Arkiv

Resultat: (1000) viser 701 - 720

Når får jeg utbetalt grunnstønaden?

Hei! Hvor lang tid "pleier" det å ta fra man sender NAV utfylt grunnstønad til man får pengene utbetalt? Går saksgangen fort når cøliaki er grunnlaget? Jeg er nylig diagnostisert, og leser alltid innholdsfortegnelser. Til min store fortvilelse stod det...

Hei! Hvor lang tid "pleier" det å ta fra man sender NAV utfylt grunnstønad til man får pengene utbetalt? Går saksgangen fort når cøliaki er grunnlaget? Jeg er nylig diagnostisert, og leser alltid innholdsfortegnelser. Til min store fortvilelse stod det "hvetestivelse" på Pringles-pakken, er dette da noe jeg ikke kan spise lenger?

Britt-Helene, 20. januar 2017 18:15

Tiden det tar for å få grunnstønad varierer fra NAV-kontor til NAV-kontor, men du får betalt fra tiden du sendte inn kravet, så rent økonomisk betyr ikke saksgangstiden så mye.
Mens hvetestivelsen som inngår i cøliakimatvarer er glutenfri, er det nok usikkert hvor mye restgluten det er i hvetestivelsen som brukes i Pringle potetgull.

 

Trond S. Halstensen, 25. januar 2017 18.35

Hvor nøye bør jeg være?

Hei, jeg har cøliaki. Har nettopp vært på kurs og hotell i noen dager. Her er det gjerne store buffeter hvor folk vandrer rundt og forsyner seg av mat som er satt fram. Og det er mye rart folk gjør. For eksempel å ta noe som er glutenfritt og «klasse» det ...

Hei, jeg har cøliaki. Har nettopp vært på kurs og hotell i noen dager. Her er det gjerne store buffeter hvor folk vandrer rundt og forsyner seg av mat som er satt fram. Og det er mye rart folk gjør. For eksempel å ta noe som er glutenfritt og «klasse» det på sin tallerken og sitt brød, eller at smuler ramler ut over matfatene. Mitt poeng, dette er et miljø hvor smuler/gluten fort kan kommer over på matvarer som i utgangspunktet er glutenfrie. Så jeg er alltid skeptisk på slike steder. Dessuten er jeg ikke sikker på hva slags rutiner hoteller har. Tar de fram de samme skålene/matfatene til neste måltid (som kanskje ble forurenset ved forrige servering)? Har også opplevd en del merkefeil av allergener, så jeg har alltid begynt å spørre hva ting inneholder. Samme problemstillingen forekommer også i ferskvaredisker på matbutikker. Setter pris på litt hjelp her på hvor nøye jeg bør være!

Steinar, 19. januar 2017 19:44

Det er et viktig punkt du tar opp. Vi i NCF har hatt og det kommer flere informasjonskampanjer rettet mot resturanter og hotellenes kokker og serveringsstab. Man vet aldri hva som skjer på kjøkkenet, men stort sett må vi anta at de forstår behovet for å holde maten fra hverandre, og at de gjør det. Om de resirkulerer ikke brukt serveringsferdig mat vet jeg ikke, men jeg håper de ikke resirkulerer slik mat som du beskrev. Den glutenfrie maten (som er merket glutenfri) bør muligen ha en egen lokalisering og så får hver og en bare være forsiktig med å ta mat som opplagt har blitt "forurenset" med glutenholdige brødsmuler.

Hvor nøye en cøliaker bør være varierer endel med hvem du spør og hvor følsom man er (det varierer). Noen reagerer akutt på små mengder gluten, andre ikke før de har sluttet på GFD. De fleste lever greit på med en "ta bort synlige brødsmuler, snu brødfjølen og lev så normalt som mulig" . Men som du riktig påpeker, man kan aldri være sikker på hva de gjør på kjøkkenet.

 

Trond S. Halstensen, 25. januar 2017 18.24

Kan jeg få grunnstønad?

Hei, jeg har i dag ved blodprøve og prikktest fått påvist hveteproteinallergi. Han skulle skrive en spesialist erklæring, men hva videre? Han sa ikke om gluten. Jeg har ikke spist hvete/gluten siden september i år hvor blodprøven viste hveteallergi. Noen tips om...

Hei, jeg har i dag ved blodprøve og prikktest fått påvist hveteproteinallergi. Han skulle skrive en spesialist erklæring, men hva videre? Han sa ikke om gluten. Jeg har ikke spist hvete/gluten siden september i år hvor blodprøven viste hveteallergi. Noen tips om veien videre? jeg har slitt med magen, tiltaksklasse og oppblåsthet så lenge jeg kan huske, men føler meg litt bedre og budsjettet er sprengt. Kan dette være grunnlag for refusjon fra staten/grunnstønad? mvh Henriette D. H.

