Arkiv

Resultat: (1000) viser 461 - 480

Kan det finnes andre forklaringer på blodprøvestigning enn gluteninntak?

Hei. jeg er en 35 år gammel kvinne som har hatt cøliakidiagnosen i 7 år. Initialt March grad 3b, og det tok 3 år før antistoffene normaliserte seg. Normal tarmslimhinne ved kontrollgastroskopi. Har likevel i flere perioder hatt antistoffstigning (og symptomer), uten a...

Hei. jeg er en 35 år gammel kvinne som har hatt cøliakidiagnosen i 7 år. Initialt March grad 3b, og det tok 3 år før antistoffene normaliserte seg. Normal tarmslimhinne ved kontrollgastroskopi. Har likevel i flere perioder hatt antistoffstigning (og symptomer), uten at jeg (man) kan finne noen årsak. Har også blitt utredet for Mb. Crohn med negative funn. Nå igjen siste måneder stigning av transglutaminase IgA, har holdt seg stabilt rundt 50-70 siste halvår. Kun lette symptomer. Følger svært streng glutenfri diett, unngår også hvetestivelse, glutenfri havre og spor av, og er svært nøye mtp krysskontaminering. Spiser så godt som aldri mat borte eller på restaurant. Blir veldig fortvilet over dette, og forstår ikke hvorfor prøvene ikke vil holde seg normale (har kun vært helt normale i kortere perioder). Jeg tar aldri noen sjanser, sjekker absolutt alt jeg putter i munnen. Det eneste jeg kan tenke meg er at jeg deler jo kjøkken med noen som spiser gluten, og lager av og til glutenholdig niste til ungene, men er da svært nøye med vask av benker, redskaper og hender osv, og har maten min i eget skap, selvfølgelig egne smørepålegg osv. Har du noen råd til meg? Kan det finnes andre forklaringer på blodprøvestigning enn gluteninntak?

Line, 07.Aug 2017 12:39

Det høres ut som du har god kontroll på det du spiser, og jeg tar det for gitt at du ikke spiser spesielle produkter fra helsekost butikker med påstander om å kunne spises av cøliakere uten at du dobbeltsjekker dette. (Vi hadde endel uhell da man "trodde" speltmel var glutenfritt (og det er det ikke)).

Det vanligste er at du har en glutenkilde du ikke er klar over, og det er det som er problemet: at du ikke er klar over at det du kjøper/spiser (oftest ferdiglaget/blandingsprodukter) faktisk inneholder gluten. Den andre muligheten er at det er en laboriatoriemessig utfordring. Jeg har sett høye IgA-anti tTG verdier som ikke kunne bekreftes med andre målinger og derved var "falskt høy". Men det kan man ikke ta for gitt hos deg siden du også får plager forenlig med gluteneksponering. Du reagerer også langsomt, så når du oppdager plagene/autoantistoffene har gluteneksponeringen nok pågått en stund og det tar sin tid å bli kvitt slike autoantistoffer.

Trond S. Halstensen, 23. august 2017 19.54

Vi har fått for mye jern gjennom kostholdet

Hei, vi er to cøliakere i familien vår som har levd lenge på glutenfri diett. Nå har vi begge fått problem med at vi har for mye jern. Ingen av oss tar jerntilskudd eller spiser leverpostei, men det viser seg at den glutenfrie melblandingen vi bruker, er tilsatt sv&ael...

Hei, vi er to cøliakere i familien vår som har levd lenge på glutenfri diett. Nå har vi begge fått problem med at vi har for mye jern. Ingen av oss tar jerntilskudd eller spiser leverpostei, men det viser seg at den glutenfrie melblandingen vi bruker, er tilsatt svært mye jern. Vi bruker Semper glutenfri grov mix (uten hvetestivelse), og denne har vi brukt lenge i brødbakemaskin med godt resultat. Vi forstår godt at nydiagnostiserte cøliakere kan ha behov for mye jern, men denne store mengden jern blir et problem for oss som har levd lenge på dietten. Lurer derfor på om dere som helsepersonell kan gi råd og anbefalinger til produsentene av glutenfritt mel mht. dette å tilsette jern i melet.

Marianne, 6. august 2017 18:42

Veldig godt poeng. Vi er i gang med å se på spesialmaten til cøliakere og det er absolutt ingen grunn til at denne maten (inkludert melblandinger) skal ha mer av næringsstoffene enn den maten de skal erstatte. Som oftest er det mindre av det meste i disse melblandingene, men problemet dere tar opp med ekstra tilsatt jern (muligens fordi udiagnostiserte syke cøliakere ofte har jernmangel) er viktig, og vi skal bringe dette videre.

Når det er sagt så er det viktig å påpeke at det kun er personer med den genetiske sykdommen hemokromatose (feil i reguleringen av jernopptaket) som får problemer med jern i kosten. 

