Arkiv

Resultat: (1000) viser 181 - 200

Hva er forskjellen på IgA anti-TG2 og IgG antistoff?

Jeg lurer litt på hva som er forskjellen på IgA anti-TG2 og IgG antistoff? Ene barnet mitt har en forhøyet verdi av IgG, mens IgA anti-TG2 er normal (det stod presisert at den ikke var uvanlig lav). Vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med videre utredning så ...

Jeg lurer litt på hva som er forskjellen på IgA anti-TG2 og IgG antistoff? Ene barnet mitt har en forhøyet verdi av IgG, mens IgA anti-TG2 er normal (det stod presisert at den ikke var uvanlig lav). Vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med videre utredning så lenge han ikke hadde noen plager. Men er en forhøyet IgG en indikasjon på at han kanskje holder på å utvikle cøliaki han også (har en bror med cøliaki), eller kan det være helt tilfeldig? Fastlegen kunne ikke svare på dette, så jeg håper du kan.

Marianne, 15. januar 2018 09:19

IgA anti-TG2 er spesifikk for det autoimmune prosessen som cøliaki er. Da er det også en kraftigere reaksjon mot deamidert gliadin som best måles via IgG-anti-deamidert. Dersom man mangler IgA antistoffene (som mange med cøliaki har) så har man veldig lave IgA anti-TG2 nivåer (og ved cøliaki har man da IgG-anti-TG2). IgG mot deamidert gliadin har i våre undersøkelser hos voksne i Tromsø regionen vært mer uspesifikk enn IgA anti-TG2. Det betyr at man oftere ser lett forhøyet nivå av IgG anti-deamidert gliadin, uten at cøliaki kan dokumenteres. Det er heller ingen undersøkelser som ser på om barn med forhøyet nivå utvikler cøliaki over tid, så her vet vi ikke hva det egentlig betyr. Vi må anta at det er en pågående immunregulering i tarmen som tildels er glutendose avhengig. Desto mer gluten man spiser, desto større er sannsynligheten for at en latent cøliaki utvikler seg til aktiv, klinisk cøliaki.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.59

Reagerer kraftig på gluten, kan jeg ha cøliaki?

Hei. Jeg er 35 år og har vært plaget med forstoppet mage, luft i magen, oppblåst og angst hele oppveksten. Fikk migrene da jeg var 18 år og var vært veldig plaget med smerter og kronisk spenningshodepine og ukentlige migrene anfall. Tok en matintoleransetest for 3 &arin...

Hei. Jeg er 35 år og har vært plaget med forstoppet mage, luft i magen, oppblåst og angst hele oppveksten. Fikk migrene da jeg var 18 år og var vært veldig plaget med smerter og kronisk spenningshodepine og ukentlige migrene anfall. Tok en matintoleransetest for 3 år siden og hadde utslag på mye glutenholdig korn og meieriprodukter. Startet på diett og etter 4 dager var hodepine og migrene helt borte. Da hadde jeg hatt konstant hodepine i 15 år, og jeg stod og gråt i dusjen når jeg opplevde dette. Begynte å introdusere spelt, men ble da akutt dårlig. Har tatt prøve hos lege for cøliaki, men ingen funn. Lever nå glutenfritt, men ved uhell i selskap eller restaurant, reagerer jeg veldig kraftig med oppkast, sterk kvalme og migrene. Kaster opp et helt døgn etter inntak av små mengder gluten, og det kommer bare væske/slim etterhvert. Klarer ikke reise meg opp fra sengen, og sitter å kaster opp i en bøtte konstant. Helt forferdelig. Tror du jeg har cøliaki? Og finnes det noen prøve jeg kan ta for å finne mer ut av dette. Etter at jeg startet å spise glutenfritt har jeg fått energi, overskudd, god søvn, godt immunforsvar, en velfungerende mage og er på do hver dag. Føler meg sterk og psyken er mye bedre. Ingen tvil om at gluten er som gift for kroppen min, men jeg leter etter svar på hva som er årsaken til at jeg reagerer så kraftig på gluten. Mvh Randi

