Arkiv

Resultat: (1000) viser 541 - 560

Kan bruk av entocort påvirke reaksjonen på gluten?

Hei! Jeg var uheldig og fikk i meg en hamburger med et helt hamburgerbrød som inneholdt gluten på fredag. Utrolig nok fikk jeg ingen akutt reaksjon som jeg har fått tidligere. Er det normalt? Jeg går for tiden på entocort for en annen tarmsykdom, kan dette påvirk...

Hei! Jeg var uheldig og fikk i meg en hamburger med et helt hamburgerbrød som inneholdt gluten på fredag. Utrolig nok fikk jeg ingen akutt reaksjon som jeg har fått tidligere. Er det normalt? Jeg går for tiden på entocort for en annen tarmsykdom, kan dette påvirke reaksjonen. Jeg er fullstendig klar over at det å få i seg gluten ikke er bra, så ble ganske sint og lei meg fordi jeg syntes det var dårlig av spisestedet.

Ida, 9. april 2017 10:18

Ja, dette er en lokalt virkende immunhemmende behandling (kortison) hvor 80-90% av effekten er lokalt i tarmen, mest utover i tynntarm (Ileum) og i tykktarm. Noe avhengig av dose så vil nok også øvre del av tynntarmen bli behandlet, og derigjennom kan dette forklare hvorfor du ikke fikk noen reaksjon denne gangen.

Trond S. Halstensen, 19. april 2017 18.42

Sønnen min har fått utslag på cøliakitest, men kan sykehusets tester vise noe annet?

Hei. Vi har en gutt som har klaget seg for kvalme og vondt i magen over tid. Kan av og til si at han er sliten, men han virker ikke "syk" da han leker og kan være aktiv både ute og inne.Tok han med til fastlege for å sjekke opp i det, og tok også et par blodpr&oslas...

Hei. Vi har en gutt som har klaget seg for kvalme og vondt i magen over tid. Kan av og til si at han er sliten, men han virker ikke "syk" da han leker og kan være aktiv både ute og inne.Tok han med til fastlege for å sjekke opp i det, og tok også et par blodprøver. Fikk beskjed like før helgen at prøvene viste høye utslag på cøliaki/ glutenallergi. Da jeg spurte på legekontoret hvor høye utslagene var, sa hun at de viste over 250 (og at de vanligvis er under 14,9?). Fikk beskjed om at vi må belage oss på at han har dette. Ble henvist til sykehuset for utredning/videre prøvetaking. De sa det er fremdeles muligheter for at han ikke har det, det er det man skal finne ut av. Om de er usikker skal de ned med slange. Så jeg lurer da på: kan en blodprøve vise over 250- og likevel er det ikke noe? Kan han ha dette uten å virke direkte syk, uten diare o.l.? Tar de samme blodprøve på sykehuset eller er dette en annen? Får man vite resultat med en gang, og dermed evt ta slange ned samme dag, eller skjer dette seinere? Henger glutenallergi og cøliaki sammen eller er det to ulike sykdommer? Takk for svar! Mvh TA

TA, 9. april 2017 13:49

Vanskelig helt å vite hvilken test de mener. Fürst laboriatorier har 120 som øvre grense og <7 som nedre for IgA mot tTG/TG2 (transglutminasen, cøliakitesten), Drammen sykehus har sin egen test og egne grenser etc. I folkelig tale er cøliaki = gluten allergi, men alt avhenger av hva de målte. Dersom dette er autoantistoff mot tTG /TG2 (transgkutaminasen, = "cøliakitesten") så skal det taes en ny blodprøve som sendes til Ullevål for utvidet testing. Siden nivået hans er >10 x øvre normalgrense så kan diagnosen cøliaki stilles uten tynntarmsbiosi. Men husk at han må fortsette på vanlig glutenholdig kost helt til alle prøver er tatt, ellers kludrer man det bare til. Man riskikerer at sykdommen behandles, og blir såpass redusert at diagnosen blir vanskligere å stille.

 

Ja de med cøliaki har ikke nødvendigvis diare, så han kan godt ha cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. april 2017 18.29

Hvordan gå fram for ny test hos lege?

Kvinne på 33, med beskjed fra legen om å spise glutenholdig mat i 2 uker før blodprøve. (Skrevet her før, fikk til svar at 2 uker ikke var nok, at man må gå 6 uker minst) Blodprøven er tatt, og jeg får neppe ta noen ny blodprøve siden ...

Kvinne på 33, med beskjed fra legen om å spise glutenholdig mat i 2 uker før blodprøve. (Skrevet her før, fikk til svar at 2 uker ikke var nok, at man må gå 6 uker minst) Blodprøven er tatt, og jeg får neppe ta noen ny blodprøve siden legen min mener 2 uker med glutenholdig kost er nok. Jeg har heller ikke tatt biopsi, så vet ikke om jeg har cøliaki-vevstypen. Har du forslag til hvordan gå fram hos legen i dette tilfellet? For meg er det ikke tvil om at jeg reagerer på gluten.