Henriette D.H., 19. januar 2017 15:53

Dersom du har en hvete allergi som er diagnostisert hos en legespesialist så må du i praksis spise tilnærmet glutenfritt, litt avhengig av hvilket hveteprotein du er allergisk mot. Noen reagerer bare på hvete, så de kan spise de andre kornsortene, mens noen har gluten allergi og må, som cøliakere spise glutenfri kost. Det er mulighet til å få en viss kompensasjon fra NAV for fordyrende kosthold, men dette er det ingen automatikk i. Du må søke NAV om dette: Jeg klipper fra rettskilden

Hveteallergi

[Endret 11/04, 8/14]

Personer med hveteallergi reagerer også på de andre ”nordiske” kornsortene som rug, bygg og havre (hvis den er forurenset av hvete), slik at hveteallergi kan være en misvisende diagnose. Hveteallergi diagnostiseres ved hjelp av blodprøver eller prikktest og provokasjonsforsøk. Pasienter med livstruende anafylaktisk reaksjoner skal ikke provoseres, men dette må i så fall begrunnes særskilt.  Lidelsen behandles med samme diett som ved cøliaki og tilsvarende sats som ved cøliaki tilstås uten nærmere dokumentasjon av ekstrautgiftene. Hveteallergi er ikke nødvendigvis en livsvarig lidelse. Over halvparten av barna har vokst av seg allergien ved 8 års alder. Disse sakene må derfor revideres av relevant spesialist med regelmessighet hvert 3 årfrem til voksen alder (18 år)..Dersom provokasjon ikke utføres ved revurdering, skal spesialisten redegjørde for hvorfor dette ikke er utført. Voksne skal revurderes hvert 3. år. Det kreves ikke provokasjonstest da dette hos voksne ofte er forundet med fare for alvorlig allergisk reaksjon. Det kreves da en erklæring fra fastlegen om at pasienten  fortsatt lever på glutenfri diett.

Trond S. Halstensen, 25. januar 2017 18.11

Kan han ha cøliaki uten klare symptomer?

Hei. Jeg har cøliaki (hatt siden jeg var 2 år), og har en sønn på 3 år som jeg er redd for skal ha uoppdaget cøliaki. Er det lurt å teste gjevnlig med blodprøver? Legen mente vi skulle prøve 2 uker uten gluten, men det har jeg lest at ikke e...

Hei. Jeg har cøliaki (hatt siden jeg var 2 år), og har en sønn på 3 år som jeg er redd for skal ha uoppdaget cøliaki. Er det lurt å teste gjevnlig med blodprøver? Legen mente vi skulle prøve 2 uker uten gluten, men det har jeg lest at ikke er lurt. Tenker derfor at fastlegen ikke har så stor kompetanse på cøliaki, og ønsker en formening av noen som kan dette. Guttungen har ikke mye symptomer, men klager ofte over vondt i magen/hard mage. Vokser som normalt. Leser stadig om barn som har cøliaki uten klare symptomer.. Finnes det noe skriv man kan ta med til fastlegen? Takk på forhånd!

Birgit, 18. januar 2017 07:25

Selvom det kan være vanskelig å avklare/diagnostisere en cøliaki hos de minste barna (>2 år) pga dårlig økning av antistoffene i blodet (selv om de har cøliaki), så er det lettere ettersom de vokser til. Du må huske at de alle fleste barna av cøliakere får ikke cøliaki (>85%), så risikoen er ikke så høy at det retferdiggjør testing uten plager. Mange barn sliter med magevondt og forstoppelse, uten at det er en udiagnostisert cølaiki som er årsaken. Det å slutte med gluten 14- dagers tid er problematisk fordi man gjør det vanskligere å stille diagnosen om han skulle ha cøliaki. Dersom han blir mye bedre (frisk), så kan det være vansklig å gi ham /få i ham den mengden gluten som trengs for å fremprovosere cøliakisykdommen så mye at det er mulig å stille diagnosen (2 brødskiver/dag i minimum 6 uker oftest mye lengere). Men husk at det er mange årsaker til mageplager  og skulle han bli dårligere på økende mengder brød/pizza/boller/spagetti ja så vet du hva man skal teste for.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2017 20.07

Hvordan sjekke om man tåler hvetestivelse ?

Hei! Min sønn fikk diagnosen cøliaki for to år siden, da han var 10. På dette tidspunktet var han nedstemt, sliten, tung i kropp og til sinns. Da han begynte på glutenfri diett ble han bedre, men så stagnerte det. Han var utmattet, veldig bestemt og tung til sin...

Hei! Min sønn fikk diagnosen cøliaki for to år siden, da han var 10. På dette tidspunktet var han nedstemt, sliten, tung i kropp og til sinns. Da han begynte på glutenfri diett ble han bedre, men så stagnerte det. Han var utmattet, veldig bestemt og tung til sinns, orket knapt å gå på skolen, trakk seg unna venner og sluttet på fritidsaktiviteter. var innom barneklinikken igjen, her viste prøvene at han hadde velregulert cøliaki og ellers ingen vitaminmangler etc. Stoffskiftet var også fint. Barnelegen ville henvise til utredning av ME. Vi fikk råd om å kutte ut havre igjen, og gjorde dette noen uker, uten resultater. Vi kuttet så ut hvetestivelse, og etter 5 dager ville guttungen på fotballtrening. Vi holdt nesten pusten i hele den påfølgende uken, men han virket mye mer stabil med mye høyere energinivå. Nå ett år etter er vi veldig nøye med å kun gi han naturlig glutenfri mat, også uten "spor av". Det går stort sett greit, men fortsatt perioder hvor han er veldig utmattet og nedstemt. Vi tror dette er når han har fått i seg selv små mengder gluten. Det varer i en liten uke. Jeg lurer på følgende: 1) er det noen måte å sjekke reaksjon på hvetestivelse på? Hvorfor har gan regulerte cølliskiprøver dersom han reagerer på hvetestivelse? 2) hva med gf havre? Vi våger ikke introdusere dette, siden vi også kuttet ut dette da han var på sitt aller dårligste 3) det virker som om han lett går helt tom for energi, feks om han har gitt alt i en fotballkamp. Da kan han gå rett i kjelleren, som om batteriene er helt flat. Er dette vanlig ved cøliaki? 4) Kan han vokse av seg sensitiviteten for hvetestivelse? Takker for svar.