Randi, 14. januar 2018 11:04

Veldig vanskelig å vite om du har en variant av cøliaki siden du ikke har tatt cøliakiblodprøver mens du spiste "normal" glutenholdig kost. Det er varianter av glutenin allergi/intoleranse som har migrene som ett av flere symptomer, men disse er mer sjeldne og faller ofte ikke under klassisk cøliakidiagnostikk. Så her er det ingen enighet og ingen godtatte diagnostiske prosedyrer (og ikke noe NAV godtar uten "blindet" ren gluten provosering).  Det er mer enn gluten i korn, mange andre proteiner man kan ha en allergisk reaksjon mot (som ofte lar seg dokumentere på blodprøver). Du beskriver så kraftige akutte reaksjoner at det passer best med allergisk reaksjon og ikke cøliaki. Men skal du kunne dokumentere at du har en hveteallergi må du nok gjennom en blindet provosering, hvor du ikke vet hva du får i deg. Dette må gjøres på et sykehus eller legekontor hos spesialist, for at NAV skal kunne innvilge grunnstønad.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.36

Kan jeg ha refraktær cøliaki?

Hei. Jeg fikk diagnosen cøliaki for ca to og et halvt år siden. Har mest sannsynlig hatt cøliaki hele livet, men det ble ikke oppdaget før jeg var 24. Jeg lever på streng gluten-, laktose- og hvetestivelsefri diett, men jeg blir ikke bedre. Har prøvd lav fodma...

Hei. Jeg fikk diagnosen cøliaki for ca to og et halvt år siden. Har mest sannsynlig hatt cøliaki hele livet, men det ble ikke oppdaget før jeg var 24. Jeg lever på streng gluten-, laktose- og hvetestivelsefri diett, men jeg blir ikke bedre. Har prøvd lav fodmap, men det hjelper heller ikke. Avføringen min veksler mellom forstoppelse og diare, jeg har ikke hatt en eneste dag med "normal" mage på årevis. Magen min hovner opp med det samme jeg spiser noe, ofte uten luftplager, men like ofte med. Blodprøver og andre prøver er fine. Jeg tok koloskopi uten egentlig noe resultat, men legen sa de hadde sett noen røde prikker i tarmen. Fikk ikke høre noe mer utover det. Hva kan gjøres videre? Jeg er helt utslitt av dette. Kan det være refraktær cøliaki?

June, 12. januar 2018 12:38

Umulig å vite om dette er en variant av refraktær cøliaki, til det så må du igjennom en ny tynntarmsbiopsi. Men, ca. 20 % av cøliakerer har en IBS og det kan være veldig vanskelig å følge en FODMAP redusert diett i lang nok tid til å få roet ned tarmen (minimum 10 -14dager med streng diett). Kliniske ernæringsfysiologer har erfaring i slike dietter og kan sikker hjelpe deg. Du må bare være streng med deg selv i ca. 14 dagers tid og hjelper ikke en nesten FODMAP-fri diett, så er det noe annet. En typisk ellimineringsdiett kan bestå av kun kyllingfilet og ris i 10-14 dager. Hjelper ikke det, så er det muligens noe annet som plager deg.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.26

Bør vi fremskynde gastroskopi til 7-åring med diare og vekttap?

Hei. Min datter på 7 år har time til gastroskopi for vevsprøve om 2 1/2 uke. Fikk svar på IgA før jul som viste trolig cøliaki. Har siden den tid blitt dårligere med vektnedgang og hyppige diareer. Bør vi få tatt undersøkelsen tidliger...

Hei. Min datter på 7 år har time til gastroskopi for vevsprøve om 2 1/2 uke. Fikk svar på IgA før jul som viste trolig cøliaki. Har siden den tid blitt dårligere med vektnedgang og hyppige diareer. Bør vi få tatt undersøkelsen tidligere?

Maria, 12. januar 2018 05:29

Veldig vanskelig for meg å vurdere dette over nettet. Du må nesten melde om bekymringen din til sykehuset/legen din og høre om de kunne se på henne igjen. Det er vanskelig å vurdere hvor syk sitt eget barn er. Blir det for mye diare og vektnedgang så bør noe se på henne for å vurdere hvor syk hun egentlig er (slapp, hevelse i bena, muskeltap etc).

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.22

Har ikke datteren vår cøliaki likevel?