Ingrid, 6. april 2017 11:40

2 uker er neppe nok og særlig ikke om man har spist GFD en stund. Det kan være nok til å erkjenne at man reagerer på gluten som ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet, men ikke ved cøliaki. Induksjon av den autoimmune prosessen tar tid, og et negativt resultat etter 2 ukers brødspising utelukker ikke cøliaki. Men du bør få undersøkt om du har HLA-DQ2 og eller -8 (cøliaki "gentesten" ) for har du ikke det så er det en annen årsak til at du reagerer på gluten. 

Du kan spise brødmat (så mye klarer, minimum 2 brøskiver om dagen) og ta den tiden det tar til du er så dårlig som du orker, og så eventuelt kjøpe en selvtest på apoteket. Slår den ut, ja da burde resten være greit (tilbake til legen med positiv selvtest, fortsett og spis gluten, ny blodtest hos legen, henvisning til tarmbiopsi (spis gluten), så får du eventuelt diagnosen din. 

 

Trond S. Halstensen,

Påvist laktoseintoleranse med gentest

Takk for svar i går. Du spurte om hvordan de påviste laktoseintoleranse hos meg, og det var med gentest ja. ...

Takk for svar i går. Du spurte om hvordan de påviste laktoseintoleranse hos meg, og det var med gentest ja.

Heidi, 6. april 2017 11:10

Ja, da har du nok "begrenset" toleranse for laktose, da fungerer laktose som en FODMAP-karbohydrat for deg og bør unngåes.

Trond S. Halstensen, 19. april 2017 18.19

Har gjærekstrakt og aroma noe med gluten å gjøre?

Hei! Jeg er nybegynner i glutenfri kost. Har ingen utslag på cøliaki, men prøver det ut for å ha prøvd alt. Jeg leser på nett at jeg skal styre unna det fleste ingredienser som heter aroma, gjærekstrakt og stivelse. Stivelse har jeg forståelse for, ...

Hei! Jeg er nybegynner i glutenfri kost. Har ingen utslag på cøliaki, men prøver det ut for å ha prøvd alt. Jeg leser på nett at jeg skal styre unna det fleste ingredienser som heter aroma, gjærekstrakt og stivelse. Stivelse har jeg forståelse for, men gjærekstrakt og aroma.. hva har dette med gluten å gjøre? Det meste blir så vanvittig smaksløst hvis jeg skal unngå alt dette. Finner ingen svar.. tusen takk!

Janne, 5. april 2017 20:30

Jeg forstår heller ikke at du skal styre unna dette. En glutenfri kost burde være som det en cøliaker spiser, og er det ikke nevnt at varen inneholder "hvete" (og/eller bygg og rug) så er varen laget av glutenfri ingredienser. Noen produkter har merket at de inneholder hvete og da kan det i parentes stå (glutenfri hvetestivelse) og det er da glutenfritt.

Les og lær fra NCF som også inkluderer de som trenger glutenfri kost av annen årsak enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. april 2017 18.15

Har jeg cøliaki?

Hei! Etter å ha vært mye sliten og trøtt, samt slitt med mageproblemer og jernmangel i mange år (iaf fra jeg var 18 til 28 år), ble jeg sjekket for cøliaki i fjor høst. Jeg har spist lite glutenholdig mat siste årene, da jeg føler at dette ha...

Hei! Etter å ha vært mye sliten og trøtt, samt slitt med mageproblemer og jernmangel i mange år (iaf fra jeg var 18 til 28 år), ble jeg sjekket for cøliaki i fjor høst. Jeg har spist lite glutenholdig mat siste årene, da jeg føler at dette har hjulpet ovennevnte problemer. Men spiste en del gluten i en periode på ca to måneder i fjord sommer/høst, og fikk deretter følgende resultat på blodprøve: Anti-transglutaminase2 IgA - sterk positiv (>250), Anti-deamidert gliadin IgG - positiv (>250), HLA DQ2/DQ8 - positiv, Fortsatte å spise mat med gluten i to måneder fra blodprøve til gastroskopi, men kanskje for lite i perioder/noen dager, da fastlegen sa at en brødskive for dag var nok for å få i seg “tilstrekkelig” gluten før gastro. Har i ettertid forstått dette ikke er nok. Etter gastroskopien skrev overlegen følgende: “Bildet er for meg ganske klassisk cøliakibilde. Tynntarmsslimhinnefold er borte. Det er dog noe “goblet stone” bilde som man ser ved cøliaki.” Men histologien var dessverre ikke like klar. I svarrapporten står det følgende: Histologisk undersøkelse: “Duodenalbiopsi med forandringer som kan være forenlig med, men ikke diagnostisk for, cøliaki. Bør inntil sikrere funn oppfattes som inflammasjon på lysmikroskopisk nivå” Makroskopisk undersøkelse: “ … Motatt 1 glass som inneholder 4 vevsgryn Mikroskopisk undersøkelse: “Mikroskopisk sees duodenal mucosa med stedvis ganske tydelig tap av totter, men til gjengjeld ikke nevneverdig meget krypthyperplasi. Dog foreligger flekkvis utbredt intraepitelial lymfocytose, men denne er ikke kontinuerlig. Stedvis enkelte plasmaceller i lamina propria. Direkte sår eller dysplasi foreligger ikke.” Det står ingenting om marsh-grad i svarrapporten. Skal ikke alle få opplyst marsh-grad? Er det mulig for deg å si noe om hvilken grad teksten ovenfor tilsvarer? Fastlegen min mente jeg kunne forsøke å søke NAV om grunnstønad likevel, men jeg fikk (selvsagt) avslag. Jeg går ut fra at jeg må gjennom en ny provokasjonsperiode og gastroskopi for å få diagnosen og grunnstønad? Jeg har spist glutenfritt siden gastroskopien - iaf 5 måneder - og merker stor bedring. Det frister svært lite å gå gjennom hele prosessen på nytt, men jeg har i hvert fall lyst å vere sikker på at jeg gjør alt "riktig" denne gangen, for å minske sjansene for å havne i samme situasjon etter gastroskopi nr. 2. Kan du si noe om hvordan jeg bør gå frem videre for å få diagnose og grunnstønad? Skal jeg starte å spise gluten igjen med en gang, og kontakte fastlegen for henvisning til ny gastro? Hvor mye bør jeg spise per dag før gastroskopien, og hvor lenge bør provokasjonsperioden være? På forhånd tusen takk for at du tar deg tid til å svare!