Hanne, 17. januar 2017 19:06

Litt tvanskelig å se at det er gluteninnholdet i hvetstivelsen som var hoveproblemet hans siden det nå er så lite gluten i hvetestivelsen (<20ppm så det kan defineres som glutenfritt), men han kan ha hatt annen reaksjon på hvete i tillegg til cøliakien. Vi vet ikke hvordan dette blir i fremtiden og om han "vokser det av seg". Likeledes bør man betrakte ham som en normal frisk gutt så lenge han spiser glutenfritt og selv normale gutter blir tomme for energi etter fotball kamper, det er ikke sikker dette er så unormalt.  Selv om han har diagnosen cøliaki så er han kvitt sykdommen cøliaki (GFD) så fysiologisk er han frisk.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2017 20.02

Er cøliaki en allergi eller en autoimmun sykdom?

Hei! Jeg er sykepleiestudent og i forelesningen her om dagen (foreleser - lege) sa at cøliaki var en allergi og ikke en autoimmun sykdom. Jeg har blitt fortalt at det er en autoimmun sykdom (i privat sammenheng), men fikk forklart at cøliaki var en undergruppe av autoimmune sykdommer, ...

Hei! Jeg er sykepleiestudent og i forelesningen her om dagen (foreleser - lege) sa at cøliaki var en allergi og ikke en autoimmun sykdom. Jeg har blitt fortalt at det er en autoimmun sykdom (i privat sammenheng), men fikk forklart at cøliaki var en undergruppe av autoimmune sykdommer, og det gikk inn under allergi "kategorien". "For at det skal kunne kategoriseres som en autoimmun sykdom må det være kroppen som skader kroppen (eg: leddgikt) uten ytre påvirkning. Cøliaki blir utløst av ytre påvirkning (gluten) og går derfor under kategorien allergi” Det er svaret jeg fikk da jeg gikk for å spørre etter timen. Jeg ble nysjerrig så jeg leste meg opp i sykdomslære bøkene våre, hvor det viser seg at cøliaki står som en allergi...(?) det skjønner jeg lite av, da det strider imot hva jeg har blitt fortalt i privat sammenheng.. Kan du forklare forskjellen mellom matvareallergi og cøliaki? Og autoimmune sykdommer og allergi?

Andrea, 17. januar 2017 18:26

Dette er delvis en lek med ord og definisjoner  og forskjellen mellom folkelig begreper og vitenskapelig forståelse. Cøliaki kan defineres som allergi ved at immunsystemet reagerer uhensiksmessig (lager sykdom) mot en ytre faktor (gluten). Men selv om det er gluten som driver prosessen, så reagerre ikke kroppen spesielt sykdomsskapende mot gluten, den reagerer mot et kropseget protein da det dannes slimhinneantistoffer (IgA) mot vevsTransglutaminasen (tTG/TG2), og disse antistoffene er helt essensielt for å kunne få cøliaki. Men siden vi har identifisert hvordan dette henger sammen så er ikke cøliaki en autoimmun sykdom, men en autoimmun prosess drevet frem og holdt ved like av glutenspising. Prosessen opphører når man ikke lenger spiser gluten. Så den autoimmune prosessen med autoantistoffer mot tTG er immunapparates uønskede reaksjon på gluten. Mekanismen er noe mer kompleks med kompleksdannelse mellom tTG og deamidert gliaidin og det er dette komplekset som lurer immunsystemet siden det består av både noe fremmed (gluten) og kroppseget enzym (tTG). Vi liker å skille cøliaki fra annen matvareallergi siden den autoimmune reaksjonen er rettet mot tTG og de fleste oppfatter allergi slik at den viktigeste sykdomsskapende immunreaksjonen er rettet mot det du faktisk spiser. Cøliaki blir derfor både og, i videste forstand en allergi men også en autoimmun prosess drevet frem av gluten. Allergi er nå definert som all uønsket immune reaksjon på fremmede substanser (ikke deg selv).

Trond S. Halstensen, 18. januar 2017 19.48

Slurver han med den glutenfrie kosten?

Jeg har cøliaki (fikk diagnosen for 20 år siden), og min sønn på 23 år fikk også diagnosen for ett år siden. Han har så langt jeg kjenner gjennomført glutenfritt kosthold siden desember 2015. Han fikk nylig tatt kontroll av blodverdier, - ett&...