Min yngste datter har vært plaget med magesmerter hele livet. Ved 6-7 års-alder fikk vi beskjed om å gå over til glutenfri kost da man antok at hun hadde cøliaki. Grunnen til antagelse var utslag på en blodprøve (ikke verdier Nav godkjenner) + klinisk bild...

Min yngste datter har vært plaget med magesmerter hele livet. Ved 6-7 års-alder fikk vi beskjed om å gå over til glutenfri kost da man antok at hun hadde cøliaki. Grunnen til antagelse var utslag på en blodprøve (ikke verdier Nav godkjenner) + klinisk bilde. Man ønsket å avvente videre provokasjon grunnet tannhelse. Legen fortalte at hun fikk utslag på blodprøver da legen valgte å teste noe annet enn legen tidligere hadde sjekket ved tidligere cøliakitester. På bakgrunn av den yngste datters diagnose ble eldste datter sjekket. Hun har aldri hatt symptomer, men utslag på blodprøver ga 100 % sikker cøliakidiagnose. Lillesøster skulle sjekkes på nytt ved 9 års-alder. Hun har provosert med gluten i 3 måneder. Blodprøver viser ingen tegn på cøliaki, og legen avbestiller derfor time for gastro ved sykehuset. Legen mener hun ikke har cøliaki, men kanskje irritabel tarm. Jeg tror fortsatt ikke helt på at yngste ikke har cøliaki - dette fordi søsters cøliaki kun ble oppdaget grunnet lillesøsters diagnose, samt at lillesøster fortsatt er plaget. Jeg har ikke kompetanse nok til å etterspørre hva man bør sjekke ved blodprøver - Vet bare at "det som ikke er så vanlig måte å sjekke på" var det som ga resultater sist. Skal jeg slå meg til ro med at hun ikke har cøliaki likevel? Eller hva bør jeg gjøre?

Pernille, 11. januar 2018 23:05

I gamle dager måtte alle barn som skulle diagnostiseres for cøliaki bli friske på glutenfri mat, og så måtte de spise gluten og bli syke igjen. Da tok det varierende tid før de ble syke igjen, opptil 2 år kunne det ta (vi må anta dette er avhengig av mengden gluten man spiser, desto mer gluten desto raskere sykdomsreaktivering). Så 3 mnd. med "normal kost" i en cøliakifammilie kan lett bli litt lite gluten for å reaktivere cøliakien i slik grad at autoantistoffene kommer over i blodet (de lages i tarmen). Jeg er usikker på hvilke blodprøver som ble brukt for å stille diagnosen i første omgang (hos barnelege?), men det ikke NAV godtar, er ofte da ikke godt nok sett fra et kritisk medisinsk ståsted. Plagene hennes kan være IBS indusert, men det er heller ikke "farlig" å la henne fortsette på "normal kost" eventuelt med ekstra mye pizza/pasta/boller/og brød for på den måten provosere systemet såpass at eventuell cøliaki avdekkes. Ta dette eventuelt opp med legen (spesialisten) som har hennes eldre søster. NAV forlanger alltid at diagnosen stilles av barnelege/indremedisiner. 

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.13

Malin, 11. januar 2018 23:14

Hei, dette har nok ingenting med spørsmål om cøliaki, men mer om maten. Er nysgjerrig på hvem som bestemmer hva slags glutenfri mat som skal komme i butikkene? Er dere med på å bidra til å hvilke glutenfri mat som skal komme inn? Syns det burde v&aeli...

Hei, dette har nok ingenting med spørsmål om cøliaki, men mer om maten. Er nysgjerrig på hvem som bestemmer hva slags glutenfri mat som skal komme i butikkene? Er dere med på å bidra til å hvilke glutenfri mat som skal komme inn? Syns det burde vært mer utvalg på fryst mat. Spesielt da fryst pizza. Det er kommet inn glutenfri Rostorante salme, i steden for den med vanlig skinke. Tror flere folk liker den med skinke enn den med salami biter. Er det mulighet for å bidra til å få dette inn i butikken?

Malin, 11. januar 2018 23:14

Butikkene tar sine helt selvstendige valg.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.11

Det skulle stå deamidert gliadinpeptid (IgG)

I høve innsendt spørsmål om mine to døtre: det skulle stå deamidert gliadinpeptid (IgG) ...