Trond S. Halstensen, 23. august 2017 19.45

Er det økt risiko for tarmkreft hos alle med cøliaki?

Min datter har påvist cøliaki, men har ingen symptomer. Det er tilfeldig at dette ble oppdaget. Hun har derfor ingen plager når hun spiser gluten. Hvor stor risiko er det for henne å innimellom spise glutenholdig mat? Er det kun økt risiko for tarmkreft hos de som har...

Min datter har påvist cøliaki, men har ingen symptomer. Det er tilfeldig at dette ble oppdaget. Hun har derfor ingen plager når hun spiser gluten. Hvor stor risiko er det for henne å innimellom spise glutenholdig mat? Er det kun økt risiko for tarmkreft hos de som har tarmplager i forbindelse med cøliaki, eller er risikoen like stor hos alle med cøliaki? Håper dere kan svare meg på begge disse spørsmålene.

Tone, 4. august 2017 14:31

Rent vitenskapelig er det ingen som har testet/spurt/kartlagt de subjektive plagene ved gluten "uhell" og risikoen for kreft. Men logisk går dette motsatt av hva du kanskje tror. Det vi vet er at det ikke er noen sammenheng mellom subjektive plager og hvor skadet tarmen er av gluten ved cøliaki, men desto sterkere tarmforandringer (tottatrofi), desto raskere går celledelingen, og desto dårligere er opptaket av næringsstoffer (jern, folinsyre, B12, D-vitamin, P-piller etc). Desto sterkere celledeling, som ved kraftig tynntarmsatrofi (Mars grad IIIc), desto større er den generelle risikoen for kreftutvikling i mage-tarm-kanalen (som ved ubehandlet cøliaki). Desto mindre plager man har ved gluten "uhell", desto vanskligere er det å holde dietten. Og da ser du sikkert logikken: Desto mindre akutte plager ved gluten "uhell", desto vanskeligere er det å holde den glutenfrie dietten, og desto lettere er det å "jukse" litt... hver dag. Og desto større er risikoen for å få en cøliaki-syk tarm, som ved ubehandlet cøliaki, med følger som manglende opptak av næringsstoffer, lavere lengdevekst, og ettersom tiden går, økning av kreftrisiko. I tillegg til de vanlige snikende cøliakisymptomene som tretthet, konsentrasjonsvansker (ofte omtalt som hjernetåke), og magevondt.  Hvor mange "uhell"  man tåler før cøliakien blir aktiv er veldig individuelt, og varierer nok også gjennom livet, så derfor er vi veldig tydlig på vårt råd: Hold deg glutenfri, så holder du deg frisk fra cøliakien. 

Trond S. Halstensen, 23. august 2017 19.04

Er det påvist noen sammenheng mellom høye IgA-verdier ved diagnostisering og sensitivitet?

Er det påvist noen sammenheng mellom høye IgA-verdier ved diagnostisering og sensitivitet? Min sønn hadde verdier på over 4900 og etter 3 år har han ennå ikke tilfredsstillende verdier. Nå prøver vi å kutte glutenfri hvetestivelse en periode f...

Er det påvist noen sammenheng mellom høye IgA-verdier ved diagnostisering og sensitivitet? Min sønn hadde verdier på over 4900 og etter 3 år har han ennå ikke tilfredsstillende verdier. Nå prøver vi å kutte glutenfri hvetestivelse en periode for å se om det hjelper. Søsteren, som stort sett spiser samme kost, hadde IgA- verdier på rundt 800 da hun fikk cøliakidiagnosen. Hun kom kjapt ned til normale verdier og har holdt seg der...

Merethe, 4. august 2017 09:06

Jeg har ikke sett noen vitenskapelig undersøkelser på anti-tTG autoantistoff nivået ved diagnosetidspunkt og gluten "følsomheten", eller på tiden det tar å få normalisert blodverdiene. Men vi må anta at dette henger sammen, desto høyere nivå, desto mer produseres, og desto lengre tid må vi anta at det tar før ting normaliseres. Men 3 år på GFD er lang tid, så det er mulig han får i seg glutenholdige varer uten at dere ser det, i f. eks, barnehagen/skolen (mye fristende kjeks og kaker). 

Trond S. Halstensen, 23. august 2017 18.59

6-åring fikk utslag på gluten. Kan vi begynne med glutenfritt med engang, eller bør vi vente på fullstendig utredning?

Hei har en liten og nett skolestarter grunnet lite vekst og mye magesmerter. Nå har tatt blodprøve. Fikk i dag beskjed om utslag på gluten og laktose intoleranse. Det er vel bare å begynne med glutenfritt med engang, eller bør vi vente på fullstendig utredn...