Jeg har cøliaki (fikk diagnosen for 20 år siden), og min sønn på 23 år fikk også diagnosen for ett år siden. Han har så langt jeg kjenner gjennomført glutenfritt kosthold siden desember 2015. Han fikk nylig tatt kontroll av blodverdier, - ettårskontroll, og det viser seg at antistoffnivået er akkurat like høyt som da han fikk diagnosen. Så spørs det hvordan man skal tolke dette. Forutsatt korrekt kosthold; kan det gå ett år uten at antistoffverdiene er på vei ned? Han sier selv at han trolig kan ha hatt noen uhell i jula. Men kan ett til eventuelt noen få uhell i løpet av ett par uker bringe antistoffverdiene tilbake til startnivå? Eller er det rimelig å anta at han jevnt tilfører kosten gluten uten å være klar over det? Når bør han ta ny antistoffprøve? Betyr samme nivå nå som for ett år siden at tarmen har det like ille fortsatt? Dersom vi ikke finner at det er noe i kosten som sannsynligvis opprettholder antistoffnivået, bør han da også kutte ut hvetestivelse?

Marit, 16. januar 2017 19:15

Det vanligeste er vanligst, og svikt i dietten er vanligst. Særlig kan det være vanskelig å holde dietten dersom man ikke reagerer akutt på gluten. Og kjære mamma, det er mulig han ikke vil fortellle deg hvor ofte han har "uhell". Så i utgangspunktet (om ikke antistoffverdiene er rett over normalområdet)  vil man  betrakte dette som dietsvikt, noe som nok er vanligere enn vi liker å tenke på.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2017 19.43

Er det noe annet enn cøliaki som gjør meg utmattet?

Hei! Om fem dager har jeg gått på glutenfri kost i ett år. Ble bedre i magen med en gang, men ikke noe særlig av utmattelsen. Har jobbet redusert i snart ett år nå også (mars), og da må jeg over på AAP. NAV vil ikke gi meg dette dersom jeg ikke h...

Hei! Om fem dager har jeg gått på glutenfri kost i ett år. Ble bedre i magen med en gang, men ikke noe særlig av utmattelsen. Har jobbet redusert i snart ett år nå også (mars), og da må jeg over på AAP. NAV vil ikke gi meg dette dersom jeg ikke har et tiltak. Jeg har lest på nett at 70% blir bra innen et år. Hva da med de resterende 30%? Er det noen det tar lenger tid for enn andre? Hvilke tiltak kan det være snakk om da? Jeg har brukt produkter med hvetestivelse og med "kan inneholde spor av ...". Fastlegen min skal nå ta prøver for å se om det kan være jeg reagerer mot dette også, men om jeg ikke gjør det, hva da? Er det noe mer jeg kan gjøre for å bli raskt frisk av utmattelsen? Har sannsynligvis hatt cøliaki i nærmere 20 år uten å vite om det, har først og fremst gått ut over nervesystemet, og har derfor ikke oppdaget det før nå. Dvs, gått til leger for utmattelse i 7 år før noen endelig kom på å ta denne prøven i forfjor. Har ikke hatt særlig problemer med magen før jeg begynte med antibiotika for noen år siden, men ikke betydelige problemer. Utmattelsen har derimot alltid vært der, og gradvis blitt verre og verre. Betyr det at det er noe annet enn cøliaki som gjør meg utmattet? Har blitt utredet opp og i mente, men de finner ingen ting. Stoffskifte, kortisol og vitaminer er normalt. Eneste utslag var på forrige prøve, noe med leveren (ASAT, ALAT?), skal prøve og kutte ut vitaminer og se om dette blir bedre. Er vegetarianer, men vært hos ernæringsfysiolog og fått råd. Hun mente kostholdet mitt var bra. Eneste var at jeg var litt lav på D-vitamin, som jeg nå har tatt tilskudd for (og som jeg nå skal slutte med pga leverprøver). Har ikke tatt vitaminpiller hver dag, bare innimellom.

T, 16. januar 2017 14:13

De resterende blir "normale" i løpet av andre året. Det er så lite gluten i hvetestivelse at vi ikke tror problemet er glutenmengden. Men mange av de som ikke blir bra på glutenfrikost alene har i tillegg tykktarmskatar (IBS) og da reagerer man på de ikke absorberbare karbohydratene (oftest kalt FODMAP) som det også er mye av i hvete (Fruktaner). En intoleranse for dette kommer ofte etter antibiotikabruk da tarmens bakteriesammensetning også endres. Muligens du trenger hjelp av den ernæringsfysiolog for å gjennomføre en slik tilleggsdiet (FODMAP redusert diet).

Trond S. Halstensen, 18. januar 2017 19.38

Kan min sønn ha laktoseintoleranse?

Hei:) Har en sønn med cøliaki. Han har veldig mye vondt i magen. Kan han testes for laktoseintoleranse i tillegg? Vi har bare fått beskjed om at han mest sannsynlig tåler det. Han har ofte mye vondt i magen. ...

Hei:) Har en sønn med cøliaki. Han har veldig mye vondt i magen. Kan han testes for laktoseintoleranse i tillegg? Vi har bare fått beskjed om at han mest sannsynlig tåler det. Han har ofte mye vondt i magen.