I høve innsendt spørsmål om mine to døtre: det skulle stå deamidert gliadinpeptid (IgG)

Ingrid-del2, 11. januar 2018 08:28

Den er grei, men jeg er mer opptatt av anti-transglutaminase nivået til jentene dine, da det er en sikrere blodprøve mhp cøliaki.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.08

Korleis er samanhengen mellom blodprøvar og funn i tarm?

Hei! Me har to døtre som er under utgreiing for cøliaki og ventar på gastroskopi. Den yngste av dei på 9 år har 52 (deamidert antigliandin) og lite jern, folat og d-vitamin, men er elles i strålande god form. Grunnen til at me testa ho var at søstera p&ar...

Hei! Me har to døtre som er under utgreiing for cøliaki og ventar på gastroskopi. Den yngste av dei på 9 år har 52 (deamidert antigliandin) og lite jern, folat og d-vitamin, men er elles i strålande god form. Grunnen til at me testa ho var at søstera på 16 hadde fått utslag på blodprøvar. Ho på 16 er derimot veldig dårleg, med vektnedgang, kvalme, magesmerter og svimmelhet. Men prøvane hennar viste berre 13 (deamidert antigliandin) og lite jern (11). Spørsmålet mitt er: Korleis er samanhengen mellom blodprøvar og funn i tarm? Er det slik at jo høgare utslag på deamidert antigliandin desto meir sannsynleg med øydelagd tarm? På førehand tusen takk for svar.

Ingrid, 11. januar 2018 08:10

Deamidert gliaidin er den minst pålitelige av de "cøliaki-spesifikke" blodprøvene, IgA mot tTG/TG2 er mere pålitelig og desto høyere nivå desto større sansynlighet for at man kan påvise cøliakiforandringer i tarmen. Legg merke til at jeg sier "høyere sannsynlighet", for det er alltid unntak. Det er også veldig dårlig sammenheng mellom plager og tarmforandringer (merkelig nok).

Det som er viktig nå er at de spiser så mye glutenholdige produkter de klarer frem til de har tatt tynntarmsbiopsi for å øke sannsynligheten for en riktig diagnose. Reduseres gluteninntaket så risikerer man å "helbrede" tarmen såpass mye at forandringene i tarmen er for små til å kunne stille en sikker diagnose. 

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.02

Tror du det er noe sjans for at jeg ikke har cøliaki?

Hei. Har tatt 3 biopsier, nr. 1 i 2009 viser tegn til cøliaki - blodprøver normale og ingen diagnose. Ny biopsi 2016 - tydelig forverring og biopsi viser cøliaki - normale blodprøver - får diagnosen cøliaki. 1 år på glutenfritt kosthold og ny gast...

Hei. Har tatt 3 biopsier, nr. 1 i 2009 viser tegn til cøliaki - blodprøver normale og ingen diagnose. Ny biopsi 2016 - tydelig forverring og biopsi viser cøliaki - normale blodprøver - får diagnosen cøliaki. 1 år på glutenfritt kosthold og ny gastroskopi som er normal. I følge lege kan jeg forsøke glutenholdig kosthold 1 år for så å ha ny biopsi, siden jeg ikke har de normale utslagene på blodprøvene som er vanlig ved cøliaki. Dersom denne igjen er dårlig er diagnosen 100% sikker. Jeg er veldig usikker på om jeg skal fortsette på glutenfritt eller ta sjansen på å prøve glutenholdig mat igjen. Tror du det er noe sjans for at jeg ikke har cøliaki? Mvh Anja

Anja, 10. januar 2018 18:11

Du har fått påvist cøliakiforandringer i tarmen i 2009 og i 2016, så normalisering av tarmen på GFD. Antar du har den "riktige" HLA-varianten (DQ2 og/eller DQ8 positiv). NAV burde godta denne utredningen (husk kun spesialist kan stille diagnosen), og du har nok cøliaki. Men det er riktig som legen din sier at den klassiske måten å stille cøliakidiagnosen på var å få frem sykdommen igjen på normal kost (desto mer boller/pizza/kaker/brød, desto bedre), og da har du 100% sikker cøliaki. Spørsmålet er om du trenger det ettersom du allerede har fått cøliakidiagnosen av en spesilist. Mottar du grunnstønad fra NAV?

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 19.03

Har mine tannplager noe med cøliakien å gjøre?

