Arkiv

Resultat: (1000) viser 261 - 280

Hvor lenge må man spise glutenholdig før antistoffene vil begynne å stige dersom man har cøliaki?

Hei. Hvor lang tid vil det ta fra man begynner å spise glutenholdig mat til antistoffene vil begynne å stige dersom man har cøliaki? Har levd glutenfritt i flere år, men er nå under utredning. Har genet, men antistoffene slo ikke ut, derfor ønsker jeg å vi...

Hei. Hvor lang tid vil det ta fra man begynner å spise glutenholdig mat til antistoffene vil begynne å stige dersom man har cøliaki? Har levd glutenfritt i flere år, men er nå under utredning. Har genet, men antistoffene slo ikke ut, derfor ønsker jeg å vite om det skjer nesten med en gang eller om det vil ta uker eller måneder. Håper du vet:) Har også en gutt under utredning, dette gjelder også han med tanke på positiv HLA, og negative antistoffer. Vi har spist glutenholdig nå i 3+ uker. Han er ikke til å kjenne igjen. Sur, gretten, lynforbanna for så være veldig sår, og han er i perioder sliten og blek. Vi kan knapt se på han, prate til han eller irettesette han før han «klikker». Ikke hatt magevondt, men totalt endret personlighet. Det er dette vi har sett tidligere også ved provokasjon. Kan det alene være tegn på cøliaki? Kjenner det igjen på meg selv, hos meg er det mye luftproblemer, og har så hjernetåke og bomullshjerne at jeg knapt klarer å gjennomføre jobb og møter. Er sliten og slapp i tillegg. Henger overhodet ikke med lenger. Skjer det samme med meg hver gang jeg forsøker å få i meg gluten. Skal ta blodprøver om en uke, det vil si fire uker etter oppstart kan det allerede da synes på antistoffer?? På forhånd tusen takk :)

Mayen, 15. november 2017 15:39

Det er store individuelle forskjeller, men ofte må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver pr dag) i lang nok tid (minimum 6 uker, ofte lengre) før den autoimmune prosessen tar seg opp igjen, og blodprøvene blir positive. Noen får ikke økende autoantistoff i blodprøvene selv om de er cøliakisyke. Vi har også varianter av cøliaki/glutensensitivitet som byr på diagnostiske problemer. Det er utfordrende å spise seg syk for å få en diagnose. Mulig de mentale problemene på glutenholdig kost har en annen årsak enn den autoimmune tarmreaksjonen som kjennetegner cøliaki (IgA/IgG mot TG2), men dette vet vi lite om, ennå. (Man diskuterer immunreaksjon mot transglutaminase nr. 6 som det er mye av i hjernen)

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 20.33

Kan gluten gå over i morsmelk?

Hei! Jeg lurer på om gluten går over i morsmelk? Kan spedbarn som ammes reagere på morsmelken dersom barnet har cøliaki? ...

Hei! Jeg lurer på om gluten går over i morsmelk? Kan spedbarn som ammes reagere på morsmelken dersom barnet har cøliaki?

Silje, 14. november 2017 18:33

Ja, og man har målt hvor mye gluten det er i morsmelk. Det er faktisk ganske betydelige mengder til å være hentet fra gluten i blodet til moren. I en studie fant de fra 5-12000 ng/ml (som blir opptil 12 mg gluten pr liter melk. Men melken vil fortsatt være definert som glutenfri da grensen er <20mg gluten/liter (20PPM). Det som diskuteres er om dette har betydning for hvordan immunsystemet reagerer på gluten, uten at man har funnet noe økt cøliakirisiko hos barn som ammes av glutenspisende mødre. Man oppfatter ikke melken som glutenholdig (<20mg gluten/liter). 

Trond S. Halstensen,

Får man grunnstønad fra den datoen diagnosen er satt?

Hei, jeg har et barn som nå har fått påvist cøliaki. Får man grunnstønad bare fra den datoen diagnosen er satt? Eller er det mulig å få grunnstønad tilbake i tid ? ...

Hei, jeg har et barn som nå har fått påvist cøliaki. Får man grunnstønad bare fra den datoen diagnosen er satt? Eller er det mulig å få grunnstønad tilbake i tid ?

Gustav, 14. november 2017 10:24

Vet ikke helt, spør NAV. Tror det gjelder fra diagnosetidspunktet (måneden diagnosen er satt ). Men søknaden må være mottatt hos NAV innen 3 mnd. etterpå da de har begrenset mulighet til å betale tilbake i tid. Men spør NAV, de vet best.

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 20.18

Stemmer det at vi med Non-cøliakisk glutenintoleranse kan venne oss til gluten?

Berit Nordstrand skriver følgene i sin blogg: Er du glutenintolerant og har levd på næringsfattige, glutenfrie melblandinger stinne av maisstivelse? Ja, da bør du heller forsiktig introdusere det som engang var korn – først litt enkorn, så emmer og s&arin...

Berit Nordstrand skriver følgene i sin blogg: Er du glutenintolerant og har levd på næringsfattige, glutenfrie melblandinger stinne av maisstivelse? Ja, da bør du heller forsiktig introdusere det som engang var korn – først litt enkorn, så emmer og så til sist spelt. Velg finmalt og grovmalt, mer enn siktet, så får du med deg alt av næringsstoffer. Gled deg over bakverk med mer smak og helsekraft!

Stemmer det at vi med Noncøliakisk glutenintoleranse kan venne oss til gluten? Jeg blir veldig syk av små mengder og har derfor lite tiltro til slike påstander, og tror det dreier seg om alvorlig feilinformasjon. Har Berit Nordstrand rett i sine påstander?