Kristine, 5. april 2017 17:31

NAV kan ikke avvise en gastroenterologs konklusjon, og dersom gastroenterologen mener dette er en klassisk cøliaki, så bør han skrive det i sin vurdering.  Lysmikroskopisk er det ingenting som er cøliaki-spesifikt, alle forandringene man ser etter er uspesifikke, noe parasittinfeksjonen i Bergen illustrerte da det også ga total tottatrofi. Cøliakiforandringene i tarmen er kjent for å være flekkvise. Beskrivelsen du får fra patologen er litt forvirrende fordi det er delvis klar intraepitelial lymfocytose (Marsh I), "sees tydelig tap av totter" må kunne oversettes til "delvis tottatrofi"; "men begrepet " ikke nevneverdig meget tottatrofi" er  vanskelig å vurdere, enten er det redusert crypt/tott lengde forhold eller så er det det ikke. Så : ikke nevneverdig meget" høres ut som lett cryptcellehyperplasi (= Marsh-II). Det sies noe om at forandringene ikke er kontinuerlige, men usikkert om dette er den klassiske flekkvise cøliakiforandringen eller noe annet.  For meg så høres dette ut som en duodenal biopsi med Marsh-II,  og flekkvise Marsh-IIIa forandringer. Histologi kan uansett ikke alene stille cøliakidiagnosen, men sett alle dine prøvesvar under ett så er det ikke tvil hos meg. Du har fått cøliaki påvist på en måte som er lang over det trygderetten krever av "alminelig sansynlighetsovervekt", og dersom spesialistens legeerklæring konkluderer med cøliaki så kan ikke NAV sin saksbehandler avvise en søknad om grunnstønad, så klag på avgjørelsen, få ny legeerklæring fra gastroenterologen. Du har mye som taler for cøliaki (HLA-DQ2/8+, anti-tTG >250 (hvilken test, hva er øvre normalområdet), og biopsi med forandringer forenlig med cøliaki. I tillegg har du plager som blir borte på glutenfri kost, og du vil etterhvert få fallende nivå av anti-tTG som ekstra bevis på at du faktisk har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 20.28

Kan noen ha positive blodprøver, men negativt på biopsi?

Hei. For 14 dager siden tok vi en cøliakitest på sønnen vår(12-år ) hos legen siden flere i familien har cøliaki. I tillegg har han av og til hatt løs mage og bemerket at han har vondt i magen. I det siste har han bare virket litt sliten, men jeg har ten...

Hei. For 14 dager siden tok vi en cøliakitest på sønnen vår(12-år ) hos legen siden flere i familien har cøliaki. I tillegg har han av og til hatt løs mage og bemerket at han har vondt i magen. I det siste har han bare virket litt sliten, men jeg har tenkt det kan skyldes så mangt. Så jeg ble litt overrasket over et positivt svar. Vi fikk som svar: "pasienten har en vevstype som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikle seg. Klart økt verdi av anti-tTG og anti-deamidert gliadin tilsier at aktiv cøliaki foreligger. Pasienten bør henvises til spesialist før oppstart diettbehandling, for å avgjøre om tarmbiopsi er nødvendig og for å sikre at diagnosekriteriene for grunnstønad er oppfylt. I dag ringte de fra sykehus og sa at han måtte ta biopsi siden visse verdier (husker ikke hvilken) lå på 10, men at de skal ligge på rundt 70. Betyr dette at han kanskje ikke har cøliaki? Analyseutskrift viser: HLA DQ2 -Posetiv. S-Anti-tTG IgA- 33. S-Anti-Deam glia IgG- 11. Må ellers si at han har ikke vitaminmangel ifølge prøvene.Kan det være at vi på en måte er 'for tidlig' inne med å ta prøver, at cøliakien akkurat har slått ut slik at det ikke foreligger skade i tarmen og siden verdiene er så lave? Kan noen ha positive blodprøver, men negativt på biopsi? Betyr det at de ikke får grunnstønad selv om de har cøliaki? Mvh Mille Marie

Mille Marie, 5. april 2017 16:24

Det er nok cøliaki, så bare gi ham så mye boller, pizza, spagetti dere kan til han har vært inne og tatt biopsien, Dette for å fremprovosere så mye cøliakiforandring i tarmen at ingen er i tvil om diagnosen. IKKE start med glutenfri/fattig diett før biopsien er tatt, da bare roter dere det til.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 20.24

Kan jeg likevel ha cøliaki?