Hei har en liten og nett skolestarter grunnet lite vekst og mye magesmerter. Nå har tatt blodprøve. Fikk i dag beskjed om utslag på gluten og laktose intoleranse. Det er vel bare å begynne med glutenfritt med engang, eller bør vi vente på fullstendig utredning?

Tanja, 3. august 2017 16:22

IKKE start med glutenredusert kost før ALLE prøver er tatt, og hun har vært hos barnelege. NAV forlanger en diagnose fra en spesialist før de innvilger livslang grunnstønad (ca 2000 kr/mnd) pga fordyrende glutenfritt kosthold. Begynner dere med glutenredusksjon så behandler dere henne bare slik at det kan bli umulig/vanskelig å få satt riktig diagnose på henne. Godta noen uker med fortsatt magevondt for at diagnostiseringen kan bli riktig, og være riktig resten av hennes liv.

Trond S. Halstensen, 23. august 2017 18.54

Anbefaler du eget kjøkkenutstyr til cøliakere?

Hei. Jeg har 2 barn med cøliaki, 1 søster med cøliaki og er glutenintolerant selv (Men har ikke gentypen). Jeg er spes.sykepleier og har i alle år vært svært nøye med glutenfritt kosthold for cøliakere, lever under mottoet "en smule er en for...

Hei. Jeg har 2 barn med cøliaki, 1 søster med cøliaki og er glutenintolerant selv (Men har ikke gentypen). Jeg er spes.sykepleier og har i alle år vært svært nøye med glutenfritt kosthold for cøliakere, lever under mottoet "en smule er en for mye". Jeg ser til stadighet at man på diverse cøliakiforum bagatelliserer. At man kaller det hysteri når man har eget vaffeljern og egen brødrister. Noen skriver også at NED og spesialister har gått bort fra det å anbefale eget kjøkkenutstyr. Dette ønsker jeg å få litt klarhet i. Hva anbefaler du - og hvorfor. Mvh Bente

Bente, 2. august 2017 16:49

Dette henger sammen med hvordan man skal organisere hverdagen og hvilke dokumenterte skader er det om man ikke er  "110% hysterisk glutenfri". Vår (egentlig svenskenes) statestikk på sykdom og cøliaki viser at dersom man ble oppdaget i barneårene og levde på den gamle glutenfrie kosten som tillot inntil 200 mg gluten/kg tørket hvetstivelse, så var det ingen økt kreftforekomst ettersom de ble eldre. Var man derimot diagnostisert i voksen alder (ofte gått lenge med udiagnostisert cøliaki), så var det det en økning av mage-tarm-kanal kreft. Det er altså tiden man går uten diagnose, da man spiser gluten og er cøliakisyk uten å vite om det, som gir økt kreftrrisiko, ikke tiden man har diagnosen og spiser glutenfritt. Den gamle regelen tillot mer gluten i cøliakimaten enn dagens "glutenfrie" grense, og selv den gamle grensen ga ingen økt syklighet hos de som hadde fått diagnosen i barneårene. Cøliaki er ikke en klassisk allergi, hvor noen pasienter reagerer på svært små mengder av det de reagerer på. Cøliaki er en gluten-indusert autoimmun prosess som forsvinner på glutenfri kost. Slik vi opplever hverdagen så holder det å fjerne fysisk synlige brødsmuler (børste det av), ikke bruke samme smørkniv /smør-grop som kan ha mange brødsmuler i/på seg; finn et rent sted i smøret og bruk egen kniv. Likeledes behøver man ikke ha to vaffeljern, men de glutenfrie vaflene bør stekes først. Skal de "andre" få først så må man vaske bort synlige rester av den glutenholdige vaffelrøret før de glutenfrie stekes. Men i den praktiske hverdagen så foretrekker sikkert mange to vaffeljern så alle kan få sine vafler når det er deres tur, men dette er vel primært et logistisk og ikke et medisinsk problem.

Trond S. Halstensen, 23. august 2017 18.25

Er verdiene etter tre måneder gode nok?

Hei! Min datter på 16 år fikk cøliaki diagnosen i mars og har spist glutenfritt siden da. Hun hadde da antivevstransglutaminase på over 120 og anti deamidert gliadin på 29. Vi var til ny kontroll i juni og da var IgA på 9,3 og IgG på 18. Legen vi var hos p&...