Roy, 14. november 2017 04:51

For alle helsepåstander så skal man bare be om dokumentasjon, vitenskaplig annerkjent dokumentasjon. Dette var synsing og tomme påstander, men diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet (før intoleranse) er problematisk fordi det viser seg nå at det ikke er gluten i hvetemelet disse pasientene reagerer på, men noe annet, noe vi delvis tror er i slekt med FODMAP og da IBS plager (fruktaner) og delvis andre komponenter i hvetemelet man kan reagere på. Spelt er like gluteninneholdene som vanlig hvetemel, men har mindre fruktaner, så noen med FODMAP- indusert IBS tåler moderate mengder spelt, men ikke vanlig (norsk) hvetemel. Glutenfrie melblandinger er ikke en fullgod erstatning for det melet det skal erstatte, det er fullt av raskt-absorberende karbohydrater, og er fattig på sporstoffer, så fullkorn er bedre næringsmiddel. Men resten av det som hun påstår er... nettopp det det er: Udokumenterte påstander, og ikke noe mer enn det! 

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 20.10

Hvor lang tid tar det normalt å få ein cøliaki diagnose?

Hvor lang tid tar det normalt å få ein cøliaki diagnose, evt utelukke det? Eg har negative blodprøver. Men mulig funn av marsh 1 på biopsi. Tok gentest som viste HLA-DQ8 (HLA-DQB1*0302), men negativ på HLA-DQ2(DQB1*02). Eg skjønner lite av dette. Har ein ...

Hvor lang tid tar det normalt å få ein cøliaki diagnose, evt utelukke det?
Eg har negative blodprøver. Men mulig funn av marsh 1 på biopsi. Tok gentest som viste HLA-DQ8 (HLA-DQB1*0302), men negativ på HLA-DQ2(DQB1*02). Eg skjønner lite av dette. Har ein del symptom som vektnedgang. Magesmerter. Sliten og matt. B12- og folatmangel. B12-mangel har eg hatt i ca 3 år. Dei andre symptomene er mer ca 1 år. Magesmerter i ulike grader har eg alltid hatt. Men er blitt verre det siste året. Eg er 26 år og har ingen sykdommer. Langt mellom legetimene, og eg sitter litt som eit spørsmålstegn og lurer på om det er vits i og forsatt spise glutenfritt, eller ikkje? Kan det hende eg ikkje har cøliaki selv om det er mulig funn av marsh 1?

Kristine, 13. november 2017 19:44

Ja, du kan muligens ha cøliaki, men for å få frem de objektive tegnene på cøliaki så må du spise glutenholdig mat, minimum 2 brødskiver pr dag, og ofte i lang tid for å reaktivere den autoimmune prosessen cøliaki er. Har du spist glutenfritt, ordentlig glutenfritt og ikke bare glutenfattig, så burde plagene dine klinge av om du har cøliaki, men det kan ta noe tid, minimum 3 mnd, og for noen 3 år før de er tilbake til sitt sanne jeg. Jeg vet ikke hvor lenge du har spist glutenfritt, så det er vanskelig å svare mer utdypende, men ja selvsagt kan du ha cøliaki med Marsh 1. (Men mange tilstander gir økning av intraepiteliale T-celler, man må undersøke tarmbiopsien med spesialundersøkelser for å se om du eventuelt har en økning av gamma-delta T-celler i overflatecellelaget, noe som er typisk ved cøliaki, men det gjøres dessverre ikke så mange steder,  i praksis kun ved Rikshospiatlet etter avtale).

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 20.02

Hvilke sykehus tar immunhistokjemisk analyse av tarmen ved gastro?

Hei. Datteren vår på 6 år skal på ha ny gastroskopi snart, da forrige gastro ikke kunne konkludere med cøliaki. Hun har alle alle symptomer og familiehistorie med flere som har dette. I følge vår fastlege slår hun ikke skikkelig ut på S-Anti-tT...

Hei. Datteren vår på 6 år skal på ha ny gastroskopi snart, da forrige gastro ikke kunne konkludere med cøliaki. Hun har alle alle symptomer og familiehistorie med flere som har dette. I følge vår fastlege slår hun ikke skikkelig ut på S-Anti-tTG IgA pga antistoffer, som gjør at hun ikke danner S-IgA. Vår fastlege som heldigvis kan litt om cøliaki, ba oss om å be de om ta en immunhistokjemisk analyse av tarmen ved neste gastro pga dette. Hun sa at det ikke var alle sykehus som utførte dette. Har derfor prøvd å kontakte A-hus ( der vi tilhører) om de foretar denne analyse - men må vente med svar på dette til dagen før gastro (forundersøkelsen). Problemet vårt er at vi ikke ønsker gastroskopi der om de ikke utfører denne analysen. Vet du om dette er noe A-hus gjør? Evt. hvilke sykehus vi bør be om? Har du også noe erfaring ift. dette med blodprøvene hennes. Hun er ikke form, og vi ønsker virkelig at diagnosen skal settes nå. På forhånd takk for svar. Med vennlig hilsen Katrin

Katrin, 13. november 2017 13:50

Så vidt jeg vet så utfører ikke Ahus immunhistokjemisk analyse av tarmbiopsier med tanke på cøliaki assosiert økning av gamma-delta T celler i overflatecellelaget (økning av Intraepiteliale gamme-delta T-celler ved cøliaki), selvom jeg for endel år siden forsøkte å lære de opp så strandet det på ressurser. Rikshospitalet (OUS) kunne utføre dette på forhåndsvarsling, men biopsien må ikke legges i formalin da dette utføres på frysesnitt. Alternativet er at dere gir barnet så mye gluten hun bare klarer i håp om å gjøre henne og tarmen så cøliakisyk som mulig for at det skal være lettere for patologene å kunne konkludere.

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 19.56

Er det mulig å få en legeerklæring for å slippe Mat og helse-faget ved manglende tilrettelegging?