Hei. Jeg er 39 år gammel og har hele livet slitt med magen. Veksling mellom løs/hard mage, smerter, luft o.l. Har unngått en del matvarer for å teste selv, men finner ingen varig løsning. For 2 uker siden fikk jeg påvist laktoseintoleranse, og testet også ...

Hei. Jeg er 39 år gammel og har hele livet slitt med magen. Veksling mellom løs/hard mage, smerter, luft o.l. Har unngått en del matvarer for å teste selv, men finner ingen varig løsning. For 2 uker siden fikk jeg påvist laktoseintoleranse, og testet også positivt på HLA DQ2 og DQ8, men ikke påvist aktiv cøliaki. På prøvesvarene står det [1 U/mL på begge. Jeg lurer på hvor sannsynlig kan det være at jeg likevel har cøliaki? Jeg har flere symptomer som tidvis uforklarlig sliten kropp. Eksem i ansiktet i flere år som ikke finnes forklaring eller lindring for. Tidvis akutt kvalme etter matinntak som går over etter 1-2 timer. Når jeg må på toalettet, må jeg ofte plutselig og kan ikke vente. Dette kan skjedd 3 ganger etter jeg kuttet ut laktose fra kostholdet mitt. Jeg hadde også påvist d-vitaminmangel for 1 år siden. Verdiene er nå 65nmol/L på D og D3. I familien har jeg cøliaki på både mor og farsiden, men verken mine foreldre eller søsken har dette påvist. Jeg har ingen andre sykdommer eller allergier som er påvist. Hva bør jeg gjøre?

Heidi, 05. april 2017 11:22

Enten spise så mye gkuten du kan i så lang tid (minimum 6 uker) du klarer for så å bli rediagnostisert for cøliaki-mulighet. Og/ eller få en henvisning til gastroenterolog fordi du nok har en IBS og trenger hjelp av en ernæringsfysiologi til å gjennomføre en lav-FODMAP diet som kan sultefore de bakteriene i tynntarmen/tykktarmen som skaper problemer for deg. Det står mye om FODMAP på nettet, men det kan være problematisk å gjennomføre en slik diett uten veiledning. Hvordan fant de din laktoseintoleranse, gentest?

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 20.19

Skal cøliaki defineres som intoleranse, allergi eller autoimmun sykdom?

Hei, jeg lurer på om cøliaki skal defineres som intoleranse, allergi eller autoimmun sykdom? Hører folk bruker disse begrepene om hverandre men hva er egentlig riktig for cøliaki? ...

Hei, jeg lurer på om cøliaki skal defineres som intoleranse, allergi eller autoimmun sykdom? Hører folk bruker disse begrepene om hverandre men hva er egentlig riktig for cøliaki?

Asborg Johanne, 5. april 2017 08:57

Godt spørsmål. Alt man reagerer på kalles intoleranse, dersom det er immunmediert reaksjon mot noe utenfor kroppen kalles det nå allergi, men det begrepet brukes mest om klassisk IgE-medierte reaksjoner og kontakt-alergiske reaksjoner, Cøliaki er ingen av delene, men vil nok komme inn under allergologenes definisjon av allergi.

Cøliaki er en autoimmun prosess, ikke egentlig en autoimmun sykdom da en sykdom drives fremover av seg selv, mens det er gluten som driver den autoimmune produksjonen av IgA-autoantistoffer mot enzymet transglutaminase-2 (tTG). Dette opphører når man slutter å spise gluten, i motsetning til en autoimmun sykdom. Men slike subtile forskjeller i definisjonen krever visse grunnleggende kunskaper så derfor blir det ofte forvirring når man snakker om dette i folklige termer (glutenallergi, intoleranse, autoimmun sykdom)

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 20.12

Hvordan kan jeg vite at vi er nøye nok med kostholdet til 8-åringen?

Vår sønn på 8 år, har hatt cøliaki nå i 3-4 år. Prøvene er fine og han ser ikke ut til å reagere stort på gluten uhell. Kan vi da være sikker på at alt er bra? At vi er flinke nok mht kjøkkenrutiner hjemme og ute? H&os...

Vår sønn på 8 år, har hatt cøliaki nå i 3-4 år. Prøvene er fine og han ser ikke ut til å reagere stort på gluten uhell. Kan vi da være sikker på at alt er bra? At vi er flinke nok mht kjøkkenrutiner hjemme og ute? Hører jo at en smule er nok, men ser ut til at han ikke blir dårlig og derfor blir jeg da i tvil om vi er nøye nok likevel. Han har ingen problemer i forhold til vekst (heller tvert i mot), magen fungerer bra, men kan jeg da være sikker på at tarmen er frisk?

