blir ingen grunnstønad fra NAV (diagnosen må være fastsatt av spesialist)

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 20.30

Verdier var gått litt opp – er dette vanlig?

Hei. Tantebarnet mitt på fem år fikk påvist cøliaki i våres og har levd på glutenfri diett i nå ca 3,5-4 mnd. De fikk svar på prøver idag og de viste at verdier var gått litt opp, altså verre. Er dette vanlig? Betyr det at hun har f...

Hei. Tantebarnet mitt på fem år fikk påvist cøliaki i våres og har levd på glutenfri diett i nå ca 3,5-4 mnd. De fikk svar på prøver idag og de viste at verdier var gått litt opp, altså verre. Er dette vanlig? Betyr det at hun har fått i seg mat annet sted enn hjemme som inneholder gluten? De er veldig forsiktige hjemme:)!

Eva-Lill, 28. september 2016 19:03

Hvordan har hun det da? Forsatt preget av cøliakisykdom. Dersom "cøliaki prøven" i blodprøvene (IgA-tTG)  ikke synker etter 3-5 mnd på glutenfri kost så må man selvsagt lure på om hun får i seg gluten likevel. Barnehager er notorisk berømte for å ha problemer med å vite hva som er glutenfri kost og å ha slik mat tilgjenglig for cøliakibarna (men det varierer veldig fra barnehage til barnehage), og mange barn deler gjerne ut sine kjeks og andre godbiter som det kan være vanskelig for henne å si nei til. Men dette vet sikker tlegen som behandler henne og det tar de sikkert høye for (for det kan være vanskelig å påstå til en 5 åring at hun spiser noe hun ikke gjør, ikke lett dette).

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 20.15

Hva er forskjellen på de ulike testene?

Hei! Jeg har lest en del om cøliaki i det siste hos NCF, barnelegeforeningen, gastroenterologen, Oslo universitetssykehus m.m. Jeg har etter hvert lest om en del forskjellige antistoff-tester. Kan du fortelle litt om de forskjellige testene og om hva som er forskjellen? IgA anti-tTG IgA anti-...

Hei! Jeg har lest en del om cøliaki i det siste hos NCF, barnelegeforeningen, gastroenterologen, Oslo universitetssykehus m.m. Jeg har etter hvert lest om en del forskjellige antistoff-tester. Kan du fortelle litt om de forskjellige testene og om hva som er forskjellen? IgA anti-tTG IgA anti-TG2 IgG anti-TG2 IgG anti-DGP IgA EMA Total IgA Takk for svar! Vennlig hilsen Hanne

Hanne, 28. september 2016 17:19

Delvis er det det samme og delvis viser de det samme men på ulike måter:

IgA anti-tTG og IgA anti-TG2 er det samme tissueTransglutaminase heter nå Transglutaminase-2. Man måler om man har økt nivå av slimhinneantistoffet IgA mot dette enzymet. Dersom man har IgA mangel (det har 3-7% av oss, men det er oftere hos de med cøliaki) så har man ikke IgA, men blodantistoffen IgG mot TG2 ( IgG anti-TG2). Det re ikke gliadin slik det finnes i hveteplanten man reagerer på men en gliadin-bit som transglutaminase-2-enzymet har  endret, det er blitt deamidert (fjernet en sidegruppe til aminosyren glutamin slik at det blir glutamat). Cøliakere har økt nivå av IgG mot denne gliaidnbiten som er blitt deamidert, derav navnet IgG anti-Deamidert Gliaidn Peptid (IgG anti-DGP) Før man viste hva autoantistoffene i blodet reagerte på, kalte man det anti-EndoMycium antistoff da det bandt seg til bindevevshinnen som omgir de glatte muskelcellene i spisrøreret. Legger man en blodprøve på et mikroskopisk snitt fra spiserøret, vasker og får frem der IgA har bundet seg, får man et karakterisksk mønster dersom man har økte verdier av dette autoantistofet og dette kalles IgA-anti-EMA. Selv om dette er det samme som anti-tTG/TG-2, så heter det noe annet da man bruker en annen teknikk som påviser disse autoantistoffene i mikroskopet (IgA EMA). For å finne ut om man har IgA-mangle så måler man blodets total innhold av IgA som da er nedsatt (eller ikke tilstede) ved IgA mangel. Dersom man har IgA mangel så vil selvsagt IgA-anti TG2 ikke være forhøyet selvom man har cøliaki, og da måler man IgG mot tTG/TG2  som da er forhøyet ved cøliaki hos de med IgA mangel ( Total IgA).