Jeg har et barnebarn med cøliaki og diabetes, 13 år. Han har nå skolekjøkkentimer hver uke, men blir kjempesyk dagen etter dette, og har måttet bli kjørt hjem fra skolen. Han blir sengeliggende, bleik, utslått mm., og diabetesen er kjempevanskelig å...

Jeg har et barnebarn med cøliaki og diabetes, 13 år. Han har nå skolekjøkkentimer hver uke, men blir kjempesyk dagen etter dette, og har måttet bli kjørt hjem fra skolen. Han blir sengeliggende, bleik, utslått mm., og diabetesen er kjempevanskelig å håndtere ca. et døgn etter. Skolen har prøvd å tilrettelegge, med glutenfritt mel, egen bakebolle etc., men han tåler rett og slett ikke å være i kjøkkenet når de f.eks. bruker hvetemel. Skolen sier de aldri har hørt om at noen kan bli så syk av bare å være i et kjøkken der det lages mat med gluten. Han må være til stede, ellers får han ikke karakter, sier skolen. Hva gjør vi? Er det mulig å få en slags erklæring på at det faktisk er mulig å bli så syk, slik at skolen forstår alvoret? Skolen klarer ikke å legge til rette godt nok.

Laila, 13. november 2017 11:20

Problemet bør uansett fremlegges for barnlegen hans. Det er mulig han har en hvetemelsallergi i tillegg som kan forklare hvorfor han blir så dårlig. Cøliakere pleier ikke bli så dårlig av melstøv i luften.

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 19.50

Kan jeg få støtte til de ekstra utgiftene forbundet med lav FODMAP-diett?

Hei! Mann, 37 år fra Skien. Etter måneder (og år) med oppblåst mage, raping, tung fordøyelse, fordøyelsessmerter i mage og bryst, og en blanding av forstoppelse og diare tok jeg endelig fatt på lav FODMAP for 3 uker siden. Det har blitt en voldsom forbedri...

Hei! Mann, 37 år fra Skien. Etter måneder (og år) med oppblåst mage, raping, tung fordøyelse, fordøyelsessmerter i mage og bryst, og en blanding av forstoppelse og diare tok jeg endelig fatt på lav FODMAP for 3 uker siden. Det har blitt en voldsom forbedring mht. fordøyelse og velvære generelt. Har aldri hatt så grei fordøyelse og avføring før, og magen krangler ikke mer. Jeg er normalt slank og har spist helt "normal" kost uten mye brus og godteri, så har liksom ikke skjønt før nå hvor problemet har ligget. Men har vel som mange andre spist masse løk, hvitløk, brød, melk, mais, appelsinjuice og andre "uheldige" matvarer. Nå som jeg ser hvor stor påvirkning denne dietten har for fordøyelsen tenker jeg at jeg vil fortsette med den, og kanskje forsøke å introdusere noen matvarer etter hvert. Jeg har foreløpig ikke invlovert legen (i år). Tidligere har jeg hatt gastroskopi uten å "finne noe" og også tatt en sånn vanlig matallergitest for et par år siden uten å se noe spesielt. Etter å ha gått med en følelse av "stressmage" i 3-4 mnd. i strekk siden i sommer fant jeg ut at jeg ville prøve på egenhånd om denne dietten kunne hjelpe - og det har den definitivt gjort! Hvordan kan jeg gå frem nå for å få noe støtte til de ekstra utgiftene forbundet med lav FODMAP- dietten? Til info så har to av søstrene mine også sensitivitet og går på lav FODMAP type dietter. Grunnen til at jeg spør er at jeg nevnte det for legesenteret, og hun jeg snakket med hadde aldri hørt om det, og trodde ikke det var noe støtte å få. Hvordan går jeg frem? Mvh Thomas

Thomas, 12. november 2017 17:23

Tror nok legesenteret har rett. Lav-FODMAP diett for IBS dekkes ikke automatisk av NAV. Så da må det en legespesialisterklæring, til og du må dokumentere merutgiftene ovenfor NAV før man kan fovente å få NAV på banen. Se på nettet om betingelser for grunnstønad, står nokså greit der. Tror ikke lav-FODMAP diett er dokumentert å koste vesentlig mer enn annen mat så ....

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 19.45

Kan jeg påføre datteren min glutenallergi hvis hun får glutenfri mat?

Hei Jeg har cøliaki. Fikk en datter i fjor og hun tåler gluten. Hun får glutenfri mat, men har jeg pasta til middag eller feks pannekaker får hun glutenfritt. Mamma sier jeg påfører henne glutenallergi med dette. Er det slik at hun kan få glutenallergi av ...

Hei Jeg har cøliaki. Fikk en datter i fjor og hun tåler gluten. Hun får glutenfri mat, men har jeg pasta til middag eller feks pannekaker får hun glutenfritt. Mamma sier jeg påfører henne glutenallergi med dette. Er det slik at hun kan få glutenallergi av å få bittelitt glutenfri pasta/ og litt bakst en gang i blant? Hun spiser jo ikke mengder av mat enda.

ToneHa, 12. november 2017 12:27

Nei, uten gluten ingen cøliaki. Introduseres gluten etter 4 mnd alder så er man på den "trygge" siden. Glutenfri mat gir ingen økt risiko for noe, så vidt vi vet.

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 19.40

Er det noen sammenheng mellom cøliaki og candida?

Hei Trond, Jeg har i mange år slitt med et medisinsk problem, som jeg lurer på kan ha sammenheng med cøliakien min, nemlig candida. Jeg ble først obs på problemet da jeg var 17 år, og i mitt første seksuelle  forhold. Tiden etter det kan egentlig ses...