Janne, 4. april 2017 19:22

Livet skal leves, og dersom alt er fint og han har lært seg å kontrollere maten når mor ikke er med, så ta det helt med ro, det ser fint ut. Den andre ytterlighet er at den glutenfri maten og mors påpasselig skal ende ut i en pubertal maktkamp hvor poden gir blanke og tror han er frisk siden han ikke reagerer på den glutenholdige pizzaen fordi kjønnshomonene reduserer immunreaktiviteten hans, men han har fortsatt cøliaki og sykdommen kommer tilbake. Bedre da med litt sunn fornuft og en pubertal reaksjon som ikke går utover den glutenfrie maten.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 20.06

Kan fibromyalgi påvirke cøliaki?

Hei! Jeg ble født med cøliaki, og tålte ikke gluten de første leveåra. Men etter at jeg som 2-åring fikk i meg gluten ved et uhell uten at jeg ble dårlig, spiste jeg glutenholdig mat fram til jeg var 13. Jeg vokste normalt og hadde ingen plager før...

Hei! Jeg ble født med cøliaki, og tålte ikke gluten de første leveåra. Men etter at jeg som 2-åring fikk i meg gluten ved et uhell uten at jeg ble dårlig, spiste jeg glutenholdig mat fram til jeg var 13. Jeg vokste normalt og hadde ingen plager før jeg kom i puberteten, da slo symptomene inn for fullt. Siden har jeg fått påvist cøliaki og levd på glutenfri kost. Nå er jeg nærmere 33. Hver gang jeg har fått i meg gluten ved et uhell siden jeg begynte på glutenfri kost, har symptomene vært de samme. Oppkast i flere timer, slapp i noen dager. Men i går da jeg spiste pasta av durumhvete pga. en misforståelse, ventet jeg på at oppkasten skulle komme, men den kom aldri. Vanligvis spyr jeg etter 1-2 timer når jeg har fått i meg gluten. Nå har det gått 14 timer. Kan symptomene ha endret seg for meg? Hvor vanlig er det i så fall? Kan nevne at jeg de siste åra har utviklet en nervesykdom som jeg siden har blitt frisk av, men har fått nevropatiske bivirkninger og trolig utviklet sykdommen fibromyalgi. Vet at dette høres usannsynlig ut, men kan det på noen måte ha påvirket cøliakisykdommen?

S., 4. april 2017 08:44

Høres interessant ut, men det er nesten umulig for meg å ha noen mening om hva som har hendt. Symptomene på gluten uhell kan variere, og dersom du har hatt en hveteallergi i tillegg så kan typen hvete spille inn. Hvordan ble cøliakidiagnosen stilt i sin tid? Fibromyalgi påvirker vanligvis ikke cøliakiplager så du må nesten bare være glad til, og unngå flere misforståelser.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 20.03

Hvorfor vente med å skopere datteren min på 3 år, og utsette henne for glutenprovokasjon i 7-årsalderen?

Min datter på 3 år har fått diagnosen non cøliaki glutenintoleranse. Grunnlag for diagnose har vært symptomene magesmerter, diaré med sur lukt, oppblåst mage og tynn ellers, stagnert i vekt og høyde, irritabelt humør, slapp og uendelig sliten...

Min datter på 3 år har fått diagnosen non cøliaki glutenintoleranse. Grunnlag for diagnose har vært symptomene magesmerter, diaré med sur lukt, oppblåst mage og tynn ellers, stagnert i vekt og høyde, irritabelt humør, slapp og uendelig sliten. Tatt Igg/Iga prøver x2 før diett som var negative. Hun ble satt på diett som består av glutenfritt og fritt for meieriprodukter, ca siden nyttår. Hun har det bedre, men har fortsatt nevnte symptomer over, bare i mindre grad. Spesialist innrømmer at det har blitt gjort en feil, at hun skulle ha blitt skolopert før diett. Planen nå er at skopi vil bli gjort i 7-års alderen, med 3 mnd i forkant med glutenprovokasjon. Det er også et håp om at hun skal vokse det av seg i 7-års alderen fra spesialisten sin side. Nå har vi nettopp fått beskjed om at hun har HLA-DQ7,5 i form av HLA-DQ B1*03.01 og HLA-DQA 1*05. Mine spørsmål er: 1. Hva betyr gentest-resultatet? 2. Er det ikke bedre å bare utsette dattera mi for gluten nå og så skopi da tarmen hennes tydeligvis ikke er blitt bra enda (enten fordi det ikke er lenge siden hun har blitt satt på diett, eller fordi hun er veldig sensitiv og fortsatt blir utsatt for gluten via barnehage, kjøkkenredskaper eller småsøsken som spiser gluten)? Hun vil sikkert ikke trenge tre måneder nå. Mtp ernæringsstatus viser alle andre prøver normalverdier. Jeg kjenner at som mor går det veldig inn på meg at hun evt skal være dårlig i tre mnd om tre-fire år. Jeg kan grue meg veldig da det har vært forferdelig når det har vært på det værste. Om 3-4 år har hun begynt på skolen og kan ikke gå med bleie på dager hun er dårlig, som nå når hun er tre år i barnehage. Jeg kjenner også at jeg har vanskelig for å takle at livet vårt skal stå på vent i den tiden fordi det ble gjort en feil i vinter. Vi har flere barn som lider av at mye av tiden går til datteren vår som har vært syk siden august, og fortsatt trenger mye ekstra oppfølging. Jeg tenker mye og ofte på dette.

