Arkiv

Resultat: (1000) viser 621 - 640

Kan noen ha positive blodprøver, men negativt på biopsi?

Hei. For 14 dager siden tok vi en cøliakitest på sønnen vår(12-år ) hos legen siden flere i familien har cøliaki. I tillegg har han av og til hatt løs mage og bemerket at han har vondt i magen. I det siste har han bare virket litt sliten, men jeg har ten...

Hei. For 14 dager siden tok vi en cøliakitest på sønnen vår(12-år ) hos legen siden flere i familien har cøliaki. I tillegg har han av og til hatt løs mage og bemerket at han har vondt i magen. I det siste har han bare virket litt sliten, men jeg har tenkt det kan skyldes så mangt. Så jeg ble litt overrasket over et positivt svar. Vi fikk som svar: "pasienten har en vevstype som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikle seg. Klart økt verdi av anti-tTG og anti-deamidert gliadin tilsier at aktiv cøliaki foreligger. Pasienten bør henvises til spesialist før oppstart diettbehandling, for å avgjøre om tarmbiopsi er nødvendig og for å sikre at diagnosekriteriene for grunnstønad er oppfylt. I dag ringte de fra sykehus og sa at han måtte ta biopsi siden visse verdier (husker ikke hvilken) lå på 10, men at de skal ligge på rundt 70. Betyr dette at han kanskje ikke har cøliaki? Analyseutskrift viser: HLA DQ2 -Posetiv. S-Anti-tTG IgA- 33. S-Anti-Deam glia IgG- 11. Må ellers si at han har ikke vitaminmangel ifølge prøvene.Kan det være at vi på en måte er 'for tidlig' inne med å ta prøver, at cøliakien akkurat har slått ut slik at det ikke foreligger skade i tarmen og siden verdiene er så lave? Kan noen ha positive blodprøver, men negativt på biopsi? Betyr det at de ikke får grunnstønad selv om de har cøliaki? Mvh Mille Marie

Mille Marie, 5. april 2017 16:24

Det er nok cøliaki, så bare gi ham så mye boller, pizza, spagetti dere kan til han har vært inne og tatt biopsien, Dette for å fremprovosere så mye cøliakiforandring i tarmen at ingen er i tvil om diagnosen. IKKE start med glutenfri/fattig diett før biopsien er tatt, da bare roter dere det til.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 20.24

Kan jeg likevel ha cøliaki?

Hei. Jeg er 39 år gammel og har hele livet slitt med magen. Veksling mellom løs/hard mage, smerter, luft o.l. Har unngått en del matvarer for å teste selv, men finner ingen varig løsning. For 2 uker siden fikk jeg påvist laktoseintoleranse, og testet også ...

Hei. Jeg er 39 år gammel og har hele livet slitt med magen. Veksling mellom løs/hard mage, smerter, luft o.l. Har unngått en del matvarer for å teste selv, men finner ingen varig løsning. For 2 uker siden fikk jeg påvist laktoseintoleranse, og testet også positivt på HLA DQ2 og DQ8, men ikke påvist aktiv cøliaki. På prøvesvarene står det [1 U/mL på begge. Jeg lurer på hvor sannsynlig kan det være at jeg likevel har cøliaki? Jeg har flere symptomer som tidvis uforklarlig sliten kropp. Eksem i ansiktet i flere år som ikke finnes forklaring eller lindring for. Tidvis akutt kvalme etter matinntak som går over etter 1-2 timer. Når jeg må på toalettet, må jeg ofte plutselig og kan ikke vente. Dette kan skjedd 3 ganger etter jeg kuttet ut laktose fra kostholdet mitt. Jeg hadde også påvist d-vitaminmangel for 1 år siden. Verdiene er nå 65nmol/L på D og D3. I familien har jeg cøliaki på både mor og farsiden, men verken mine foreldre eller søsken har dette påvist. Jeg har ingen andre sykdommer eller allergier som er påvist. Hva bør jeg gjøre?

Heidi, 05. april 2017 11:22

Enten spise så mye gkuten du kan i så lang tid (minimum 6 uker) du klarer for så å bli rediagnostisert for cøliaki-mulighet. Og/ eller få en henvisning til gastroenterolog fordi du nok har en IBS og trenger hjelp av en ernæringsfysiologi til å gjennomføre en lav-FODMAP diet som kan sultefore de bakteriene i tynntarmen/tykktarmen som skaper problemer for deg. Det står mye om FODMAP på nettet, men det kan være problematisk å gjennomføre en slik diett uten veiledning. Hvordan fant de din laktoseintoleranse, gentest?

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 20.19

Skal cøliaki defineres som intoleranse, allergi eller autoimmun sykdom?

Hei, jeg lurer på om cøliaki skal defineres som intoleranse, allergi eller autoimmun sykdom? Hører folk bruker disse begrepene om hverandre men hva er egentlig riktig for cøliaki? ...

Hei, jeg lurer på om cøliaki skal defineres som intoleranse, allergi eller autoimmun sykdom? Hører folk bruker disse begrepene om hverandre men hva er egentlig riktig for cøliaki?