Hei! Fikk diagnosen cøliaki for 7 år side,da jeg var ca 40. Var syk et par år før det. Jeg har alltid hatt veldig fine tenner og stelt bra med dem. Nå plutselig i høst brakk jeg en fortann, og nå verker kjeven oppe bak. Kan dette ha noe med cøliaki...

Hei! Fikk diagnosen cøliaki for 7 år side,da jeg var ca 40. Var syk et par år før det. Jeg har alltid hatt veldig fine tenner og stelt bra med dem. Nå plutselig i høst brakk jeg en fortann, og nå verker kjeven oppe bak. Kan dette ha noe med cøliaki å gjøre?

Janne, 10.Januar 2018 17:47

Ikke slik at NAV dekker utgiftene. Det er umulig å¨dokumentere om du hadde cøliaki i barneårene hvor tennene ble dannet og om dine tenner da er svakere og at det er derfor den brakk. Å brekke fortenner er relativt  vanlig og har neppe noe med cøliakien din å gjøre.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 19.00

Må jeg tilbake til vanlig kost før gastroskopien?

Hei! Jeg har hatt mageproblemer i mange år, og ble satt på en LavFODMAP-diett i høst i samråd med fastlege. Jeg ble helt frisk og fin i forbindelse med det. Jeg skulle innføre de forskjellige matkategoriene etter hvert, og i forbindelse med dette har jeg fått st...

Hei! Jeg har hatt mageproblemer i mange år, og ble satt på en LavFODMAP-diett i høst i samråd med fastlege. Jeg ble helt frisk og fin i forbindelse med det. Jeg skulle innføre de forskjellige matkategoriene etter hvert, og i forbindelse med dette har jeg fått store (større og mer omfattende enn tidligere) plager i forbindelse med inntak av mat med gluten i. Nå har jeg fått en henvisning til gastronomi på det lokale sykehuset. Jeg har ikke orka å spise mat jeg vet jeg reagerer på etter å ha prøvd å få det inn igjen i kosten, men jeg vil jo at jeg skal få riktige prøveresulateter. Må jeg tilbake til "vanlig" kost, eller kan jeg "slippe unna" med litt innimellom fram til gastroskopien? Hvor lenge bør jeg evt. spise normalt? Jeg hadde negative blodprøver, men positiv vevsprøve.

Victoria, 10.Januar 2018 15:24

Dette er et klassisk dielemma. Du må nesten spise deg cøliakisyk på glutenholdig mat til du har tatt biopsien (blodprøve for påvisning av IgA anti-TG2 kan synliggjøre eventuell cøliaki i ventefasen, mens du spiser glutenholdig mat). Minimum 2 brødskiver/pr dag i minimum 6 uker, og her er det om å spise så mye glutenholdig mat som mulig: desto sykere du blir, desto lettere er det for de som skal vurdere tynntarmsbiopsien din om det er cøliaki som er årsaken til plagene eller FODMAP'en fruktan i hvetemelet. Du slipper ikke unna, dersom du bare småspiser litt glutenhodlig mat frem til biopsitidspunktet så kan biosien blir inkonklusiv /normal og du vet ikke hva som er årsaken (spist deg frisk på lav-gluten, eller aldri hatt cøliaki).

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 18.54

Må jeg gjennom ny diagnostisering i Norge?

Hei! Jeg hadde mageproblemer fra september til desember. Kom meg til slutt på gastrostopi i Cape Town av både tarmer og endetarm (da jeg var utvekslingsstudent der). Fikk beskjed av legen at jeg hadde 2 infeksjoner som skyldtes "gluten allergies". Jeg er fortsatt litt usikker p...

Hei! Jeg hadde mageproblemer fra september til desember. Kom meg til slutt på gastrostopi i Cape Town av både tarmer og endetarm (da jeg var utvekslingsstudent der). Fikk beskjed av legen at jeg hadde 2 infeksjoner som skyldtes "gluten allergies". Jeg er fortsatt litt usikker på om jeg kan ha cøliaki eller om det kun er en glutenintoleranse, da jeg på mitt værste var veldig veldig syk, og nesten ikke fikk i meg vann engang. Lurte også på om jeg eventuelt kunne brukt disse prøvene fra Cape Town eller om de blir "godkjent" i Norge, dersom det er cøliaki i forhold til å få ekstra støtte fra NAV. Eller om jeg må ta alt på nytt i Norge for å få det godkjent. Mvh Inger-Eline

Inger-Eline, 10.Januar 2018 11:57

Blir nok ikke godkjent i Norge. Du må fa epikrise fra sykehusoppholdet og ta det med til fastlegen din, Så må du nesten starte med gluten-holdig kost  igjen om se om du blir syk syk. Så når du har blitt cøliakisyk kan du bli diagnostiser  via vanlige norske kanaler.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 18.49

Må det tas vevsprøve fra tynntarmen hans?