Eva Mari, 4. april 2017 00:09

Kun 6% av alle med cøliaki har en slik HLA-variant som kun har den ene halvparten av det klassiske cøliaki-HLA-genet (som består av to kjeder en Alfa og en Beta kjede) DQ B1*0201 og HLA A*0501 (såkalt HLA-DQ2.5). Din datter har kun HLA A*0501 kjeden, så hun kan ha cøliaki, men det er veldig uvanlig. Hun hadde klassiske cøliakisymptomer, og det er ingen overraskelse at hun ikke hadde autoantistoffer i blodet da svært mange av de små barna ikke har det (50% av cølikiske barn < 2 år er negative). Så ja hun skulle ha blitt skopert, men biopsien burde nok ha blitt spesialundersøkt med immunhistokjemi for økt diagnostisk treffsikkerhet (kvantisering av intraepiteliale gamma-delta T -celler). Standard når spesialisten har konkludert med cøliaki hos disse barna er å utsette glutenprovoseringen til etter at tennene er ferdig dannet, da ubehandlet cøliaki kan gi varige emaljeskader. Derfor dette med glutenprovosering i 6-7 års alder (egentlig NAV sine regler for å tilstå grunnstønad). Det blir noe helt annet å glutenprovosere en 6-7 åring enn det har vært til nå, og vi vet jo ikke om hun faktisk har cøliaki eller om det er noe annet som plager henne. Men det tar tid å roe ned en cøliakisyk tarm, så de plagene dere fortsatt ser, kan godt skyldes at hun har gått kort tid på glutenfri kost. Og jeg forstår godt at du er bekymret for dynamikken i familen med en så dårlig unge, så derfor støtter jeg konklusjonen om å starte glutenfri kost nå og utsette glutenprovosering til 6-7 års alder. Jeg tror nok barnelegen/pediateren burde konkludere med cøliaki skal de få NAV med på en slik strategi, for det er vel det de mener hun har, er det ikke.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.51

Er det normalt å være så ekstremt sensitiv?

Hei, jeg er 16 år og ble diagnostisert med cøliaki rett før jul og har siden da holdt en ekstremt nøye glutenfri diett. Jeg spiser ikke glutenfri hvete og heller ikke glutenfri havre (etter råd fra lege), og ved minste mistanke om spor av gluten, lar jeg være &...

Hei, jeg er 16 år og ble diagnostisert med cøliaki rett før jul og har siden da holdt en ekstremt nøye glutenfri diett. Jeg spiser ikke glutenfri hvete og heller ikke glutenfri havre (etter råd fra lege), og ved minste mistanke om spor av gluten, lar jeg være å spise maten. Dette er fordi jeg har merket at jeg er ekstremt sensitiv mot gluten. Men tross min svært strenge diett, merker jeg ofte at jeg blir dårlig, selv om maten er glutenfri (eks. kaster opp av glutenfri burger på McDonalds, får diare av glutenfri grandiosa osv). Jeg lurer på om dette vil gå over etter hvert, og i såfall når? Er det normalt å være så ekstremt sensitiv? Tusen takk for svar

Thea, 3. april 2017 20:06

Noen er mer følsomme enn andre, og tillegg så har man vist at de som ikke blir bra på glutenfri kost alene ofte har tegn på irritabel tykktarmssyndrom (IBS) i tilegg, og da må man være forsiktig med de ikke-absorberbare karbohydratene kalt FODMAP, i tillegg til sin glutenfri kost (kan være utfordrende). Men du er rellativt nydiagnostisert (og kan nok spise havre nå), så tarmen har ikke roet seg helt ennå. Muligens må du bare vente å se hvordan det utvikler seg i løpet av året før du begynner å begrense matinntaket ditt noe mer.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.45

Kan dere kommentere nyheten om at glutenfritt kosthold kan medføre økt risiko for diabetes 2?

Hei, kan dere kommentere nyheten om at glutenfritt kosthold kan medføre økt risiko for diabetes 2? Saken er presentert i Dagbladet Pluss, men den opprinnelige artikkelen er søkbar på nettet. Fint om dere også legger link til studiene saken er basert på. Takk:-)...

Hei, kan dere kommentere nyheten om at glutenfritt kosthold kan medføre økt risiko for diabetes 2? Saken er presentert i Dagbladet Pluss, men den opprinnelige artikkelen er søkbar på nettet. Fint om dere også legger link til studiene saken er basert på. Takk:-)

Berit, 3. april 2017 11:39

Dett er en stor epidemiologisk undersøkelse på sammenhengen mellom glutenfri diett og forekomsten av type II diabetes (alderdomsdiabetes). Vi vet at tradisjonell glutenfri diett med mye glutenfrie erstatningsprodukter har lite kostfier og mye hurtigabsorberende karbohydrater i seg, og dette er kjente risikofaktorer for å utvikle type II diabetes. Det var ikke holdepunkter for at glutenfriheten i seg selv økte risikoen for type II diabetes. Studien er fra USA hvor kosten er noe anderledes enn her. Norsk gjengivelse med link til engels gjengivelse finner her: http://illvit.no/mennesket/helse/glutenfri-kost-oker-risikoen-for-diabetes

Studien ser ikke ut til å ha bli publisert ennå

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.41

Er to uker på glutenholdig diett nok før jeg skal ta blodprøve?