Hei Trond, Jeg har i mange år slitt med et medisinsk problem, som jeg lurer på kan ha sammenheng med cøliakien min, nemlig candida. Jeg ble først obs på problemet da jeg var 17 år, og i mitt første seksuelle  forhold. Tiden etter det kan egentlig ses på som en eneste langvarig soppinfeksjon. Det betyr ikke at jeg ikke har behandlet. Jeg har nok brukt flere tusen kroner på Canesten og lignende oppgjennom årene. Likevel har status vært at én til to dager etter avsluttet behandling er symptomene, så er det like ille som før. Fastlegen min testet meg også for HIV etter han så hvor ofte jeg kom inn med infeksjon. Det er vel innlysende at dette har vært et stort problem for sexlivet mitt. Jeg har slitt med skam og angst i seksuelle situasjoner, og på et tidspunkt ga jeg bare opp. Etter at jeg fikk ny kjæreste i høst har jeg tatt tak i problemet på nytt, men selv etter konsultasjon hos gynekolog, og et syvukers-behandlingsopplegg med Fluconazol og probiotika, ser problemet ikke til ut å forsvinne. Jeg begynner å miste alt håp igjen. Spørsmålene mine er derfor 1) er denne problematikken noe du har vært borti før, 2) hva finnes av forskning på cøliaki og candida, 3) har du noen tips?

Kvinne 32, 10. november 2017 12:45

Et vanlig kvinneproblem, selvom du er over gjennomsnittet plaget. Dette har nok ingen ting med selve cøliakien å gjøre, som jeg antar du er blitt frisk fra på glutenfri kost. Det er mulig du har kontaktallergisk tilleggsproblem som gjør at vaginalslimhinnen sin normale beskyttelse mot candida blir dårlig. Latexallergi, og latex finnes bl.annet i kondomer, er en slik mulighet. I tillegg er det rapportert endel tilfeller med reaksjon på Novaring, en østrogeninneholdene P-ring som legges i vagina, men hvor det kan oppstå kontaktallergiske reaksjoner med candida-liknende plager og oppblomstring av candida-infeksjoner. Men jeg antar din gynokolog har vurdert disse mulige tilleggsårsakene så jeg har lite annet å tilføye utover at cøliakien ikke spiller hovedrollen her.

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 19.07

Bør vi utrede videre en 8-åring med jernmangel og symptomer på cøliaki når blodprøvene er negative?

Viser tilbake til svar 6. november ang. tenåring med mulig cøliaki. Først, tusen takk for svar! Diagnosen er nå bekreftet (selvsagt av en barnelege) og han slipper gastroskopi siden han er under 18 år, har rett gen og begge blodprøvene viste IGA-antiTgT (eller ...

Viser tilbake til svar 6. november ang. tenåring med mulig cøliaki. Først, tusen takk for svar! Diagnosen er nå bekreftet (selvsagt av en barnelege) og han slipper gastroskopi siden han er under 18 år, har rett gen og begge blodprøvene viste IGA-antiTgT (eller noe sånt) på over 250 (det er visst ganske høyt?). Jeg har et spørsmål til, vel, egentlig hundrevis, men ett om gangen. Jeg har lest på nettet om en ny blodprøve som skal komme eller er kommet(?), begge artikler fra 2015. Så ser jeg også at det har eksistert blodprøver for å vise indikasjon på cøliaki i flere år. Kan du fortelle litt om forskjellen på disse to prøvene, altså den gamle og nye? Det stod også i den ene artikkel at de prøvde å utvikle en vaksine. Kan du fortelle litt om dette også? Og så lurer jeg litt på hva du vil anbefale gjøre ang. datteren vår på 8 år. Hun har tatt en blodprøve for cøliaki for ca 1 år siden, men den slo ikke ut. Hun har flere ganger fått påvist jernmangel, har mye plager med magen (luft, diare og forstoppelse om hverandre, pluss en del sure oppstøt i perioder), og klager mye over trøtthet. Altså ganske klassiske symptomer på cøliaki etter hva jeg kan forstå. Og nå altså en bror med bekreftet diagnose. Så leser jeg at blodprøven ikke alltid slår ut selv om barnet kan ha cøliaki. På den annen side er hun ikke så voldsomt plaget, og jeg ønsker ikke å utsette henne for noen gastroskopi uten grunn. Hva vil du anbefale her?

Marianne, 10. november 2017 11:45

Forstår at du har mange spørsmål. Jeg er litt usikker på hvilke tester du snakker om, men det har vært publisert ulike forskningsbasere tester som bedre synliggjør det immunologiske prosessen ved cøliaki, men dette er ingen rutinetest og brukes ikke i det diagnostiske arbeidet p.t. Nettpraten er ikke det rette stedet å gi dypere, forklarende svar på rene kunnskapsspørsmål, da egner "Glutenfri" seg bedre. Muligens bør vi be forfatterene som skrev om dette i 2015 fortelle litt om hvordan det går med de ulike testene, inkludert drømmen om vaksine mot cøliaki.  

Når det gjelder 8-åringen så er det mulig å ha cøliaki selvom blodprøvene er normale, da dette er avhengig av mengden gluten som spises og intensiteten på hennes cøliakireaksjon. Barnelegen må nesten vurdere hennes mulige cøliaki opp mot andre blodprøver, og om en gastroskopi uten muligheter for immunhistokjemisk bestemmelse av mengden gamma-delta T celler i tynntarmens slimhinneoverflate, så er det stor sansynlighet for at biopsien ikke vil kunne gi noe konklusivt svar. Da må man eventuelt øke glutenmengden i kosten, gjøre datteren din tydlig cøliakisyk for så å ta blodprøver på autoantistoffene (IgA mot TG2), jernmangel, og andre tegn på dårlig tarmfunksjon. Så får legene vurdere om de vil ta tynntarmsbiopsi om de mener det er sannsynlig med cøliaki. Uten gluten, ingen aktiv cøliaki og alle tegn på sykdommen blir borte/kraftig redusert på glutenfri/fattig kost.