Kari, 16. januar 2017 14:08

Laktoseintoleranse er en av mange årsaker til mageproblemer og diare. Selvom de med ubehandlet cøliaki ofte har en forbigående laktoseintoleranse så normales dette når tarmen normaliseres på glutenfri kost, så i utgangspunktet er jeg enig med legen hans. Men går han i barnehagen, skole eller er han 14-16 og vil være som alle andre, kort sagt får han i seg gluten via andre som du ikke har kontroll over? Alternativt er det mulig han i tillegg har en variant av tykktarmskatarr (IBS) og trenger en liten omlegging av kosten i tillegg til å være glutenfri må han eventuelt være forsiktig med mat som innehodler mye ikke-absorberbare karbohydrater (kalles også FODMAP redusert diett). Men det vanligeste (avhengig av alder) er faktisk svikt i dietten (at man spiser mat med gluten), men igjen er sansynligheten for dette avhengig av alder. I tillegg kan det være mange andre årsaker til vondt i magen, så muligens bør dere få dette undersøkt som en selvstendig plage som muligens er helt uavhengig av hans behandlet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2017 19.29

Hva bør vi gjøre videre?

Hei, Vår sønn på 3 år har vært hos barnelege ved Haugesund sykehus på grunn av kronisk diare hele livet. Jeg (mor), min søster og 4 av hennes 5 barn har cøliaki. Han har intermitterende diare, helt fast avføring, hyppighet 1-4 ganger daglig. ...

Hei, Vår sønn på 3 år har vært hos barnelege ved Haugesund sykehus på grunn av kronisk diare hele livet. Jeg (mor), min søster og 4 av hennes 5 barn har cøliaki. Han har intermitterende diare, helt fast avføring, hyppighet 1-4 ganger daglig. Han har atopisk eksem, men er frisk og fin utenom. Fram til han var 2 år var vi i utlandet og jeg hadde full kontroll på hans diett, som da bestod av mindre mengder gluten- typisk mindre enn et par skiver daglig. Det siste året har han fått 3 måltider daglig i barnehagen, så betydelig større mengder gluten, men middag er alltid glutenfri. Blodprøvene viste IgA-mangel, negativ Anti TTG IgA og negativ gliadin IgG DP. Han har positiv gentest (ett av genene positiv). Barnelegen mistenker ikke cøliaki, men anbefaler oss å prøve et par uker på glutenfritt for å se om det er en forbedring. I tillegg sa hun at gliadin IgG er mer sensitiv enn Anti TTG IgA, og at den alltid vil stige først, derfor hadde ikke IgA-mangelen så stor betydning. Vi venter fortsatt på prøvesvaret for Anti Endomycium (det står ikke spesifisert om dette er IgA eller IgG på prøvesvaret). Kan du gi noen råd videre? Bør vi vente og ta nye blodprøver om en viss tid, provosere med mer gluten i kosten, ta biopsi etc? På forhånd takk!

Solveig, 14. januar 2017 07:17

Det er ingen vits å teste på IgA mot tTG siden han har IgA mangel. Han er i høyrisikosonen for å utvikle klinisk cøliaki, men det kan være en utfordring å gi ham såpass mye gluten at det eventuelt fremkaller klinisk cøliaki. Man forventer at det kommer stigningen i IgG anti-deamider gliadin i forbindelse med sykdomsutviklingen. Foreløpige data kan tyde på at IgG-anti deamidert gliadin har høyere følsomhet (men er muligens noe mindre spesifikk) enn IgA anti-tTG hos cøliakibarn under 2 år, som ofte (50%) er negative.  Man kan teste for IgG mot tTG ved IgA mangel, men igjen forventes det at IgG mot deamidert gliadin er økt dersom det er en cøliaki som er årsaken til hans plager. Men uten gluten, ingen cøliaki og et minimum av 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker (ofte kan det ta lengere tid) pleier å fremprovosere cøliakiplager og antistofføkning hos cøliakere. "Faren" ved å inføre glutenfri kost er at han blir bra og ikke leneger vil ha mat som inneholder gluten og da blir det vanskelig å gi nok gluten til å fremprovosere klinisk sykdom og endringer i tarm og blod, slik at man kan stille diagnosen. Men husk at det er mange andre årsaker til varierende avføringsmønster enn cøliaki, det må man også ta høyde for.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2017 19.29

Hvordan skal jeg se at det glutenfrie brødet er grovt?

Hvordan skal jeg se at det glutenfrie brødet er grovt? ...

Hvordan skal jeg se at det glutenfrie brødet er grovt?

Bestemor, 12. januar 2017 09:59

Vanigvis kan man se på konsistensen av brødet (og ofte hva det heter), men jeg er nok ikke den riktige å spørre om det.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2017 18.15

Erfaring med bruk av det Australske preparatet Glutagen?

Hei, Er det noen erfaring med bruk av det Australske preparatet Glutagen? (https://glutagen.com/) Jeg forstår at det er et produkt som kan redde deg hvis du er på ferie, besøk eller restaurant, og er redd for å få i deg mat med gluten. Og at man med pillen en gang i me...

Hei, Er det noen erfaring med bruk av det Australske preparatet Glutagen? (https://glutagen.com/) Jeg forstår at det er et produkt som kan redde deg hvis du er på ferie, besøk eller restaurant, og er redd for å få i deg mat med gluten. Og at man med pillen en gang i mellom kan ta pillen og spise mat med gluten, uten å få de samme reaksjonene som man normalt får. Jeg vet at preparatet ikke er medisinsk testet, men dersom det ikke er skadelig kan det jo være verdt et forsøk? Eller vet man om det er noen i Norge som har testet det med dårlige erfaringer?