Jeg er en 33 år gammel kvinne som har spist glutenfritt i ca 3 år nå. Jeg har aldri fått noen diagnose på cøliaki før, og har nå fått beskjed av legen om å spise gluten i 2 uker for så å ta en blodprøve for å finn...

Jeg er en 33 år gammel kvinne som har spist glutenfritt i ca 3 år nå. Jeg har aldri fått noen diagnose på cøliaki før, og har nå fått beskjed av legen om å spise gluten i 2 uker for så å ta en blodprøve for å finne ut dette. Spørsmålet mitt er : Er 2 uker nok? Jeg leser her på deres nettsider at man må spise gluten i 6 uker til måneder før man testes. På forhånd takk for svar

Ingrid, 3. april 2017 02:06

Nei,  uker for å påvise cøliaki er ikke nok, men kan muligens være en start. Dersom du skal glutenprovoseres så må du spise minimum 2 brødskiver pr. dag (helst mer) i minimum 6 uker og ofte er det også for lite, så man spiser gluten til man blir syk igjen, så syk man orker og så taes det cøliaki-prøver. Har du cøliaki-vevstypen?

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.32

Hva kan vi kreve av oppfølging fra sykehus eller fastlege til 8-åringen vår?

Hei! Sønnen min på 8 år ble diagnostisert med cøliaki i desember -15. Verdiene var på ca. 130. Da vi tok blodprøver hos fastlegen i nov. -16 var de på ca. 30. Er det normalt at det tar så lang tid at det normaliserer seg? Vi er nøye med kosth...

Hei! Sønnen min på 8 år ble diagnostisert med cøliaki i desember -15. Verdiene var på ca. 130. Da vi tok blodprøver hos fastlegen i nov. -16 var de på ca. 30. Er det normalt at det tar så lang tid at det normaliserer seg? Vi er nøye med kostholdet både hjemme og på skole/SFO. Vi får beskjed fra lege om å være flinkere med det glutenfrie kostholdet, noe som er ganske frustrerende da jeg ikke vet hva vi kan gjøre annerledes. Hva kan vi egentlig forvente og kreve av oppfølging fra sykehus/fastlege?

Hege, 31. mars 2017 21:06

Syntes ikke det fallet var så ille. Husk immunsystemet har hukommelse og det tar tid å regulere ned en sterkt stimulert antistoffproduksjon. Noen bruker opptil 2 år før de "normaliseres". Men, jeg er sikker på at du holder ham glutenfri, men erfaringsmessig er det mange utfordringer for en 8 år gammel gutt inkludert mat og skole, inkludert kompisers fristelser. Det er ikke så enkelt og han vil nok brånekte om du spurte ham. Så her må man muligens være litt klok, og se hvordan det går med ham rent klinisk. Er jernlagrene i orden, formen fin, ingen tegn på aktiv cøliaki? Er det tilfelle, så kan man ta det med ro og avvente situasjonen.

Hva man kan forvente fra fastlegeordningen er veldig personavhengi. Sykehusene har lærings- og mestringssentre som skal  holde kurs og NCF holder kurs. En viss kontroll på at alt normaliseres på glutenfri kost mhp autoantistoffer, jern-lagre, vekst/vekt etc, mener vi fastlegene bør kunne tilby, men vi er klar over at mange pasienter i praksis skrives ut til NCF, som så tar seg av den videre glutenfri diett-behandlingen.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.22

Jeg ammer og har fått påvist cøliaki. Vil antistoffene i morsmelken påvirke babyen min?

Hei! Er nydiagnostisert med cøliaki (S-anti tTG IgA på >120 , S-anti-Deam glia IgG på 387), DQ2 vevstype og fullstendig atrofi av tarmtotter på gastroskopi. Ikke begynt med diett (venter på histologisvar). Mistenkte ikke cøliaki (stadig tomme jernlagre, tilba...

Hei! Er nydiagnostisert med cøliaki (S-anti tTG IgA på >120 , S-anti-Deam glia IgG på 387), DQ2 vevstype og fullstendig atrofi av tarmtotter på gastroskopi. Ikke begynt med diett (venter på histologisvar). Mistenkte ikke cøliaki (stadig tomme jernlagre, tilbakevendende munnsår og litt romlete mage som eneste symptomer), men testet meg fordi lillebror på 35 akkurat fikk diagnosen. Har to gutter, en på 6 år og en på 9 mnd. 6-åringen har vi tatt blodprøve av. Hvordan er det med babyen? Får han store doser cøliakiantistoffer i morsmelka ("fullammer", dvs morsmelk når ønsker/spes. ofte kveld og natt, og grøt/fruktmos/middag/brød som mat på dagtid) eller brytes de ned i magesekken hans? Hvis han får slike as i melka, er det gunstig eller ikke for hans (lokale) immunforsvar i tarmslimhinnen? Vil det hemme hans evt. produksjon av slike? Tar han opp disse as-ene, slik at en evt. blodprøve av ham nå ville kunne inneholde misvisende as-nivåer (fra morsmelk)? Han har hatt noen runder med sparsomme mengder blod i avføring, både synlig og ikke synlig (test vha fastlegen), og har en natt en gang i blant der han har mye gass og vondt i magen (promper mye...). Vil det kunne gi noe mening å ta blodprøver av han nå? Evt. når? Hvordan er næringssammensetningen av morsmelken hos meg med ubehandlet cøliaki,- prioriterer kroppen melkeproduksjonen og "stabil"/god/riktig sammensetning? Synes f.eks. det ser ut som fettfraksjonen ser mer sparsom ut enn i morsmelka i forrige ammeperiode (må pumpe ut melk når jeg er på jobb).