Hei! Min datter på 16 år fikk cøliaki diagnosen i mars og har spist glutenfritt siden da. Hun hadde da antivevstransglutaminase på over 120 og anti deamidert gliadin på 29. Vi var til ny kontroll i juni og da var IgA på 9,3 og IgG på 18. Legen vi var hos på Ullevål sykehus var fornøyd, men han skriver i brevet vi fikk at hun nok fortsatt er eksponert for noe gluten. Og det er her vi er litt fortvila fordi vi og hun gjør alt hun kan for å ikke få i seg gluten. Vi er en liten familie med god oversikt, er pinlig nøye med alt både hun og vi når det gjelder mat, hygiene osv. Er vi ute og spiser, spør vi så mange ganger om det er helt sikkert glutenfritt at servitør nesten blir lei. Vi vet ikke hva vi kan gjøre bedre. Livet skal vel leves også, så synes det blir feil å ikke spise glutenfritt borte hos andre eller på spisested ute. Jeg er jo ingen ekspert, men synes jo verdiene hadde gått ned veldig mye bare på 3 mnd., og at det forhåpentligvis går ned til normalen etterhvert som tiden går. Eller hva mener du?

Hanne, 1. august 2017 17:28

Vanskelig for meg å vite hvordan legen tenkte og i hvilken sammenheng han antydet at hun fortsatt konsumerte noe gluten (var det formulert som: kan ikke utelukke muligheten av?), men ja hun har falt flott i autoantistoff nivå og IgG synker generelt langsommere enn IgA-antistoffer så jeg ser ingen faresignaler med disse prøvene. Så jeg tror ikke dere behøver å etterforske eventuelle skjulte glutenkilder i kosten hennes. Disse antistoff-nivåene vil normaliseres etter som tiden går. Ja livet skal leves, slik hun lever nå glutenfritt :)

Trond S. Halstensen, 23. august 2017 18.18

Hvor langt er blodprøven som kan diagnostisere cøliaki kommet?

Hvor langt er Ludvig M. Sollid og hans gruppe kommet med den nye blodprøven som var omtalt i bladet glutenFRI nr.4 - 2015? Kan den diagnostisere cøliaki, uten å måtte ta biopsi? ...

Hvor langt er Ludvig M. Sollid og hans gruppe kommet med den nye blodprøven som var omtalt i bladet glutenFRI nr.4 - 2015? Kan den diagnostisere cøliaki, uten å måtte ta biopsi?

Elisabet, 1. august 2017 08:21

Arbeidet ble presentert på en kongress nylig, og blir nok snart publisert. Men det er lang vei fra en vitenskapelig publikasjon til at dette blir en rutinemessig test i diagnostiseringen av cøliaki. Testen viser at antallet glutenreagerende betennelsesceller (T-celler) i blodet enten er forhøyet eller øker etter kortvarig glutenprovokasjon hos cøliakere. Men skal denne testen kunne brukes for å diagnostisere cøliaki, så må testen bli mer tilgjenglig og NAV må endre sine krav til hva de godtar som bevis på cøliakidiagnosen. Enn så lenge er det kun tynntarmsforandringer som godtas som bevis ved voksen cøliaki.

Trond S. Halstensen, 23. august 2017 18.16

Kan man bruke soyasaus i moderate mengder uten at dette vil skade tarmtottene?

Hei! I nyhetsbrevet til NCF står det: Skaper soyasaus forvirring? Det føres litt ulik praksis rundt bruk av soyasaus, blant annet i Sverige. NCF har fått anbefalt fra medisinsk hold at soyasaus som ikke er merket glutenfri ikke bør benyttes av personer med glutenintole...

Hei! I nyhetsbrevet til NCF står det: Skaper soyasaus forvirring? Det føres litt ulik praksis rundt bruk av soyasaus, blant annet i Sverige. NCF har fått anbefalt fra medisinsk hold at soyasaus som ikke er merket glutenfri ikke bør benyttes av personer med glutenintoleranse. Dette fordi produsentene selv ikke går god for at produktet er garantert glutenfritt.
Tror ikke at det er spørsmål om hvorvidt det er helt glutenfritt eller ei - nå er jeg helt forvirret, men jeg trodde det var mer spørsmål om at i vanlig soyasaus er glutenet såpass nedbrutt at selve glutenet er ufarlig, og at man kan faktisk bruke soyasaus i moderate mengder uten at dette vil påvirke tarmtottene? Er ikke dette som er problemstillingen?

Else-Brit,19. august 2017 10:12

Både ja og nei: Soyasaus er så mye rart, og Asiatisk soyasaus inneholder ikke hvetemel, men europeiske varianter kan inneholde dette. Dersom hvetemelet er tilsatt før gjæring (fermentering) av soyabønnene, så vil fermenteringen redusere/ødelegge det farlige glutenet. Om hvetemelet tilsettes etterpå som fortykningsmiddel, så kan sausen inneholde noe gluten. Hver fabrikant har sin oppskrift, så det er vanskelig å gi generelle råd. Men Jansen og medarbeidere har faktisk undersøkt dette, og konklusjonen er klar: Bruk primært asiatisk soya, de fleste variantene har < 20 ppm gluten uavhengig om det står at det kan inneholde hvetemel på flasken eller ikke!. Kraftig soyasaus-dynket mat bør unngås. For de som vil lese undersøkelsen så ligger den her (på engelsk): https://glutenfree.files.wordpress.com/2012/04/safety-of-asian-soy-sauce-in-gf-diet-janssen-et-al.pdf

Trond S. Halstensen, 23. august 2017 21.14

Klarningsmiddel ved ølbrygging

Har fått opplyst at det ved brygging av øl kan tilsettes et stoff som heter Brewers Clarex som er et klarningsmiddel som gjør at ølet blir glutenfritt. Stemmer dette? ...