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 18.56

Kan vi kreve gastroskopi-undersøkelse av 9-åring?

Hei, Jeg har sendt inn spørsmål her tidligere. Sønnen min på 9 år har fått tatt nye blodprøver i forbindelse med at han plages med magen (for 3. gang). Blodprøvesvarene tilsier at han ikke har cøliaki, svarene er som følger: Deamidert...

Hei, Jeg har sendt inn spørsmål her tidligere. Sønnen min på 9 år har fått tatt nye blodprøver i forbindelse med at han plages med magen (for 3. gang). Blodprøvesvarene tilsier at han ikke har cøliaki, svarene er som følger: Deamidert gliadinpeptid igG [ 0,4 Iga [0,04, Transglutaminase IgA [0,1 og Transglutaminase IgG 2,4. Han plages som nevnt med magen, og har mye diaré og magesmerter. Han merker bedring når jeg innimellom gir han glutenfrie produkter. Han selv føler seg oppgitt fordi han føler at legen ikke tror på han. Samtidig må jeg også tilføye at det er intet initiativ til videre utredning, det stoles blindt på blodprøvene. Han har ikke blod i avføringen, alle prøver som er tatt i den forbindelse er negative. Det kan opplyses at både min mor og jeg har cøliaki. Kan vi på bakgrunn av negative blodprøvefunn samt cøliaki i nær familie kreve gastroskopi-undersøkelse av han? Vil bare høre med deg først før jeg eventuelt går over til et kosthold uten gluten for han. Slik det er pr. i dag er det ikke holdbart.

Kristine, 10. november 2017 10:10

Det vanligeste er vanligst, og vanligvis vil man få økning av autoantistoffene i blodet ved ubehandlet aktiv cøliaki. Men, dette forutsetter at det spises nok gluten (minimum 2 brødskiver pr dag). Ved mistanke om cøliaki vil en cøliakifamilie raskt redusere mengden gluten for "å se hvordan det går". Blir han da bedre så kan det være vanskelig å reintrodusere de samme sykdomsskapende glutenmengdene. På redusert gluteninntak så vil blodprøvene normaliseres raskere enn tarmen, og man kan ha cøliaki med tarmforandringer og negative blodprøver. Vanligvis så trengs det da andre tegn på en cøliaki som lave jernlagre/jern-mangel da dette er noe av mest karakteristiske ved aktiv cøliaki.  Er glutenmengden i realiteten så redusert at det nærmer seg en glutenfri kost, så kan det være vanskelig å påvise tarmforandringen og man trenger immunhistokjemisk spesialundersøkelse av tynntarmsbiopsien for å kunne si noe om mulighteen for cøliaki eller ikke. Jeg antar han har den nødvendige genetiske forutsetning til å kunne ha cøliaki (HLA-DQ2.5 eller DQ-8). 

Det er mye mer i hvetemelet enn gluten man kan reagere på, særlig er vi blitt klar over hvor fruktanrikt norsk hvetemel er. Fruktaner er karbohydrater som vi ikke klarer å bryte ned, men som forer bakteriefloraen i tarmen så man kan få irritabel tykktarmsyndrom (kalt IBS). Men dette krever et aktivt diagnostisk arbeid som starer hos fastlegen, selvom det som oftest ender hos spesialistene, her barnelegen. 

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 18.45

Er glutenprovokasjon eneste måte å sjekke om jeg har cøliaki?

Hei. Jeg er 43 år og har aldri fått konstatert om jeg har cøliaki eller allergi. Fikk diagnosen irritabel tarm etter koloskopi og gastroskopi i tenårene. Fortsatt dårlig i mange år før jeg etter en tur innom Balderklinikken fikk beskjed om å slutte m...

Hei. Jeg er 43 år og har aldri fått konstatert om jeg har cøliaki eller allergi. Fikk diagnosen irritabel tarm etter koloskopi og gastroskopi i tenårene. Fortsatt dårlig i mange år før jeg etter en tur innom Balderklinikken fikk beskjed om å slutte med melk og gluten. Ble bedre i magen, men fikk aldri konstatert hva som var problemet. Trodde selv det var melk. Etter hvert fikk jeg store kløete vabler over kroppen, og det viste seg at det var knyttet til inntak av gluten. Har nå vært glutenfri i mer eller mindre 10 år uten diagnose eller støtte til kosthold. Magen mye bedre, men kan av og til få vabler når jeg har vært uforsiktig. Ønsker å finne ut av om jeg faktisk har cøliaki. Har en gang tidligere levert blodprøve med antistoffer etter 2 uker med forsiktig inntak av gluten. Gastroskopien var ikke helt vellykket, men orket ikke da å ta ny. Når jeg har vært glutenfri så lenge, vil en eventuell gastroskopi vise noe? Tarmtottene er jo sikkert fine etter så lang tid? Synes gastroskopien var ille, livlig brekningsrefleks som gjør det vanskelig for legene. Er dette eneste måte å sjekke ut? Trodde man nå kunne ta blodprøve og gentest. Vil nødig utsette meg for gluten lengre enn jeg må. Er på 3. dagen og klør på kroppen og er oppblåst og vond i magen

