Cøliaki
Hva er cøliaki?
Cøliaki er en sykdom i tynntarmen.
Tilstanden er livslang, men ved
glutenfritt kosthold vil de fleste ikke merke mye til sykdommen.
Personer med ubehandlet cøliaki har skadede tarmtotter i tarmslimhinnen. Skaden oppstår ved inntak av gluten. Dette medfører at evnen til å suge opp næringsstoffer reduseres. Cøliaki er mer vanlig enn man tidligere trodde. En regner med at 1-2 % av den norske
befolkningen har cøliaki.
Symptomer
Symptomene kan være svært forskjellige fra person til person. Det er derfor vanskelig å beskrive et typisk tilfelle av ubehandlet cøliaki. Noen har periodevis diaré, andre har kronisk forstoppelse samt luftansamlinger. Enkelte har kronisk anemi (jernmangel). Vantrivsel, uvanlig tretthet og nervøse plager er også symptomer på cøliaki, det samme gjelder dårlig tannhelse og benskjørhet. Hos barn ser en ofte manglende vektøkning (vekttap) og dårlig høydevekst. Tidligere har man fokusert mest på langvarig diaré som symptom på cøliaki, men nyere kunnskap viser at mange har helt andre symptomer enn diaré på ubehandlet cøliaki. Noen har svært lite uttalte plager selv om de spiser vanlig kost. Sykdommen er da ofte oppdaget mer eller mindre tilfeldig. Selv for disse er det viktig å spise glutenfri kost for å forebygge komplikasjoner på lengre sikt.
Diagnostisering
Cøliaki er en livslang tilstand som krever en nøyaktig gjennomført kostbehandling. Dette krever en sikker diagnose. Det får en kun ved å ta en vevsprøve (biopsi) fra tynntarmen. Da er det viktig at man ikke har spist glutenfri kost på forhånd. Gir symptomene sterk mistanke om cøliaki, kan man velge biopsi som første undersøkelse. Ofte vil man heller peile seg inn på diagnosen ved hjelp av en blodprøve, som kalles antitrans-glutaminase. Da er det viktig å vite at denne ikke fanger opp alle med ubehandlet cøliaki. Selv med negativ blodprøve kan det derfor være påkrevet med biopsi for å være sikker. Dessuten krever NAV at diagnosen er stilt ved biopsi hvis man skal ha grunnstønad.
Hos mange barn kan diagnosen stilles ut i fra sykehistorie og serologi alene. Les mer her.
Behandling
Cøliaki behandles med livslangt glutenfritt kosthold. Det vil si at man unngår å spise hvete, rug, bygg og vanlig havre. Erfaring viser at mange med cøliaki merker en rask bedring ved overgang til glutenfritt kosthold, mens enkelte bruker noe lengre tid.
Arvelighet
Cøliaki opptrer ofte familiært og er trolig arvelig betinget.Ca. 10 % av disse personenes nære slektninger (foreldre, søsken og barn) kan vise seg å ha sykdommen. En bør derfor ha en lav terskel for å teste for eksempel barn i familien, men NCFs fagråd har ikke anbefalt rutinemessig testing dersom barna synes å være friske. Noen andre sykdommer har den samme arvegangen som cøliaki. Dette gjør at disse sykdommene opptrer litt oftere hos personer med cøliaki. Den hyppigste er DH, andre er diabetes type I og lavt stoffskifte.
Oppfølging
Det er viktig med oppfølgning av cøliaki, spesielt i starten av behandlingen. Dette kan skje hos fastlegen eller hos spesialist, slik det fremgår av Retningslinjer for diagnose, behandling og oppfølging.
Kostveiledning
For en som har cøliaki er det viktig å spise glutenfritt. NCF har mye informasjon rundt dette både på www.ncf.no og i form av brosjyrer.Man kan også få mye informasjon ved å søke på nettet. En del kan læres på egen hånd, men for de som nettopp har fått cøliakidiagnosen er personlig veiledning viktig. Legen kan henvise til klinisk ernæringsfysiolog og NCF kan formidle kontakt med en likemann. En likemann er en som har cøliaki, og som er skolert for å være «fadder» for nydiagnostiserte. NCF kan også arrangere kurs og informasjonsmøter, ofte i samarbeid med helsevesenets lærings- og mestringssentre. Det er økende interesse for cøliaki i helsevesenet, og mange leger har god kunnskap om tilstanden og behandlingen.
Grunnstønad
Med sikker cøliaki-diagnose har alle automatisk rett til grunnstønad. Barn fra 0-3 år får sats 2, mens fra fylte 4 år får man sats 4. Stønaden kompenserer for et dyrere kosthold. Les mer om grunnstønad her.