Asborg Johanne, 5. april 2017 08:57

Godt spørsmål. Alt man reagerer på kalles intoleranse, dersom det er immunmediert reaksjon mot noe utenfor kroppen kalles det nå allergi, men det begrepet brukes mest om klassisk IgE-medierte reaksjoner og kontakt-alergiske reaksjoner, Cøliaki er ingen av delene, men vil nok komme inn under allergologenes definisjon av allergi.

Cøliaki er en autoimmun prosess, ikke egentlig en autoimmun sykdom da en sykdom drives fremover av seg selv, mens det er gluten som driver den autoimmune produksjonen av IgA-autoantistoffer mot enzymet transglutaminase-2 (tTG). Dette opphører når man slutter å spise gluten, i motsetning til en autoimmun sykdom. Men slike subtile forskjeller i definisjonen krever visse grunnleggende kunskaper så derfor blir det ofte forvirring når man snakker om dette i folklige termer (glutenallergi, intoleranse, autoimmun sykdom)

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 20.12

Hvordan kan jeg vite at vi er nøye nok med kostholdet til 8-åringen?

Vår sønn på 8 år, har hatt cøliaki nå i 3-4 år. Prøvene er fine og han ser ikke ut til å reagere stort på gluten uhell. Kan vi da være sikker på at alt er bra? At vi er flinke nok mht kjøkkenrutiner hjemme og ute? H&os...

Vår sønn på 8 år, har hatt cøliaki nå i 3-4 år. Prøvene er fine og han ser ikke ut til å reagere stort på gluten uhell. Kan vi da være sikker på at alt er bra? At vi er flinke nok mht kjøkkenrutiner hjemme og ute? Hører jo at en smule er nok, men ser ut til at han ikke blir dårlig og derfor blir jeg da i tvil om vi er nøye nok likevel. Han har ingen problemer i forhold til vekst (heller tvert i mot), magen fungerer bra, men kan jeg da være sikker på at tarmen er frisk?

Janne, 4. april 2017 19:22

Livet skal leves, og dersom alt er fint og han har lært seg å kontrollere maten når mor ikke er med, så ta det helt med ro, det ser fint ut. Den andre ytterlighet er at den glutenfri maten og mors påpasselig skal ende ut i en pubertal maktkamp hvor poden gir blanke og tror han er frisk siden han ikke reagerer på den glutenholdige pizzaen fordi kjønnshomonene reduserer immunreaktiviteten hans, men han har fortsatt cøliaki og sykdommen kommer tilbake. Bedre da med litt sunn fornuft og en pubertal reaksjon som ikke går utover den glutenfrie maten.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 20.06

Kan fibromyalgi påvirke cøliaki?

Hei! Jeg ble født med cøliaki, og tålte ikke gluten de første leveåra. Men etter at jeg som 2-åring fikk i meg gluten ved et uhell uten at jeg ble dårlig, spiste jeg glutenholdig mat fram til jeg var 13. Jeg vokste normalt og hadde ingen plager før...

Hei! Jeg ble født med cøliaki, og tålte ikke gluten de første leveåra. Men etter at jeg som 2-åring fikk i meg gluten ved et uhell uten at jeg ble dårlig, spiste jeg glutenholdig mat fram til jeg var 13. Jeg vokste normalt og hadde ingen plager før jeg kom i puberteten, da slo symptomene inn for fullt. Siden har jeg fått påvist cøliaki og levd på glutenfri kost. Nå er jeg nærmere 33. Hver gang jeg har fått i meg gluten ved et uhell siden jeg begynte på glutenfri kost, har symptomene vært de samme. Oppkast i flere timer, slapp i noen dager. Men i går da jeg spiste pasta av durumhvete pga. en misforståelse, ventet jeg på at oppkasten skulle komme, men den kom aldri. Vanligvis spyr jeg etter 1-2 timer når jeg har fått i meg gluten. Nå har det gått 14 timer. Kan symptomene ha endret seg for meg? Hvor vanlig er det i så fall? Kan nevne at jeg de siste åra har utviklet en nervesykdom som jeg siden har blitt frisk av, men har fått nevropatiske bivirkninger og trolig utviklet sykdommen fibromyalgi. Vet at dette høres usannsynlig ut, men kan det på noen måte ha påvirket cøliakisykdommen?

S., 4. april 2017 08:44

Høres interessant ut, men det er nesten umulig for meg å ha noen mening om hva som har hendt. Symptomene på gluten uhell kan variere, og dersom du har hatt en hveteallergi i tillegg så kan typen hvete spille inn. Hvordan ble cøliakidiagnosen stilt i sin tid? Fibromyalgi påvirker vanligvis ikke cøliakiplager så du må nesten bare være glad til, og unngå flere misforståelser.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 20.03

Hvorfor vente med å skopere datteren min på 3 år, og utsette henne for glutenprovokasjon i 7-årsalderen?