Har fått opplyst at det ved brygging av øl kan tilsettes et stoff som heter Brewers Clarex som er et klarningsmiddel som gjør at ølet blir glutenfritt. Stemmer dette?

Odd-Harald L., 20. juli 2017 08:47

Ja, enzymblandingen reduserer kraftig den målbare mengden med "gluten" i øl. Typisk vil slikt øl teste <20ppm, og være definert som glutenfritt. Men i bygg er det ikke gluten (som kun finnes i hvete) men et tilsvarende rotein som heter Hordein. De testsystemene man bruker for å kvantifisere gluten i mat er ikke så gode til å kvantifisere Hordein så det er en usikkerhet. I tillegg har man diskuetert at selvom glutenproteinen blir kuttet opp så vet vi mindre om "gluten" (Hordein) -bitene (peptidene) kan være immunstimulerende og gi reaksjon selvom den delen som testen skal gjenfinne er ødelagt av enzymene. Mange bryggereier gjør øllet sitt "glutenfritt" ved å tilsette dette enzymet.

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 19.18

Kan avføringen ha en sammenheng med cøliakien?

Hei:) Har en datter på snart 4 år som har hatt cøliakidiagnose siden hun var 1,5 år. Har lagt merke til at hun har avføring nesten hver gang hun er på do og tisser. Bittesmå, eller litt lengere tynne, ikke hard. Virker som hun presser ut en liten klomp hve...

Hei:) Har en datter på snart 4 år som har hatt cøliakidiagnose siden hun var 1,5 år. Har lagt merke til at hun har avføring nesten hver gang hun er på do og tisser. Bittesmå, eller litt lengere tynne, ikke hard. Virker som hun presser ut en liten klomp hver gang, men har også 1-2 runder med normal avføring om dagen. Har dette sammenheng med cøliaki? Eller bør jeg få henne sjekket hos lege? Vi er veldi nøye på glutenfrikost, og får hun i seg gluten så reagerer hun vanligvis med oppkast og dårlig matlyst.

Karita, 17. juli 2017 18:40

Avføringsmønsteret hos oss alle er veldig varierende. Dette høres helt greit ut (muligens litt forstoppet), og har ingenting med cøliakien å gjøre, som hun uansett er frisk fra siden hun nå kun spiser glutenfri mat.

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 19.14

Fikk ikke innvilget grunnstønad

Jeg har to barn med cøliaki der begge hadde så høye verdier på blodprøvene at de ikke trengte å ta tynntarmsbiopsi. Vi har søkt om grunnstønad for begge, men fikk bare innvilget for en. Avslaget lyder: "Diagnostikken er tatt på riktig m...

Jeg har to barn med cøliaki der begge hadde så høye verdier på blodprøvene at de ikke trengte å ta tynntarmsbiopsi. Vi har søkt om grunnstønad for begge, men fikk bare innvilget for en. Avslaget lyder: "Diagnostikken er tatt på riktig måte, og prøvesvar tilsier at du kunne ha cøliaki. Men det er ingen tegn som indikerer cøliaki og kravet bør derfor avvises". Finnes det en mulighet for at man ikke har cøliaki når blodprøvene viser så høye verdier (IgA >120 og IgG 73)? Begge barnas søknader var rimelige identiske og det står ikke oppgitt hvilke typer plager noen av dem har hatt i forkant, så jeg skjønner ikke helt praksisen til NAV her. Vi kommer til å klage på avslaget, og vil helst unngå å måtte utsette ham for nye prøver og gluteneksponering (han er 8 år). Hva skriver vi i en slik klage?

Dagny, 14. juli 2017 21:01

Først: Diagnosen MÅ være satt av spesialist (her barnelege). Legeattesten må inneholde de relevante opplysningen som NAV legger til grunn for diagnosen cøliaki. HLA-status (DQ2 og/eller DQ8), IgA-anti tTG > 10 ganger øvre normalområdet tatt ved 2 ulike anledninger, symptomer, og bedring på glutenfri kost. I tillegg har man i Norge et system hvor blodprøver (serum) fra disse barna blir sendt til Ullevål sykehus for å bli testet for anti-endomycium antistoffer på den gamle måten. Jeg antar dette ble utført for begge barna (?), isåfall kan ikke NAV-saksbehandler overprøve overlegens (spesialistens) diagnose, jamfør NAV sine egne retningslinjer.