Morten, 11. januar 2017 12:50

Det finnes flere slike enzym-preparater som inneholder gluten-nedbrytende enzymer fra bakterier. Påstanden er at disse enzymene kan bryte ned gluten slik at man iikke ragerer, og eksprimentelt er dette riktig. Men vi kjenner ikke til dosering og hvor mye gluten disse preparatenen klarer å bryte ned i det virkelige livet. Man antar de kan brukes som nødtabletter om man erkjenner å ha spist noe som inneholder gluten mens man er ute på resturant. Det kan ikke erstatte glutenfritt kosthold og kan bare redusere glutenmengden i små mengder mat av gangen.

Trond S. Halstensen, 11. januar 2017 21.53

Bør jeg be om immunhistokjemisk analyse av biopsien?

Hei! Jeg har tidligere vært i kontakt med deg ang vår sønn (nettopp fylt 3) som vi mistenker kan ha cøliaki, men har hatt negative blodprøver. Du anbefalte oss å be om henvisning til gastroskopi på Drammen sykehus, siden de gjør immunhistokjemisk a...

Hei! Jeg har tidligere vært i kontakt med deg ang vår sønn (nettopp fylt 3) som vi mistenker kan ha cøliaki, men har hatt negative blodprøver. Du anbefalte oss å be om henvisning til gastroskopi på Drammen sykehus, siden de gjør immunhistokjemisk analyse. Vi skal dit i februar. Jeg lurer på om vi må gi dem beskjed i forveien at vi ønsker immunhistokjemisk analyse av biopsien?

Mor, 11. januar 2017 00:03

Det er nok ikke nødvendig da de tar slike biopsier rutinemessig, og jeg får de fleste biopsienen fra barna som misstenkes for å ha cøliaki. Bare husk at det er en fordel om han spiser så mye gluten han bare kan før biopsien er tatt, etterpå er det ikke så farlig, da kan dere gå over til glutenfri kost om dere føler for det.

Trond S. Halstensen, 11. januar 2017 21.49

Kan jeg ha utviklet cøliaki som voksen?

Hei, jeg fikk som 2-åring foretatt en biopsi som den gang utelukket cøliaki. Som jeg har fått det forklart, var det på den måte man den gang diagnoserte laktoseintoleranse. På streng laktosefri kost fungerte det i mange år riktig godt, og min fordøye...

Hei, jeg fikk som 2-åring foretatt en biopsi som den gang utelukket cøliaki. Som jeg har fått det forklart, var det på den måte man den gang diagnoserte laktoseintoleranse. På streng laktosefri kost fungerte det i mange år riktig godt, og min fordøyelse fungerte normalt. I en periode i tenårene fikk jeg problemer med min tarm, blandt annet fordi jeg i en periode fikk medisiner som inneholdt laktose, uten at dette var merket. Etterfølgende har jeg hatt problemer med fordøyelsen, og jeg har hatt problemer med å finne ut hva jeg egentlig reagerer på, ut over laktosen. Kan jeg ha utviklet cøliaki som voksen, eller kan jeg utelukke dette, når utredningen jeg fikk som barn den gang var negativ?

Anonym, 10. januar 2017 15:34

Man kan aldri utelukke cøliaki da den kan utvikle seg senere i livet. Alle tåler en viss mengde latose, mengden laktose i tabletter er vanligvis ikke stort nok til alene å forklare en trøblete mage. Dersom du lurer på om du har utviklet cøliaki så anbefaler jeg at du spiser minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker (om du ikke alt har spist det) før du går til legen din for en fornyet diagnostisk utredning.

Trond S. Halstensen, 11. januar 2017 21.07

Kan det være riktig at jeg slurver med kosten?

Hei! For noen år siden fikk jeg diagnosen cøliaki. På grunn av rot i utredningen (hopper over detaljene rundt det) kom jeg ikke til gastroscopi før etter 10 måneder på glutenfri kost. (Forsøkte å spise gluten, men kastet opp). Biopsien var forenlig ...

Hei! For noen år siden fikk jeg diagnosen cøliaki. På grunn av rot i utredningen (hopper over detaljene rundt det) kom jeg ikke til gastroscopi før etter 10 måneder på glutenfri kost. (Forsøkte å spise gluten, men kastet opp). Biopsien var forenlig med cøliaki-diagnose. I min epikrise står det at jeg slurvet med kostholdet, ellers var det ikke mulig å få stilt diagnosen siden jeg ikke hadde spist gluten siste 10 mnd.. Jeg har ikke slurvet med kostholdet! Hva tenker du? Jeg hadde kun lave ferritinin og ellers viste ikke blodprøvene store vitaminmangler. Er i dag frisk og rask! Takk for svar!

Guri, 10. januar 2017 12:37

Når du sier du fikk cøliakidiagnosen, og at biopsien din viste forandringer forenlig med cøliaki så har du vel en cøliakidiagnose NAV godtar ? (og du mottar grunnstønad?) for litt etterpå påpeker du at man ikke kunne stille diagnosen cøliaki på deg fordi du hadde spist glutenfritt i 10 mnd. Da blir jeg litt forvirret. At man etter 10 mnd fortsatt har cøliakiforandringer på tynntarmsbiopsien og at dette tolkes som diett slurv kan jo ikke så bli brukt til å ikke stille cøliakidiagnosen. Dette forstår jeg bare ikke. Det tar tid å bli bra på GFD, noen bruker 1-2 år før forandringene går tilbake så.....