Min datter på 3 år har fått diagnosen non cøliaki glutenintoleranse. Grunnlag for diagnose har vært symptomene magesmerter, diaré med sur lukt, oppblåst mage og tynn ellers, stagnert i vekt og høyde, irritabelt humør, slapp og uendelig sliten...

Min datter på 3 år har fått diagnosen non cøliaki glutenintoleranse. Grunnlag for diagnose har vært symptomene magesmerter, diaré med sur lukt, oppblåst mage og tynn ellers, stagnert i vekt og høyde, irritabelt humør, slapp og uendelig sliten. Tatt Igg/Iga prøver x2 før diett som var negative. Hun ble satt på diett som består av glutenfritt og fritt for meieriprodukter, ca siden nyttår. Hun har det bedre, men har fortsatt nevnte symptomer over, bare i mindre grad. Spesialist innrømmer at det har blitt gjort en feil, at hun skulle ha blitt skolopert før diett. Planen nå er at skopi vil bli gjort i 7-års alderen, med 3 mnd i forkant med glutenprovokasjon. Det er også et håp om at hun skal vokse det av seg i 7-års alderen fra spesialisten sin side. Nå har vi nettopp fått beskjed om at hun har HLA-DQ7,5 i form av HLA-DQ B1*03.01 og HLA-DQA 1*05. Mine spørsmål er: 1. Hva betyr gentest-resultatet? 2. Er det ikke bedre å bare utsette dattera mi for gluten nå og så skopi da tarmen hennes tydeligvis ikke er blitt bra enda (enten fordi det ikke er lenge siden hun har blitt satt på diett, eller fordi hun er veldig sensitiv og fortsatt blir utsatt for gluten via barnehage, kjøkkenredskaper eller småsøsken som spiser gluten)? Hun vil sikkert ikke trenge tre måneder nå. Mtp ernæringsstatus viser alle andre prøver normalverdier. Jeg kjenner at som mor går det veldig inn på meg at hun evt skal være dårlig i tre mnd om tre-fire år. Jeg kan grue meg veldig da det har vært forferdelig når det har vært på det værste. Om 3-4 år har hun begynt på skolen og kan ikke gå med bleie på dager hun er dårlig, som nå når hun er tre år i barnehage. Jeg kjenner også at jeg har vanskelig for å takle at livet vårt skal stå på vent i den tiden fordi det ble gjort en feil i vinter. Vi har flere barn som lider av at mye av tiden går til datteren vår som har vært syk siden august, og fortsatt trenger mye ekstra oppfølging. Jeg tenker mye og ofte på dette.

Eva Mari, 4. april 2017 00:09

Kun 6% av alle med cøliaki har en slik HLA-variant som kun har den ene halvparten av det klassiske cøliaki-HLA-genet (som består av to kjeder en Alfa og en Beta kjede) DQ B1*0201 og HLA A*0501 (såkalt HLA-DQ2.5). Din datter har kun HLA A*0501 kjeden, så hun kan ha cøliaki, men det er veldig uvanlig. Hun hadde klassiske cøliakisymptomer, og det er ingen overraskelse at hun ikke hadde autoantistoffer i blodet da svært mange av de små barna ikke har det (50% av cølikiske barn < 2 år er negative). Så ja hun skulle ha blitt skopert, men biopsien burde nok ha blitt spesialundersøkt med immunhistokjemi for økt diagnostisk treffsikkerhet (kvantisering av intraepiteliale gamma-delta T -celler). Standard når spesialisten har konkludert med cøliaki hos disse barna er å utsette glutenprovoseringen til etter at tennene er ferdig dannet, da ubehandlet cøliaki kan gi varige emaljeskader. Derfor dette med glutenprovosering i 6-7 års alder (egentlig NAV sine regler for å tilstå grunnstønad). Det blir noe helt annet å glutenprovosere en 6-7 åring enn det har vært til nå, og vi vet jo ikke om hun faktisk har cøliaki eller om det er noe annet som plager henne. Men det tar tid å roe ned en cøliakisyk tarm, så de plagene dere fortsatt ser, kan godt skyldes at hun har gått kort tid på glutenfri kost. Og jeg forstår godt at du er bekymret for dynamikken i familen med en så dårlig unge, så derfor støtter jeg konklusjonen om å starte glutenfri kost nå og utsette glutenprovosering til 6-7 års alder. Jeg tror nok barnelegen/pediateren burde konkludere med cøliaki skal de få NAV med på en slik strategi, for det er vel det de mener hun har, er det ikke.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.51

Er det normalt å være så ekstremt sensitiv?

Hei, jeg er 16 år og ble diagnostisert med cøliaki rett før jul og har siden da holdt en ekstremt nøye glutenfri diett. Jeg spiser ikke glutenfri hvete og heller ikke glutenfri havre (etter råd fra lege), og ved minste mistanke om spor av gluten, lar jeg være &...