 

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 20.12

Plagsomme analfisurer – sammenheng med cøliaki?

Hei, jeg har hatt cøliaki i mange år, godt regulert. Har det siste året vært plaget med plagsomme analfisurer. Disse vil ikke gro, kan det være en forbindelse mellom dette og min cøliaki mtp slimhinne og tilhelingsevne. Det er ikke påvist noen mangelsykdom...

Hei, jeg har hatt cøliaki i mange år, godt regulert. Har det siste året vært plaget med plagsomme analfisurer. Disse vil ikke gro, kan det være en forbindelse mellom dette og min cøliaki mtp slimhinne og tilhelingsevne. Det er ikke påvist noen mangelsykdommer.

Anna, 28. september 2016 15:11

Nei, du er frisk fra din cøliaki (på glutenfri kost) så dine analfissurer har annen årsak.

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 19.56

Hvordan stilles diagnosen hos lege?

Jeg har nylig fått beskjed av healer at jeg ikke tåler hvetemel, og må være forsiktig med sukker, e-stoffer. Er plaget med allergisk reaksjon i spiserøret/eosinofil øsofagitt, uten å ha fått det forklart eller fått råd om hva som kan hjel...

Jeg har nylig fått beskjed av healer at jeg ikke tåler hvetemel, og må være forsiktig med sukker, e-stoffer. Er plaget med allergisk reaksjon i spiserøret/eosinofil øsofagitt, uten å ha fått det forklart eller fått råd om hva som kan hjelpe, kosthold etc. Bruker tabletter for refluks, men føler ikke de hjelper. Vært mye plaget med kvalme og oppkast, løs avføring, forstoppelse/luft i magen oppblåsthet i 1,5 år. Synes det er vanskelig å vite hva jeg kan spise. Har følt at astmaspray hjelper, når det tetter seg til i brystet, men har ikke dette da lege ikke har testet meg for det eller for glutenallergi. Kan du gi meg noen råd? Hvordan stilles diagnosen hos lege? Jeg har problemer med å bli tatt på alvor.

Elisabeth, 28. september 2016 13:28

En healer er hvem som helst som sier hva som helst og har som hovedmotiv å  tjene penger, uavhengig om vedkommende tror på det eller ikke så er dette uvitenskaplige påstander som også kalles kvakksalveri, juks og bedrag. En eosiofil øsofagitt er plagsomt og kan være vanskelig å behandle, det kan være vanskelig å finne allergenet som driver sykdommen og ofte må man ty til ellimineringsdietter som fjerner de vanligeste allergene i maten som de fleste reagerre på. Det er ofte ikke sammenheng mellom hva man reagerer på og IgE-antistoffnivået i blodet. Så dette er en kartlegging du og din lege må foreta.

Du forstår sikker tat jeg ikke kan diagnostisere deg via nettet, og en "hveteallergi" kan bety så mye. Tilsvarende med din astma, den må også kunne la seg diagnostisere dersom du har anfall med pustevansker. Kort sagt bør nok holde deg til hva legen din sier og se om dere ikke sammen kan finne frem til en strategi som diagnostiserer dine plager og gi deg den behandlingen som tilstandene dine krever. Kortikosteroid holdig astmaspray virker nok på spiserørsbetennelsen (om du svelger det), men det finnes bedre måter å ta slik behandling (lokal kortikosteroidbehandling) for din eosinofile spiserørsbetennelse. Snakk med legen din.

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 19.55

Hvor stor sannsynlighet er det for at hun har cøliaki?

Hei. Jeg har en jente på 9 år som nylig har tatt blodprøvetester siden hun plages med magen. Bakgrunnen for at jeg fikk henne testet er at hun under stort sett hvert måltid må på toalettet med avføring, hun føler ikke at hun får tømt se...