Marianne, 9. november 2017 11:02

Etter >10 år på glutenfri kost er nok tarmtottene normale og du er frisk fra en eventuell aktiv cøliaki, om det er det du har /har hatt. Det skal en ganske langvarig glutenspising til for å få reaktivert den autoimmune reaksjonen som cøliaki er, så en kortvarig forsiktig glutenspising er som oftest for lite, særlig etter så lang tid uten gluten. Det du beskriver som store kløende vabler på kroppen høres ut som elveblest (urtikaria) og forekommer ved IgE-medierte allergier. Muligens har du en hveteallergi, som kan utredes ved blodprøver og kortvarig, blindet hvetemelsprovosering. Det er mer enn gluten i hvetemel man kan reagere på, selv om det faktisk også finnes ekte, tradisjonell IgE-mediert glutenallergi. Det er noen forskningsgrupper (bl.a. Rikshospitalet i Oslo) som har testet ut kortvarige glutenprovosering og påvisning av en økning av spesielle gluten-reagerende T-celler i blodet etter 3 dager. Det er en økning av slike celler ved både aktiv og behandlet cøliaki, men dette er ingen rutinetest og avhengig at man rekrutteres inn i studiene. Gentesten sier lite annet enn man muligens er blandt de 30% av befolkningen som kan få cøliaki, alternativt at man har veldig liten sannsynlighet for cøliaki. NAV er veldig strenge så det er ingen snarvei til diagnosen dersom man vil ha grunnstønad. Balderklinikken er ikke en godtatt institusjon i forhold til NAV, så du må få en diagnostisk utredning hos en spesialist i gastroenterologi som kan dokumentere din reaksjon, før NAV lar seg overbevise.  

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 18.31

Kan cøliaki gjøre meg så utmattet og tom for energi at det kan forsterke min ME?

Utfyllende opplysninger: Jeg er straks 40 år. Alle blodprøver er ok. Bruker ingen medisiner/helsekost/naturpreparater. Opprinnelig innsendt tekst: Hei. Har ved utredning av ME fått målt anti-transglutaminase og har to ganger hatt verdi på 128. Samt en gastroskopi som i...

Utfyllende opplysninger: Jeg er straks 40 år. Alle blodprøver er ok. Bruker ingen medisiner/helsekost/naturpreparater. Opprinnelig innsendt tekst: Hei. Har ved utredning av ME fått målt anti-transglutaminase og har to ganger hatt verdi på 128. Samt en gastroskopi som iflg. skoperende lege viste at tarmen var "glatt som en rutsjebane". Biopsier er enda ikke klare, men jeg forventer cøliaki. (ME-diagnose er satt) Jeg har aldri hatt noen symptomer på cøliaki, bortsett fra ofte lav hb de siste 15 årene. Er dog tungt arvelig belastet med mor, far, bror og niese med cøliaki. For meg virker dette som et ganske udiskutabelt resultat. Kan jeg ha hatt uoppdaget cøliaki i årevis? Bør jeg ta høyde for lang tilfriskningsprosess? Kan en cøliaki gjøre meg så utmattet og tom for energi at det kan forsterke min ME?

Julie, 12. november 2017 20:23

Ja du kan ha hatt cøliaki i mange, mange år, og det blir interessant å se hvor mye som er igjen av ME-diagnosen etter noen år på glutenfri kost. Tretthet/energiløshet etc. er en av de vanligste plager med aktiv cøliaki, og jernmangel er typisk. Det siste vil som oftest bli bortforklart med at menstruerende kvinner ofte mister mye blod, mens det altså er en underliggende cøliaki som er medansvarlig for jernmangelanemien. 

Du kommer nok til å kjenne stor forskjell på energien din ettersom den aktive cøliakien roer seg ned (kan ta opptil 3 år hos voksen-diagnostiserte cøliakere som er såpass dårlig som det du har vært/er). Lykke til som medlem i NCF, og la oss høre hvordan det går med deg og ME-diagnosen ettersom du friskner til fra din aktive cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. november 2017 18.23

Kan jeg få grunnstønad med MARSH 0?

Hei igjen:) Viser til inlegg fra 23. august. Nå har jeg endelig fått snakket med legen som gastroskoperte meg i mai. Basert på stigende antistoffer med IGA-antiTgT 6,5 og IgG-deaminert gliadin 48 og biopsisvaret som viser at jeg har betennelse i tynntarmen MARSH 0, så mener h...

Hei igjen:) Viser til inlegg fra 23. august. Nå har jeg endelig fått snakket med legen som gastroskoperte meg i mai. Basert på stigende antistoffer med IGA-antiTgT 6,5 og IgG-deaminert gliadin 48 og biopsisvaret som viser at jeg har betennelse i tynntarmen MARSH 0, så mener han at jeg har cøliaki. Jeg har ventet på svar på biopsiene som skal analyseres med immunhistokjemi, men de er fortsatt ikke klare. Jeg trodde egentlig at det var nødvendig å få svar på disse biopsiene for å være helt sikker på at jeg har cøliaki, men legen sa at det ikke var nødvendig. Han sa at det bare er å søke grunnstønad. Betyr det at jeg kan være sikker på å få grunnstønad basert på de funnene som er gjort? Jeg trodde ikke Nav ville godkjenne MARSH 0?

Anonym, 8. november 2017 12:01

NAV kommer ikke til å godta dette som diagnostisk for cøliaki. En Mars 0 er i utgangspunktet en normal tarmbiopsi. En IgA anti TG2 på 6,5 er vel i normalområdet (Fürst lab angir vel <7 som normalt) . En IgG mot deamidert gladin på 48 er vel da det eneste  objektive tegnet på mulig cøliaki, men dette er en test hvor relativt mange ikke-cøliakere har lett forhøyede verdier. Du kan ha cøliaki, men disse prøvene tilfredstiller ikke de medisinske kravene for å kunne stille diagnosen cøliaki. NAV kommer mest sannsynlig til å påpeke dette.

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 20.44

Kan det være DH?

Hei! Jeg har vært utredet for cøliaki i flere omganger, men blodprøvene er negative. Men jeg er positiv i gentestene. Jeg har en god del mageplager, og fått IBS-diagnosen. Siden juni i år har jeg hatt et brennende og intens kløende utslett over store deler av k...