Hei, jeg er 16 år og ble diagnostisert med cøliaki rett før jul og har siden da holdt en ekstremt nøye glutenfri diett. Jeg spiser ikke glutenfri hvete og heller ikke glutenfri havre (etter råd fra lege), og ved minste mistanke om spor av gluten, lar jeg være å spise maten. Dette er fordi jeg har merket at jeg er ekstremt sensitiv mot gluten. Men tross min svært strenge diett, merker jeg ofte at jeg blir dårlig, selv om maten er glutenfri (eks. kaster opp av glutenfri burger på McDonalds, får diare av glutenfri grandiosa osv). Jeg lurer på om dette vil gå over etter hvert, og i såfall når? Er det normalt å være så ekstremt sensitiv? Tusen takk for svar

Thea, 3. april 2017 20:06

Noen er mer følsomme enn andre, og tillegg så har man vist at de som ikke blir bra på glutenfri kost alene ofte har tegn på irritabel tykktarmssyndrom (IBS) i tilegg, og da må man være forsiktig med de ikke-absorberbare karbohydratene kalt FODMAP, i tillegg til sin glutenfri kost (kan være utfordrende). Men du er rellativt nydiagnostisert (og kan nok spise havre nå), så tarmen har ikke roet seg helt ennå. Muligens må du bare vente å se hvordan det utvikler seg i løpet av året før du begynner å begrense matinntaket ditt noe mer.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.45

Kan dere kommentere nyheten om at glutenfritt kosthold kan medføre økt risiko for diabetes 2?

Hei, kan dere kommentere nyheten om at glutenfritt kosthold kan medføre økt risiko for diabetes 2? Saken er presentert i Dagbladet Pluss, men den opprinnelige artikkelen er søkbar på nettet. Fint om dere også legger link til studiene saken er basert på. Takk:-)...

Hei, kan dere kommentere nyheten om at glutenfritt kosthold kan medføre økt risiko for diabetes 2? Saken er presentert i Dagbladet Pluss, men den opprinnelige artikkelen er søkbar på nettet. Fint om dere også legger link til studiene saken er basert på. Takk:-)

Berit, 3. april 2017 11:39

Dett er en stor epidemiologisk undersøkelse på sammenhengen mellom glutenfri diett og forekomsten av type II diabetes (alderdomsdiabetes). Vi vet at tradisjonell glutenfri diett med mye glutenfrie erstatningsprodukter har lite kostfier og mye hurtigabsorberende karbohydrater i seg, og dette er kjente risikofaktorer for å utvikle type II diabetes. Det var ikke holdepunkter for at glutenfriheten i seg selv økte risikoen for type II diabetes. Studien er fra USA hvor kosten er noe anderledes enn her. Norsk gjengivelse med link til engels gjengivelse finner her: http://illvit.no/mennesket/helse/glutenfri-kost-oker-risikoen-for-diabetes

Studien ser ikke ut til å ha bli publisert ennå

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.41

Er to uker på glutenholdig diett nok før jeg skal ta blodprøve?

Jeg er en 33 år gammel kvinne som har spist glutenfritt i ca 3 år nå. Jeg har aldri fått noen diagnose på cøliaki før, og har nå fått beskjed av legen om å spise gluten i 2 uker for så å ta en blodprøve for å finn...

Jeg er en 33 år gammel kvinne som har spist glutenfritt i ca 3 år nå. Jeg har aldri fått noen diagnose på cøliaki før, og har nå fått beskjed av legen om å spise gluten i 2 uker for så å ta en blodprøve for å finne ut dette. Spørsmålet mitt er : Er 2 uker nok? Jeg leser her på deres nettsider at man må spise gluten i 6 uker til måneder før man testes. På forhånd takk for svar

Ingrid, 3. april 2017 02:06

Nei,  uker for å påvise cøliaki er ikke nok, men kan muligens være en start. Dersom du skal glutenprovoseres så må du spise minimum 2 brødskiver pr. dag (helst mer) i minimum 6 uker og ofte er det også for lite, så man spiser gluten til man blir syk igjen, så syk man orker og så taes det cøliaki-prøver. Har du cøliaki-vevstypen?

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.32

Hva kan vi kreve av oppfølging fra sykehus eller fastlege til 8-åringen vår?

Hei! Sønnen min på 8 år ble diagnostisert med cøliaki i desember -15. Verdiene var på ca. 130. Da vi tok blodprøver hos fastlegen i nov. -16 var de på ca. 30. Er det normalt at det tar så lang tid at det normaliserer seg? Vi er nøye med kosth...

Hei! Sønnen min på 8 år ble diagnostisert med cøliaki i desember -15. Verdiene var på ca. 130. Da vi tok blodprøver hos fastlegen i nov. -16 var de på ca. 30. Er det normalt at det tar så lang tid at det normaliserer seg? Vi er nøye med kostholdet både hjemme og på skole/SFO. Vi får beskjed fra lege om å være flinkere med det glutenfrie kostholdet, noe som er ganske frustrerende da jeg ikke vet hva vi kan gjøre annerledes. Hva kan vi egentlig forvente og kreve av oppfølging fra sykehus/fastlege?