Hei. Jeg har en jente på 9 år som nylig har tatt blodprøvetester siden hun plages med magen. Bakgrunnen for at jeg fikk henne testet er at hun under stort sett hvert måltid må på toalettet med avføring, hun føler ikke at hun får tømt seg skikkelig. Det er mange toalettbesøk for dag med avføring, noen ganger slimete avføring. Har fått tilbakemelding fra skolen om at hun er trøtt, blek, dårlig humør/utilpass og ukonsentrert. Sliter med hodepine ved fysisk aktivitet. Hun har tidligere vært utredet for dårlig vektoppgang, der det ble konstanterer irritabel tarm. Magesmertene kom ved 1-årsalderen, hun hadde mye diaré. Har ikke like mye diaré nå, men bløt avføring og magesmerter. Fastlegen sa hun hadde utslag på glutenprøvene, han sa 16...hun er nå henvist videre til sykehuset. Har fått beskjed om å komme til sykehuset for å ta ny blodprøve. 1: Om hun ikke har cøliaki, hva er da årsaken til at det er utslag på blodprøven. 2: Siden hun hadde utslag på første prøve hos fastlegen, hvor stor sannsynlighet er det da for at hun har cøliaki?

Elin, 27. september 2016 18:06

Litt vanskelig å vite siden en "cøliakiprøve på 16) kan både være IgA mot transglutaminase-2 (ATG), eller IgG mot deamidert gliaidn. Cøliaki gir økning av begge, men ATG påviser cøliaki mer direkte og bedre enn lave verdier av IgG mot deamidert gliadin. Du må huske på at slike tester inklude teventuell tynntarmsbiopsi kun kan påvise cøliaki om hun spiser glutenholdig mat (minimum 2 brødskiver om dagen), spiser hun mindre gluten så blir det vanskelig å si hvorfor hun var (er) så dårlig da man risikerer at autoantistoffene (ATG) blir borte og tarmen tilheles når man behandler cøliakien med gluten fri/fattig kost. Skal hun til fornyet diagnostisering så la henne spise så mye glutenholdig mat som mulig så er det større sansynlighet for at diagnosen blir riktig enten det er cøliaki eller ikke.

En tidligere prøve kan godt være negativ og en nylig positiv, nivået av disse autoantistoffene variere med hvor reaktiv man er og hvor mye gluten man spiser.

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 19.29

Hva annet kan det være som gir store smerter i magen?

Jeg er en mann på 65 år som har slitt med magesmerter i flere år. i fjor høst forverret smertene seg og jeg kontaktet fastlegen min. Jeg tok blodprøver og de fant ingenting ut av de så han sendte en henvisning til Ullevål for endoskopi. Dette ble tatt i no...

Jeg er en mann på 65 år som har slitt med magesmerter i flere år. i fjor høst forverret smertene seg og jeg kontaktet fastlegen min. Jeg tok blodprøver og de fant ingenting ut av de så han sendte en henvisning til Ullevål for endoskopi. Dette ble tatt i nov.15. Det ble påvist sår på tolvfingertarmen og små magesår. Tok pusteprøve i des. som var negativ. Henvist videre til gastroskopi des.15. Fikk beskjed om å spise glutenfritt. Etter et par uker var jeg smertefri. Har prøvd meg litt fram med hva jeg kan spise. Prøvde meg på en Kroneis, men fikk smerter etter bare et kvarter. Fikk tips om å søke grunnstønad, men fikk avslag da de trengte flere undersøkelser. Ringte NCF (hvor jeg meldte meg inn) og spurte om råd. De ba meg kontakte Poliklinikken på Lovisenberg og jeg snakket med Lene som sa at jeg ikke tilfredstilte kravene til slik undersøkelse da jeg er UFØR. Ba meg igjen kontakte Ullevål for nye undersøkelser. Må man virkelig spise gluten igjen i 1-2 mnd for at resultatene skal bli positive? Dette medfører jo mye smerte i flere mnd. Har nylig tatt nye blodprøver mot cøliaki. Der viste prøvene negativ på genene HLA DQ2 og DQ8. Kan man ha cøliaki selv om DQ2 og DQ8 er negative? Hva annet kan det ellers være som gir store smerter i magen og som jeg er sensitiv mot? Er det annet man kan få grunnstønad for? Reagerer i hvert fall på hvete.