Trond S. Halstensen, 11. januar 2017 20.37

Bør jeg være forsiktig med glutenholdig grøt til baby?

Hei. Jeg har en gutt på 5 mnd som har startet opp med litt grøt for ca 3 uker siden. Har gitt han glutenfri grøt frem til nå. Han har en storebror på 3 år som har cøliaki, samt bestemor og et par onkler. Bør man være litt varsom med å g...

Hei. Jeg har en gutt på 5 mnd som har startet opp med litt grøt for ca 3 uker siden. Har gitt han glutenfri grøt frem til nå. Han har en storebror på 3 år som har cøliaki, samt bestemor og et par onkler. Bør man være litt varsom med å gi glutenholdig grøt, siden det er cøliaki i familien?

Helene 10. januar 2017 10:58

Etter 4-6 mnd alder så er det greit å innføre hvetemelsgrøt, men man pleier å anbefale  å innføre dette i "moderate doser" hva nå det betyr. I Norge har vi en tradisjon og veksle mellom hvetemelsgrøt og ris/mais grøt slik at ukes-dosen gluten blir relativt moderat om man sammenlikner med Svenske forhold. Risikoen for at barnet skal utvikle cøliaki er høyerer enn i den vanlige befolkningen, men fortsatt har > 85-90% av søsken/ mor/barn av cølikere, ikke cøliaki, så det er ingen automatikk i dette. Uten gluten ingen cøliaki, men i vårt land kommer man i kontakt med gluten uansett og mengden gluten i vanlig brød er såpass høyt at det uansett blir mye gluten når man starter med brødspising.

Trond S. Halstensen, 11. januar 2017 19.51

Hva er sannsynligheten for at jeg har cøliaki?

Hei! Jeg har nylig funnet ut at jeg i 2013 slo positivt ut på både vevstype HLA DQ2 og HLA DQ8. Det er derfor nå tatt S-Anti-tTG IgA (2) og S-Anti-Deam glia IgG (12), som viste henholdsvis 2 og 12. Disse skal være under 7 etter hva jeg ser på referanseområde. Har ...

Hei! Jeg har nylig funnet ut at jeg i 2013 slo positivt ut på både vevstype HLA DQ2 og HLA DQ8. Det er derfor nå tatt S-Anti-tTG IgA (2) og S-Anti-Deam glia IgG (12), som viste henholdsvis 2 og 12. Disse skal være under 7 etter hva jeg ser på referanseområde. Har fått henvisning videre til spesialist da jeg har endel plager. Så mens jeg venter på dette lurer jeg på, hva er sannsynligheten for at jeg har cøliaki? Er 12 "litt" over normalen, eller er det slik at er man over så er det utslag uansett. Vil tror jeg må ha gastroskopi uansett, men leste noe om at det nå kan stilles diagnose på bakgrunn av blodprøvene. Stemmer dette?

Stine, 10. januar 2017 10:26

Dersom du spiser minimum 2 brødskiver pr dag og har plager, så burde IgA anti-tTG vært >7 før man tenker seriøst på cøliaki. At IgG mot deamidert gliaidn er 12 er ikke så cøliakisannsynlig, den testen er oftere lett forhøyet hos normale.  Skal man stille cøliakidiagnosen uten biopsi så må autoantistoffnivået (IgA mot tTG) være mer enn 70 (over 10 ganger over øvre normalnivå) + noen andre ting. I tillegg er det mange andre årsaker til romle-mager enn cøliaki (les om IBS og FODMAP på nettet).

 

Trond S. Halstensen, 11. januar 2017 19.37

Tips til å bli kvitt søtsug?

Jeg er en jente på tretten år og har glutenalergi. Jeg har ofte sterkt sukkersug og lurte på om du hadde noen gode råd på hvordan jeg kunne bli kvitt sukkersuget. ...

Jeg er en jente på tretten år og har glutenalergi. Jeg har ofte sterkt sukkersug og lurte på om du hadde noen gode råd på hvordan jeg kunne bli kvitt sukkersuget.

Helga 09. januar 2017 22:06

Undomstidens emosjonelle sukkersug kan nok være vanskelig for de fleste å kontrollere, så noe universal svar har jeg ikke. Men den glutenfri kosten (erstatningsproduktene) er ofte rike på hurtigabsorberbare karbohydrater som gir rask blodsukkerstigning og derigjennom mye insulin i blodet. Kombinasjonen av blodsukkerstigning og insulin gir de fleste en ekstra sultfølelse. Samme effekt oppstår når man spiser mye kokte poteter, ris, spagetti etc. Er det for ille så kan man redusere mengden hurtig reabsorberbare karbohydrater man spiser til måltidene (knekkebrød istedenfor brød, mindre mengde poteter etc) dette vil kunne bremse sukkersuget, men du får prøve deg frem, jeg hasr ingen universalløsning

Trond S. Halstensen, 11. januar 2017 19.28

Har vi fått feil råd, å kutte ut gluten før blodprøver?