Hege, 31. mars 2017 21:06

Syntes ikke det fallet var så ille. Husk immunsystemet har hukommelse og det tar tid å regulere ned en sterkt stimulert antistoffproduksjon. Noen bruker opptil 2 år før de "normaliseres". Men, jeg er sikker på at du holder ham glutenfri, men erfaringsmessig er det mange utfordringer for en 8 år gammel gutt inkludert mat og skole, inkludert kompisers fristelser. Det er ikke så enkelt og han vil nok brånekte om du spurte ham. Så her må man muligens være litt klok, og se hvordan det går med ham rent klinisk. Er jernlagrene i orden, formen fin, ingen tegn på aktiv cøliaki? Er det tilfelle, så kan man ta det med ro og avvente situasjonen.

Hva man kan forvente fra fastlegeordningen er veldig personavhengi. Sykehusene har lærings- og mestringssentre som skal  holde kurs og NCF holder kurs. En viss kontroll på at alt normaliseres på glutenfri kost mhp autoantistoffer, jern-lagre, vekst/vekt etc, mener vi fastlegene bør kunne tilby, men vi er klar over at mange pasienter i praksis skrives ut til NCF, som så tar seg av den videre glutenfri diett-behandlingen.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.22

Jeg ammer og har fått påvist cøliaki. Vil antistoffene i morsmelken påvirke babyen min?

Hei! Er nydiagnostisert med cøliaki (S-anti tTG IgA på >120 , S-anti-Deam glia IgG på 387), DQ2 vevstype og fullstendig atrofi av tarmtotter på gastroskopi. Ikke begynt med diett (venter på histologisvar). Mistenkte ikke cøliaki (stadig tomme jernlagre, tilba...

Hei! Er nydiagnostisert med cøliaki (S-anti tTG IgA på >120 , S-anti-Deam glia IgG på 387), DQ2 vevstype og fullstendig atrofi av tarmtotter på gastroskopi. Ikke begynt med diett (venter på histologisvar). Mistenkte ikke cøliaki (stadig tomme jernlagre, tilbakevendende munnsår og litt romlete mage som eneste symptomer), men testet meg fordi lillebror på 35 akkurat fikk diagnosen. Har to gutter, en på 6 år og en på 9 mnd. 6-åringen har vi tatt blodprøve av. Hvordan er det med babyen? Får han store doser cøliakiantistoffer i morsmelka ("fullammer", dvs morsmelk når ønsker/spes. ofte kveld og natt, og grøt/fruktmos/middag/brød som mat på dagtid) eller brytes de ned i magesekken hans? Hvis han får slike as i melka, er det gunstig eller ikke for hans (lokale) immunforsvar i tarmslimhinnen? Vil det hemme hans evt. produksjon av slike? Tar han opp disse as-ene, slik at en evt. blodprøve av ham nå ville kunne inneholde misvisende as-nivåer (fra morsmelk)? Han har hatt noen runder med sparsomme mengder blod i avføring, både synlig og ikke synlig (test vha fastlegen), og har en natt en gang i blant der han har mye gass og vondt i magen (promper mye...). Vil det kunne gi noe mening å ta blodprøver av han nå? Evt. når? Hvordan er næringssammensetningen av morsmelken hos meg med ubehandlet cøliaki,- prioriterer kroppen melkeproduksjonen og "stabil"/god/riktig sammensetning? Synes f.eks. det ser ut som fettfraksjonen ser mer sparsom ut enn i morsmelka i forrige ammeperiode (må pumpe ut melk når jeg er på jobb).

Camilla , 31. mars 2017 13:46

Vi antar at antistoffene i morsmelken hos ham nå, kun virker beskyttende lokalt og ikke taes opp. Det er ingen holdepunkter for at dette påvirker risikoen hans for å utvikle cøliaki. Når du vil teste ham for cøliaki så husk at ca 50% av alle barn <2 år er negative på blodprøvene selvom de har cøliaki (og så blir stadig fler og fler positive), så blodprøver er en dårlig screening test for de minste barna.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.18

Er det mulig å merke bedring etter bare tre dager på glutenfri kost?

Jeg har fått påvist cøliaki, og merker bedring i magen/ hodet allerede tre dager etter at jeg startet på glutenfri diett. Jeg vet det tar tid før tarmen heles, men er det mulig å merke bedring så raskt kun ved at tarmen ikke lenger blir irritert? ...

Jeg har fått påvist cøliaki, og merker bedring i magen/ hodet allerede tre dager etter at jeg startet på glutenfri diett. Jeg vet det tar tid før tarmen heles, men er det mulig å merke bedring så raskt kun ved at tarmen ikke lenger blir irritert?

Kari, 31. mars 2017 12:48

Ja, og du vil bli bedre og bedre, mest de neste 3 mnd, og så kommer du deg langsomt til det normale, innen 6 mnd. til ett år, for de fleste.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.15

Kan vi stole på app'en CheckContent?

Hei! Har du noe erfaring med appen CheckContent, som går ut på å scanne strekkoden på diverse matvarer og så får man opp om det inneholder gluten. Tror du denne er til å stole på? ...