Bjørn, 27. september 2016 12:37

Det er riktig at dette spesielle tilbudet vi har på Lovisenberg er et spesialtilbud til de som har sykepengerettigheter (Regjeringens opplegg). Når de ikke fant noe holdepunkter for cøliaki (i blodprøvene) og du hadde mage og 12-fingertarm sår som forklaring på magesmertene så er det mulig det bare var en tilfeldighet at smertene ble borte samtidig med at spiste glutenfritt, at sårene dine grodde (fik du ikke noe behandling for sårene?). Når du heller ikke har den besteme genetiske nødvendighet for å kunne ha cøliaki, så har du ikke cøliaki som årsak til dine plager. Hvorvidt du har en ikke-cøliakisk glutensensitivitet kan man finne ut av, men det krever en blindet glutenprovokasjon som dessverre få gjør, og for tiden skjer det kun i forskningsøyemed. Alternativet til Lovisenberg er Knut Lundin på Rikshospitalet som også jobber med det samme og har egne diagnostiske opplegg for å kartlegge slike glutenreaksjoner. Det er mulig du ikke reagerer på gluten, men noe annet i brødet.

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 19.21

Vondt i ledd – sammenheng med cøliaki?

Jeg fikk påvist cøliaki for 3 år siden. I løpet av disse årene ... og spesielt det siste ... har jeg blitt mer og mer "stiv og støl" i kroppen. Vondt i ledd og ubehagelig. Har skjønt at det kan ha sammenheng med cøliaki. Kan du forklare ...

Jeg fikk påvist cøliaki for 3 år siden. I løpet av disse årene ... og spesielt det siste ... har jeg blitt mer og mer "stiv og støl" i kroppen. Vondt i ledd og ubehagelig. Har skjønt at det kan ha sammenheng med cøliaki. Kan du forklare litt hvorfor? Hilsen Randi

Randi, 27. september 2016 12:27

Vel egentlig ikke. Du har diagnosen cøliaki, men ikke sykdommen, den er du blitt frisk av ved å spise glutenfritt. Du har endel gener felles med de som får annen autoimmun sykdom slik at du har noe høyere risiko for å få slik autoimmun sykdom (som diabetes, autoimmun skjoldbruskkjertelbetennelse, etc). Stivheten i dine ledd er i utgangspunktet ikke koblet til din cøliakisykdom som du nå ikke lenger har, du har kun diagnosen og potensialet til å bli syk dersom du spiser gluten. På glutenfri kost er du som alle andre med samme mulighet til å få annen sykdom som andre. Ta derfor dette opp med legen din og bli undersøkt uavhengig av at du har diagnosen, (men ikke sykdommen) cøliaki.

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 19.13

Hva sier det norske lovverket om cøliaki og skolemat?

Hva sier det norske lovverket om cøliaki og skolemat? Er det obligatorisk (v/lov) å gi glutenfritt alternativ i skolekantinen? ...

Hva sier det norske lovverket om cøliaki og skolemat? Er det obligatorisk (v/lov) å gi glutenfritt alternativ i skolekantinen?

Trygve G., 26. september 2016 18:51

Regjeringen lagde i 2008 en gjennomgang av ulike modeller for hvordan man skulle ha skolemåltid, og der diskuteres problemet med cøliakere: (https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/rap/2006/0008/ddd/pdfv/284882-skolemaltid_26.06.06.pdf). I vedlegg 10 i dette dokumentet gjengies "Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1.12.1995", der står det mye, men jeg kunne ikke finne noe om allergier, overfølsomhet  eller om cøliaki. Men generelt er det et krav til servering på offentlig instittusjoner at man har mat til de med spesielle behov, som glutenfri mat til de med cøliaki. Jeg ville anta at dette også ville gjelde glutenfri mat til cøliakere

.

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 19.13

Kan jeg få noen tips?

Hei, jeg er en jente som har cølliaki. Hvordan er det å ha cølliaki? Kan jeg få tips hvordan lager man mat? Jeg kan så lite om cølliaki jeg er ikke vant om det. Kan jeg få tips? ...

Hei, jeg er en jente som har cølliaki. Hvordan er det å ha cølliaki? Kan jeg få tips hvordan lager man mat? Jeg kan så lite om cølliaki jeg er ikke vant om det. Kan jeg få tips?

Mona B., 24. september 2016 23:24

Meld deg inn i Norges cøliakiforening (NCF), delta på møter og bakekurs, spør etter mestringssenteret på sykehuset og les på nettet. Man starter med å melde seg inn i NCF og tar i mot hjelp derfra.

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 18.55

Er det ikke diabetes 1 som har sammenheng med cøliaki?

Er 64 år og hatt cøliaki siden jeg var 40. Dette går bra. Siste 3 år har jeg fått høyt blodsukker og ligger på ca 6 fastende. Dette sjekkes 2 ganger årlig hos fastlege. Jeg er slank, spiser sunt og er i meget god form. Legen sier pga mine gener ...