Camilla , 31. mars 2017 13:46

Vi antar at antistoffene i morsmelken hos ham nå, kun virker beskyttende lokalt og ikke taes opp. Det er ingen holdepunkter for at dette påvirker risikoen hans for å utvikle cøliaki. Når du vil teste ham for cøliaki så husk at ca 50% av alle barn <2 år er negative på blodprøvene selvom de har cøliaki (og så blir stadig fler og fler positive), så blodprøver er en dårlig screening test for de minste barna.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.18

Er det mulig å merke bedring etter bare tre dager på glutenfri kost?

Jeg har fått påvist cøliaki, og merker bedring i magen/ hodet allerede tre dager etter at jeg startet på glutenfri diett. Jeg vet det tar tid før tarmen heles, men er det mulig å merke bedring så raskt kun ved at tarmen ikke lenger blir irritert? ...

Jeg har fått påvist cøliaki, og merker bedring i magen/ hodet allerede tre dager etter at jeg startet på glutenfri diett. Jeg vet det tar tid før tarmen heles, men er det mulig å merke bedring så raskt kun ved at tarmen ikke lenger blir irritert?

Kari, 31. mars 2017 12:48

Ja, og du vil bli bedre og bedre, mest de neste 3 mnd, og så kommer du deg langsomt til det normale, innen 6 mnd. til ett år, for de fleste.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.15

Kan vi stole på app'en CheckContent?

Hei! Har du noe erfaring med appen CheckContent, som går ut på å scanne strekkoden på diverse matvarer og så får man opp om det inneholder gluten. Tror du denne er til å stole på? ...

Hei! Har du noe erfaring med appen CheckContent, som går ut på å scanne strekkoden på diverse matvarer og så får man opp om det inneholder gluten. Tror du denne er til å stole på?

Elin, 30. mars 2017 22:20

Kjenner ikke til den og vet ikke om den er tilpasset norske matvarer. Er det noen andre der ute som vet hvordan dette er ?

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.14

Hvordan håndterer vi den glutenfrie maten i hjemmet?

Hei! Vi har en 6 åring som nylig har fått diagnosen cøliaki og vi har hatt time med ernæringsfysiolog. Dette gav skuffende lite svar. Jeg lurer på hvor "strenge" vi må være på kjøkkenet. Vi har nå laget glutenfrie soner og dette...

Hei! Vi har en 6 åring som nylig har fått diagnosen cøliaki og vi har hatt time med ernæringsfysiolog. Dette gav skuffende lite svar. Jeg lurer på hvor "strenge" vi må være på kjøkkenet. Vi har nå laget glutenfrie soner og dette fungerer bra. Men hvordan er det med overførsel av gluten? Dersom vi f.eks har taco vi andre spiser glutenholdige lefser, spiser med hendene og tar på bestikket til skålene etterpå. Vil da han som har glutenallergi få i seg gluten overført fra bestikket? Hva med kjøkkenkluter? Bør man ha egne til de glutenfrie områdene?

Elin, 30. mars 2017 22:15

Det er et problem med nivået av påpasselighet og praktisk nytteverdi. En cøliaker har ikke hveteallergi i klassisk forstand og selv den glutenfrie dietten er er ikke kjemisk fri for gluten. Siden livet skal leves i en travel hverdag så er det viktigere at 6 åringen tar ansvaret for egen matinntak uten at dette blir så fokusert at 14 åringen han kommer til å bli, gir blaffen. I det daglige sier vi at det holder å fjerne synlige smuler, tørke av brukte ting. Ikke direkte dra med seg brødsmuler fra smøret til det glutenfrie brødet, man kan passe litt på, men heller ikke bli så overnøye at alt blir preget av dette. Hvorvidt det er nødvendig med "glutenfri sone" kommer selvsagt an på hvor mange andre det er som sprer brødsmuler overalt, men prøv å finn en balanse mellom påpasselighet og overreaksjon. Nettet er full av råd på grensen til hysteri. Hvor mye gluten som er skaldelig for den enkelte varierer, men noen mg gluten (pr kg mat) tillates også i den glutenfrie dietten (som har grense < 20 mg gliadin pr kg mat). Jeg forstår det kan være vanskelig å finne balansen, man må nesten bare prøve seg litt frem. Ta eventuelt kontakt med NCF sitt likemannsapparat, det er mange mødre der som har vært igjennom det samme som du nå skal igjennom, og som kan gi deg gode råd.

Trond S. Halstensen, 05. april 2017 19.04

Klikk på logoene for mer info