Kan vi kreve gastroskopi-undersøkelse av 9-åring?

Hei, Jeg har sendt inn spørsmål her tidligere. Sønnen min på 9 år har fått tatt nye blodprøver i forbindelse med at han plages med magen (for 3. gang). Blodprøvesvarene tilsier at han ikke har cøliaki, svarene er som følger: Deamidert gliadinpeptid igG [ 0,4 Iga [0,04, Transglutaminase IgA [0,1 og Transglutaminase IgG 2,4. Han plages som nevnt med magen, og har mye diaré og magesmerter. Han merker bedring når jeg innimellom gir han glutenfrie produkter. Han selv føler seg oppgitt fordi han føler at legen ikke tror på han. Samtidig må jeg også tilføye at det er intet initiativ til videre utredning, det stoles blindt på blodprøvene. Han har ikke blod i avføringen, alle prøver som er tatt i den forbindelse er negative. Det kan opplyses at både min mor og jeg har cøliaki. Kan vi på bakgrunn av negative blodprøvefunn samt cøliaki i nær familie kreve gastroskopi-undersøkelse av han? Vil bare høre med deg først før jeg eventuelt går over til et kosthold uten gluten for han. Slik det er pr. i dag er det ikke holdbart.

Trond svarer

Det vanligeste er vanligst, og vanligvis vil man få økning av autoantistoffene i blodet ved ubehandlet aktiv cøliaki. Men, dette forutsetter at det spises nok gluten (minimum 2 brødskiver pr dag). Ved mistanke om cøliaki vil en cøliakifamilie raskt redusere mengden gluten for "å se hvordan det går". Blir han da bedre så kan det være vanskelig å reintrodusere de samme sykdomsskapende glutenmengdene. På redusert gluteninntak så vil blodprøvene normaliseres raskere enn tarmen, og man kan ha cøliaki med tarmforandringer og negative blodprøver. Vanligvis så trengs det da andre tegn på en cøliaki som lave jernlagre/jern-mangel da dette er noe av mest karakteristiske ved aktiv cøliaki.  Er glutenmengden i realiteten så redusert at det nærmer seg en glutenfri kost, så kan det være vanskelig å påvise tarmforandringen og man trenger immunhistokjemisk spesialundersøkelse av tynntarmsbiopsien for å kunne si noe om mulighteen for cøliaki eller ikke. Jeg antar han har den nødvendige genetiske forutsetning til å kunne ha cøliaki (HLA-DQ2.5 eller DQ-8). 

Det er mye mer i hvetemelet enn gluten man kan reagere på, særlig er vi blitt klar over hvor fruktanrikt norsk hvetemel er. Fruktaner er karbohydrater som vi ikke klarer å bryte ned, men som forer bakteriefloraen i tarmen så man kan få irritabel tykktarmsyndrom (kalt IBS). Men dette krever et aktivt diagnostisk arbeid som starer hos fastlegen, selvom det som oftest ender hos spesialistene, her barnelegen. 

Klikk på logoene for mer info