Hei! Har du noe erfaring med appen CheckContent, som går ut på å scanne strekkoden på diverse matvarer og så får man opp om det inneholder gluten. Tror du denne er til å stole på?

Elin, 30. mars 2017 22:20

Kjenner ikke til den og vet ikke om den er tilpasset norske matvarer. Er det noen andre der ute som vet hvordan dette er ?

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.14

Hvordan håndterer vi den glutenfrie maten i hjemmet?

Hei! Vi har en 6 åring som nylig har fått diagnosen cøliaki og vi har hatt time med ernæringsfysiolog. Dette gav skuffende lite svar. Jeg lurer på hvor "strenge" vi må være på kjøkkenet. Vi har nå laget glutenfrie soner og dette...

Hei! Vi har en 6 åring som nylig har fått diagnosen cøliaki og vi har hatt time med ernæringsfysiolog. Dette gav skuffende lite svar. Jeg lurer på hvor "strenge" vi må være på kjøkkenet. Vi har nå laget glutenfrie soner og dette fungerer bra. Men hvordan er det med overførsel av gluten? Dersom vi f.eks har taco vi andre spiser glutenholdige lefser, spiser med hendene og tar på bestikket til skålene etterpå. Vil da han som har glutenallergi få i seg gluten overført fra bestikket? Hva med kjøkkenkluter? Bør man ha egne til de glutenfrie områdene?

Elin, 30. mars 2017 22:15

Det er et problem med nivået av påpasselighet og praktisk nytteverdi. En cøliaker har ikke hveteallergi i klassisk forstand og selv den glutenfrie dietten er er ikke kjemisk fri for gluten. Siden livet skal leves i en travel hverdag så er det viktigere at 6 åringen tar ansvaret for egen matinntak uten at dette blir så fokusert at 14 åringen han kommer til å bli, gir blaffen. I det daglige sier vi at det holder å fjerne synlige smuler, tørke av brukte ting. Ikke direkte dra med seg brødsmuler fra smøret til det glutenfrie brødet, man kan passe litt på, men heller ikke bli så overnøye at alt blir preget av dette. Hvorvidt det er nødvendig med "glutenfri sone" kommer selvsagt an på hvor mange andre det er som sprer brødsmuler overalt, men prøv å finn en balanse mellom påpasselighet og overreaksjon. Nettet er full av råd på grensen til hysteri. Hvor mye gluten som er skaldelig for den enkelte varierer, men noen mg gluten (pr kg mat) tillates også i den glutenfrie dietten (som har grense < 20 mg gliadin pr kg mat). Jeg forstår det kan være vanskelig å finne balansen, man må nesten bare prøve seg litt frem. Ta eventuelt kontakt med NCF sitt likemannsapparat, det er mange mødre der som har vært igjennom det samme som du nå skal igjennom, og som kan gi deg gode råd.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.04

Kan SIBO være årsak til mine reaksjoner på mat?

Hei! Jeg reagerer på matinntak. Typiske symptomer er trøtthet, feberfølelse, hudutslett, pølsefinger, stive ledd, konsentrasjonsvansker, oppblåsthet, refluks etc. Det kommer nesten uansett hvilken type mat jeg spiser, men raske karbohydrater virker være verst. ...

Hei! Jeg reagerer på matinntak. Typiske symptomer er trøtthet, feberfølelse, hudutslett, pølsefinger, stive ledd, konsentrasjonsvansker, oppblåsthet, refluks etc. Det kommer nesten uansett hvilken type mat jeg spiser, men raske karbohydrater virker være verst. Hatt dette i flere år og det ødelegger hverdagen fullstendig. Har også merket momentant (men kortvarig) bedring av antibiotika et par ganger da jeg har fått dette av andre årsaker. Kan dette være SIBO (small intestinal bacterial overgrowth), og kan matintoleranse være forårsaket av SIBO? Finnes det noe anerkjent sted man kan utredes og evt. behandles for SIBO? Hvordan stilles i så fall diagnosen? Har lest at antibiotika blir brukt i behandlingen. Er dette eksperimentell eller etablert behandling? Hva er langtidsprognosen for å bli kvitt SIBO, gitt at man har det? Ble mange spørsmål dette her. Håper du kan svare. På forhånd takk!

Kvinne 46, 30. mars 2017 14:21

Dette var mange spørsmål som egentlig ikke er relatert til cøliaki. Men jeg skal svare kort på spørsmålene dine:

Ja,  dette kan være SIBO (small intestinal bacterial overgrowth),

Ja, matintoleranse være forårsaket av SIBO.

Lovisenberg poliklinikk for matintoleranse og cøliaki (raskere tilbake) har slik ekspertise, men mange andre spesialister på mage-tarm sykdommer kjenner til dette problemet og kan hjelpe deg.

Man stiller diagnosen på ulik måte inkludert pusteprøver etter å ha svelget en sukkerart (Xylose), kan også ta prøver fra tynntarm for å kvantisere tarmbakteriene.