Vår sønn på 5 år, med Down syndrom, har fått påvist cøliaki ved blodprøve med verdier på 59. Sykehuset ønsker allikevel å ta en vevsprøve fra tynntarmen hans, og vi som foreldre er nå skeptiske til å førs...

Vår sønn på 5 år, med Down syndrom, har fått påvist cøliaki ved blodprøve med verdier på 59. Sykehuset ønsker allikevel å ta en vevsprøve fra tynntarmen hans, og vi som foreldre er nå skeptiske til å først legge ham i en lett narkose for å ta bilde av nakken hans og deretter legge ham i en ny narkose 4 dager etterpå for å gjennomføre en gastroskopi. Dette virker veldig unødvendig basert på positiv blodprøve og symptomene hans, samt at inne på nettsidene deres kommer det fram at det i seg selv skal være tilstrekkelig for å diagnostisere han med cøliaki. En diagnose føles viktig å få satt med tanke på at den er livslang, men også for at det skal utløse det som vår sønn har krav på både av ernæringsoppfølging og en høyre hjelpestønad enn den han allerede får pga av Down. Hva tenker du? Takker på forhånd for svar:-)

Karianne, 10.Januar 2018 11:39

Skal man kunne diagnostiserer bare på IgA-anti tTG blodprøver så må verdien være veldig høy, >10 ganger normale området (ved 2 anledninger). Er det ikke det så skal man gastroskopere og ta egen tynntarmsvevsprøve. Slike biopsier er viktige for å kunne stille diagnosen cøliaki. Så ja gjør det sykehuset anbefaler og la han spise gluten til han er ferdig med all utredning

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 18.43

Er det noen stoffer som jeg kan være sannsibel for i medisinene?

Hei. Jeg har dessverre fått lymfom/lymfekreft og er under behandlingen. Får både Chops 21 og høydose retrixomab. I behandlingsperioden har jeg helt løs mage, gul og flytende. Jeg har hatt cøliaki i 25 år så maten jeg lager er glutenfri. Hva kan jeg ...

Hei. Jeg har dessverre fått lymfom/lymfekreft og er under behandlingen. Får både Chops 21 og høydose retrixomab. I behandlingsperioden har jeg helt løs mage, gul og flytende. Jeg har hatt cøliaki i 25 år så maten jeg lager er glutenfri. Hva kan jeg gjøre? Er det noen stoffer som jeg kan være sannsibel for i medisinene ? Hva med E stoffer?

Anne, 10.Januar 2018 05:38

Dette er nok ren bivirkning på tarmkanalen av de sterke cellegiftene du får. Du har vel et non-Hogkings (B-celle) lymfom, som behandles med en kombinasjo av ulike cellegifter. Tynntarmcellene deler seg raskt og blir påvirket av disse medisinene. Så mest sannsynlig er dette en diare (kvalme/oppkast også?) som er en følge av behandlingen. Ta det opp med legen din så kan man muligens avhjelpe diareen med andre typer medisiner.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 18.38

Kan de ha cøliaki selv om blodprøve ikke viser tegn til det?

Jeg har nylig fått påvist cøliaki. Har i mange år ikke tålt laktose, og hatt magetrøbbel med diare og mye sliten. Siste året falt mistanke gradvis sterkere mot gluten, da symptomene ble forsterket kort tid etter inntak. Har barn som heller ikke tåler...

Jeg har nylig fått påvist cøliaki. Har i mange år ikke tålt laktose, og hatt magetrøbbel med diare og mye sliten. Siste året falt mistanke gradvis sterkere mot gluten, da symptomene ble forsterket kort tid etter inntak. Har barn som heller ikke tåler laktose, og har noe diare. Kan de ha cøliaki selv om blodprøve ikke viser tegn til det? Kan man få påvist cøliaki senere i livet, om en ikke får det påvist som barn?