Hei. Min samboer begynte før jul å mistenke at cøliaki kunne være grunnen til sine plager. Hun har i lang tid hatt dårlig energi, hatt lav vekt og går ikke opp samme hva og hvor mye hun spiser, mister endel mer hår enn normalt bl.a. I tillegg har hennes be...

Hei. Min samboer begynte før jul å mistenke at cøliaki kunne være grunnen til sine plager. Hun har i lang tid hatt dårlig energi, hatt lav vekt og går ikke opp samme hva og hvor mye hun spiser, mister endel mer hår enn normalt bl.a. I tillegg har hennes bestemor cøliaki (påvist) og hennes mor har enten cøliaki (ikke påvist) eller intoleranse. Hun hadde på dette tidspunktet tatt endel andre tester hos legen ift sine plager, bl.a. stoffskiftet. Alle testene viste at alt så fint ut, og skal til videre utredning hos andre spesialister. Da hun sa at hun hadde begynt å mistenke cøliaki, sa legen at greit, hold deg unna gluten i to uker, og så tar vi en test da. Vi synes dette var litt rart siden det alle andre steder vi undersøkte ble sagt at det var viktig å spise gluten frem til prøven var tatt. Legens tilbakemelding på dette var at han skjønte det virket rart men at det var det som var instruksen fra Fürst, altså å unngå gluten 2 uker før blodprøven. Greit, vi stolte på det, og det ble straks klart at gluten måtte ha noe med plagene hennes, for hun ble straks bedre da hun kuttet gluten. Inntrykket ble forsterket av at hun følte seg dårligere en dag, og etter undersøkelser fant vi ut at en chips hun hadde spist hadde en del gluten i krydderet. Nå er blodprøven tatt, og den viste ingen tegn til cøliaki. Vi sitter allikevel igjen med en følelse av at det ikke stemmer helt, måten dette ble gjort på, spesielt når jeg leser andre anbefalinger og også svar du har gitt andre her. Kan det være at legen (som forøvrig oppleves som svært dyktig) rett og slett har blingsa helt og blanda kortene på en eller annen måte, eller er det sånn at anbefalinger i forhold til hva man skal gjøre før en sånn blodprøve spriker fra lab til lab? Min samboer ønsker nå å ta en ny prøve, men hvor hun spiser gluten i forkant. Hvor lenge må hun da spise gluten før ny prøve, mener du?

Moe, 06. januar 2017 11:21

Legen din må ha "blingset" for det er ingen Fürst instruksjon om ikke å spise gluten i 2 uker før man tar prøvene mhp cøliaki. Men dersom man har spist nok gluten og ikke har redusert mengden over tid pga misstanken om cøliaki (slik at man faktisk har spist minimum 2 brødskiver hver dag) så vil nok ikke en 2 ukers opphold i glutenspising ikke før til at en som før var tydelig cøliaki-autoantistoff positiv (IgA mot tTG), ble negativ. Cøliakiprosessen er langsom,  gluten-indusert autoimmun prosess, som det tar tid å bygge opp og tid å bli kvitt.  Men det er også andre ting i brødet enn gluten man kan reagere på slik som brødets innhold av ikke absorberbare karbohydrater (i form av fructaner) og fellesbetegnelsen for denne tilstanden er tykktarmskatar (IBS) som er en tilstand  endel  får fordi de konsumerer for mye ikke-absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP). Dette kan gi veldig like plager som cøliaki. Det høres ut som om hun trenger en bredere utredning for sine mageplager, og muligens hos en spesialist.

Trond S. Halstensen, 11. januar 2017 18.36

Burde legen ta biopsi fra huden for å diagnostisere DH?

Hei. Jeg fikk cøliaki diagnose rett før Jul i 2016 etter å ha gått 10 år med symptomer. Det ble tatt biopsi og den var positiv for cøliaki. Alle blodprøver (de ble tatt x3) alltid var negative for biopsi. I tillegg til magesmerter, diare, oppkast, mye lu...

Hei. Jeg fikk cøliaki diagnose rett før Jul i 2016 etter å ha gått 10 år med symptomer. Det ble tatt biopsi og den var positiv for cøliaki. Alle blodprøver (de ble tatt x3) alltid var negative for biopsi. I tillegg til magesmerter, diare, oppkast, mye luft i magen har jeg fått utslett på setet (hadde det på fingrene også i perioder). Burde legen ta biopsi fra huden for å diagnosere DH i tillegg ?

Marta, 06. januar 2017 22:07

Det har ingen praktisk konsekvens. Pasienter med DH skal  på samme glutenfrie kost som cøliakere, men det tar lengere tid å bli kvitt plagene hos de med DH (2-5 år). DH utslettet klør noe infernalsk så gjør de det så er det mulig dette er DH og da kan du få medisiner mot anfallene, inntil den glutenfrie kosten har redusert utslettet/anfallene og tilslutt helbredet deg for DH. Men om du er nysgjerrig er det bare å få tatt en biopsi av utslettet og frisk hud  som skal sendes til en spesialundersøkelse for å påvise IgA i hudens papillespisser (immunhistokjemi).

Trond S. Halstensen, 11. januar 2017 18.51

Klikk på logoene for mer info