Ja, lokalt virkende antibiotika blir av og til brukt i behandlingen, delvis som forsøk i kontrollere studier. Langtidseffekten er ikke spesielt god, så ja det oppafttes som eksperimentell behandling?

Grensegangen til IBS og FODMAP problemet gjør at redusert FODMAP diett er det som virker best over tid, da sulteforer du bakteriene i tynntarmen din, og langsomt reduseres antallet.

 

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 18.53

Er det riktig at man må ha en av to vevstyper for å ha cøliaki?

Hei. Ser på siden deres: http://www.ncf.no/hva-er-coliaki/mer-om-coliaki Der skriver dere: «Alle personer som har cøliaki har en vevstype kalt HLA-DQ2 eller HLA-DQ8». Er dette fakta? Jeg har vært syk siden 2009, og ikke tatt tynntarmsbiopsi før nå i mars, ...

Hei. Ser på siden deres: http://www.ncf.no/hva-er-coliaki/mer-om-coliaki Der skriver dere: «Alle personer som har cøliaki har en vevstype kalt HLA-DQ2 eller HLA-DQ8». Er dette fakta? Jeg har vært syk siden 2009, og ikke tatt tynntarmsbiopsi før nå i mars, da jeg har testet negativt på HLA-DQ2 og HLA-DQ8 tidligere. Tynntarmsbiopsien tilsier at jeg har cøliaki. Er den av disse testene som er feil?

Ken Pettersen, 30. mars 2017 12:08

Alle er et rellativt begrep og det er alltid noen som unntak som bekrefter hovedregelen. Litt variasjon, men man kan trygt si at ca 94% av cøliakerene har en av disse vevstypene og av de 6 % som ikke har dette, hadde de aller fleste (ca 93 %) ett av de 2 risiko-kjedene HLA-vevstypen består av. Så >99 % av cøliakerer har enten HLA-DQ2.5 (90-94%), HLA-D8 (6-10%), eller en av de to HLA-DQ2.5 kjedene (6%). Dersom du ikke har noen av disse kjedene og har en cøliaki, så er du veldig sjelden da under 1% av cøliakere har det. Men for å bekrefte at du faktisk har cøliaki, så må tarmen din normaliseres på glutenfri kost, og du bør også ha påvisbare autoantistoffer mot tTG i blodet. Tarmforandringene ved cøliaki er ikke cøliaki-spesifikke, kun autoantistoffene i blodet og tarmreaksjonen på gluten er cøliakispesifikt, og den siste skal forsvinne på glutenfri kost og kunne fremprovoseres på  gluten.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 18.52

Kan jeg jobbe i bakeri hvis jeg har cøliaki?

Hei, jeg er en mann på 28 som nettopp har fått utslag på blodprøve at jeg mest sannsynlig har cøliaki, og skal snart på gastroskopi for å ta en nærmere titt. Jeg ser virkelig med skrekk og gru på at jeg plutselig ikke lenger kan drikke godt &os...

Hei, jeg er en mann på 28 som nettopp har fått utslag på blodprøve at jeg mest sannsynlig har cøliaki, og skal snart på gastroskopi for å ta en nærmere titt. Jeg ser virkelig med skrekk og gru på at jeg plutselig ikke lenger kan drikke godt øl og ikke minst: Spise godt brød. Jeg har ikke hatt særlig mye plage av det, men vil jo så klart gjøre det som er best for kroppen. Mitt spørsmål er, hvor mye skader det å skeie ut en gang i blant med en skive godt rugbrød eller en hamburger på byen? I alle fall enn så lenge når jeg ikke reagerer veldig mye på det. Lurer på hvor mye dette kan fortsette å skade tarmen. Om det ikke skulle vært nok, så jobber jeg ironisk nok på bakeri. Vil det at jeg i noen grad puster inn melstøv være såpass ille at jeg bør se meg om etter helt ny jobb med en gang?

Erlend, 29. mars 2017 21:26

Problemstillingen er kjent, bare spis så mye hamburgere og rugbrød du kan frem til biopsien er tatt, så det ikke blir stilt spørsmål om du har spist nok gluten. Men så, ved klar autoantistoff positivitet i blodet (IgA mot tTG), riktig vevstype (HLA-DQ-2.5 og/eller 8), plager (?), og forandringer i tarmen (biopsien), ja da har du cøliaki og skal holde deg unna alle prolinene som kan gi deg problemer, det er gliadin i hvete, secalin i rug og hordein i bygg, populært kalt gluten i hvete, rug og bygg. Det at du ikke merker noe til dette nå, kan bli annerledes når du har spist glutenfritt en stund og merket forskjellen på formen/energien du har på glutenfri mat, først da vet du hvordan livet egentlig skal være. Mange reagerer ikke akutt på "uhell" og da kan det være en utfordring å "holde seg på den smale sti", men for de fleste så oppdager de at den glutenfrie hverdagen ikke er så ille, og at det er bedre å være glutenfri og frisk enn slurvete og halvsyk (og så begynner man å mistenke maten hvergang man er litt småsyk). Muligens kan du bli en kjempeflink baker av glutenfrie produkter.