Mette, 09.Januar 2018 18:36

Ja ja, Både at barna dine som du mener ikke tåler laktose kan ha en sekundær cøliakiassosiert laktose intoleranse og at man kan få cøliaki (diagnosen) i voksen alder. Vi vet da ikke om de har hatt cøliaki siden barnealder, men diagnosen kan man få hele livet. 

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 18.29

Vet du om sunne alternativer når man lever glutenfritt?

Hei. Jeg er aktiv med trening 3-5 dager i uken der jeg fokuserer på moderat til høyintensitets styrketrening og kondisjon. Jeg har alltid slitt med overvekt og har en nevromuskulær sykdom i tillegg til at jeg fikk cøliaki diagnose da jeg var 12, nå er jeg 26. Jeg har ...

Hei. Jeg er aktiv med trening 3-5 dager i uken der jeg fokuserer på moderat til høyintensitets styrketrening og kondisjon. Jeg har alltid slitt med overvekt og har en nevromuskulær sykdom i tillegg til at jeg fikk cøliaki diagnose da jeg var 12, nå er jeg 26. Jeg har hatt en vektnedgang på 25 kg på over 2 år, men sliter med å få i meg sunn mat og spise riktig. Vet du om sunne alternativer når man lever på glutenfritt og har man krav på ernæringsfysiolog selv når man har hatt diagnose i nesten 10 år ?

Ingebjørg, 09.Januar 2018 07:37

Sentralsykehuset i ditt område skal ha et læring og mestringssenter som har cøliakikurs, men du kan mest sansynelig det som undervises der fordi det er beregnet på nydiagnostiserte. Det meste av maten vår er naturlig fri for gluten, særlig om man unngår ferdilaget mat/produkter.  Når du vil ned i vekt så er det en utfordring å spise "kalorifattig" næringsrik mat. Men ved siden av enkelte vitaminer/mineraler (D-vitamin/jern) så burde et normalt brødfritt norsk kosthold gi deg det du trenger. Vektnedgang på 1 kg i mnd i 2 år er imponerende, men du bør ikke tape vekt raskere enn dette. Du kan få henvisning til ernæringsfysiolog hos legen din som også kan ta noen blodprøver som kan påvise om du har mangel på endel vitaminer/sporstoffer. Har du ikke det så bør du ikke bekymre deg.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 18.22

Er det noen grense man må over for videre utredning?

Er en verdi på 45 for lavt til videre utreding? Storebror hadde over 250 på to prøver, så det var greit, men lillebror som slo ut med 45 fikk avvist henvisningen sin til sykehuset. Er det noen grense man må over for videre utredning? ...

Er en verdi på 45 for lavt til videre utreding? Storebror hadde over 250 på to prøver, så det var greit, men lillebror som slo ut med 45 fikk avvist henvisningen sin til sykehuset. Er det noen grense man må over for videre utredning?

Marianne, 04.Januar 2018 10:42

Skal jeg kunne svare på det så trenger jeg å vite hva det er man har testet for (mest sannsynlig IgA mot transglutaminase-2), og hvor prøven er analysert da ulike laboriatorier har ulike grenser. Fürst laboriatorie har f. eks en nedre grense på 7, andre sykehus bruker egne analysemetoder med andre "normalområder". Så jeg vet ikke hvor mye 45  er i forhold til øvre normale grense (hva de som ikke har cøliaki kan ha). Så dessverre kan jeg ikke svare deg på direkten.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 18.13

Hvor lenge skal datteren vår gå på glutenholdig kost før biopsi?

Vår datter på 4 år fikk påvist cøliaki for tre uker siden. Verdi på 47. Fikk beskjed om glutenfritt kosthold med en gang og nye prøver i mars. I dag ringte jeg legen og spurte om henvisning videre. Det var helt greit. Fikk beskjed om å begynne med gl...

Vår datter på 4 år fikk påvist cøliaki for tre uker siden. Verdi på 47. Fikk beskjed om glutenfritt kosthold med en gang og nye prøver i mars. I dag ringte jeg legen og spurte om henvisning videre. Det var helt greit. Fikk beskjed om å begynne med gluten i kostholdet 10 dager før hun skal møte opp til timen. Er dette lenge nok til at hun skal bli dårlig igjen ? Eller burde hun begynne å spise gluten nå ?

