Er glutenprovokasjon eneste måte å sjekke om jeg har cøliaki?

Hei. Jeg er 43 år og har aldri fått konstatert om jeg har cøliaki eller allergi. Fikk diagnosen irritabel tarm etter koloskopi og gastroskopi i tenårene. Fortsatt dårlig i mange år før jeg etter en tur innom Balderklinikken fikk beskjed om å slutte med melk og gluten. Ble bedre i magen, men fikk aldri konstatert hva som var problemet. Trodde selv det var melk. Etter hvert fikk jeg store kløete vabler over kroppen, og det viste seg at det var knyttet til inntak av gluten. Har nå vært glutenfri i mer eller mindre 10 år uten diagnose eller støtte til kosthold. Magen mye bedre, men kan av og til få vabler når jeg har vært uforsiktig. Ønsker å finne ut av om jeg faktisk har cøliaki. Har en gang tidligere levert blodprøve med antistoffer etter 2 uker med forsiktig inntak av gluten. Gastroskopien var ikke helt vellykket, men orket ikke da å ta ny. Når jeg har vært glutenfri så lenge, vil en eventuell gastroskopi vise noe? Tarmtottene er jo sikkert fine etter så lang tid? Synes gastroskopien var ille, livlig brekningsrefleks som gjør det vanskelig for legene. Er dette eneste måte å sjekke ut? Trodde man nå kunne ta blodprøve og gentest. Vil nødig utsette meg for gluten lengre enn jeg må. Er på 3. dagen og klør på kroppen og er oppblåst og vond i magen

Trond svarer

Etter >10 år på glutenfri kost er nok tarmtottene normale og du er frisk fra en eventuell aktiv cøliaki, om det er det du har /har hatt. Det skal en ganske langvarig glutenspising til for å få reaktivert den autoimmune reaksjonen som cøliaki er, så en kortvarig forsiktig glutenspising er som oftest for lite, særlig etter så lang tid uten gluten. Det du beskriver som store kløende vabler på kroppen høres ut som elveblest (urtikaria) og forekommer ved IgE-medierte allergier. Muligens har du en hveteallergi, som kan utredes ved blodprøver og kortvarig, blindet hvetemelsprovosering. Det er mer enn gluten i hvetemel man kan reagere på, selv om det faktisk også finnes ekte, tradisjonell IgE-mediert glutenallergi. Det er noen forskningsgrupper (bl.a. Rikshospitalet i Oslo) som har testet ut kortvarige glutenprovosering og påvisning av en økning av spesielle gluten-reagerende T-celler i blodet etter 3 dager. Det er en økning av slike celler ved både aktiv og behandlet cøliaki, men dette er ingen rutinetest og avhengig at man rekrutteres inn i studiene. Gentesten sier lite annet enn man muligens er blandt de 30% av befolkningen som kan få cøliaki, alternativt at man har veldig liten sannsynlighet for cøliaki. NAV er veldig strenge så det er ingen snarvei til diagnosen dersom man vil ha grunnstønad. Balderklinikken er ikke en godtatt institusjon i forhold til NAV, så du må få en diagnostisk utredning hos en spesialist i gastroenterologi som kan dokumentere din reaksjon, før NAV lar seg overbevise.  

Klikk på logoene for mer info