Melet du innånder vil kunne gi deg astma, og da reagerer du på andre deler av hvetemelet enn cøliakien. Vi har ingen dokumentasjon på at det er spesielt problematisk å være cøliaker i et bakeri, men prinsippielt kan det være vanskelig å unngå å få noe av dette i munnen. Så de fleste almene råd anbefaler bakere med cøliaki å skifte yrke, men det finnes ingen vitenskaplige undersøkelser som bekrefter at dette er et problem.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 18.07

Kan jeg spise maltodextrin?

Hei. Er nydiagnostisert. Ikke lett å orientere seg. Ser det står maltodextrin på veldig mange varer, f. eks buljong (knorr og toro). Fins det noen buljong jeg kan bruke til suppe og saus? Ellers blir det veldig vanskelig.. ...

Hei. Er nydiagnostisert. Ikke lett å orientere seg. Ser det står maltodextrin på veldig mange varer, f. eks buljong (knorr og toro). Fins det noen buljong jeg kan bruke til suppe og saus? Ellers blir det veldig vanskelig..

Anette, 29. mars 2017 18:27

Først: meld deg inn i NCF og forbli der så kan få den hjelpen du fortjener. Dernest så forstår jeg ikke at du er redd for maltodexdrin. Dette er et karbohydrat som er glutefritt ( https://en.wikipedia.org/wiki/Maltodextrin).

 

 

Trond S. Halstensen, 29. mars 2017 19.54

Trenger man egen brødrister?

Hei! Vi har en del glutenallergikere på besøk- mitt spørsmål er: Hvor viktig er det med egen brødrister for glutenbrød. Vi har enkelte glutenallergikere som har med lommer som brødskiven legges i risteren - hvor kan disse eventuelt kjøpes - og ka...

Hei! Vi har en del glutenallergikere på besøk- mitt spørsmål er: Hvor viktig er det med egen brødrister for glutenbrød. Vi har enkelte glutenallergikere som har med lommer som brødskiven legges i risteren - hvor kan disse eventuelt kjøpes - og kan de anbefales? Kokken

Meråker Kurbad, 29.Mar 2017 12:15

Jeg kjenner ikke til de "posene" du nevner, så der kan jeg ikke hjelpe deg. Man er selvsagt redd for at smuler fra den glutenholdige brødskiven skal sette seg på den glutenfri. Selvom det ikke er så sansynlig så er det ingen som vil ta den risikoen. Alternativet er å ha en ekstra "glutenfri" brødrister, så blir alle trygge.

Trond S. Halstensen, 29. mars 2017 19.42

Hvordan kan jeg få påvist glutenintoleranse?

Heisann. Jeg har i flere år slitt med ubehag knyttet opp mot å spise matvarer med blant annet gluten og laktose. Dette har redusert livskvaliteten i stor grad, men nå etter å ha lagt om kosten har det blitt en merkbar bedring. Jeg har tidligere tatt blodprøver i forhol...

Heisann. Jeg har i flere år slitt med ubehag knyttet opp mot å spise matvarer med blant annet gluten og laktose. Dette har redusert livskvaliteten i stor grad, men nå etter å ha lagt om kosten har det blitt en merkbar bedring. Jeg har tidligere tatt blodprøver i forhold til gluten og laktose, det har da ikke blitt påvist noen intoleranse. Jeg har senere fått påvist laktoseintoleranse ved blodprøve. Etter det jeg har forstått må jeg spise gluten en god stund for at det i det hele tatt skal kunne slå ut på en blodprøve. Er det noen andre alternativer? Jeg har hørt at man kan få noe å drikke av legen, som gjør at det da kan påvise om man har en glutenintoleranse etter å ha drukket denne væsken, jeg har imidlertidig ikke funnet noe mer informasjon om dette. Vet du noe om dette? Det skal sies at flere i familien har samme type problemer som meg. Min far og søstre har samme symptomer etter å ha spist gluten og laktose, men også annet som inngår i FODMAP, noe også jeg reagerer på. Min farmor har fått påvist både gluten og laktoseintoleranse. Jeg hadde håpt at jeg ikke måtte redusere livskvaliteten over lengre tid ved å spise gluten for å få påvist glutenintoleranse og dermed kunne søke støtte fra staten. Som du vet er alternativ kost dyrt.

Kristian , 29. mars 2017 10:24

NAV krever at ikke-cøliakisk glutensensitivitet diagnostiseres ved glutenprovosering og da trengs det ikke langvarig provosering fordi reaksjonen er relativt rask, inenn 3 dager. Men det må være en provosering og en reaksjon en spesilist i mage-tarmsykdommer kan gå god for. Helst vil NAV at det er en "blindet" provosering som det er få som gjennomfører. Dersom det er misstanke om cøliaki må du igjennom en langvarig glutenprovosering som fremprovoseren an aktiv cøliaki som kan påvises i tynntarmbiopsien. Så hvordan man skal gå frem avhenger av hva man tror det er du har.

Trond S. Halstensen, 29. mars 2017 19.32

Klikk på logoene for mer info