Pernille, 3. januar 2018 18:18

Dette er dessverre et velkjent problem. Fastlegene er ikke klar over hvordan NAV sine regler er mhp grunnstønad. De vet tydligvis heller ikke om hvilke diagnostiske problemer som kan oppstå om man delvis behandler cøliakien med glutenfri kost i tiden frem mot tynntarmsbiopsi. 10 dager med glutenholdig før biopsi kan (avhengig av hvor syk tarmen var og hvor lenge man har spist glutenfritt), men behøver ikke være nok. Jeg anbefaler deg å starte opp med vanlig glutenholdig kost og fortsette med det til tynntarmsbiopsi er tatt. Men det kan være problematisk å starte med glutenholdig kost etter at man er tilfrisknet på glutenfrikost. Barna kan reagere og nekte å spise. Prøv derfor litt forsiktig først, men du må øke "dosen" til mer enn 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakireaksjonen er aktiv og synlig for patologen som ser på tynntarmsbiopsien.

Trond S. Halstensen, 03. januar 2018 19.54

Hvorfor blir jeg så ofte syk etter omlegging til glutenfritt kosthold?

Hei, jeg har fått bekreftet cøliaki diagnose i mars. Siden august jeg har hatt fire ganger virus med fire dager feber, hodepine, muskelverk. Jeg har aldri vært så ofte syk i mit liv. Jeg lurer på om det har noe med det glutenfrie kostholdet? Får jeg ikke nok n&ae...

Hei, jeg har fått bekreftet cøliaki diagnose i mars. Siden august jeg har hatt fire ganger virus med fire dager feber, hodepine, muskelverk. Jeg har aldri vært så ofte syk i mit liv. Jeg lurer på om det har noe med det glutenfrie kostholdet? Får jeg ikke nok næring? Eller?

Adriana, 1. januar 2018 22:21

Det er neppe den glutenfrie maten som er problemet. Det meste av maten vår er i utgangspunktet naturlig fri for gluten. Du har muligens ikke klart å spise deg opp i vitaminer og mineraler siden mars-2017 (men det er avhengig av hvor syk du var og hvordan kosten din er og om du tar vanlig kosttilskudd). Nå er det ganske vanlig å ha endel virussykdommer oppunder jul, i år har det gått både influensa A og B + noen forkjølelsesvarianter, og har man barn i barnehage så blir det ofte mange virusinfeksjoner. Men er du i tvil om du har et godt nok næringsinntak, eller om det er noe annet feil som forklarer sykdommene så bør du få dette kontrollert hos fatslegen din. 

Trond S. Halstensen,

Finnes det noko form for "krisemedisin" som dempar ubehag hvis sonen min skulle få i seg gluten?

Vi skal reise til Kina i påsken med bl.a. sonen min på 13 år som har cøliaki. Han reagerer sterkt med oppkast i ca 2 timar ved gluteninntak. Han er veldig påpasseleg, og vi orienterer sjølvsagt reiseoperatør. Men finnes det noko form for "krisemedisi...

Vi skal reise til Kina i påsken med bl.a. sonen min på 13 år som har cøliaki. Han reagerer sterkt med oppkast i ca 2 timar ved gluteninntak. Han er veldig påpasseleg, og vi orienterer sjølvsagt reiseoperatør. Men finnes det noko form for "krisemedisin" som dempar ubehag viss han skulle få i seg gluten.

Berit, 3. januar 2018 15:30

Nei, dessverre ingenting som er kvalitetstestet. Det nærmeste man kan komme er å skaffe disse produktene som inneholder peptidae IV som bryter ned eventuelle små forurensende mengder, men de kan kun taes før man skal til å spise noe som kunne tenkes å være forurenset med gluten. De kan ikke gjøre et glutenholdig måltid glutenfritt. Hvete er ikke så mye brukt i tradisjonell kinesisk mat, så muligens er det lettere å spise glutenfritt der enn mange andre steder i verden.  

God tur og lykke til

Trond S. Halstensen, 03. januar 2018 19.35

Klikk på logoene for mer info