Jeg klipper fra NAV sitt rundskriv (https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/6-3-grunnst%C3%B8nad) ca midt på "siden"

Sitat: "Hos barn har en betydelig bedring av diagnostisk presisjon i blodprøver på cøliaki og utmerket overensstemmelse med funn ved tynntarmbiopsi medført at biopsi i en del tilfeller blir unødvendig. ESPGHAN (European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton) som har vært ansvarlige for internasjonale retningslinjer siden 1972, har nå kommet med diagnostiske kriterier for cøliaki hos barn som også tas i bruk i fagmiljøene i Norge. Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

I de nye retningslinjene fremgår det at forhøyede antistoffnivåer mot vevstransglutaminase ( > 10 x øvre normalgrense) eller tilsvarende test sammenholdt med disponerende vevstype ( HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) gjør diagnosen cøliaki mulig uten tynntarmsbiopsi. Fortsatt vil man imidlertid ønske biopsi ved lavere antistoffnivåer og grenseverdier for antitransglutaminase. Dette innebærer at diagnosen cøliaki hos mange barn kan stilles ut i fra sykehistorie og serologi alene. I de tilfeller hvor dette er aktuelt må det framlegges sykehistorie og eksakte blodprøvesvarDiagnosen skal i disse tilfelle stilles av en spesialist i barnesykdommer. Saken bør forelegges rådgivende overlege."

Problemet er at mange fastleger tror de kan sette diagnosen på egenhånd, men det er ikke godt nok for NAV. Så skaff de relevante attestene (epikrise fra barneavdelingen f. eks.) og klag på avgjørelsen.

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 19.01

Bør jeg regne med at biposien er negativ?

Hei, tok blodprøver som viste positiv cøliaki (igA på 120 og igG på 70), i tillegg til påvisning lavt kalsium, magnesium og jern. Tok gastroskopi med biopsier for 6 uker siden, men det har ennå ikke kommet noe svar (snakket med legen for noen dager siden). De p&...

Hei, tok blodprøver som viste positiv cøliaki (igA på 120 og igG på 70), i tillegg til påvisning lavt kalsium, magnesium og jern. Tok gastroskopi med biopsier for 6 uker siden, men det har ennå ikke kommet noe svar (snakket med legen for noen dager siden). De på sykehuset sa jeg ville få svar innen 2 uker. Bør jeg regne med at biposien er negativ siden jeg ikke har fått noe svar? Er det vanlig at det tar såpass lang tid før man får svar? Spiste gluten 3 uker før gastroskopien, men var ikke like dårlig ved gastroskopien som ved blodprøvetakningen. Dersom biopsien er negativ, er det vanlig å måtte ta ny gastroskopi da?

Ida, 14. juli 2017 13:26

Tallet på IgA anti-tTG (120) er avhengig av hvilket testsystem man har benyttet, men jeg antar det var tydlig forhøyet, da har du cøliaki til det motsatte er dobbelt motbevist. Det at det tar tid å få svar er nok heller ferieavvikling og overarbeidet patologiavdelinger. Endringene i tarmen går ikke så raskt tiilbake så vi får håpe det var tydlige endringer så du slipper å spise deg syk på gluten igjen. 

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 18.57

Innføring av glutenholdig mat hos spebarn

Hei! Vi har en gutt på straks 4 måneder. Min mann og datter på 5 år har cøliaki. Er det noe vi skal tenke på angående matintroduksjonen? Leste et sted at det var gunstig for barnet å vente med gluten før etter 12 mnd. Hva tenker du om dette? ...

Hei! Vi har en gutt på straks 4 måneder. Min mann og datter på 5 år har cøliaki. Er det noe vi skal tenke på angående matintroduksjonen? Leste et sted at det var gunstig for barnet å vente med gluten før etter 12 mnd. Hva tenker du om dette?

Cecilie , 13. juli 2017 22:18

Dette er et vanlig spørsmål. Det som er klart er at man bør vente til barnet er minst 4 mnd før man introduserer gluten, og det bør være i moderate doser. Tidligere anbefalte man å starte med gluten fra 4-6 mnd alder, men det har vist seg at datagrunnlaget for dette rådet var for dårlig så nå sier vi at man bare skal vente til etter 4 mnd, og starte forsiktrg med moderate mengder gluten. Se anbefalingene på NCF sine nettsider.

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 18.51

Kan jeg ta en pille ved uhell?

De to finnes noen piller kalt "Glutenzym". Kan vi som har cøliaki ta disse dersom vi ved et uhell har fått i oss mat med gluten? ...