Er 64 år og hatt cøliaki siden jeg var 40. Dette går bra. Siste 3 år har jeg fått høyt blodsukker og ligger på ca 6 fastende. Dette sjekkes 2 ganger årlig hos fastlege. Jeg er slank, spiser sunt og er i meget god form. Legen sier pga mine gener har jeg muligheter for å utvikle diabetes 2. Jeg undres; er det ikke diabetes 1 som har sammenheng med cøliaki?

Hilde L. M., 24. september 2016 09:46

Jo, det er diabetes type I (insulinmangel diabetes) som er asossieres med cøliaki via felles HLA-risiko gener.

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 18.53

Når kan jeg forvente at magesmertene forsvinner?

Hei, jeg har fått påviste hveteallergi og har ikke spist mat med hvete på ca. 4-5 uker. Når kan jeg forvente at magesmertene forsvinner? Jeg har avføring hver dag. Og det er slik at magesmertene kommer om kvelden, så jeg har ikke et sosialt liv. ...

Hei, jeg har fått påviste hveteallergi og har ikke spist mat med hvete på ca. 4-5 uker. Når kan jeg forvente at magesmertene forsvinner? Jeg har avføring hver dag. Og det er slik at magesmertene kommer om kvelden, så jeg har ikke et sosialt liv.

Jorunn, 23. september 2016 19:39

Forutsetningen for a tmagesmertene blir borte på hvetefri diett når du har fått påvist hvetallergi (IgE mot hvetproteiner?) er at det er hvetallergien som er årsaken til magesmertene. Når det ikke har blitt bedre på 4-5 ukers hvetefri kost, så er det neppe dette som er årsaken til magesmertene.  Det er noe annet som gir deg magesmerter.

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 18.48

Noe nytt vedrørende når en cøliakipille kan være tilgjengelig?

Er det noe nytt vedrørende når en cøliakipille kan være tilgjengelig? ...

Er det noe nytt vedrørende når en cøliakipille kan være tilgjengelig?

Ole-Petter D., 23. september 2016 11:20

Det litt usikkert hva du mener med "cøliakipillen". Det har vært flere forsøk på å lage en pille som gjør cøliakere friske, men enn så lenge er både prinsippet og mediakementet som eventuelt skulle kurere cøliaki, langt unna pasientvirkeligheten. Prinsippene som prøves er: 1) å hindre gluten og betennelsen i å gjøre tarmen  lekk så mindre gluten kommer inn over slimhinnen; 2) enzymer som kosttilskudd som kan bryte ned det farlige gluten slik at man ikke reagerer på gluten; 3) immunologisk manipulering for å induserer toleranse slik at cøliakisykdommen ikke bryter ut igjen etter at man er blitt frisk på glutenfri kost. Mediakamentet som tetter en lekk tarm er nå i ferd med å bli godkjent på det amerikanske markede, men det forhindrer ikke cøliakere fra å reagerer på gluten, desverre. 2) enzymtilskudd som kosttilskudd kan man kjøpe på nettet i dag, men hvor mye som skal til for å bryte ned gluten i en brødskive og forhindre reaksjon er ikke avklart og mest sansynlig vil det kun kunne virke mot mindre gluten-forurensningsmengder. Da kan det muligens redusere konsekvensene av uhell (sauser etc) når man spiser ute, men det mangler vitenskapelige undersøkelser så vi vet ikke hvor mye enzym som skal til for å uskadeliggjøre f.eks. 1 gram gluten. 3) det å manipulerer immunsystemet slik at man får toleranse mot gluten indusert autoimmunitet, er en våt drøm for mange immunologiske forskere, men  vi vet fortsatt for lite om immunsystemet til å kunne reversere en autoimmun prosess og indusere toleranse via "vaksine" eller annen manipulering. Først må man forstå immunsystemets regulering og deretter kartlegge prinsippene som påvirker systemet før man lager dyremodeller for å teste om det faktisk virker slik man tror. Det finnes mange autoimmune sykdommer som ville kunne bli helbredet dersom man viste hvordan man kunne manipulerer immunsystemet og induserer toleranse, så det forsker ganske intenst på dette. Men for all praktisk fremtid er det glutenfri mat som gjelder, og det aller meste av det vi kan spise er faktisk glutenfritt fra naturens side.

Trond S. Halstensen, 28. september 2016 18.42

Klikk på logoene for mer info