Hei! Jeg har vært utredet for cøliaki i flere omganger, men blodprøvene er negative. Men jeg er positiv i gentestene. Jeg har en god del mageplager, og fått IBS-diagnosen. Siden juni i år har jeg hatt et brennende og intens kløende utslett over store deler av kroppen. Har sett en del små blemmedannelser også. Jeg har vært hos hudlege og tatt biopsi men ikke fått noe svar enda, har prøvd allergitabletter uten effekt, kan det være DH? Og hvor stor er sjansen for at det er DH når sjansen for at jeg har cøliaki er veldig liten?

Anonym, 5. november 2017 22:35

Kan godt være DH, da ca 1/3 av de med DH ikke har cøliaki og heller ikke IgA mot transglutaminase-2 (cøliakiprøven). De med DH lager autoantistoffer (IgA) mot huden transglutaminase (TG3). DH blir også frisk på glutenfri kost, men det kan ta litt lengere tid (år på GFD) før man blir kvitt anfallene.

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 20.40

Kan DH påvises dersom jeg spiser glutenfritt?

Hei! Har nylig vært gastroskopi med biopsi og fått påvist cøliaki. Formen har vært dårlig og jeg har umiddelbart kuttet ut gluten i maten. Har også symptomer på DH som jeg skal utredes for, og har fått time hos hudspesialist om 3 måneder. ...

Hei! Har nylig vært gastroskopi med biopsi og fått påvist cøliaki. Formen har vært dårlig og jeg har umiddelbart kuttet ut gluten i maten. Har også symptomer på DH som jeg skal utredes for, og har fått time hos hudspesialist om 3 måneder. I den forbindelse lurer jeg på om evt. DH kan påvises dersom jeg spiser glutenfritt? På forhånd takk for svar! Mvh Lene

Lene, 7. november 2017 13:25

Mest sannsynlig ja siden de granulære IgA nedslagene i hudens papillespisser (spesiell immunhistokjemisk undersøkelse av hudbiopsi fra frisk hud)  som er det man ser etter ved DH, sitter lenge i. Men i utgangspunktet har DH diagnosen ikke så store praktiske konsekvenser for deg, for både DH og cøliaki blir bra på glutenfri kost, men det kan ta lengere tid å bli frisk fra DH enn fra cøliakien. Noen veldig DH-plagede må spise glutenfritt i opptil 5-7 før de blir helt symptomfrie (mens tarmen tilheler mye før). Det finnes medisiner mot DH anfallene, men GFD helbreder DH over tid (og da kan man også spise saltvannsfisk/krabbe/hummer/reker, noe de med aktiv DH ikke kan uten risiko for DH anfall).

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 20.32

Er det greit å spise mat som er merket "Kan inneholde spor av gluten"?

Vårt ene barn (ungdom) har nettopp fått vite at han antagelig har cøliaki. Vi venter på svar fra siste blodprøven. I dag var vi en tur på butikken for å orientere oss litt rundt hva han kan spise og ikke når han må over på glutenfri kost....

Vårt ene barn (ungdom) har nettopp fått vite at han antagelig har cøliaki. Vi venter på svar fra siste blodprøven. I dag var vi en tur på butikken for å orientere oss litt rundt hva han kan spise og ikke når han må over på glutenfri kost. Vi oppdaget at overraskende mye er glutenfritt, men en del matvarer står merket som "Kan inneholde spor av gluten", for eksempel gjelder dette det meste av sjokolade. Hvordan er det med en slik merking og spising av sånn mat? Er det for eksempel greit at han kan spise en sjokolade som egentlig ikke skal inneholde gluten, men "kan inneholde spor"? Hvordan skal vi ev. finne ut av dette? Han har lite symptomer på cøliaki, for eksempel har han bare periodevis litt plager med magen, så jeg ser ikke for meg at vi vil merke det på ham dersom han reagerer på mat som "kan inneholde spor av gluten", men det vises kanskje på en senere blodprøve?

Marianne, 6. november 2017 14:15

Først en kommentar om diagnostiseringen. Den endelige avklaringen, om han da ikke har veldig høye verdier for IgA mot transglutaminase-2, kommer først etter en tynntarmsbiopsi, Jeg antar den andre blodprøven vil avklare om han kan få diagnosen uten tynntarmsbiopsi (må da ha eautoantistoffnivå >10x øvre normalgrense på 2 blodprøver). Uansett så må diagnosen stilles av en spesialist i barnesykdommer/mage-tarm-spesialis skal derer få diagnosen godkjent av NAV og få grunnstønad. Men husk at han bør/må spise glutenholdig mat helt til siste prøve er tatt (inkludert eventuell tynntarmsbiopsi).

Vi anser merkingen " kan inneholde spor av" som en juridisk merking uten praktisk betydning for cøliakere som i utgangspunktet tåler spormengder av gluten (20 mg gluten/kg mat ansees som glutenfritt). 

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 20.22

Hvor sannsynlig er det at biopsien slår ut positivt?

Hei! Jeg er 22 år og har de siste 2 årene vært plaget veldig med magesmerter og luft, jernmangel, folatmangel og B12 mangel, samt tretthet og slapphet. Fikk for noen mnd siden tatt blodprøver for cøliaki som viser: anti-transglutaminase2 IgA - 59,3 ([14,9), anti-deami...