De to finnes noen piller kalt "Glutenzym". Kan vi som har cøliaki ta disse dersom vi ved et uhell har fått i oss mat med gluten?

Anja, 13. juli 2017 22:02

Tja, selvsagt kan cøliakere ta dette ved uhell, men vi vet ikke hvor effektive de er og hvor raskt de klarer å bryte ned den farlige delen av gluten. Her mangler det studier. Ikke tro at man dermed kan ha mange planlagte uhell og klare seg med slike enzymer. Husk at det er mange cøliakere som ikke reagerer  akutt på gluteninntak, som derved kan tro de klarer seg fint med slike tabletter, selvom sykdommen langsomt reaktiveres og gjør deg syk igjen etter en stund.

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 18.30

Kan personer med cøliaki spise "glutenredusert" mat (under 200 ppm)?

Bare for å ha det helt klart - personer med cøliaki kan ikke spise mat som kun er glutenredusert (under 100 ppm)? Men må spise glutenfritt (under 20ppm)? Mvh Jon ...

Bare for å ha det helt klart - personer med cøliaki kan ikke spise mat som kun er glutenredusert (under 100 ppm)? Men må spise glutenfritt (under 20ppm)? Mvh Jon

Jon, 12. juli 2017 19:36

Nei, dette var i utgangspunktet et skandinavisk ståsted da grensene ble fastlagt. Vi hadde lang erfaring med hvetestivelse som man da hadde tilsatt det glutenfrie brødet, og slik hvetestivelse kunne inneholde maksimalt 200 ppm i tørrstoffet. Man antok derfor at dette vill tilsvare 100ppm i det ferdige brødet. Italienerne testet dette da ut på et begrenset antall ungdom og fant vel at ca 4 av 10 fikk en økning av antallet hvite blodlegmer (lymfocytter i overfalteepitelet i tynntarmen) som tegn på de reagerte litt på bare å spise mat med 100ppm, men hva dette betyr i det lange løp er det ingen som vet, ..ennå.  Men den gamle reglene var glutenfri nok (ingen økning av kreft hos de som var diagnostisert i barn-undoms alder). De fleste cøliakere kan nok konsumere "glutenredusert" mat med 100ppm gluten, uten problemerr, men i praksis er nesten all mat for cøliakere glutenfri siden hvetestivelsen nå er blitt glutenfri (<20ppm gluten).

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 18.09

Hva betyr "glutenredusert"?

Hei, har i flere sammenhenger hørt uttrykket "glutenredusert" - er d en term? Hva betyr det? Det har blitt sagt at det er det samme som spor av, men er ikke helt overbevist. Mvh Jon ...

Hei, har i flere sammenhenger hørt uttrykket "glutenredusert" - er d en term? Hva betyr det? Det har blitt sagt at det er det samme som spor av, men er ikke helt overbevist. Mvh Jon

Jon, 11. juli 2017 12:08

Glutenredusert er ikke et regulert uttrykk, og brukes ikke synonymt med "spor av". Med de nye merkingsreglene for gluten kom det til enighet om to ulike grenser. Glutenfri, som i praksis betyr at det ikke skal være mer gluten enn 20 mg gluten pr. kg ferdig vare (slik det selges til forbrukeren). Denne grensen er praktisk pga måleusikkerheten. I tillegg fikk vi en "lav-gluten" grense som tilsvarte litt det vi hadde før. Da skal det maksimalt være 100 mg gluten pr. kg ferdig vare slik det selges til forbrukeren. Man har tenkt at dette skulle tilsvare den gamle grensen som var: Dersom man har laget mat med ingrediens fra glutenholdige varer (slik som hvetestivelse),  kunne denne ingrediensen (hvetestivelsen) maksimalt inneholde 200 mg gluten/ kg TØRRstoff. Ferdigproduktet fikk ikke innehodle mer enn det denne (disse) ingrediensene bidro med (mye feiltolkning her i gamle dager). Siden man gikk fra gluteninnhold i tørrstoffet til ingredienser i f. eks. melblandinger. til gluteninnholdet i ferdig vare slik det selges over disk, som f. eks. brød så  reduserte man grensen ned til 100 mg gluten/kg. Det aller meste som selges nå er likevel glutenfritt da man har teknisk klart å redusere glutenmengden i hvetstivelse til <20 mg/kg, så det er nå pr. def. glutenfritt. 

Merkingen "spor av" er mer en juridisk beskyttelsesmerking for å unngå problemer med allergikere som kan reagere på svært små mengder. Slik merking har ingen betydning for en cøliaker, og slike varer kan i praksis betraktes som glutenfrie og spises uten fare.

 

Trond S. Halstensen, 12. juli 2017 18.46

Når kan vi innføre melk i kostholdet til nydiagnostisert 5-åring?