Hei! Jeg er 22 år og har de siste 2 årene vært plaget veldig med magesmerter og luft, jernmangel, folatmangel og B12 mangel, samt tretthet og slapphet. Fikk for noen mnd siden tatt blodprøver for cøliaki som viser: anti-transglutaminase2 IgA - 59,3 ([14,9), anti-deaminert gliadin IgG -103 ([14,9), S-IgA (PED) - [0,06 (1,0-4,10) og DQ2/DQ8 positiv. Selvom cøliaki ikke er en diagnose som er ønskelig, vil dette forklare mye for meg og jeg håper derfor at det er det som er grunnen til mine plager. Jeg skal ta gastroskopi/biopsi i desember, men lurer på om det er sannsynlig at den slår ut positivt på cøliaki? Eventuelt om den ikke gjør det, hva som er veien videre da?

Elise, 6. november 2017 08:13

Dette blir litt sånn pseudodiagnostisering over nettet, og jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet. Men jeg skal svare deg på et generelt grunnlag. Det første jeg vil påpeke er at du mest sannsynlig har prøvd om mageplagene dine blir bedre av glutenfrimat, siden det ble reist mistanke om cøliaki for flere måneder siden. Det er forstårlig at man tester det ut, men samtidig er det problematisk når det er flere måneder til du skal ta tynntarmsbiopsi, for dersom du begynner på glutenfattig/fri mat og spiser det frem til man skal ta biopsi så risikerer man at tarmen tilheles såpass mye at man ikke med sikkerhet kan si at du har cøliaki, og det er dumt siden du mest sannsynlig har cøliaki. Man bør derfor spise som normalt og heller spise mer gluten frem mot biopsien enn mindre, alt for å fremprovosere så mye cøliakiforandringer i tarmen som mulig, slik at diagnosen kan bli sikker. (Ventetiden frem til biopsi er dessverre altfor lang).

Blodprøvene dine er litt rare. Jeg antar du har satt testenes normalgrense i parentes. De ulike testene har ulike referanseområder. Men det virker som om du kun hadde total serum IgA på 0,06 (g/L), men normalt angir du at det skal være > 1,0 (g/L serum; Fürst lab. angir mellom 0,7 - 3,7 g/L for kvinner < 50 år), så du har < enn 10% av det man skal ha av IgA. Da har du en IgA mangel (ikke så uvanlig, og det gir ca 10x høyerer risiko for å få/ha cøliaki). Men da er det vanskelig å forstå at din IgA anti- transglutaminase-2 ( tTG/TG2) er på hele 59,3 (antar at du har satt referanseverdien i parentes og det skal være < 14,9 i dette testsystemet). Ved IgA defekter har cøliakere økt IgG mot tTG/TG2, siden man ikke lager så mye IgA . Har du angitt riktig verdi for total serum IgA (0,06)?. Du har også den nødvendige vevstypen (HLA-DQ2/8 positiv) for å kunne ha cøliaki så dette er helt forenlig med aktiv cøliaki.

Det endelige diagnostiske beviset for sykdommen kommer etter tynntarmsbiopsien, men skal man kunne stille cøliakidiagnosen på tynntarmsbiopsi så forutsetter det at du faktrisk spiser gluten i tiden frem til biopsien er tatt. Du må selv vurdere mengden glutenholdig mat opp mot hvor syk du blir av det, men blir det for lite gluten og tarmen tilheler, så kan du risikere at tarmforandringene er for små til at man kan konkludere med cøliaki og da får du ingen diagnostisk avklaring og heller ingen grunnstønad fra NAV.  

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 19.53

8-åring med cøliaki, hvorfor er hun like utmattet som før?

Jente, 8 år. Fikk cøliakidiagnose i vår. Hadde høye verdier på blodprøvene (iflg legen). Har nok gått udiagnostisert i et par år. Hun har klaget over magesmerter og slapphet i to år før vi fant ut av dette. Transglutaminaseprøven...

Jente, 8 år. Fikk cøliakidiagnose i vår. Hadde høye verdier på blodprøvene (iflg legen). Har nok gått udiagnostisert i et par år. Hun har klaget over magesmerter og slapphet i to år før vi fant ut av dette. Transglutaminaseprøven går fint nedover, men formen er elendig. Jernlager og vit D er i nedre normalområde, andre vitaminer og annet er normale. Hun har rett og slett en utmattelse i kroppen. Klarer ikke skoledager, sosiale settinger. Er sliten fra hun våkner til hun legger seg. I tillegg har hun, etter sommeren, begynt med en vond hodepine. Det er så vondt å se jenten sin sånn (hun elsker egentlig aktiviteter og at ting skjer). Lurer på om du har hørt om slike tilfeller før, og om du kan si noe om det går over/ hvor lang tid vi må regne med det tar? Ps: vi er under utredning nå. Kaller det ME-utredning, men jeg håper ikke vi må sette den diagnosen. Hilsen redd/fortvilet mor.

Astri, 2. november 2017 09:23

I utgangspunktet kan cøliakisykdommen sitte igjen i kroppen i lang tid etter oppstart med GFD.  Jern og vitamin D (+ alt annet) bør normaliseres, og vel så det. Dersom hun er like slapp og utslitt som hun var forutfor diagnosen og ikke er  blitt bedre etter  6 mnd på GFD, så bør man utrede denne slappheten separat. Men, dersom hun er bedre men bare ikke "normal" så er det mulig dette hovedsaklig henger sammen med cøliakien som tar tid å bli bra fra. De fleste blir vesentlig bedre etter 3 mnd på GFD, men så henger noen etter og særlig hos voksn-diagnostiserte cøliakere kan det ta opptil 3 år å bli "normal" igjen. Så her er det detaljene som avgjør om dette er en sen-tilhelende cøliaki, eller om hun er vesentlig dårligere og derved kan ha en annen tilleggsdiagnose. Dere er nå til ME-utredning så andre alternative årsaker til ekstrem utnattelse vil bli utredet, så forhåpenligvis finner de ut av det, etterhvert.  Lykke til.

Trond S. Halstensen, 08. november 2017 19.39

Klikk på logoene for mer info