Hei :) Datteren min på snart 5 år har nylig fått diagnosen cøliaki. Vi har fått beskjed om at hun ikke skal ha melk den første tiden, og i såfall skal det være laktosefri melk. Hvor lenge bør hun holde seg unna vanlig melk? Hun har nå sp...

Hei :) Datteren min på snart 5 år har nylig fått diagnosen cøliaki. Vi har fått beskjed om at hun ikke skal ha melk den første tiden, og i såfall skal det være laktosefri melk. Hvor lenge bør hun holde seg unna vanlig melk? Hun har nå spist glutenfritt og melkefritt (unntatt litt i matlagingen) i 6-7 uker. Vi merker stor forbedring etter hun la om kostholdet. Hun har mer energi, er blidere og har ikke vondt i magen lenger. Så nå lurer vi på om vi skal innføre vanlig melk igjen, eller om vi bør vente lenger?

Astrid, 10. juli 2017 18:14

For det første er dette litt individuelt. Har det vært store tarmforandringer så kan det ta lengre tid før tarmen normaliseres og enzymet (laktase) som bryter ned melkesukkeret (laktose)  kommer tilbake. Vi pleier vel å si at man skal unngå laktose de første 3 mnd. Det er ikke farlig å prøve ut økende melkemengder, det kan bli oppblåsthet/magesmerter og diare av det, men det er ikke farlig (er ikke cøliaki), det er bare laktosen som finner veien til tykktarmen hvor bakteriene bryter det ned og lager gass og diare. Så vent 6 uker til før dere prøver med et lite glass melk. 

Trond S. Halstensen, 12. juli 2017 18.11

2-åring med positive blodprøver - hvor sannsynlig er det at hun har cøliaki?

Hei. Har en 2 åring som har slått positivt ut på blodprøver (transglutaminase-antistoffer). Første gang 14 og andre gang 13. Hun er nå henvist til gastro. Hva er sannsynligheten for at det er cøliaki?🙏🏼 ...

Hei. Har en 2 åring som har slått positivt ut på blodprøver (transglutaminase-antistoffer). Første gang 14 og andre gang 13. Hun er nå henvist til gastro. Hva er sannsynligheten for at det er cøliaki?🙏🏼

Hanne Trine, 6. juli 2017 14:14

Hun har cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist. Da vet du vel også hvor viktig det nå er at du IKKE reduserer mengden brødmat (gluten) hun spiser i tiden fram til biopsien er tatt, tvertimot bør du nesten overdrive litt (mye god glutenholdig mat, forusatt at hun ikke blir veldig dårlig) til hun har tatt tynntarmsbiopsien. Dersom du reduserer brød/kake/pasta/pizza mengden (for å se om hun blir bedre) så risikerer du bare å behandle henne slik at det blir vanskelig å se cøliakiforandringene på tynntarmsbiopsien, og da er dere like langt.  

Trond S. Halstensen, 12. juli 2017 18.03

Blir oppblåst av glutenfri diett, går det over?

Hei. Jeg har hatt litt symptomer på glutenallergi (utslett, svimmelhet, forstoppelse, oppblåsthet osv), derfor skal jeg prøve å spise glutenfritt for å se om det gjør en forskjell. Dette er bare dag 4 med å spise glutenfritt, men jeg merker allerede forskj...

Hei. Jeg har hatt litt symptomer på glutenallergi (utslett, svimmelhet, forstoppelse, oppblåsthet osv), derfor skal jeg prøve å spise glutenfritt for å se om det gjør en forskjell. Dette er bare dag 4 med å spise glutenfritt, men jeg merker allerede forskjell. Jeg har ikke forstoppelse, har ikke fått noen utslett eller noe. Men det er likevel noen negative ting, og det er at jeg er veldig oppblåst og har veldig mye luft i magen (det lukter ikke godt). Det jeg nå lurer på er om det er sånn fordi kroppen min vender seg til et glutenfritt kosthold, og at dette kommer til å gå over etter en periode? Eller er det noe annet? Håper du kan hjelpe:)

Vilde, 5. juli 2017 10:42

Dersom du eller legen din har mistanke om cøliaki bør du ikke spise glutenfritt før du har gjennomført en skikkelig cøliakidiagnostikk (mens du spiser gluten). Når det er sagt så er den glutenfrie dietten (erstatningsproduktene) ofte fremmedartet, slik at du kan bli oppblåst av dette. Spørsmålet er om du ikke egentlig har en IBS-C og det er FODMAP innholdet i hvetemel basert mat du har reagert på?  Men jeg kan nok ikke diagnostisere deg via nettet, så du bør gjennomføre dette i samarbeid med din fastlege som også tar hensyn til mulig IBS.

Trond S. Halstensen, 05. juli 2017 19.09

Klikk på logoene for mer info